Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Søk tiltaktsmidler i Snøhetta og Knutshø

Søk tiltaktsmidler i Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø disponerer midler som kan brukes til tiltak som styrker forvaltningen av villreinstammene, styrker kunnskapen om villreinens arealbruk i både nåtid og fortid – og ikke minst, som fremmer befolkningens forståelse og kunnskap om villreinens bruk av fjellområdene. Nå oppfordres interesserte om å søke.

villrein.no – Fred Ivar Aasand

Ny nettredaktør/innholdsprodusent hos Norsk villreinsenter!

Ny nettredaktør/innholdsprodusent hos Norsk villreinsenter!

Vi ønsker Karina Gjerde velkommen til Norsk villreinsenter som ny nettredaktør for villrein.no og innholdsprodusent på våre sosiale medie-kanaler. Karina, opprinnelig fra Aure på Nordmøre, har en allsidig bakgrunn med både naturforvaltning og pedagogikk fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås. Etter studiene landet hun jobben som prosjektleder Villaksens år 2019, og deretter jobbet hun som konsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). At Karina både har innsikt i formidling, biologi og forvaltning, men samtidig er en racer på både skrive-, SoMe- og nettsidearbeid gjør oss sikre på at hun er rett person i rett stilling. Karina kommer til å ha base på Norsk villreinsenter Sør, men vil reise jevnlig til Hjerkinn og senter Nord for å sikre seg kjennskap til aktuelle saker i begge områder.

Foto: Christine Baglo, Visit Norway

Vi tok en liten prat med Norsk villreinsenters ferskeste medarbeider!

-Hei, Karina! Hvorfor søkte du jobben hos oss?

-Fordi drømmejobb, hallo! Jeg hadde et godt inntrykk av Norsk villreinsenter fra før, både gjennom studier og bekjente. I tillegg så er det jo virkelig en drøm å kunne jobbe med natur og villrein mens man er på fjellet på det som må være de to lekreste kontorene i hele Norge. Jeg følte jobben også passet meg godt da den kombinerer formidling og fagkunnskap, slik at jeg følte jeg både fikk bruk for utdanningen min som naturforvalter og lærer, i tillegg til erfaringene jeg har fra å jobbe med kommunikasjon og sosiale medier.

-Hva ser du mest fram til å drive med?

-I grove trekk: det å få lov til å jobbe med villrein og formidling sammen med et sterkt fagmiljø. Konkret: å bli bedre kjent med alle som er engasjert for villreinen. Jeg gleder meg til å nerde ut med andre villrein-nerder og å selvsagt smitte enda flere med entusiasmen for villreinen og fjella de lever i!

-Hvilket forhold hadde du til villrein fra før?

-Jeg har alltid sett på villreinen som et slags symbol på vill og rein natur (pun intended). Den har fascinert meg og på et vis føltes veldig eksotisk. Jeg så faktisk caribou i Alaska før jeg fikk sett villrein i Norge! Min sterkeste jaktopplevelse hadde jeg på villreinjakt i Knutshø i 2020. Da lå vi i lyngen innpå en liten flokk og observerte de i en time uten at de merka oss. De voksne dyra slappa av mens kalvene leikte. Når den største bukken i flokken reiste seg for å drikke så var den så flott og mektig at det kjentes som bakken rista når den bevegde seg bortover. Det var nok bare i eget hode, men det sier litt om det inntrykket dyra gir! Det ble ikke noe felling, da holdet var for langt, men dette står uansett igjen som min mest fantastiske jaktopplevelse!

-Hva fyller du fritiden med?

-Den fyller jeg helst med ting som foregår utendørs. Jeg har en liten polarhund som samboer, og vi foretrekker i prioritert rekkefølge; fluefiske, annet fiske, jakt, ski, og å trekke pulk eller dekk. Sofaen havner også et sted i denne lista her, men det varierer litt hvordan den havner i prioriteringa. Ellers hører jeg på podcast i flere timer hver dag og synes robotstøvsuger er en av mine beste investeringer.

Vi gleder oss til å bli kjent med vår nyeste kollega!

Foto: Karoline Akre

Har du lyst til å jobbe hos oss i sommer?

Har du lyst til å jobbe hos oss i sommer?

Stiftelsen Norsk villreinsenter har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjella i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn i Dovre kommune.

Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn søker med dette etter naturveiledere for sommersesongen 2022.

Arbeidsoppgaver: – Naturveiledning ved Besøkssenter villrein og vårt utkikkspunkt viewpoint SNØHETTA

– Naturveiledning for grupper

– Formidling og markedsføring i sosiale medier

– Enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver

Vi tilbyr: – Varierte arbeidsoppgaver i et trivelig miljø – Opplæring – Husvære

Ønskelige kvalifikasjoner: – God formijdlingsevne – Gode språkkunnskaper – Naturfaglig bakgrunn – Evne til å jobbe selvstendig – Erfaring fra arbeid med SoMe

Førerkort kl. B er nødvendig i stillinga.

For nærmere opplysninger kontakt daglig leder Raymond Sørensen, tlf. 916 23 715, raymond.sorensen@villrein.no

Ønska oppstart er 15. juni. Det blir tre naturveiledere for sommersesongen 2022. To av stillingene varer fram til 14. august. Den tredje stillinga varer fram til 16. oktober. Du må presisere hvilken av disse stillingene du søker på.

Mer informasjon om oss finner du på vår nettside. Her følger link til info om Norsk villreinsenter Nord, Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA.

Søknad med CV sendes innen 1. mars på epost til post.nord@villrein.no

“Villreinfjellet som verdiskaper” – utvidet søknadsfrist til 1.mars

Programmet “Villreinfjellet som verdiskaper” ble etablert i 2017, og har som formål å stimulere til bred verdiskaping innenfor de to europeiske villreinregionene.

Programmet skal:

– vise hvordan villreinfjellet kan bidra til verdiskaping til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner

– samspille med og bidra til en god gjennomføring av de regionale planene for nasjonale villreinområder

– utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper

Siden oppstarten har det blitt etablert og gjennomført mange gode og spennende prosjekter, og Klima- og miljødepartementet har økt den årlige budsjettrammen til 8,7 millioner kroner. Ved utløpet av søknadsfristen for 2022 var det imidlertid et beskjedent tilfang av nye søknader. Miljødirektoratet har derfor utvidet søknadsfristen til 1.mars, og oppfordrer relevante institusjoner, organisasjoner og regionale eller lokale myndigheter til å fremme flere søknader om prosjekter som kan gagne både villreinen og fjellbygdene. Søknadene kan gjelde både helt nye prosjekter og videreføring eller utvidelse av tidligere prosjekter. Nærmere omtale av tilskuddsordningen, programplan og søknadsskjema finnes i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.

En presentasjon av mange tidligere og pågående prosjekter finnes på disse temasidene. I søknadsarkivet finner du også mange eksempel på tidligere søknader.

Norsk villreinsenter Sør i Tinn og Norsk villreinsenter Nord i Dovre er tillagt en viktig rolle som rådgiver og veileder for prosjektene i hver sin europeiske villreinregion. Ta gjerne kontakt under arbeidet med utvikling av prosjektidéer og utforming av søknader.

Kontaktpersoner:

Raymond Sørensen, Norsk villreinsenter Nord: raymond.sorensen@villrein.no

Peter Köller, Norsk villreinsenter Sør: peter.koller@villrein.no.

 

Norsk villreinsenter Sør søker fagkonsulent

Norsk villreinsenter Sør søker fagkonsulent

Publisert: 2.2.2022

For 2022 og 2023 søker vi midlertidig ansettelse av fagkonsulent i 100 % stilling ved Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu. Som følge av økende oppdragsmengde søker vi nå etter en person med interesse for naturforvaltning – og villrein spesielt. Den som tilsettes vil i hovedsak arbeide med kvalitetsnorm for villrein, men vil også bli delaktig i andre arbeidsoppgaver ved senteret.

Stiftelsen Norsk villreinsenter ble opprettet høsten 2006 og har en nøkkelrolle i arbeidet for å sikre villreinstammene og villreinområdene. Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt ansvar for å sikre framtida for Europas siste villreinstammer og deres leveområder. Norsk villreinsenter har i dag kontorer på Hjerkinn og Skinnarbu.

Ved Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu har vi i dag et team på seks personer. I tillegg huser senteret to ansatte ved Statens naturoppsyn, en verneområdeforvalter og en sekretær for villreinnemndene for Hardangerviddaområdet. I samme bygg ligger også Hardangervidda nasjonalparksenter med tre ansatte.

Sentrale arbeidsoppgaver vil være

•        å jobbe med kvalitetsnorm for villrein, herunder sekretariat for arbeidsgrupper, kartproduksjon og rapportskriving

•        kontakt/kommunikasjon/samarbeid med relevante aktører

•        bistå i diverse prosjekt – feltarbeid kan også være aktuelt

 

Vi ønsker en person som har

•        god naturfaglig kompetanse, fortrinnsvis på masternivå

•        gode kommunikasjonsevner

•        GIS-kompetanse

•        vant til å ferdes i fjellet til alle årstider

•        personlig engasjement og interesse for villrein og fjellforvaltning

•        gode samarbeidsevner

 

Lønn- og pensjonsvilkår etter avtale.

Skriftlig søknad sendes peter.koller@villrein.no innen 20.02.22.

Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Peter C. A. Köller tlf. 95300640.

Litt om namngjevne villreinjegerar I Jotunheimen

Litt om namngjevne villreinjegerar I Jotunheimen

 

Villreinjeger og turistvert på Tvinnehaugen, Gudbrand Andrisson Skattebu. Foto frå Digitalt museum

Jotunheimen har i dag for det meste tamreindrift, men om me gjeng til 1800-talet, var der framleis villrein og villreinjakt. Dei fyrste namngjevne villreinjegerane dukkar opp på 1600-talet.

Publisert: 31.12.2021

Jahas Eldegard

Forfattaren Vera Henriksen skriv om den eldste namngjevne villreinjegeren i Jotunheimen, han heitte Jahas (Johannes) Eldegard og var frå Årdal. Han var født ca 1600 og er stamfar til ei heil ætt med reinsjegerar som når heilt inn på 1900-talet. Denne Jahas blei ei legende og ikkje berre fordi han var ein vidgjeten reinsjeger, men òg fordi han var kjent for å ha god kontakt med dei underjordiske. Han spela munnharpe for dei så dei kom ut av haugane og dansa i terrenget så rovene slong. Og sjølv om han i seinare år bruka børse, er det sannsynleg at han var av dei som fyrst hadde jakta med armbrøst («låsboge»), og han jakta blant anna rundt fjellsjøen Tyin. 

Dei tidlege namngjevne reinsdyrjegerane er gjerne forbundne med eventyr og vandresegner, og dei var ofte meistrar til å fortelje gode historier. Slik har dei sjølve bidrege til heltestatusen som fleire av dei fekk, og folkefantasien har spunne vidare på dette. Vera Henriksen skriv elles at med børsene fekk me eit skifte i jaktforteljingane, frå arkeologien og synlege fornminne til bygdetradisjon og segner.

Bjødna-Jakup

Den tidlegaste namngjevne jegeren i Valdres heitte Jakop Jensen (Bjødna-Jakop) f. 1663 i Vestre Slidre. Han var av dei som «kunne noko» utanom den vanlege, han kunne mane til seg viltet, dyret blei fjetra og kunne ikkje gå frå skyttaren. Han bruka svartebok og kunne til og med kaste sjukdom på folk eller gjera dei friske. Bjødna-Jakob jakta villrein mellom Bygdin og Vinstarvatna. Han jakta òg bjørn på Valdresflya. Også han har ei ætt etter seg av kjende veidemenn.

Henriksen fortel om dei tidlege jegerane at dei, viss dei hadde skote rein, bruka til sovepose den ferske og blodige reinshuda som dei rulla seg inn i, «..slike huder skal ha berget mange en Jotunheimenjeger i styggevær», fortel Henriksen. Men kva kan dagens Jotunheimen-vandrar gjera for å få kontakt med fortidas veidemenn? Henriksen skriv: «Ennå går det rein i Jotunheimen; tamrein riktig nok, men dyr av samme slag og med omtrent samme vaner som villreinen. Ennå trekker reinen opp mot vinden i sommerlyse dager, ennå knirker det i hover, ennå sparker dyrene sneen vekk fra snaublåset vinterrabber for å finne mat; enno kan man stanse åndeløst ved synet av en flokk storbukker kronet med tunge, svære horn.»

Gudbrand Andrisson Skattebu

Om me tek eit stort steg framover i tid, men ikkje lenger enn at det framleis var villreinjakt i Jotunheimen, støyter me på reinsjegeren og turistverten Gudbrand Andrisson Skattebu (1886-1935) frå Øystre Slidre. 1875 blei han styrar ved DNT si turisthytte ved Tyin, Tvinnehaugen. Han hadde jakta sidan ungdomen, men skikkeleg fart i villreinjakta blei det ikkje før han kom til Tvinnehaugen. I perioden på 24 år som han var styrar på Tvinnehaugen skal han ha skote 140 villrein. Han etterlet seg ei mengd veidesoger, han skulle ha vore ein god forteljar. Han skreiv dagbøker då han var på jakt, dette er grunnlaget for dei mange veidesogene som folkeminnesamlaren  O.K. Ødegaard har gjeve att i boka «Valdris-følk.» Desse sogene utgjer hovuddelen av boka “Villreinsjakt i Sør-Jotunheimen 1864-1869” av Knut Hermundstad.

Kjelder:

Henriksen, Vera 1977. «På streif i historien» i Jotunheimen – Fra veidemark til nasjonalpark. Grøndahl

Hermundstad, Knut 1972. Villreinsjakt i Sør-Jotunheimen 1864-1899Universitetsforlaget 

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Reinsdyret – avbilda frå tidenes morgon

Reinsdyret – avbilda frå tidenes morgon

 

Frå utstillingane i Musée National de la Préhistoire i landsbyen Les-Eyzies-de-Tauac i Dordogne i Sør-Frankrike. Den utstoppa reinen er ei gåve frå Noreg, og teikninga bak er ein kopi av ei eldgamalt holemåleri frå dette distriktet. Foto: Kjell Bitustøyl

Avbildingar, teikningar, måleri, skulpturar o.l. av reinsdyr ser ut til å vera ein urgamal tradisjon, dei eldste kunstferdige holemåleria i Sør-Frankrike er 20-30 000 år gamle. Av ulike grunnar blir reinsdyret i nyare tid avbilda mykje i vekene før jul, myten om reinsdyret Rudolf må nok ta noko av skulda for det. Mangfaldet er stort, det kan vera alt frå kosedyr til forseggjorte lysskulpturar, frå kunstferdige holemaleri til illustrasjoner i bøker. Kunnskapen om kva som er viktigaste kjenneteikna på eit reinsdyr, er derimot ikkje alltid like imponerande.

Publisert: 20.12.2021

“Slikkande reinsdyr” – den mest kjende avbildinga av rein i grottene i Sør-Frankrike, nærare bestemt Grotte font-de-Gaume i Vézère-dalen i Dordogne. Foto: Kjell Bitustøy
Myten om reinsdyret skreiv me om på nettsida vår i fjor: Korleis oppstod myten om Rudolf? Denne gongen skal det derimot handle om visualiseringa av reinsdyret i ulike former, ikkje alt er like prega av kvalitet så klart. Framstillingane av reinsdyret varierer sterkt, ofte er det hjorten som er avbilda i staden for reinsdyret.

 

 

 


 

Foto utlånt frå Cairngorm Reindeer Centre. Foto: Hen Robinson

Til høgre: Kvar jol har dei tilsette ved Cairngorm Reindeer Centre i Skottland som jobb å reise rundt i dei skotske byane med reinsdyr, slede og julenisse for å glede store og små. Foto utlånt frå Cairngorm Reindeer Centre. Foto: Hen Robinson.

 

Under: Snertne småfigurar i porselen. Liten tvil om anna enn at dette er reinsdyr. Foto: Kjell Bitustøyl

 

 

 


 

 

 

 


 

Til venstre: Her har me både elg og rein, lysestakar, me ser lett kva som er kva. Foto: Kjell Bitustøy

  

Under: «Grass reindeer» frå Skottland, kva no det er? Figurane talar for seg. Geviret er ok, men kva med f.eks. bakenden på dyret, her trengs kanskje litt meir kunnskap? Foto: Kjell Bitustøyl

 

 

 


 

 

 

 


 

Til høgre: I Skottland er nok Rudolf-myten meir utbreidd er enn i Noreg. Øyrevarmarane som Karen Gillespie her viser fram, er kjøpt i Inverness i Nord-Skottland, ikkje langt frå Cairngorm Mountains med den einaste reindyrstamma på dei britiske øyane. Foto: Kjell Bitustøyl

 

Under: Lysskulptur fra julegata i Tromsø, dette er frå landsdelen med mykje tamrein, og der veit ein nok korleis ein rein ser ut. Foto: Kjell Bitustøyl

 

 

 


 

 

 

 


 

Til høgre: Denne lysskulpturen her var å finne i ei fjellbygd med villrein, i ei «julesetting» i desember. Kanskje kunnskapen om reinsdyret ikkje var heilt på plass? Foto: Kjell Bitustøyl 

Under: Eit norsk tidsskrift hadde ein artikkel om reinsdyr, artikkelen blei illustrert med denne figuren, mange vil vel få assosiasjon retning hjort også av denne avbildinga.

 

 

 


 

 

Under: Ein fransk vinterfestival – ein musikkfestival – med nordiske deltakarar, hadde valt seg ein rein som blikkfang på plakaten. Og dei må ha hatt gode konsulentar, for her er det ikkje tvil om kva dyr det er snakk om.

 

 

 


 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Stenger hytter for utleige på grunn av villreinen

Stenger hytter for utleige på grunn av villreinen

Bakketjønnhytta lengst vest i Øvre Numedal Statsallmenning Foto: Sten-Rune Jensen

Publisert: 16.12.2021

Øvre Numedal Fjellstyre (ØNF) har vedtatt å stenge hyttene dei har på Hardangervidda – dvs. innafor området til Øvre Numedal Statsallmenning – for utleige frå og med desember 2021 fram til sommarsesongen 2022. Styret i ØNF har sett på moglege tiltak for av avgrense ferdselen i villreinfjellet i vinter og har kome fram til at dei vil stenge alle hyttene sine for utleige med unntak av nødvendig transport eller vedlikehald. Fjellstyret ynskjer på denne måten å bidra til ein felles dugnad på Hardangervidda for å gje villreinen ro i vinterfjellet og betre villreinens arealbruk. Det blir heller ikkje opna for vinterjakt på rype i januar og februar i Øvre Numedal Statsallmenning. Dei seks hyttene det gjeld er Ribbohæ, Bakketjønn, Grønenuten, Kolven, Jegerbu og Vegarhovd.

Dette er området rett sør for Stigstuv turisthytte på flataste Hardangervidda der to av hyttene til Øvre Numedal Fjellstyre ligg: Ribbohæ og Bakketjønnhytta. Foto: Kjell Bitustøyl

Villrein.no – Kjell Bitustøyl

Villreinen i spørjetimen i Stortinget

Villreinen i spørjetimen i Stortinget

Publisert: 14.12.2021

Villreinen har nyleg vore tema i spørjetimen i Stortinget. Det var representanten Kristoffer Robin Haug (MDG) som stilte eit skriftleg spørsmål til kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram om ministeren ville ta initiativ til å stoppe hyttebygging i leveområde for villrein, for å sikre at leveområdet til denne truga arten ikkje blir innskrenka ytterlegare.

Foto: Kjell Bitustøyl

Bakgrunnen for spørsmålet var blant anna det faktum at villreinen no har kome på Artsdatabankens raudliste over truga norske artar. Haug viser til at hytteutbygging er ein av dei viktige formene for arealinngrep som har negativ påverknad på natur. Han viser mellom anna til villreinområda Rondane og Hardangervidda som døme på nettopp dette. Han skriv òg at naturkonsekvensane av arealinngrep som hyttebygging ikkje inngår i ein heilskapleg nasjonal oversikt, slik oppstår det ein utilsikta bit-fot-bit nedbygging av norsk natur med det resultat at leveområda til norske artar blir innskrenka. Han etterlyser difor nasjonale føringar som hindrar naturskadeleg hyttebygging i villreinområde.

I svaret frå kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram, som kom 10.12, blir det vist til dei sju regionale planane for 10 prioriterte fjellområde med villrein, planar som balanserer langsiktig arealforvaltning mellom bruk og vern. Ministeren understrekar at eit sentralt  mål med desse planane er å unngå ein «bit-fot-bit» utbygging. Han meiner òg at oppslutninga om desse regionale planane er god, og at viss kommunale planar bryt med intensjonen bak dei regionale planane og set til side nasjonale interesser, skal statsforvaltaren og fylkeskommunen vurdere å fremje motsegn/innsigelse. Vidare viser Gram til kvalitetsnormen for villrein som skal vera retningsgjevande for styresmaktenes forvaltning i alle saker som har betydning for villrein, også arealplanlegging. Me får vidare opplyst at Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider ein rettleiar om fritidsbygg som snart er ferdig, ein rettleiar som òg skal gje råd om korleis omsyn til naturmangfald skal takast vare på i arealplanlegginga.

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram konkluderer med at me har etablert eit godt plan- og forvaltningsregime i Norge, noko som han meiner gjev grunnlag for ei god forvaltning av villreinens arealbruk.

Sjå heile spørsmålet og heile svaret her. 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Villreinen 2022 – artikkelforslag ønskes!

Villreinen 2022 – artikkelforslag ønskes!

Publisert: 13.12.2021

Årboka «Villreinen» har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Vi planlegger at Villreinen 2022 vil være klar for utsendelse fra månedsskiftet mai/juni. Ansvarlig utgiver er Villreinrådet i Norge, og vi håper du blir en av av bidragsyterne?

«Villreinen» har tradisjon for å ha et innhold med stor variasjon og bredde i det som kommer på trykk. Mange bidragsytere, med ulik bakgrunn, bidrar til at Villreinen alltid presenterer interessante og lærerike artikler. Fellesnevneren er interessen for norsk fjellnatur – og ikke minst – dragningen mot grådyra. 

Meld inn artikkelforslag nå!

Redaksjonen håper at du blir blant bidragsyterne i «Villreinen 2022»! Eller kanskje du har tips om en god artikkel, eller forslag til en «bauta» innen villreinfamilien som bør profileres? Send inn ditt artikkelforslag innen 31. januar. Om du har spørsmål er det bare å ta kontakt med redaktør Fred Ivar Aasand, så blir vi enige om hvordan dette skal gjøres. Som belønnning for artikkelen og bildene blir du blant de første som får tilsendt neste års utgave av årboka, rett etter utgivelse. 

Tidsplan for «Villreinen 2022»

(eksakte møtedatoer etc er ikke satt – forbehold om endringer) 

  • 31. januar 2022: Frist for å melde fra om aktuelle artikler/saker

  • 17. januar 2022: Styremøte med redaksjonsrådsmøte (Teams)

  • 1. mars 2022: Frist for å levere tekst og bilder til redaktør

  • Primo mars 2022: Ombrekkingen starter

  • Medio april 2022: Styremøte (med redaksjonsrådsmøte)

  • Ultimo april 2022: De siste annonsene leveres redaktør

  • Primo mail 2022: Trykkeklar PDF sendes Villreinrådet (siste sjekk)

  • Medio mai 2022: Trykkeklar PDF sendes valgt trykkeri

  • Ultimo mai 2022: “Villreinen 2022” leveres fra trykkeriet

  • Primo juni 2022: Villreinrådets Fagdager (fordeling/utkjøring og distribusjon av Villreinen)


villrein.no – Fred Ivar Aasand