Kvalitetsnorm for villrein

Foto: Kjell Bitustøyl

Kvalitetsnorm for villrein

Kvalitetsnorm for villrein skal vurdere tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder. Vurderingen vil fortelle hvilke eventuelle utfordringer knyttet til bestandsforhold, beite og forstyrrelser de ulike områdene har. Den første klassifiseringen viser at villreinen har betydelige utfordringer i de fleste av villreinområdene våre.

Kvalitetsnormen for villrein består av tre delnormer, med hver sine måleparametere:

En samlet vurdering av måleparameterne og delnormene, der parameteren med dårligst kvalitet er utslagsgivende, gir hvert villreinområde fargen grønn (god tilstand), gul (middels tilstand) eller rød (dårlig tilstand). Gul og grønn anses som godkjent tilstand, mens rød farge viser til store utfordringer, og ikke godkjent tilstand.

Klassifiseringen vil gi tydelige signal om hvilke faktorer som skaper de største utfordringene i hvert enkelt villreinområde, og målet er at alle områder skal oppnå minimum middels kvalitet. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal oppnå god kvalitet.

Av ressurshensyn gjøres klassifiseringen av villreinområdene i to omganger. De ti nasjonale villreinområdene ble klassifisert først, vinter/vår 2022, mens de 14 mindre områdene ble klassifisert høsten 2023. Ingen av de ti nasjonale områdene ble vurdert til grønn, og god tilstand. Fire områder ble gule med middels kvalitet: Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei, mens seks områder ble røde med dårlig kvalitet: Knutshø, Snøhetta, Rondane, Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. Av de ikke-nasjonale områdene ble Brattefjell-Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Skaulen-Etnefjell, Sunnfjord og Svarteboten vurdert til dårlig kvalitet, mens Blefjell, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan oppnådde gult lys og middels kvalitet. Kun Tolga Østfjell har fått grønt lys og god kvalitet

Klassifisering etter kvalitetsnormen for villrein for alle 24 villreinområder. Figur: NINA Rapport 2372

I områder med dårlig kvalitet er det også utført påvirkningsanalyser, hvor mulige årsaker til utfordringene er belyst. Sett under ett er oppdeling av villreinområdene, infrastruktur og menneskelig ferdsel hovedutfordringene for villreinen i dag. I tillegg kan effekter av parasitter og jaktforvaltning bidra til å forklare tilstanden i villreinområdene. For områder som Hardangervidda og Nordfjella har også påvisning av skrantesjuke, og tilhørende tiltak for bekjempelse av sykdommen, medvirket til dårlig status.

Tiltaksplaner kan utarbeides i områder som ikke har godkjent status. Disse planene skal se på tiltak for å bedre tilstanden i villreinområdet. Det er foreløpig utarbeidet utkast til tiltaksplaner for sju nasjonale villreinområder. 

Foto: Anders Mossing

Delnorm 1 Bestandsforhold

Delnorm 1 består av fem måleparametere som til sammen gir et bilde på bestandsforholdene i områdene:

a.) Kjønns- og alderskorrigert slaktevekt for kalv (veging av skutte dyr i jakta)

b.) Antall kalver per 100 simler og ungdyr (kalvetelling sommerstid)

c.) Andel bukk per simle etter jakt (strukturtelling om høsten)

d.) Genetisk variasjon

e.) Helsestatus – forekomst av alvorlig meldepliktig sykdom

Slaktevektene (a) skal registreres av jegerne og rapporteres inn fortløpende under jakta. Rapporteringsprosenten er dessverre for lav i flere områder, og det blir viktig å øke den framover. Kalvetellinger (b) og strukturtellinger (c) skal utføres årlig og gjøres stort sett av NINA i samarbeid med lokale rettighetshavere. Genetisk variasjon (d) kartlegges ved analyse av hjerne- og lymfeprøvene som allerede samles inn av jegerne i forbindelse med kartleggingen av skrantesjuke i alle områder. Disse prøvene vil også gi svar på måleparameter e) helsestatus.

Hos Hjorteviltregisteret kan du finne resultater fra tellinger og slaktevekter. 

Delnorm 2 Lavbeiter

Delnorm 2 består av en måleparameter, lavbeiter, som ser på mengde lavbiomasse pr areal.

I mange områder er lavbeitene svært viktige for reinens overlevelse om vinteren. Mengden tilgjengelig mat vinterstid blir regnet for å være bestemmende for hvor mye villrein som kan være i et område over tid. Reinens kondisjon får ikke nødvendigvis en umiddelbar respons på langsiktige endringer i beitetilstanden, og overvåking av lavbeitene er derfor inkludert i normen. Lavbeiter vokser sakte og kan bruke flere tiår på å hente seg inn igjen dersom de blir beita ned for mye.

Klassifiseringen av lavbeiter blir gjennomført ved en kombinasjon av satellittovervåking og feltbaserte undersøkelser.

Foto: Anders Mossing

Delnorm 3 Leveområde og menneskelig påvirkning

Oppdaterte kart for funksjonsområder (ulike sesongbeiter) og fokusområder (områder med mulige konflikter mellom villrein og mennesker) er nødvendig for å gjennomføre klassifiseringen etter delnorm 3. Norsk villreinsenter har hatt hovedansvaret for dette arbeidet, og vi har hatt uvurderlig hjelp fra lokale arbeidsgrupper. Oppdaterte kartgrunnlag for alle villreinområdene presenteres i områdevise kartfortellinger du kan se under.

Foto: Anders Mossing

Datainnsamling

Innhenting av data og analyser i forkant av klassifiseringen gjøres av flere aktører, deriblant lokale rettighetshavere, NMBU, Norsk institutt for naturforsking (NINA) og vi i Norsk villreinsenter. Selve klassifiseringen utføres av ei uavhengig ekspertgruppe, inkludert lokale representanter fra hvert område. Ekspertgruppa er ledet av NINA og oppnevnt av Miljødirektoratet.

Det har vært store forskjeller i hvilke data som har vært samlet inn i de ulike villreinområdene. Områdene som inngår i «Overvåkingsprogrammet for hjortevilt» samt noen andre områder har lange dataserier for blant annet kalvetelling, strukturtelling og slaktevekter. I andre områder er slike data imidlertid mer fragmentert eller manglende. Her jobbes det aktivt med å få på plass systemer for årlig datainnsamling (kurs av lokalt mannskap, samhandling m.m.). Gjennom kvalitetsnorm for villrein vil alle villreinområdene få et solid kunnskapsgrunnlag som vil være til nytte for forvaltninga.

Relevante lenker

Første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene kan lastes ned i sin helhet her. NINA rapport 2126.

Klassifisering av de 14 andre villreinområdene kan lastes ned her

Forskriften på Lovdata gir god informasjon om selve kvalitetsnormen. Der ligger også vedleggene som beskriver delnormene og hensikten med disse.

I NINA rapport 1400 “Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe” er en uavhengig ekspertgruppes forslag til kvalitetsnorm for villrein. Kvalitetsnormen, ble med noen unntak, vedtatt som foreslått. Rapportens kapittel 2 og 3 er uansett et godt oppslagsverk der dagens kunnskapsgrunnlag på flere områder er oppsummert.

Kongelig resolusjon om kvalitetsnorm for villrein legger Klima- og Miljødepartementet fram sitt forslag til kvalitetsnorm. Forslag til kvalitetsnorm har vært ute på høring, og her er mange relevante høringsinnspill gjort rede for og drøftet.

Brevet «Iverksetting og oppfølging av kvalitetsnormen for villrein» ble utsendt av Miljødirektoratet 4. september 2020. Her gis aktuelle institusjoner og forvaltningsorganer en orientering om hvordan sentrale innspill i høringen er ivaretatt, ansvarsdeling og om iverksetting og oppfølging av kvalitetsnormen.

Brevet «Foreløpig plan og framdrift for innsamling av data til kvalitetsnormen for villrein» ble sendt til ledere og sekretærer i Villreinutvalg og villreinnemnder, samt til de Fylkesmenn som er ansvarlig for villreinområder.