Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Tirsdag 5. mai 2015 ble en spesiell dag, for meg. Arbeidet med “Villreinen 2015” var gjort og jeg fikk tilbud om å være med Ingebrigt Storli på en arbeidsdag i Forollhogna. Ingebrigt er fjelloppsyn i Kvikne Utmarksråd og er i tillegg rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO). Som redaktør for hognareinen.no og for bladene “Hognareinen” og “Villreinen” har jeg alltid et stort behov for bilder. Derfor spurte jeg om å få bli med Ingebrigt til fjells. Ingebrigt og hans arbeidsgivere etterkom ønsket. En stor takk til alle!  Her er noen av bildene (de fleste er tatt med ei stor telelinse).

villrein.no – Arne Nyaas

– Hvis det er noe du vil ha referert fra min side, så var vel dette det første store mediaoppslaget hvor hensynet til leveområdet til villreinen var i hovedfokus på TV. Før dette var det så vidt jeg minnes, i første rekke bestandsskjøtsel, jakt og jegeradferd som ble omtalt på TV. Minnes at vi fikk mange positive tilbakemeldinger etter visningen på TV.

Dette sier Tor Punsvik 21 år etter at programmet ble vist. Han er fortsatt viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Med i programmet var også Lars Arne Bay, som da var sekretær i villreinnemnda. Begge advarte mot kraftutbyggingen i området, og problemene som dette skapte for den sørligste villreinstammen i Europa. 

Et tips fra en av våre lesere med link til NRK-programmet, resulterte i et “artig gjensyn” for Tor Punsvik:

– Denne reportasjen ble gjort i forkant av innspurten i Flerbruksplan for Setesdal Ryfylke og den påfølgende verneplanprosessen med lokal forvaltning i SVR, handlingsplanen for hjortevilt mot år 2000, “Villrein og Samfunn”-prosessen og de store GPS-prosjektene i Langfjella, herunder Setesdalsheiene. Det er mye positivt som har skjedd i løpet av disse to tiårene, konkluderer Tor Punsvik.

Se programmet du også: http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/FROG01000694/06-10-1994

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Villreinrådet i Norge har landsmøte annet hvert år. Landsmøtene går på omgang blant villreinutvalgene. I tillegg arrangeres det årlige fagdager. Vertskap for landsmøtet og fagdagen i år er Snøhetta villreinutvalg. Årets arrangementet er lagt til Skifer Hotell Oppdal i dagene 3. og 4. juni 2015.

 

Spennende program på Oppdal

 Etter at Øystein Landsgård, leder i Villreinrådet, har ønsket velkommen og ordfører Ola Røtvei i Oppdal kommune har åpnet landsmøtet, skal Erland Løkken orientere om Snøhetta villreinområde. Løkken er utvalgsleder og vert for opplegget på Oppdal.

Programmet for årets fagdag:
▪ Klimaet i fortid, nåtid og framtid. Foredragsholder er Øyvind Nordli, klimaforsker ved Norges Meteorologiske Institutt.
▪ Endringer av høyfjellsvegetasjonen i takt og utakt med klimaendringer. Annika Hofgaard, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
▪ Sjukdommer og parasitter på villrein, nå og i fremtiden. Kjell Handeland, veterinær og forsker på vilthelse ved Norges Veterinærinstitutt.
▪ Fjellrev og andre klimaflyktninger i høyfjellet. Nina Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
▪ Merkeprosjekter og endret områdebruk. Olav Strand, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA)
▪ Nytt fra Miljødirektoratet. Vemund Jahren, seniorrådgiver.

Det faglige opplegget onsdag 3. juni avrundes med en busstur til Sæterfjellet avlsstasjon for fjellrev. Lars Riise, styreleder i Oppdal Bygdealmenning, er leder på denne turen. I tillegg til å informere om det som skjer på Sæterfjellet vil Riise også orientere om Oppdal kommune. En stopp på Minera Skifer står også på programmet.

Før årsmøteforhandlingene starter torsdag 4. juni, skal Øystein Landsgård orientere om Villreinrådet og arbeidet som gjøres i regi av rådet. Deretter skal Manuela Panzacchi røpe detaljene i “Energi X”, et nytt prosjekt i regi av Norsk institutt for natuforskning (NINA).

Opplegget på Oppdal avrundes med lunsj og fordeling/utkjøring av årboka “Villreinen 2015” (se lenger ned på siden).

Last ned programmet for samlingen på Oppdal i dagene 3. og 4. juni 2015 (pdf)

Ønsker du/dere å delta på fagdagen og landsmøtet på Skifer Hotell Oppdal 3. og 4. juni 2015? Ta i så fall kontakt med Christian Hillmann, sekretær i Villreinrådet, på epost (christian.hillmann76@gmail.com) eller telefon: 90 15 25 71

 

“Villreinen 2015” sendes til trykk 6. mai

Villreinrådet i Norge har utgitt årboka “Villreinen” hvert år siden 1986. Årets utgave er den 30. i rekken og vil være klar for distribusjon/salg i månedsskiftet mai/juni. Årets utgave er på 104 sider + omslagssidene. I løssalg koster “Villreinen” 110 kroner. Utvalg/nemnder/andre som bestiller minimum 10 eksemplarer eller flere, betaler 85 kroner per eksemplar. Bestillingen sendes til Jan Hageland, kasserer i Villreinrådet: jan.hageland@fjellstyrene.no  Utvalg/nemnder/andre som har bestilt årboka – og som skal delta på fagsamlingen på Oppdal, vil få årbøkene utdelt der før hjemreise.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

 

Rondane Nord sliter med å opprettholde bestandsmålet på 1600 vinterdyr. I 2013 ble jakta avlyst, mens det i fjor ble felt 133 dyr nord for Fv 27 mellom Atnosen i Stor-Elvdal og Venabygd i Ringebu (vegen utgjør skillet mellom Rondane Nord og Rondane Sør). I årets minimumstelling ble det satt sluttstrek ved 1360 dyr. Et enstemmig årsmøte har fastsatt årets jaktkvote til 390 dyr. Fem dyr skal selges for å øke villreinutvalgets inntekter (1 fritt dyr, 2 frie dyr under 50 kg og 2 frie dyr under 40 kg). Målet er å selge dyrene samlet til et jaktlag med inntil fem jegere, til en anbudspris på minimum 30 000 kroner. Fellingsløyvene gjelder i hele Rondane Nord. Last ned jakttilbudet/jaktpakken (pdf).

 

Når jaktkvotene går ned, resulterer dette automatisk i mindre inntekter til rettighetshavere/villreinutvalg. På årsmøtet i Rondane Nord i fjor (2014) ble det vedtatt å utrede muligheten for å øke utvalgets inntekter ved salg av fellingsløyver. Dette gjøres i flere andre villreinområder, eksempelvis i Forollhogna og Snøhetta. Midlene som kommer inn via jakt, brukes til å dekke kostnader som villreinutvalgene har i administreringen av områdene.

I årsmøtet på Otta tirsdag var alle enige om å tilby jaktpakken på fem dyr. Tilbudet skal markedsføres via rettighetshavernes hjemmesider og via finn.no. Men, dersom noen av www.villrein.no`s lesere er interessert, så er det fullt mulig allerede nå å ta kontakt/legge inn bud via Dovre fjellstyres nettside (merk meldingen “Jaktpakke 2015”). Og husk: Villreinutvalget ønsker helst et samlet bud på alle fem dyrene (jaktlaget kan være på inntil fem jegere). Den store fordelen med dette opplegget er at dyrene kan felles, uavhengig av grenser, i hele Rondane Nord.

 

Ett vald – to villreinutvalg

Rondane-området ble slått sammen til ett vald i 2005, men forvaltes av Villreinutvalget for Rondane Nord (består av kommunene Dovre, Folldal, Sel, Nord-Fron og Sør-Fron) og Villreinutvalget for Rondane Sør (Ringebu, Øyer, Stor-Elvdal, Åmot, Ringsaker og Hamar). Men, kommunegrenser vises ikke i terrenget, derfor utgjør Fv 27 mellom Atnosen i Stor-Elvdal og Venabygd i Ringebu det administrative og jaktmessige skillet mellom nord og sør.

 

Villreinjakta i 2014

Fellingsstatistikken for Rondane Nord i fjor høst viser at 133 dyr ble felt av kvoten på totalt 286 dyr (46,5 prosent i felling). 58 dyr ble felt nord for elva Ula og 75 dyr sør for Ula. I oppsynsrapporten for 2014 påpekes blant annet følgende:

“Jaktutøvelsen i Rondane nord for Ula er i det store og hele bra. Deler av reinsstammen var spredd hele jakta. Liten kvote og få jegere førte til at også jegerne var spredd. De fleste av jegerne forholder seg til gjeldende lover og regler ved jaktutøvelsen, men det er noen få som tøyer grensene langt utenfor. Det ble beslaglagt to storbukker som var felt på kalvekort. Disse ble overdratt til andre jegere med bukkekort. Tre skadde dyr ble felt av jegere og tatt på kort”, og videre:

“Jaktutøvelsen i Vulufjellområdet er bra. Jegerne i Vulufjell og Sel har god jaktmoral og godt samarbeid om noen er uheldige og skadeskyter. Men det er fortsatt noe skyting på for lange holde, noe som i beste fall medfører bomskyting”.

“Jaktutøvelsen har vært god i forhold til at vi har hatt 186 jegere i området. Det har kommet mange innspill på at det er mange jegere i terrenget og rundt flokkene, noe som gjør felling vanskelig, særlig i helgene”.

villrein.no – Arne Nyaas

“Ser at Snøhetta villreinområde i jegerkontrakten har forbud mot å benytte droner i forbindelse med jakt. Det er greit at dette presiseres i jegerkontrakter, men det er ikke nødvendig for droner i denne sammenhengen defineres som luftfartøy, og følgelig er de forbudt, jfr. viltlovens § 21”. Dette presiserer Ingebrigt Stensaas i Miljødirektoratet overfor redaksjonen i villrein.no.

 

I et notat fra Miljødirektoratet datert 18. desember 2014 presiseres følgende:

“Miljødirektoratet viser til henvendelser med spørsmål om droner er tillatt benyttet i forbindelse med utøvelse av jakt.  

Lov om jakt og fangst (viltloven) av 29. mai 1981 nr. 38, regulerer bruk av luftfartøy i forbindelse med jakt. I § 21 heter det:

Det er forbudt under jakt:

[..]
b) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølging av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegere
c) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt
d) å løse skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy.

Viltloven med forskrifter regulerer hva som er tillatt i forbindelse med jakt, felling og fangst, og luftfartøy er forbudt å benytte i forbindelse med jakt. Viltloven benytter begrepet luftfartøy i § 21. Formålet ved å forby bruk av luftfartøy og motorkjøretøy er å hindre at det benyttes til å avlede viltets oppmerksomhet og hjelp til å lokalisere vilt ved å foreta en sveip over jaktterrenget før og under jakt.

Regelverket som regulerer flyving med droner administreres av Luftfartstilsynet. En forskrift som vil regulere bruken av droner er på høring med høringsfrist 21. april 2015, men inntil den er ferdig er det forskriften:“AIC-N 14/13 20 JUN Bruk av ubemannede fartøyer“ som gjelder. Der heter det:

Fjernstyrte innretninger som er ment å bevege seg i luften og som ikke brukes utelukkende for rekreasjon, sport eller konkurranse, vil være luftfartøy som er omfattet av RPAS-begrepet.

Droner som brukes i forbindelse med jakt defineres av Luftfartstilsynet som et luftfartøy. Jakt har et selvstendig formål som ligger utenfor begrepet; brukes utelukkende for rekreasjon, sport eller konkurranse. Formålet med jakt, felling og fangst er å høste av viltproduksjonen til gode for landbruksnæring og friluftsliv, jf viltlovens § 1. (Lovens formål). 

Ut ifra det kjennskap Miljødirektoratet har til dronenes bruk og funksjon vil det stride mot viltlovens intensjon og bestemmelser. Droner kan benyttes til både å lokalisere, forfølge og å avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren. Derfor er droner forbudt å benytte i forbindelse med jakt, felling og fangst”.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Årets telling ble gjennomført onsdag 15. april. Det ble funnet i alt 240 dyr i Dovre og Oppdal kommuner. Ingen i Lesja kommune. Statens Naturoppsyn var ansvarlig for tellingen. Tellingen ansees som vellykket.

Årets telling viser at 2012-årgangen er svak, noe tellingen i 2013 også viste. I 2012 var det et stort utbrudd av lungebetennelse som medførte dårlig overlevelse på kalv dette året. 

Vinteren 2015 var forholdet kalv per voksen ku 0,31, dvs at per 100 voksne kyr vil man ha 31 kalver. Tilsvarende tall under kalvetellingen sommeren 2014 var 0,59. Resultatene viser at det har vært en betydelig avgang av kalv i perioden fra sommeren 2014 til våren 2015. Dette er ikke overraskende, da det i løpet av sensommeren/ høsten 2014 ble funnet 6 døde kalver der dødsårsak var antatt å være lungebetennelse. Man vet av erfaring at avgangen på kalv er vanskelig å fange opp, da disse er små i forhold til de voksne dyrene, og følgelig vanskeligere å oppdage. Totalbestanden av moskus anses i lys av tellingen å være sterk, på tross av at en del dyr de senere årene har dødd av sykdom. 

Tord Bretten, seniorrådgiver Statens Naturoppsyn

Bjørn Rangbru, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Miljødirektoratet har nylig sendt ut forslag til revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt på høring. Det nye forslaget inneholder ikke de store endringene, men fokuserer på økt brukervennlighet og presisering av visse bestemmelser.

Den største endringen som foreslås er selve oppbyggingen av forskriften. Forslaget om strukturell endring er basert på et ønske om økt brukervennlighet. I Norge har vi fire hjorteviltarter som aktivt forvaltes gjennom jakt og bestandsplanlegging. Det offentlige ansvaret for forvaltning av elg, hjort og rådyr ligger hos kommunen, mens villrein forvaltes av oppnevnte villreinnemnder. Tilsvarende er ulike deler av regelverket relevant for ulike rettighetshavere, avhengig av hvilken art det skal jaktes på. Det foreslåes derfor en struktur hvor forvaltning av villrein omtales i et eget kapittel. Den strukturelle endringen vil gjøre det lettere for forvaltere, rettighetshavere og jegere å finne fram til bestemmelser som er relevante for den jakten og bestandsplanleggingen de skal drive. I forslaget forsøker man også å harmonisere alle tidsfrister i forhold til forvaltningspraksis.

En helt spesifikk endring er navn på et av våre 23 villreinområder. Ottadalen forelås endret til Reinheimen-Breheimen, etter søknad fra villreinnemnda for området.

Høringsfristen er satt til 31. mai 2015. Les mer her. 

Høringsdokumenter
– Forslag til revisjon av hjorteviltforskriften
– Oversikt over frister

villrein.no   Anders Mossing

Norsk Villreinsenter har akkurat igangsatt to nye prosjekter for å kartlegge villreinens arealbruk. Det er områdene Brattefjell-Vindeggen og Norefjell-Reinsjøfjell som nå står for tur.

I samband med de regionale planprosessene som ble gjennomført for våre ti nasjonale villreinområder, utarbeidet Norsk Villreinsenter de villreinfaglige kartgrunnlagene. For disse politiske prosessene, som skulle balansere bruk og vern, var det helt avgjørende med et godt faglig grunnlag. Dessverre er det slik at den kartfestede kunnskapen om hvordan reinen bruker de andre 13 områdene, ganske mangelfull. For forvaltningsmessige og/eller politiske avgjørelser har man behov for kunnskap om hvordan reinen faktisk bruker området og til hvilke årstider.

De fleste av disse områdene ble oppdatert midt på 1990-tallet og det var de ulike kommunene som selv hadde ansvaret for oppdateringen. Dataene bærer preg av at noen kommuner har gjort en ganske god jobb, mens andre i liten grad har bidratt til oppdateringen. I flere områder er det liten sammenheng over kommunegrenser, samt at viktige funksjonsområder (så som kalvingsområder og beiteområder) mangler.

Norsk Villreinsenter starter nå med områdene Brattefjell-Vindeggen og Norefjell-Reinsjøfjell, og prosjektene skal ferdigstilles våren 2016. Målsetningen er at man ved prosjektets avslutning skal ha en tydelig definert leveområdegrense, altså hvor vi finner reinen i et årstidsperspektiv og med en langsiktig tilnærming. Innenfor denne avgrensningen skal det angis beiteområder for ulike årstider, yngleområder (brunst og kalving), samt trekkområder som viser hvilke områder brukes av reinen til forflytning innen leveområdet.

Prosjektene vil søke bred deltakelse hos både lokale, regionale og nasjonale ressurspersoner. Hvis noen er spesielt kjent i disse to områdene og mener de har kunnskap som kan komme til nytte, bes de om å ta kontakt med Anders Mossing eller Lena Romtveit ved Norsk Villreinsenter Sør. Forøvrig vil det bli avholdt lokale møter etter behov i perioden fremover.

Håpet er at vi i årene som kommer sammen kan løfte det kartfestede kunnskapsnivået for mange av de små villreinområdene til nye høyder.

villrein.no   Anders Mossing

Av kvoten på 9000 dyr ble 2575 felt på Hardangervidda i fjor høst. Det ga en fellingsprosent på 28,6. Jakttida ble utvidet med 12 dager, fra og med 1. oktober til og med 12. oktober. Totalt 210 dyr ble felt i den utvidede jaktperioden, de fleste i Vinje kommune. For årets jakt foreslår rettighetshaverne en kvote på 7000 dyr; 1200 frie dyr og 5800 simle-/ungdyrkort med kalven inkludert.

 Rettighetshaverne behandlet kvoteforslaget i vårmøtet på Geilo sist helg. Der kom det fram at Hardangervidda Villreinutval har en «plan B» dersom nemnd og/eller direktorat setter foten ned for å inkludere uttak av kalv på simle-/ungdyrkortene. Da kommer villreinutvalget til å foreslå en kvote på 8000 dyr, fordelt på frie dyr, simle/ungdyr og kalv.

 I kortanalysen for 2014 (felling og kontrollkort) viser sekretær Svein Erik Lund til følgende kommunevise fordeling av fjorårets fellinger: Vinje 628, Nore og Uvdal 511, Ullensvang 270, Eidfjord 160, Tinn 597, Ulvik 39, Odda 297, Hol 65, Aurland 2 og Rollag 6, totalt 2575 fellinger.

 

 Felling av bukk i brunst

«I etterkant av jakta i 2008 var det avisoppslag og innslag på radio om jegere som i slutten av jakta felte voksne bukker i brunst. Villreinutvalet har derfor etter dette oppfordret jegerne til ikke å felle voksen bukk etter 20. september. I årene 2008 – 2012 ble det felt mellom 8 og 15 voksne bukker etter denne datoen. Ut fra dette syntes det ikke å være noe problem med felling av voksen bukk i brunst. Dette ble imidlertid dramatisk endret høsten 2013 hvor hele 69 stk. voksen bukk ble felt etter 20/9. 36 stk. av disse ble felt etter 25/9. Det var hovedsakelig i kommunene Vinje (31 stk.), Odda (16 stk.) og Ullensvang (11 stk.) denne seine bukkefellingen foregikk. Høsten 2014 ble det felt 74 bukker etter 20/9. Av disse ble 35 stk. felt i perioden 25.-30. september og 11 stk. etter 1. oktober. 33 av bukkene ble felt i Odda og 22 i Vinje. En slik jakt på det som i mange tilfeller trolig er bukk i brunst, samsvarer lite med jakttradisjonene på Hardangervidda som har hatt et sterkt fokus på reinen som matressurs», skriver sekretær Svein Erik Lund i kortanalysen for 2014.

 

Sterkt kritisk til det nye kontrollkortet

«Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 nye kontrollkort for alle villreinområdene i Norge. Villreinutvalet ga skriftlig og muntlige innspill på innhold og utforming av kontrollkortet og ønsket en ytterligere dialog rundt dette. Miljødirektoratet ønsket imidlertid ingen dialog og var i svært liten grad villig til å ta hensyn til gitte innspill. En for Hardangervidda viktig del av kontrollkortet var egne rubrikker der rettighetshaverne kunne signere kortet og gi tillatelse til ut- og innførsel av kontrollkort. Dette for å få en enkel og lett forståelig overføring / kortflyt. Miljødirektoratet fjernet disse rubrikkene på det nye kontrollkortet noe som trolig har medført at mange kort er overført uten nødvendige skriftlige tillatelser. Av innleverte kontrollkort med felling der en med sikkerhet vet at kortet er benyttet på annet vald, manglet 46 % av korta utførselstillatelse og 36 % innførselstillatelse. Dette kan selvsagt foreligge på egne skriv, men det er grunn til å anta et dette ikke er tilfellet for flertallet av overføringene som mangler påføring. Villreinutvalet har også tidligere jobbet aktivt med direktoratet for å få inn disse rubrikkene, men direktoratet viser nå at de ikke har noen forståelse for hvordan kortflyten fungerer på Hardangervidda eller ønsker å bidra til en praktisk og enkel ordning til beste for rettighetshavere, jegere og oppsyn. Direktoratet bør som følge av dette vurdere å fjerne kravet til skriftlig inn- og utførselstillatelse for å flytte kontrollkort mellom vald. Hvorfor skal det offentlige bry seg med hvor reinen felles så lenge den felles og det skjer innenfor villreinområdet?» spør Lund i sin gjennomgang av fjorårets villreinjakt på Hardangervidda.

 

 

 

Villrein.no – Arne Nyaas

 

«Bruk av drone er forbudt!» Dette presiseres i kontrakten mellom rettighetshavere og jegere i Snøhetta villreinområde. To tilfeller ble registrert og rapportert til jaktoppsynet i fjor høst. Men oppsynet var for langt unna, og «dronejegerne» slapp unna.

 

Det var andre villreinjegere som varslet oppsynet om flygende droner i Dovre kommunes del av nasjonalparken og i ett av verneområdene i Nesset kommune – begge i villreinterrenget. Det tas for gitt at hensikten med dronebruken var å lokalisere villrein.

Avisa Tidens Krav omtalte saken for ei uke siden i et intervju med Per Skotvedt i forkant av årsmøtet på Dombås i går. Skotvedt er sekretær i Snøhetta villreinutvalg og oppsynsmann/sekretær i Sunndal fjellstyre.

–    Det var jegere som rapporterte disse tilfellene til oss. Det var ingen i jaktoppsynet til stede som observerte eller kunne dokumentere dette. Derfor har ikke disse sakene fått noe etterspill. Men i framtida vil det bli reagert, understreket Skotvedt i avisintervjuet.

 

Tilføyelse i jegerkontrakten

Villreinutvalget og rettighetshaverne i Snøhetta er skjønt enige: Det er ikke lov å bruke motoriserte hjelpemidler under jaktutøvelse. Her vises det til bestemmelsene i Viltloven. I tillegg vises det til  forskriften for Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark og til forskriftene for de ulike verneområdene. Bestemmelsene kan ikke mistolkes. Det er forbudt med motorisert ferdsel i sin alminnelighet i verneområdene.

Etter årsmøtet i går har punkt 8 i årets jegerkontrakt følgende ordlyd: «All jakt skal foregå humant og i h.t. bestemmelsene om Lov om viltet, med forskrifter, Lov om skytevåpen og ammunisjon, Lov om dyrevern m.v. Jegere plikter å ta med seg sitt eget avfall ned fra fjellet. BRUK AV DRONE ER FORBUDT!»

 

Høy fellingskvote

Under minimumstellinga den 14. mars i år ble det påvist 2231 dyr på Snøhetta Øst og 463 dyr på Snøhetta Vest, totalt 2694 dyr. Et enstemmig årsmøte fastsatte fellingskvoten på Snøhetta Øst til 1500 dyr, en økning på 100 dyr fra i fjor. På Snøhetta Vest blir kvoten i år som i fjor, 180 dyr.

 

Avgjørende jaktsamarbeid

Jakta de senere årene i Snøhetta-området har vist at jaktsamarbeid med åpne grenser og forlenget jakt (20. august t.o.m. 22. september) er helt avgjørende for jaktresultatet. Erland Løkken, leder i villreinutvalget, sier seg ekstra godt fornøyd med jaktresultatet i fjor. Av kvoten samlet på 1580 dyr ble 852 felt. Det ga en fellingsprosent på 53,9. Løkken karakteriserer fjorårsjakta som «en kraftig opptur».

Før årsmøtet i år hadde villreinutvalget mottatt forslag fra Eikesdal sameie, med ønske om å trekke seg fra «åpne grenser» (jakt med åpne grenser skjer innad på Vestområdet og innad på Østområdet, ikke områdene i mellom). Forslaget fra Eikesdal ble nedstemt. Det samme ble forslagene fra Sunndal som ønsket at indre fellesområde skulle åpnes fra første dag, samt tidligere åpning av fellesjaktområdet. Årsmøtet i Snøhetta har vedtatt følgende:

 VEST: Fellesjakt med åpne grenser (innad) f.o.m. 14. september og ut jakta.

 ØST: Indre felles jaktområde blir grensemessig som i 2015. Jakttid for indre fellesjaktområde f.o.m. 27. august og ut jakta. Åpne jaktgrenser (hele østområdet) f.o.m. 14. september og ut jakta.

 

villrein.no – Arne Nyaas