Foto: Roy Andersen

FoU-prosjekt i Snøhetta og Knutshø

Snøhetta og Knutshø villreinområder ble i 2022 klassifisert til “dårlig kvalitet” av kvalitetsnormen for villrein. Dette følges nå opp med utarbeidelse av tiltaksplaner. I forbindelse med kvalitetsnormen og tiltaksplanene er det avdekket store kunnskapsbehov rundt bestandsforhold og årsaker til negative trender i villreinbestandene. I mars 2024 ble det satt i gang et flerårig FoU-prosjekt som ønsker å tette disse kunnskapshullene, og utføre effektstudier av tidligere og kommende avbøtende tiltak. Prosjektets hovedmål er å gi et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen av villreinen og dens leveområder i Snøhetta og Knutshø villreinområder. For å oppnå dette, kreves det omfattende prosjektaktivitet:

  1. Datainnsamling; GPS-merking, ferdsel og observasjonsstudier før, under og etter kalving.
  2. Studier av (årsaker til) endringer over tid i ferdsel og reinens arealbruk og trekkpassasjer, også ifm. tidligere avbøtende tiltak.
  3. Overvåking og effektstudier av nye avbøtende tiltak ifm. tiltaksplanene.
  4. Bestandsmodellering for forvaltningen, med analyser av bæreevne, påvirkningsanalyser av høsting og endringer i bestandsforhold, og forvaltningsråd om bestandsmål.
  5. Analyser av kalvetap og mulige årsakssammenhenger med rovdyr.

På oppstartsmøtet i mars 2024 møtte mer enn 30 deltakere fra bl.a. forvaltning, grunneiere, kraftindustri, veilag og beitenæring. Et interimstyre bestående av Villreinnemnda, Snøhetta villreinutvalg, Knutshø villreinutvalg og Norsk institutt for naturforskning (NINA), med Norsk villreinsenter som sekretariat, styrte prosjektet fram til desember 2024. I et heldagsmøte på Hjerkinn med alle aktører ble det oppretta en prosjektstruktur med to arbeidsgrupper (ei for Snøhetta og ei for Knutshø), ei overordna referansegruppe, og prosjektledelse ved NINA. Norsk villreinsenter er sekretariat for prosjektet.

Tidligere forskningsprosjekt

I 2009 ble forskningsprosjektet “Villrein, ferdsel og inngrep i Dovre-Rondane regionen” satt i gang. Målet var å dokumentere arealbruken til både villrein og mennesker i Snøhetta, Knutshø og Rondane villreinområder. Det nye FoU-prosjektet viderefører flere av elementene fra det tidligere prosjektet, og  vil dra nytte av tidligere resultater i bla. endringsstudier.

Prosjektskissa er oppdatert 15. januar 2026, etter innspill fra foregående møter.

Hva blir gjort?

GPS-merking

Det ble satt på GPS-sendere på villrein i Snøhetta både i 2024 og 2025, og i Knutshø i 2025. Pr. juni 2025 er det 16 fungerende GPS-sendere i Snøhetta og 10 sendere i Knutshø. GPS-posisjonene fra de merka dyra kan sees på dyreposisjoner.no med 14-dagers forsinkelse.  (Man må logge inn, men alle kan opprette en bruker.) Det er planlagt merking av flere dyr i 2027.

Ferdselstellinger

Ferdselstellinger på stier blir gjennomført ved bruk av automatiske tellere som registrerer varmebølger. For å måle trafikk på bilveger blir det gravd ned sensorer som registrer magnetisme.  
I Snøhetta har det i flere lokaliteter, særlig på Hjerkinnplatået, pågått mer eller mindre sammenhengende ferdselstellinger siden 2009. I tillegg ble det i 2025 satt ut flere ferdselstellere i området Aursjøvegen/Torbudalen for å kunne fange opp endringer av eventuelle tiltak som blir satt i gang.
 

Delprosjekt

Kalvetap

Lav rekruttering har over tid vært en kilde til bekymring i flere norske villreinområder, og kalvetap trekkes ofte fram som forklaring. I noen områder pekes det gjerne på predasjon som årsak. Kunnskapen om omfang, timing og årsaksforhold er for lave og synkende kalvetall hos villrein er imidlertid begrenset, både når det gjelder tap i perioden før, under og etter kalvingstida. Ny metodikk og resultater fra et pilotprosjekt gjennomført i Snøhetta vest (2024 og 2025), Snøhetta øst (2025) og Knutshø (2025) oppsummeres i rapporten “NINA rapport 2684, Kalvetap hos villrein; et pilotprosjekt i Snøhetta og Knutshø.

Villrein drept i snøskred

Den 5. mars gikk det et snøskred i Skirådalen i Snøhetta øst, som drepte 79 villrein, deriblant den GPS-merka simla “Sagablott”. De ubevegelige GPS-signalene var årsaken til at skredet ble oppdaget raskt. Etter ønske fra både lokal, regional og nasjonal forvaltning ble det umiddelbart opprettet et delprosjekt
for å, i første omgang, overvåke og forstå konsekvensene av Skirådalskredet. Prosjektet ble etter hvert utvidet til å sammenstille historiske data på skredhendelser, fallviltregistreringer og detaljerte feltdata fra både Svarthøeskredet i Snøhetta vest (2006) og Skirådalskredet. Se NINA rapport 2683, Villrein drept i snøskred; omfang, konskekvenser og nytteverdi

Foto: Autokamera / NINA 

 Kontaktinfo: