Reinsjakt
Foto: Karina Gjerde
Reinsjakt
Foto: Karina Gjerde
Foto: Anders Mossing
Hvorfor jakter vi villrein?
Mennesker har jaktet villrein i flere titusener av år. Reinen har vært viktig som matressurs og for bosettingen i Norge. I tidligere tider ble villreinen skutt med pil og bue og fanget i fangstgraver og massefangstanlegg. I dag viderefører vi høstingen av villreinen gjennom aktiv jaktutøvelse. Jakta er hovedårsaken til dødelighet hos villrein i Norge. Dette regulerer bestanden i det enkelte villreinområde, slik at den ikke blir høyere enn det beiteressursene tillater over tid.
Villreinen lever av gras, urter og lav. Disse artene utgjør et svært karrig beitegrunnlag som er følsom for overbeiting. I tillegg er det få rovdyr som truer villreinen, men leveområdene er presset. Veier, hyttefelt og menneskelig aktivitet er årsak til fragmentering av leveområdene. For å unngå overbeiting, og for å holde relativt stabile villreinbestander, har vi derfor et årlig uttak av villrein gjennom jakt. Dermed unngås store bestandssvingninger og medfølgende store svingninger i beiteressursene. Forvaltningen av villreinen er med på ta vare på økosystemet i høyfjellet, og store økologiske katastrofer unngås.
Kulturbærer
Jakt er viktig bestandsregulerende faktor. I tillegg er jakta og jegeren en viktig bærer av en gammel kultur – jegerkulturen. Dagens jeger er ikke avhengig av kjøttet for å overleve. For mange er viltkjøtt en kjærkommen avveksling i den norske husholdningen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mellom 8-9 000 jakter villrein hvert år. Hvorfor jakter så mange? De fleste driver villreinjakt av mange årsaker; høsting av naturens ressurser, rekreasjon, mosjon, spenning og sosialt samvær med venner. Dette settet av årsaker, i tillegg til regulering av bestandene, gjør jakten viktig for utøverne og samfunnene som preges av jegere og jaktutøvelse.
Foto: Anders Mossing
Krav
Det stilles en rekke formelle krav til deg som skal jakte villrein.
Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt eller fangst utøves, ha bestått jegerprøven. Aldersgrensen for å drive jakt på storvilt er 18 år.
Alle som vil jakte i Norge må betale jegeravgift. Avgiften gjelder for hele jaktåret, fra 1. april til 31. mars. Avgiften er et vilkår for å drive jakt, men gir ikke jaktrett på noe område
Nødvendig dokumentasjon
Når du skal ut på jakt må du ha disse papirene i orden:
Jegeravgiften gjelder for et helt jaktår (1. april til 31. mars).
Jegeravgiften kan betales her.
Betalt jegeravgift gir ikke jaktrett, du må også ha tillatelse fra grunneier eller rettighetshaver for å drive lovlig jakt
For å jakte storvilt må man årlig gjennomføre en skyteprøve. Denne innebærer 30 obligatoriske treningsskudd og skudd mot dyrefigur. For de fleste vil skudd mot dyrefigur si å skyte 5 skudd mot en villreinfigur.
Skal du bruke flere våpen enn ett må du avlegge skyteprøven for hvert våpen.
Du må alltid ha med våpenkortet når du skal ut på jakt. Våpenkortet følger med våpenet ditt og du har ett våpenkort per våpen. Hvis du skal låne våpen må du ha en utlånserklæring.
Les mer om våpenkort, utlånserklæring og søk våpentillatelse her.
Kontrollkortet er et fysisk kort får du tilsendt/utdelt om du har fått tildelt reinsjakt. Det inneholder informasjon om blant annet villreinområde, hvilke(t) dyr du har tillatelse til å skyte og årstall. På kontrollkortet må informasjon om valdsansvarlig og jeger fylles ut. Dato og type dyr må merkes av i kortet før du begynner på transport av dyret etter felling.
Kontrollkortet er å regne som forskrift, så les nøye på kortet om bruken av det.
Kontrollkortet kommer også med en merkelapp som skal brukes til å merke CWD-prøver. Merkelappen har strekkode som kobler prøve, jeger og dyr. Hoveddelen fungerer også som kjevelapp i de områder der det skal samles inn kjever. Merkelappens mindre del fungerer som kjøttmerkelapp, dersom man skal legge igjen deler av dyret i felt.
Det er mulig å inngå avtaler med andre jaktrettshavere om å jakte på andre vald enn der du har fått tildelt dyr. Da må i såfall dette avtales skriftlig gjennom en overgangsavtale/fellesjaktavtale.
Ta kontakt med villreinnemnd i ditt aktuelle villreinområde for å sjekke mulighetene for dette.
I noen villreinområder kan flere jegere jakte sammen på felles kontrollkort. Dette innebærer en skriftlig avtale som alle jegere på laget må ha med seg til enhver tid. For at dette skal fungere er det viktig med tett kommunikasjon mellom jegerne.
Prøvetaking og obligatorisk data
Som jeger er det en del prøver du må ta og data du må registrere. Det er viktig at dette gjøres riktig og det kan du lese mer om her:
Jeger skal sende inn hjerne- og lymfeprøver fra alle felte villrein som er ett år og eldre i alle villreinområder.
I enkelte områder skal jeger levere kjever. Dette gjelder områder som er med i det nasjonale overvåkningsprogrammet: Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Rondane, Snøhetta, Knutshø og Forollhogna, men og i en del andre områder.
Her finner du informasjon fra NINA om hvordan du skal behandle og merke kjevene
Jeger skal legge inn informasjon om felt villrein i appen Sett og skutt eller i Hjorteviltregisteret.
Her kan du lese mer om appen Sett og skutt.
OBS! Husk at du må laste ned/oppdatere appen Sett og skutt og legge inn valdet du skal jakte på før du går på jakt. Appen fungere uten dekning men da må du ha lagt inn valdet først.
Tilstanden til alle villreinområde skal vurderes som en del av den nye kvalitetsnormen for villrein. Spesielt viktig er det å registrere slaktevekt på kalv, som er eit sentralt måleparameter i den nye normen. Det er viktig å sørge for at dataen man registrerer blir mest mulig nøyaktig. Derfor
- Vei dyret uten innvoller, skinn, hode og føtter. Bruk gjerne en elektronisk koffertvekt.
- Fest utfylt klistrelapp til skrantesjukeprøven.
- Hvis du skal sende inn kjeve; prøv å ikke skad fremtenner eller bakre del av kjeven. Rengjør og tørk kjeven, og ikke pakk den inn i plast. Fest utfylt merkelapp til kjeven.
Lover og Forskrifter
Viltloven regulerer all jakt og fangst. Hovedprinsippet er at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Kapitlet inneholder bestemmelser om bruk av våpen og motordrevne fremkomstmidler og regler om fangst. I tillegg gir loven blant annet regler om retten til jakt og fangst, organisering av jaktområder, forfølgningsrett etter skadet vilt, minsteareal, opplysningsplikt for jaktutbytte, bruk av hund under jakt, og bestemmelser om jegerprøve og jegeravgift.
Viltloven regulerer alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lovens formål er at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Jakt er ikke en del av allemannsretten, siden retten til å jakte i utgangspunktet tilhører grunneieren. Dette gjør at jakt bare kan drives med tillatelse fra grunneier. Et unntak er den frie jakten på fjord og hav, der jakt kan skje uten tillatelse utenfor grensen mellom sjø og land.
Viltloven regulerer også utøvelse av jakt og fangst. Hovedprinsippet er at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Kapitlet inneholder bestemmelser om bruk av våpen og motordrevne fremkomstmidler og regler om fangst.
I tillegg gir loven blant annet regler om retten til jakt og fangst, organisering av jaktområder, forfølgningsrett etter skadet vilt, minsteareal, opplysningsplikt for jaktutbytte, bruk av hund under jakt, og bestemmelser om jegerprøve og jegeravgift.
Skrantesjuke (CWD)
Skrantesjuke (CWD) er en smittsom og dødelig sykdom som ble påvist på ei villreinsimle i Nordfjella sone 1 seinvinteren 2016. Bestanden i sone 1 er i dag sanert, og man har påvist ytterligere 18 tilfeller av rein med skrantesjuke. Skrantesjuke er også påvist på en bukk (høsten 2020) og ei simle (høsten 2022) på Hardangervidda. Miljødirektoratet og Mattilsynet driver et nasjonalt kartleggingsprogram i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet. Fra og med høsten 2018 er det lagt opp til prøveinnsamling av alle villrein 1 år og eldre i alle norske villreinområder. For 2023 gjelder altså de samme føringer som tidligere.
Hvorfor ta hjerne- og lymfeprøver?
Det er viktig at det tas både hjerneprøve og prøve av lymfeknuter fra dyr som felles under jakta. Ved å teste lymfeknuter kan sykdommen oppdages i en tidligere fase, noe som gir større testverdi og raskere friskmelding av en villreinbestand.
For å reetablere en frisk villreinbestand i Nordfjella sone 1, må det hentes rein fra bestander som er fri for skrantesjuke. Forskere jobber nå med å beregne friskmeldingsgrad for alle norske villreinområder. Resultatene fra dette arbeidet vil formidles via Hjorteviltportalen når det er klart.
Hvordan tar du prøver?
I alle villreinområder skal det tas hjerne- og lymfeprøve av dyr 1 år og eldre.
Hjerneprøve tas med utlevert prøveskje. Hodet kuttes av i øverste nakkehvirvel og prøven tas gjennom “hullet” (ryggmargsåpningen) bak på skallen. Lymfeknutene ligger i området mellom svelg, kjevebein og ryggmargsåpningen. Løsnes enkelt med kniv. Begge prøvene legges i felles prøveglass for hjerne- og lymfeprøve.
Prøvetakingsutstyr
Ved tildeling av fellingstillatelse får du også tildelt utstyr for å ta og sende inn CWD-prøver. Dette utstyret inkluderer merkelapp, skje for å ta hjerneprøve, ett felles prøveglass for hjerne- og lymfeprøve, konvolutt og ferdigfrankert adresselapp, hansker 4 stk, avfallsposer 2 stk og en veileder.
Foto: Veterinærinstituttet.
Se også videoene under som demonstrerer hvordan du tar prøvene og les mer på Hjorteviltportalens egen side om prøvetaking.
Hvordan merke prøven?
Kjevelapp er erstattet med en merkelapp. Merkelappen har strekkode som kobler prøve, jeger og dyr. Hoveddelen fungerer også som kjevelapp i de områder der det skal samles inn kjever. Merkelappens mindre del fungerer som kjøttmerkelapp, dersom man skal legge igjen deler av dyret i felt.
På forsiden er det en rekke klistrelapper til ulike formål. På baksiden skal det fylles inn opplysninger, som også skal overføres til Hjorteviltregisteret i forbindelse med registrering av prøver.
Oppbevaring og forsendelse
Hjerne- og lymfeprøven som skal sendes inn er «ferskvare». Med prøveutstyret følger en «ekspress over natt» frankering for postforsendelse fra postkontor/post i butikk – nettopp for å få prøven inn så raskt som mulig.
Anbefalte dager for innsending er mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.
Prøver som skal oppbevares før forsendelse må holdes kjølig (ikke fryst), for å bevare kvaliteten og sikre at det kan brukes til å stille en sikker diagnose på dyret du har skutt.
Registrering på Hjorteviltregisteret
Gå til Hjorteviltregisteret for å både registrere prøver og sjekke resultat etter endt undersøkelse.
Logg inn med jegernummer og fødselsdato. Klikk på fanen “Min side” og deretter på “Registrer ny jaktdag”. Velg viltart og fyll inn opplysninger for dato, vald og skutt/skutte dyr og klikk “Lagre”. På “Min side” har det nå dukket opp et felt med skutte dyr. Klikk på “pennesymbolet” og fyll inn opplysningene (deriblant merkelappnr.).
Resultatene fra undersøkelser av prøvene kobles mot disse opplysningene og de finner du her.
Foto: Anders Mossing
Human jakt
Villreinjakt i Norge har en lang og sterk tradisjon. På deg som jeger hviler det et stort ansvar for at jakta foregår på en god og human måte. I dette ligger mye forberedelser og kunnskap om villreinen og fjellet reinen lever i.
Ansvar for jaktoppsynet ligger hos Statens naturoppsyn og politiet. Disse samarbeider med villreinutvalg og lokale oppsynsordninger. De viktigste oppgavene for oppsynet er å gi informasjon og rettledning, i tillegg til å forebygge uheldig jaktutøvelse.
Jaktutøvelse
“Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.”
Viltloven
Skrem ikke dyrene unødvendig.
Skyt aldri på dyr i flokk.
Skyt på dyr som står fritt.
Husk at de fleste kaliber/kuler fører til gjennomskyting av villrein.
Husk sikker bakgrunn.
Vann, steinrøys og annet rikosjettgivende terreng er ikke sikker bakgrunn.
Aldri skyt på dyr som står i silhuett.
Ikke skyt på lengre avstand enn du mestrer.
Ikke ta sjanser. Skyt helst på dyr som står i ro.
Kontroller at våpen og siktemiddel til enhver tid er i orden.
Ikke legg fra deg et ladd våpen. Det er en god regel og ta ut sluttstykke ved lagring på for eksempel hytta. For at alle skal få en fin opplevelse er det også viktig å ta hensyn til andre jegere og brukere av fjellet.
Gode forberedelser
Human jakt krever regelmessig skytetrening, for å gjøre deg fortrolig med våpen og sikre god og korrekt innskyting. Det er avgjørende at våpenet blir innskutt med samme type ammunisjon som du bruker under jakt.
Du kan eksempelvis skyte inn rifla på 100 m, med middeltreffpunktet 4-7 cm over sentrum. Dette gjør at de aller fleste normalkaliber (6,5×55, 308W, 30-06 osv.) kan benytte samme siktepunkt på alle ansvarlige skuddavstander på villreinjakt.
Se gode tips til skytetreninga fra vår naturveileder Are:
Ettersøksplikt
Som jeger har du ettersøksplikt og skal derfor:
- Se på alle skudd mot dyr som treff.
- Vurdere situasjonen nøye og ta det med ro om dyret ikke faller etter at du har skutt.
- Merk deg stedet både dyret og du var da skuddet gikk.
- Undersøk skuddsted og se etter sportegn.
- Følg etter dyret/flokken i rimelig strekning for å forsikre deg om dyrets tilstand. Dette skal du gjøre selv om undersøkelser på skuddsted ikke viser tegn til treff.
- Ikke start jakt på nye dyr før ettersøket er avsluttet, og jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politi/oppsyn i området er varslet, dersom pliktig ettersøk etter dyr er uten resultat.
Skadd eller syk rein
Enhver jeger som observerer et skadd eller synlig sykt dyr, skal så snart som mulig melde fra om situasjonen til oppsynet. Dette gjelder også funn av døde dyr. Noter koordinater og ta bilde. Er dyret skadd, må du vurdere om det skal avlives for å hindre unødvendige lidelser. Om du har fellingstillatelse på tilsvarende dyr, må du med en gang ta stilling til om dyret skal tas på din egen kvote. Om ikke, må du straks gjøre opp dyret slik at kjøtt tar minst mulig skade. Ta kontakt med oppsynet, evt valdansvarlig/villreinutvalget og kommune direkte, og ikke transporter ut før du har fått tillatelse.
Foto: Anders Mossing
Jakta 2023
Ikke skyt rein med GPS-sender
Data fra GPS-merka villrein gir viktig kunnskap, som det er lett å enes om. I 2022 har vesentlig flere GPS-merka villrein blitt felt under jakta sammenlignet med tidligere år. Det er et mål å redusere forstyrrelse av villrein til et så lavt nivå som mulig. Merking er en av mange aktiviteter som forstyrrer villrein, og det er ikke noe mål i seg selv å merke flest mulig dyr. All merkeaktivitet skal være godt begrunnet, men i dagens situasjon er det nødvendig å ha et visst antall merka dyr for å håndtere skrantesjuke. Dersom et merka dyr dør, må det derfor ofte merkes et nytt dyr, noe som gir økt forstyrrelse.
Skulle en jeger likevel felle et merka dyr, er ikke dette ulovlig. Ta i så fall godt vare på GPS-senderen og kontakt SNO, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet eller Norsk Villreinsenter slik at senderen blir returnert, da den kan benyttes på nytt. Ikke skjær av halsbåndet, men ta det av i tilknytning til slaktingen.
Her finner du siste nytt fra ulike villreinområder
Informasjonen gjelder for jakta 2022 – info om årets jakt kommer.
Kvoten på 7.000 kort er fordelt likt på korttypene «voksen bukk 2,5 år og eldre» og «valgfritt dyr». En ekstra kalv er inkludert i hvert kort. Målet er å felle så mange voksne bukker som mulig og innsamling av CWD-prøver fra alle dyr eldre enn kalv.
Jeger plikter å:
• levere cwd-prøve med både hjerne og lymfeknute fra alle felte dyr utenom kalv.
• registrere opplysninger om alle felte dyr (også kalv) på www.hjorteviltregisteret.no eller app’n «Sett og skutt». Husk registrering av strekkode for innlevert CWD-prøve og vekt.
• levere underkjeve fra felte dyr i innsamlingskassene ved innfartsportene til vidda. Merk kjeve med merkelapp med samme strekkode som innlevert cwd-prøve.
Innsamlingskasser finn du fylgjande plassar:
Ved bom Solheimstulen
ved turisthytte Kalhovd
flybrygge Skinnarbu
parkeringsplass Varland
helikopterplass Songa
helikopterplass Haukelisæter
Airliftbase Kinsarvik
fjellstyrehytte Tinnhølen
Esso Haukeli
SNO-garasje Rauland.
Registrering av nøyaktig vekt på felte kalver er svært viktig for overvåkingen av bestanden. Jakttiden på Hardangervidda sør for rv. 7 er f.o.m. 15/8 t.o.m. 30/9. Eventuell forlengelse av jakta i oktober avgjøres i september. IKKE skyt GPS-merkede dyr, disse er verdifulle for forvaltningen.
For mer info se www.villreinutval.no og www.hjortevilt.no
SNØHETTA VILLREINUTVAL:
Informasjon under villreinjakta 2022, vil bli gitt på Snøhetta villreinutval sine facebooksider, og heimesider.
Det vil ikkje lenger vere informasjonstelefon under jakta.
https://www.facebook.com/villreinomrade/
Bestandsutvikling:
Snøhetta villreinutval utarbeida i 2019 ny driftsplan for perioden 2019-2023. Bestandsmålet er det same som tidligare, 3000 + - 10 % vinterdyr (2200 på aust og 800 på vest) Minimumsteljinga i 2021 var ei god teljing på aust. På Snøhetta vest ble det talt 500 dyr, noko som viser at ein ligg under bestandsmålet.
Årleg vert det gjennomført minimumsteljing, kalvteljing og strukturteljing. Resultata kan lesast på NINA si heimeside eller hjorteviltregistret.no.
Radiomerka dyr:
I Snøhetta villreinområde er det ein del dyr med påsett radiosendar. Ingen av disse sendarane fungerer lenger, og NINA ønskjer at alle desse dyra blir tatt ut og at radiosendarane blir levert til dei.
Om du skyt eit dyr med radiosendar, kontakt sekretæren i villreinutvalet, eller ein av dei andre rettighetshavarane i Snøhetta. Det blir ei bonusordning for dei som skyt dei merka dyra.
Sekretær Snøhetta villreinutval:
Bjørn Sæther
41459647
sunndal@fjellstyrene.no
Leiar: Svein Ekre 958 90 310
Sekretær:Torleif Homme901 01 955
Avskytningsplan 2022:
Med bakgrunn i fleire teljingar er stamma på Setesdal Austhei vurdert til å vere ca. 1200 dyr og med dette som grunnlag er det vedteke ein avskytningsplan for 2022 på totalt 900 fellingsløyver – 25% frie dyr, 10% simle/ungdyr, 30% simle og 35% kalv
Antall fellingsløyver i 2021 var 872.
Samjakt:
Det er inngått samjaktavtale for alle jaktval i Vinje og Tokke. Samjaktavtalen er gjeldande frå01.09 og ut jaktperioden.
Det er også samjaktavtale i Fyresdal.
Spørmål/informasjon vedr. desse avtalane – kontakt leiar i SAVL Svein Ekre.
Det er ikkje inngått samjaktavtalar for andre områder på Setesdal Austhei
Kontrollkort
Kontrollkortet må vere påført namnet til valdansvarleg og jeger for å vere gyldig. Kort utanpåført namn er å rekne som ugyldige kort. Jaktoppsynet vil føre nøye kontroll med dette.
Kontrollkort som det er skutt dyr på skal leverast tilbake til valdansvarleg/grunneigar rett etter jakta og seinast 05.10.
Det skal takast CWD-prøve av alle vaksne dyr. Prøvetakingsutstyr blir sendt ut/levert ut saman med kontrollkorta.
Det er registrering av kalvevekt – det vil sei at alle kalver skal vegast og vekt registrerast saman med registrering av skutte dyr i hjorteviltregisteret eller i appen «sett og skutt»
Det er ikkje innsamling av kjevar på Setesdal Austhei i år
Facebookgruppe/Setesdal Ryfylke Villreinlag
Leiar: Kristian Eiken Olsen 90533793
Sekretær:Svein Olav Stegarud 41101527
Kalveteljing
1309 dyr blei talt i 2021. 1192 i nordområdet (362 kalver) og 117 i sørområdet (36 kalver). Det gjev 51 kalv pr. 100 s/u for nord- og sørområdet samla
Bestandsplan 2019-2023
Målsetjing om 4000 vinterdyr (2000 i nord- og 2000 i sørområdet). Les planen på www.villreinlag.no.
Chronic wasting disease (CWD)
Føringar om betydeleg uttak av vaksen bukk vidareførast. Vaksne bukkar har størst sjanse for å bere smitte, og det er difor størst sjanse for å påvisasmitte hjå dei. Dei vaksne bukkane vandrar mest, og kan spreia smitte. Det er ønskjeleg å redusera stamma for å minimera sjanse for smittespreiing. Nordområdet er særleg viktig p.g.a. nærleiken til Hardangervidda. Dette påverkar målsetjingane i bestandsplanen, som må setjast på vent inntil vidare.
Avskytningsplan 2022
Sidan vi har ulike mål for bestandsutviklinga nord og sør for Blåsjø, må vi halda fram med to ulike minsteareal. Minstearealet vert halde uendra på 3,5 km2 i sør, og 2,0 km2 i nord. Kategorifordeling er 40% frie dyr, 20% simle og 40% kalv for nordområdet, og 30% frie dyr, 25% simle og 45% kalv for sørområdet.
Innsamling av kjevar og veging av slakt
Ver nøye med reingjering av kjeve (ikkje pakk dei inn i plast). Vi ber om korrekt utfylling av kjevelapp. Det er auka fokus på at dyra skal vegast, og især kalvar!
Kjevekassar og vekter er sette opp her:
• Suldal – Roalkvam & Øvre Moen
• Bykle – Helikopterplassen, v/båtutsett Store Urar, Berdalsbru, Vatnedalen, Breive -innerstpå parkeringa.
• Fossebu i Njardarheim, ved Rosskreppdammen (hovuddammen)
• Sirdal - Fjellbutikken i Suleskar
• Valle - Industriområdet
Kontrollkort skal leverast rettigheitshavar umiddelbart / så fort som mogleg etter endt jakt. For sein innlevering er ei utfordring kvart år – hugs korrekt utfylling. Vi ber også om at nøyaktig fellingsstad og fellingskommune blir merka på kontrollkortet.
Villreinforvaltninga får mykje av sin kunnskap via informasjon og prøvetaking frå jegarane. Dette samarbeidet mellom jeger og forvaltning gjer oss betre rusta til å sikra ei langsiktig og god villreinforvaltning. Villreinutvalget oppfordrer alle jegarar til å følge opp gjennom prøvetaking og innlevering av kjever. Informasjon om kva som skal leverast, kor vekter er utplassert og anna finn du i jegerkontrakta.
Underkjevar innleverast frå samtlege felte dyr seinast fem-5 dagar etter felling. Sjå informasjon lenger fram i denne foldaren. Det er gebyr (500,- kr) for jegarar som ikkje leverarkjeve av felt dyr. Alle felte dyr skal vegast. Nøyaktig vekt skal førast på. Alle delar av slaktet skal vegast dersom dyret er partert i felt.
Kontrollkort skal returnerast til utstedar snarast mogeleg etter felling, uansett om det ikkje er felt dyr, innan fem-5 dagar etter jaktslutt. Jakttida for villrein nord for Ula elv er f.o.m. 20. august t.o.m. 15. september, mens den sør for Ula elv er f.o.m. 20. august t.o.m. 19. september.
Ikkje skyt radiomerka simler. Desse er viktige for forvaltninga!
Fjelloppsyn:
Dovre kommune: dovre@fjellstyrene.no , 95 80 24 07 / 90 50 30 35
Sel kommune: sel@fjellstyrene.no , 92226453/41238073
Nord-Fron og Sør-Fron kommuner: vulufjell@fjellstyrene.no , 92226453/41238073
Folldal kommune: folldal@fjellstyrene.no , 97977121
Kjeveinnsamling
Som et viktig ledd i hjorteviltovervåkningen for å følge med på kondisjonsutviklingen i villreinbestanden skal underkjeve innleveres, senest 10 (ti) dager etter jaktslutt. Kjevenes lengde er et godt mål på hvilke leveforhold reinen har hatt. Karrige leveforhold gir lave slaktevekter og kort kjeve fordi reinen da prioriterer overlevelse foran vekst. Informasjon om kjevemål mm. finnes på hjorteviltregistreret.no. Brukbar kjeve (renskrapt, minst en kjevehalvdel med alle fortenner på plass) og nøyaktig slaktevekt (husk navn og adresse) er derfor et viktig bidrag fra jegerne til villreinforvaltninga og forskninga.
Innsamling av radiosendere
Simlejegere oppfordres til å felle dyr med radiosendere og vil premieres med en håndholdt GPS om de leverer renskrapt kjeve, CWD-prøve samt radiosender. OBS: Halsbåndet må IKKE skjæres av med kniv. Ta av halsbåndet etter at hodet er kuttet av, alternativt skru opp låsen på halsbåndet. Leveres til oppsyn som videresender til NINA.
Nettside og facebookside
Du finner Knutshø villreinområde på www.knutshorein.no. Her legges det ut informasjon fortløpende. I jakta fungerer vår facebookside (Knutshø villreinområde) som ny informasjonskanal for villreinobservasjoner etter at villreintelefonen er nedlagt.
Jakttid i Lærdal-Årdal:
F.o.m. 20 august t.o.m. 13 september
Nattfreding:
Kl. 19.00 – 07.00
Maksimalt 3 jegerar pr fellingsløyve
Hardangervidda, Nordfjella, Raudafjell, Setesdal/ Ryfylke,Setesdal Austhei, Norefjell/Reinsjøfjell, Brattefjell/Vindeggen, Blefjell, Våmur/Roan, Fjellheimen, Lærdal/Årdal, Oksenhalvøya:
Oppsynssentralen 815 32 450 (kl 08.00-19.00)
Forollhogna, Tolga Østfjell:
Erik Ydse: 480 51 578
Berit Broen: 476 57 803
Reinheimen-Breheimen:
Per Olav Haugen: 970 57 213
Esben Bø: 957 22 733
Øyvind Angard: 917 33 365
Thomas Rødstøl: 915 47 617
Skaulen/Etnefjella:
Sveinung Olsnes: 908 53 840
Sunnfjord, Svartebotnen, Førdefjella, Vest-Jotunheimen:
Esben Bø: 957 22 733
Rigmor Solem: 959 65 158
Snøhetta, Knutshø, Rondane, Sølnkletten:
Espen Rusten: 905 31 307
Finn Bjormyr: 481 13 674
Ola Eirik Bolme: 948 17 988
_____________________
Statens naturoppsyn
Telefon: 03400/73 58 05 00
E-post: post@naturoppsyn.no
Nett: www.naturoppsyn.no
Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim
Besøksadresse: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim
Foto: Kjell Bitustøyl
Jakttilbud
Under er de vanligste stedene du kan søke om reinsjakt. Vær oppmerksom på at søknadsfristen varierer fra slutten av april til begynnelsen av juni:
Her finner du tilbud fra både Statskog, flere bygdeallmenninger i tillegg til kort for utenbygds for fjellstyrene i Oppland inkl. Sunndal og for fjellstyrene på Hardangervidda. Noen private rettighetshavere legger også ut tilbud på inatur.no
En del private rettighetshavere selger jaktrett på finn.no. Her finner du også en del tilbydere av pakker som inkluderer eksempelvis guide, overnatting ol. Her er det også mulig å finne kort etter at trekningene via inatur.no er gjennomført.
For villreinjakt hos de andre fjellstyrene samt for innenbygdsboende i Oppland, kontakt det enkelt fjellstyre.
Stor prisforskjell
Det er rimeligst å være villreinjeger på statsgrunn. Private rettighetshavere tar seg ofte langt bedre betalt for jakta, men sjansen for at du skal få jakt er større hos private enn på statsgrunn hvor søkerne er langt flere.
En undersøkelse utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) blant villreinjegere på Hardangervidda og i Forollhogna i 2002, viste at gjennomsnittprisen for de enkelte fellingstillatelsene varierte fra cirka 300 kroner for en kalv på Hardangervidda til nesten 9000 kroner for en storbukk i Forollhogna. Undersøkelsen viste også store prisforskjeller mellom hva lokale og tilreisende jegere betaler for det enkelte løyvet. I snitt betalte tilreisende jegere 2,6 ganger mer for et fritt dyr på Hardangervidda enn de lokale jegerne. I Forollhogna var prisen på samme kategori dyr 4,7 ganger dyrere for utenbygds jegere. Siden undersøkelsen ble gjort, har prisnivået steget ytterligere et par-tre “hakk”.
I disse kommunene finner du villrein
Hedmark: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Løten, Ringsaker og Hamar.
Telemark: Vinje, Tinn, Tokke og Fyresdal.
Hordaland: Odda, Ullensvang, Eidfjord og Ulvik.
Buskerud: Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Ål, Hemsedal og Flesberg.
Sør-Trøndelag: Midtre-Gauldal, Holtålen, Rennebu og Oppdal.
Sogn og Fjordane: Aurland, Lærdal, Stryn og Luster.
Møre og Romsdal: Sunndal, Nesset, Rauma, Norddal og Stranda.
Aust-Agder: Bygland, Valle, Bykle og Åmli.
Rogaland: Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal.
Vest-Agder: Sirdal, Kvinesdal, Hægebostad og Åseral.
Foto: Olav Strand
Praktiske råd
Som villreinjeger MÅ du være 100 prosent sikker på at du feller riktig dyr. Typen dyr står på jaktkortet. Mulighetene er flere: Fritt dyr, storbukk, simle og kalv. Dette er hovedkategoriene. Noen områder, som Snøhetta, bruker i tillegg betegnelsen “kløftbukk“. I Forollhogna kan du få jaktkort på “liten bukk“.
Studér bildene under.
Storbukk
De største dyrene i villreinflokken. Kraftig gevir med mange takker, ragg i halsen – og penis.
Simle
Simlegeviret er langt mindre enn bukkegeviret, men kan ha mange forgreininger. Er du i tvil om du sikter på bukk eller simle,
sjekk om dyret har penis.
Kalv
Normalt har kalven et gevir som består av to enkle stenger, men i visse tilfeller kan det være kløfting i toppen. Jaktmessig skilles det ikke på bukke- og simlekalver. Ofte veldig mørk bast.
Kløftebukk / liten bukk
Bildet viser en halvannet år gammel bukk (se under buken – dyret har penis!) Kløftbukk (eksempelvis i Snøhetta) kan ha inntil to takker i øvre gevirstang. Bukken på bildet har to takker i venstre stang, mens høyre stang er entakket. I Forollhogna regnes denne som “liten bukk”. Vær oppmerksom på at Forollhogna regner med endetakkene (som halvannetåring har bukken på bildet ennå ikke utviklet endetakker).
Foto: Arne Nyaas