Tiltaksplaner

Tiltaksplaner

Foto: Olav Strand

I fjor fikk seks av ti nasjonale villreinområder rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein. Det må tiltak til for å bedre forholdene for reinen i disse områdene. Arbeidet med dette skal gjøres gjennom såkalte tiltaksplaner. I første omgang skal det lages utkast til tiltaksplaner i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet startet arbeidet med tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein. Arbeidet ledes av de hovedansvarlige statsforvalterne for disse områdene, med Norsk villreinsenter som sekretariat. De øvrige villreinområdene vil bli klassifisert etter kvalitetsnormen i løpet av 2023, og det kan da bli aktuelt med utvikling av tiltaksplaner for flere områder. 

Trykk på de ulike områdene for å lese mer om arbeidet med tiltaksplaner for hvert område:

Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei
Hardangervidda

Ansvarlig statsforvalter er Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren I Oslo og Viken inviterer alle interesserte og berørte til å komme med innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villreinen i Hardangervidda villreinområde. Du kan sende inn innspill i lenken under:

Gå til Statsforvalteren i Oslo og Vikens nettsider om tiltaksplanarbeidet på Hardangervidda.

Her finner du opptak av oppstartsmøtet for Hardangervidda 

 

Har kan du se og laste ned presentasjoner fra oppstartsmøte for Hardangervidda på Geilo 13. mars: 

Vegard Gundersen, Norsk institutt for naturforskning; Villrein og ferdsel på Hardangervidda 

Olav Strand, NINA: Villreinkunnskapen – hovedutfordringene for villrein på Hardangervidda

Nordfjella

Ansvarlig statsforvalter er Statsforvalteren i Vestland

For Nordfjella blir det arrangert oppstartsmøte på Fretheim hotell i Flåm 29. mars. 

Rondane

Ansvarlig statsforvalter er Statsforvalteren i Innlandet

 

Statsforvalteren i Innlandet inviterer alle interesserte og berørte til å komme med innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villreinen i Rondane villreinområde, fram til 1. juni. Innspillene kan du sende inn via lenken under.

 

Gå til Statsforvalteren i Innlandets nettsider om tiltaksplanarbeidet i Rondane her

 

Statsforvalteren inviterer til arbeidsverksted 19. juni for å diskutere forslag til tiltak.

Knutshø

Ansvarlig statsforvalter er Statsforvalteren i Trøndelag

Du finner opptak av det første digitale informasjonsmøtet 1. mars her

Statsforvalteren i Trøndelag inviterer alle interesserte og berørte til å komme med innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villreinen i Knutshø villreinområde.

I første omgang er fristen for å sende inn innspill frem til 1. juni. Det er mulig å sende inn flere innspill underveis.

Trykk her for å sende inn innspill

Gå til Statsforvalteren i Trøndelags nettsider om tiltaksplanarbeidet i Knutshø

Snøhetta

Ansvarlig statsforvalter er Statsforvalteren i Trøndelag

 

Du finner opptak av det første digitale informasjonsmøtet 2. mars her

 

Statsforvalteren i Trøndelag inviterer alle interesserte og berørte til å komme med innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villreinen i Snøhetta villreinområde.

I første omgang er fristen for å sende inn innspill frem til 1. juni. Det er mulig å sende inn flere innspill underveis.

Trykk her for å sende inn innspill

 

Gå til Statsforvalteren i Trøndelags nettsider om tiltaksplanarbeidet i Snøhetta

Hvorfor trenger vi tiltaksplaner?

Kvalitetsnorm for villrein ble fastsatt ved Kgl. res. 23.06.2020. Dersom en fastsatt kvalitetsnorm ikke blir nådd, eller det er fare for dette, bør Klima- og miljødepartementet i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. 

Seks av ti nasjonale villreinområder har dårlig kvalitet. Figur: NINA Rapport 2126

Første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene ble gjennomført og publisert våren 2022. Klassifiseringen viser imidlertid at hele seks av de ti områdene har dårlig kvalitet. De fire øvrige områdene er klassifisert med middels kvalitet, og er dermed godkjent etter målene i kvalitetsnormen. Ingen områder har god tilstand. De nasjonale villreinområdene er de største og mest intakte villreinområdene i landet og det er et mål at disse områdene på lang sikt skal oppnå god kvalitet etter normen. Regjeringen besluttet derfor at det skal igangsettes arbeid med tiltaksplaner. Sammen med situasjonen med skrantesjuke og villreinens endrede status til “Nær truet” på rødlista er dette også grunnen til at det skal lages en stortingsmelding om villrein, integrert med utvikling av tiltaksplaner. 

Hva er en tiltaksplan?

Det skal utarbeides en rapport for hver av de seks planprosessene som inneholder forslag til konkrete tiltak for å forbedre forholdene for reinen. Rapporten skal inneholde beskrivelse av tiltak, et kostnadsoverslag for hvert tiltak og en prioritering over aktuelle tiltak innenfor området. Det skal også gjøres enkle samfunnsøkonomiske vurderinger ved prioriteringen av tiltakene. 

Tiltaksplanene utarbeides etter kravene i utredningsinstruksen som du kan gå til her

Hvem lager utkast til tiltaksplanene?

Arbeidet ledes av ansvarlig statforvalter og Norsk villreinsenter er sekretariat. Hver planprosess har en prosjektgruppe som får hovedansvar for det videre planarbeidet. Denne består av valgte eller utpekte representanter for de mest relevante aktørene i vedkommende villreinområde. I noen områder har man vurdert at prosjektgruppa ville blitt for stor dersom alle interesser skulle vært direkte representert. Der har man opprettet faggrupper med ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. I noen områder har man også etablert en styringsgruppe. 

Trykk på boksene under for nærmere beskrivelser:

Styringsgruppe

Noen av planprosessene har en styringsgruppe. Denne fungerer som et overordnet beslutningsorgan og er hovedansvarlig for arbeidet. Styringsgruppen forankrer også arbeidet hos Statsforvalteren. 

Prosjektledelse og sekretariat

Arbeidet ledes av ansvarlig statsforvalter. Dette omfatter oppnevning av prosjektgruppe i samarbeid med de relevante aktørene, innkalling og ledelse av møter i prosjektgruppe og referansegruppe, samt økonomi og administrasjon i forbindelse med dette. 

Norsk villreinsenter er sekretariat for arbeidet. Dette omfatter skriving av referat fra møtene, utarbeiding av sakspapirer og ulike rapportutkast til diskusjon i prosjektgruppa, og utarbeiding av utkast til sluttrapport sammen med statsforvalteren. Villreinsenteret bidrar med framlegging av kunnskapsgrunnlag for arbeidet, men er ikke selv medlem av prosjektgruppa. 

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen gjennomfører planarbeidet og ledes av Statsforvalterens prosjektleder. Prosjektgruppen er satt sammen og forespurt av Statsforvalteren i samarbeid med sekretariatet.

Medlemmene består av valgte eller utpekte representanter for de mest relevante aktørene i de ulike villreinområdene. Dette varierer noe ut fra hvilke påvirkningsfaktorer det skal arbeides mest med. Eksempler på viktige aktører i de fleste områder er fylkeskommuner og kommuner, villreinnemnder og villreinutvalg, kraftregulanter, vegmyndigheter, landbruksnæring, DNTs medlemsforeninger og øvrig reiselivsnæring. 

Referansegruppe

Referansegruppen har en bredere sammensetning enn prosjektgruppen. Denne etableres i forbindelse med oppstartsmøtene for de ulike planprosessene. 

Faggruppe A

Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall og tema varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.

Faggruppe B

Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall faggrupper og tema for gruppene varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.
 

Faggruppe C

Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall og tema varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.

Styringsgruppe

Noen av planprosessene har en styringsgruppe. Denne fungerer som et overordnet beslutningsorgan og er hovedansvarlig for arbeidet. Styringsgruppen forankrer også arbeidet hos Statsforvalteren. 

Prosjektledelse og sekretariat

Arbeidet ledes av ansvarlig statsforvalter. Dette omfatter oppnevning av prosjektgruppe i samarbeid med de relevante aktørene, innkalling og ledelse av møter i prosjektgruppe og referansegruppe, samt økonomi og administrasjon i forbindelse med dette. 

 

Norsk villreinsenter er sekretariat for arbeidet. Dette omfatter skriving av referat fra møtene, utarbeiding av sakspapirer og ulike rapportutkast til diskusjon i prosjektgruppa, og utarbeiding av utkast til sluttrapport sammen med statsforvalteren. Villreinsenteret bidrar med framlegging av kunnskapsgrunnlag for arbeidet (se nedenfor), men er ikke selv medlem av prosjektgruppa. 

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen gjennomfører planarbeidet og ledes av Statsforvalterens prosjektleder. Prosjektgruppen er satt sammen og forespurt av Statsforvalteren i samarbeid med sekretariatet.

Medlemmene består av valgte eller utpekte representanter for de mest relevante aktørene i de ulike villreinområdene. Dette varierer noe ut fra hvilke påvirkningsfaktorer det skal arbeides mest med. Eksempler på viktige aktører i de fleste områder er fylkeskommuner og kommuner, villreinnemnder og villreinutvalg, kraftregulanter, vegmyndigheter, landbruksnæring, DNTs medlemsforeninger og øvrig reiselivsnæring. 

Referansegruppe

Referansegruppen har en bredere sammensetning enn prosjektgruppen. Denne etableres i forbindelse med oppstartsmøtene for de ulike planprosessene. 

Faggrupper

Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall og tema varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.

Veien videre

Utkast til tiltaksplanene skal være overlevert til Miljødirektoratet innen 1. desember 2023. Miljødirektoratet vil gå gjennom alle innsendte utkast og videresende dem til Klima- og miljødepartementet med sine råd og vurderinger. 

Klima- og miljødepartementet vil trekke utkastene til tiltaksplaner inn i arbeidet med utarbeiding av stortingsmeldinga og bruke dem som innspill til prioriteringer, utforming av ny politikk og bruk av eksisterende og nye virkemidler. Planutkastene vil dermed også bli brakt inn i det tverrsektorielle samarbeidet på departementsnivå som er etablert. Etter framlegging av stortingsmeldinga for villrein, som er planlagt i 1.kvartal 2024, vil Klima- og miljødepartementet og sektordepartementene ta utkastene til tiltaksplaner opp til formell behandling med sikte på at de kan fastsettes av regjeringen som godkjente tiltaksplaner innen utgangen av 2024. Det blir så et ansvar for de relevante aktørene å sette i gang arbeidet med planlegging, finansiering og gjennomføring av konkrete tiltak som er prioritert i planene.