diverse

Unødvendige forstyrrelser eller nødvendig onde?

Unødvendige forstyrrelser eller nødvendig onde?

Foto: Roy Andersen

Publisert: 14.3.2024 // Tekst: Brage Bremset Hansen (NINA), Christer Rolandsen (NINA) og Karina Gjerde (Norsk villreinsenter)

I disse dager har det vært merket dyr med GPS-sendere i Snøhetta og Rondane og på Hardangervidda. Noen mener det er unøvendige forstyrrelser av en allerede presset villrein under den tøffe tida som vinteren i høyfjellet er. Hva er grunnen til at villrein skal merkes med GPS-sendere?

Hvorfor merkes det villrein med GPS?

Kvalitetsnormen for villrein har avdekket at det står dårlig til i mange av våre villreinområder. Det er litt ulikt fra område til område hva som er utfordringene, men negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling er gjengangere. For å kunne forstå hva som forårsaker disse trendene, og eventuelt igangsette avbøtende tiltak, er det nødvendig med ny kunnskap. Dette inkluderer kunnskap om sesongmessig arealbruk og trekkpassasjer, og hvordan dette kan ha endret seg fra tidligere, eksempelvis på grunn av endringer i ferdsel og forstyrrelser. Statsforvalterne har også i sine forslag til tiltaksplaner for å bedre forholdene for villrein anbefalt at det setttes i gang forskningsprosjekter som kan skaffe mer kunnskap. Det er spesielt viktig med GPS-overvåking av arealbruken. Denne kunnskapen vil også brukes til å vurdere effekten av avbøtende tiltak som etterhvert iverksettes gjennom tiltaksplanene.   

En villreinbukk i Snøhetta har akkurat våknet etter å ha blitt GPS-merket. Foto: Roy Andersen

På Hardangervidda er det også funnet skrantesjuke (CWD), og bestanden forvaltes ut ifra myndighetenes mål om å begrense spredningen av CWD. Bestanden på Hardangervidda er derfor redusert gjennom jakt, og andelen voksen bukk i bestanden er også betydelig redusert fordi  bukkene har vist seg å være mer utsatt for smitte. Det er viktig å skaffe kunnskap om områdebruk og overlapp mellom villrein, hjort og elg for å vurdere risiko for smitte mellom villreinområder og mellom arter. GPS-data brukes også for å undersøke i hvor stor grad CWD-tiltak som utvidet jakt påvirker dyrenes områdebruk og om redusert andel bukk kan medføre senere kalvingstidspunkt som kan være negativt for bestanden.  

Derfor pågår det nå flere forskningsprosjekter, i regi av NINA, hvor GPS-merking skaffer mer kunnskap som kan bidra til å bedre forholdene for villrein. Du kan lese mer om noen av prosjektene her:

GPS-merking i Snøhetta og Knutshø

GPS-merking på Hardangervidda og Setesdal

Det er bra at folk reagerer på og stiller spørsmål ved slik aktivitet i fjellet, det vitner om at folk bryr seg om villreinen og sier i fra om det som oppfattes som unødvendige forstyrrelser og jaging. I dette tilfellet mener forvaltninga og dyrehelsemyndigheter at forstyrrelsen er et nødvendig ‘onde’ for å etter hvert oppnå bedre vilkår for villreinen. NINA og andre deltakere i prosjektet har allikevel full forståelse for at det kan gi voldsomme inntrykk å observere merkingen, og vi har også forståelse for at det er delte meninger om nødvendigheten av GPS-merking.

En villreinbukk i Snøhetta villreinområde som ble merket med GPS-sender i år. Foto: Roy Andersen

Hvordan foregår GPS-merking av villrein?

GPS-merkinga er godkjent av Mattilsynet (Forsøksdyrforvaltningen), Miljødirektoratet, vernemyndigheter, kommuner og aktuelle grunneiere. Politiet blir også varslet i forkant av selve merkinga. Merkinga foregår ved at et individ i en flokk bedøves av veterinær fra helikopter. Dette medfører nødvendigvis forstyrrelser og stress, ikke bare for dyret som blir merka, men også for hele flokken. NINA følger derfor en svært streng protokoll for å minimere slik forstyrrelse og unngå unødige negative effekter. Flokken påflyges med helikopteret i maksimalt to minutter, vanligvis mye kortere, til bedøvelsespil er påskutt reinen som skal merkes. Deretter trekker helikopteret seg unna og observerer flokken til det påskutte dyret legger seg ned og sovner, noe som tar 5-15 minutter. Etter den korte jaginga vil flokken vanligvis roe seg i løpet av sekunder eller 1-2 minutter. Dyret som er påskutt med bedøvelsespil vil etter hvert henge etter flokken og legge seg ned, eventuelt trekker flokken seg unna dyret når det sovner. Helikopteret flyr da inntil for å foreta prøvetaking og merking. Dette medfører i noen sjeldne tilfeller at flokken blir jaget unna på nytt, men dette forsøker man så godt det lar seg gjøre å unngå.

Det tas flere prøver og målinger av dyrene under merking. Eksempelvis tas det skrantesjukeprøver, blodprøver (som på bildet), avføringsprøver og hårprøver, og man måler dyrets vekt og størrelse. Øynene dekkes til for å redusere stress, men i de aller fleste tilfeller sover dyret tungt helt til det får motgift. Det gis oksygen gjennom nesa under hele prosedyren, og oksygennivået i blodet og temperatur overvåkes for å vite at reinen har det bra. Foto: Roy Andersen

Etter at prøvetaking, målinger og merking er foretatt, gis dyret en motgift. Mannskapet avventer situasjonen til dyret våkner (normalt etter få minutter) og etter hvert går eller løper unna. Dette er normalt ca. 40 minutter etter at dyret ble påskutt med bedøvelsespil. Dyrets bevegelser og ve og vel overvåkes deretter nøye gjennom de satellittoverførte GPS-dataene.

Mannskapet som deltar i GPS-merking av villrein observerer nøye at dyrene har det bra etter at de våkner fra bedøvelsen. Man følger også med i flere dager i etterkant. Dette ved hjelp av GPS-signalene og observasjoner gjort av fjelloppsyn. Foto: Roy Andersen

I løpet av den siste uka har NINA merket 15 villrein i Snøhetta, 11 på Hardangervidda og 4 i Rondane. Alt som blir gjort i felt blir loggført. Mange som er opptatt av villreinens ve og vel er spesielt bekymret for at merkinga kan ha negative effekter på drektige simler. Veterinærene tilrår at man generelt ikke skal utføre merking etter midten av april. NINA har lagt seg på en restriktiv linje ved å aldri merke etter 31. mars. Det tas også hensyn til forholdene som er i de ulike områdene når det skal merkes. Blant annet blir det ikke merking i Setesdal i år på grunn av de krevende forholdene for villreinen der med tykke islag og dyp snø i vinterbeiteområdene.

Hvorfor merkes det villrein med GPS?

Kvalitetsnormen for villrein har avdekket at det står dårlig til i mange av våre villreinområder. Det er litt ulikt fra område til område hva som er utfordringene, men negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling er gjengangere. For å kunne forstå hva som forårsaker disse trendene, og eventuelt igangsette avbøtende tiltak, er det nødvendig med ny kunnskap. Dette inkluderer kunnskap om sesongmessig arealbruk og trekkpassasjer, og hvordan dette kan ha endret seg fra tidligere, eksempelvis på grunn av endringer i ferdsel og forstyrrelser. Statsforvalterne har også i sine forslag til tiltaksplaner for å bedre forholdene for villrein anbefalt at det setttes i gang forskningsprosjekter som kan skaffe mer kunnskap. Det er spesielt viktig med GPS-overvåking av arealbruken. Denne kunnskapen vil også brukes til å vurdere effekten av avbøtende tiltak som etterhvert iverksettes gjennom tiltaksplanene.   

En villreinbukk i Snøhetta har akkurat våknet etter å ha blitt GPS-merket. Foto: Roy Andersen

På Hardangervidda er det også funnet skrantesjuke (CWD), og bestanden forvaltes ut ifra myndighetenes mål om å begrense spredningen av CWD. Bestanden på Hardangervidda er derfor redusert gjennom jakt, og andelen voksen bukk i bestanden er også betydelig redusert fordi  bukkene har vist seg å være mer utsatt for smitte. Det er viktig å skaffe kunnskap om områdebruk og overlapp mellom villrein, hjort og elg for å vurdere risiko for smitte mellom villreinområder og mellom arter. GPS-data brukes også for å undersøke i hvor stor grad CWD-tiltak som utvidet jakt påvirker dyrenes områdebruk og om redusert andel bukk kan medføre senere kalvingstidspunkt som kan være negativt for bestanden.  

Derfor pågår det nå flere forskningsprosjekter, i regi av NINA, hvor GPS-merking skaffer mer kunnskap som kan bidra til å bedre forholdene for villrein. Du kan lese mer om noen av prosjektene her:

GPS-merking i Snøhetta og Knutshø

GPS-merking på Hardangervidda og Setesdal

Hvordan foregår GPS-merking av villrein?

GPS-merkinga er godkjent av Mattilsynet (Forsøksdyrforvaltningen), Miljødirektoratet, vernemyndigheter, kommuner og aktuelle grunneiere. Politiet blir også varslet i forkant av selve merkinga. Merkinga foregår ved at et individ i en flokk bedøves av veterinær fra helikopter. Dette medfører nødvendigvis forstyrrelser og stress, ikke bare for dyret som blir merka, men også for hele flokken. NINA følger derfor en svært streng protokoll for å minimere slik forstyrrelse og unngå unødige negative effekter. Flokken påflyges med helikopteret i maksimalt to minutter, vanligvis mye kortere, til bedøvelsespil er påskutt reinen som skal merkes. Deretter trekker helikopteret seg unna og observerer flokken til det påskutte dyret legger seg ned og sovner, noe som tar 5-15 minutter. Etter den korte jaginga vil flokken vanligvis roe seg i løpet av sekunder eller 1-2 minutter. Dyret som er påskutt med bedøvelsespil vil etter hvert henge etter flokken og legge seg ned, eventuelt trekker flokken seg unna dyret når det sovner. Helikopteret flyr da inntil for å foreta prøvetaking og merking. Dette medfører i noen sjeldne tilfeller at flokken blir jaget unna på nytt, men dette forsøker man så godt det lar seg gjøre å unngå.

Det tas flere prøver og målinger av dyrene under merking. Eksempelvis tas det skrantesjukeprøver, blodprøver (som på bildet), avføringsprøver og hårprøver, og man måler dyrets vekt og størrelse. Øynene dekkes til for å redusere stress, men i de aller fleste tilfeller sover dyret tungt helt til det får motgift. Det gis oksygen gjennom nesa under hele prosedyren, og oksygennivået i blodet og temperatur overvåkes for å vite at reinen har det bra. Foto: Roy Andersen

Etter at prøvetaking, målinger og merking er foretatt, gis dyret en motgift. Mannskapet avventer situasjonen til dyret våkner (normalt etter få minutter) og etter hvert går eller løper unna. Dette er normalt ca. 40 minutter etter at dyret ble påskutt med bedøvelsespil. Dyrets bevegelser og ve og vel overvåkes deretter nøye gjennom de satellittoverførte GPS-dataene.

Mannskapet som deltar i GPS-merking av villrein observerer nøye at dyrene har det bra etter at de våkner fra bedøvelsen. Man følger også med i flere dager i etterkant. Dette ved hjelp av GPS-signalene og observasjoner gjort av fjelloppsyn. Foto: Roy Andersen

I løpet av den siste uka har NINA merket 15 villrein i Snøhetta, 11 på Hardangervidda og 4 i Rondane. Alt som blir gjort i felt blir loggført. Mange som er opptatt av villreinens ve og vel er spesielt bekymret for at merkinga kan ha negative effekter på drektige simler. Veterinærene tilrår at man generelt ikke skal utføre merking etter midten av april. NINA har lagt seg på en restriktiv linje ved å aldri merke etter 31. mars. Det tas også hensyn til forholdene som er i de ulike områdene når det skal merkes. Blant annet blir det ikke merking i Setesdal i år på grunn av de krevende forholdene for villreinen der med tykke islag og dyp snø i vinterbeiteområdene.

Det er bra at folk reagerer på og stiller spørsmål ved slik aktivitet i fjellet, det vitner om at folk bryr seg om villreinen og sier i fra om det som oppfattes som unødvendige forstyrrelser og jaging. I dette tilfellet mener forvaltninga og dyrehelsemyndigheter at forstyrrelsen er et nødvendig ‘onde’ for å etter hvert oppnå bedre vilkår for villreinen. NINA og andre deltakere i prosjektet har allikevel full forståelse for at det kan gi voldsomme inntrykk å observere merkingen, og vi har også forståelse for at det er delte meninger om nødvendigheten av GPS-merking.

En villreinbukk i Snøhetta villreinområde som ble merket med GPS-sender i år. Foto: Roy Andersen

En av grunnene til at villrein trenger tilgang til hele leveområdet sitt

En av grunnene til at villrein trenger tilgang til hele leveområdet sitt

Foto: SNO/Miljødirektoratet

Publisert: 8.3.2024 // Tekst: Karina Gjerde

Villrein i Setesdal har en tøff vinter. Tjukke islag har låst vinterbeitene, mens dyp snø dekker store deler av leveområdet ellers. Da er det viktig at villreinen har tilgang på hele leveområdet sitt.

Det er en tøff vinter for villreinen i Setesdal Ryfylke og Austhei. I områdene med de beste vinterbeitene hvor reinen foretrekker å være vinterstid har det vært en veksling mellom kalde og milde perioder. Dette gjør at det dannes tykkere og tykkere islag. Kombinasjonen med mye vind bidrar også i isdannelsen. Isen gjør det i praksis vanskelig om ikke umulig for dyrene å komme til beitene. Dette kaller vi låste beiter. Statens naturoppsyn (SNO) har pratet med lokale som forteller de ikke har sett det så ille noen gang tidligere. Denne situasjonen i kombinasjon med store snømengder i områdene som ikke er låst gjør det vanskelig å være villrein. Selv om dyrene klarer å grave seg gjennom snø er det energikrevende å grave. Og maten som venter i belønning, altså lav, er ikke særlig næringsrik. Derfor oppsøker villreinen ytterkantene av leveområdet sitt. Disse randområdene er også der vi finner flest mennesker og inngrep.

Tykke lag med is dekker for tiden reinens foretrukne beiter vinterstid i Setesdal. Foto: SNO/Miljødirektoratet

Denne situasjonen er et godt eksempel på behovet villrein har for å kunne bruke hele leveområdet sitt. Selv om dyrene har en mindre del som er det foretrukne området vinterstid, med de beste beitene eller minst ferdsel, vil det i perioder av året eller mellom år dukke opp behov for å ta i bruk andre deler av området. Det er også naturlig å tro at dette behovet bare vil bli større nå som endringene i klima stadig skaper større variasjon i været fremover. I Bykle har de nå sluttet å preparere flere skiløyper i håp om at færre besøker områdene som reinen nå befinner seg i. Det blir heller ikke noe av den planlagte GPS-merkinga av villrein i hverken Setesdal Austhei eller nord på vestheia. 

Selv om reinsklauver er gode graveredskaper er de ikke helt på nivå med ei isøks. Foto: Karina Gjerde, Norsk villreinsenter
Lav, her representert i form av arten Gulskinn. Lav inneholder mest lettløselige karbohydrater som er god vedlikeholdsmat, men dårlig egnet til vekst pga lite proteiner. Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter.

Invitasjon til vårmøte på Hardangervidda

Invitasjon til vårmøte på Hardangervidda

Foto: Anders Mossing

Hardangervidda villreinutval vil med dette invitere til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Lampeland hotell lørdag 13. april

Publisert: 05.03.2024 

Vårmøtet er åpent for alle som er interessert i villreinen på Hardangervidda.

Fredag 12. april er det interne styremøter og årsmøter, samt sosialt samvær på kvelden.

Lørdag 13. april er det åpent møte med ulike foredragsholdere. Hovedtema er bestandsforvaltning, skrantesyke og tiltak for bedring av forholdene for villreinen.

Priser:

Enkeltrom fredag til lørdag inkl. middag fredag og frokost, lunsj / møte lørdag – kr. 1.990,-

Dagpakke møte lørdag inkl. lunsj – kr 595,- (gjelder de som ikke overnatter).

e-post: sel@noreuvdal.no 

Gjelder både ved dagsmøte og for de som skal ha overnatting

Program

Lampeland 13.04.2024

09.00 – 09.10: Presentasjon av nytt villreinutval og ny villreinnemnd

09.10 – 09.50: Kvote, virkemiddelbruk og prøveinnsamling 2024. Villreinutvalet v/ Svein Erik Lund

09.50 – 10.15: GPS-merking villrein – hvordan og til hvilken nytte? NINA v/ Christer Rolandsen og NVS v/ Lena Romtveit

10.15 – 10.30: Spørsmål

10.30 – 11.00: Kaffepause

11.00 – 11.30: Hva er skrantesyke og hvorfor skaper denne sykdomstypen så store problemer? NMBU v/ Michael A. Tranulis

11.30 – 11.45: Spørsmål

11.45 – 12.15: CWD – hva kan forvaltningen lære fra USA? Telemarksforskning v/ Marianne Singsaas

12.15 – 12.30: Spørsmål

12.30 – 13.30: Lunsj

13.30 – 14.00: Vekter, reproduksjon og dødelighet hos rein. NINA v/ Torkild Tverrå (foredrag via teams).

14.00 – 14.15. Spørsmål

14.15 – 14.45: Arbeid med felles sti- og løypeplan for Hardangervidda. Viken Fylkeskommune v/ Lise-Berith Lian.

14.45 – 15.00: Spørsmål.

15.00 – 15.20: Kaffepause

15.20 – 15.40: Eit kritisk auga på tiltaksplanen v/ Johan Vaa

15.40 – 16.00: Tiltaksplan for villrein. Statsforvalteren i Oslo og Viken v/ Olav Thøger Haaverstad / NVS v/ Lena Romtveit.

16.00 – 16.20: Spørsmål

17.00: Slutt

Med forbehold om endringer i programmet. Versj. 05.03.2024

Norsk villreinsenter søker naturveiledere for sommersesongen 2024

Vi du ha sommerjobb som naturveileder?

Foto: Martin I. Dalen

Publisert: 23.1.2024 // Oppdatert 25.1.2024 // Tekst: Karina Gjerde

Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn søker etter to naturveiledere for sommersesongen 2024. 

Som naturveileder er du i kontakt med mennesker som søker informasjon om villrein og annen flora og fauna på Dovrefjell. I tillegg driver du formidling om vern av natur og historien knyttet til fjellet. Du vil jobbe i et team bestående av fem naturveiledere som vil veksle mellom tre ulike arbeidssteder.

 

Arbeidsoppgaver

  • Naturveiledning ved Besøkssenter villrein og vårt utkikkspunkt viewpoint SNØHETTA
  • Naturveiledning for grupper
  • Naturveiledning i felt ved og på Moskusstien i Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark
  • Formidling og markedsføring i sosiale medier
  • Enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver

Vi tilbyr:

  • Varierte arbeidsoppgaver i et trivelig miljø
  • Opplæring
  • Husvære ved behov

Ønskelige kvalifikasjoner:

  • God formidlingsevne
  • Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk, men gjerne flere språk
  • Naturfaglig bakgrunn
  • Evnen til å jobbe selvstendig
  • Erfaring med sosiale medier

Førerkort kl. B (manuell) er nødvendig i stillinga.

For nærmere opplysninger kontakt naturveileder Are Endal Rognes are.rognes@villrein.no tlf. 45247512 eller daglig leder Roy Andersen roy.andersen@villrein.no tlf. 92403331. 

Felles oppstart er 10. juni sommersesongen 2024.

  • Stilling 1 avslutter 15. august
  • Stilling 2 avslutter 15. september

Det er viktig at du opplyser i søknaden hvilken stilling du søker på.

Søknad med CV sendes innen 15. februar 2024 på epost til post.nord@villrein.no

Viewpoint SNØHETTA er en populær attraksjon der naturveiledere er til stede for turister gjennom hele sommeren. Naturveileder er også på plass ved Besøkssenter villrein der det bl.a. finnes rekonstruerte fangstanlegg, bueskytebane og flytårn som forteller om Hjerkinn skytefelts historie i tillegg til Norges største naturrestaurering. Naturveiledning ved Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparks tilrettelagte Moskussti fra Grønbakken og Kongsvold blir også en viktig oppgave sommeren 2024.

Foto: Ketil Jacobsen

Norsk villreinsenter (NVS) er en stiftelse opprettet av Miljødirektoratet. Vårt hovedformål er å ta vare på den norske villreinen og de sørnorske fjellområdene den lever i. Dette gjøres blant annet ved å ha et sterkt fagmiljø, drive aktiv formidling og rådgiving og utvikle attraksjoner hvor vi får formidlet vårt budskap om å ta vare på villreinen.

Norsk villreinsenter har to driftsenheter: NVS Sør på Skinnarbu i Tinn kommune i Telemark og NVS Nord på Hjerkinn i Dovre kommune i Innlandet. Driftsenhetene fungerer som tverrfaglige knutepunkt.

Nytt temahefte om villreinforvaltningens historie

Nytt temahefte om villreinforvaltningens historie

Publisert: 25.1.2024 // Foto: Anders Mossing 

Villreinrådet i Norge har gitt ut et nytt heft om villreinforvaltningens historie. Villreinrådet gir også ut årboka Villreinen. 

Historien om villreinforvaltningen i Norge representerer en reise preget av tilpasning, politiske endringer og en konstant innsats for å balansere ulike interessenter og sikre en sunn og levedyktig villreinbestand i hele landet. Det er et kontinuerlig arbeid som tar sikte på å ivareta den biologiske mangfoldigheten og sikre at denne ikoniske arten forblir en del av Norges naturarv for kommende generasjoner

Seminar om “villrein, ferdsel og allemannsretten” 22. april på NMBU, Ås

Seminar om "Villrein, ferdsel og allemannsretten"

22. april på NMBU, Ås

Publisert: 24.1.2024 // Tekst: Tor Punsvik // Foto: Anders Mossing

I år skjer det mye som berører ferdsel og villrein. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om villrein og Statsforvalterne har sendt ut forslag til tiltakspakker for de 6 villreinområdene som er røde (dårlige) etter kvalitetsnormen. Ulike tiltak for å redusere konfliktene mellom friluftsliv og villrein er aktuelt i de fleste områder.

Seminarets målsetting er å presentere kunnskap og erfaringer som kan bidra til en felles virkelighetsforståelse, og gi grunnlag for konstruktive samarbeidsløsninger der hensynet til villrein er overordnet. Dette skal være et fagseminar til nytte for forvaltning, berørte parter og politikere.

Bak arrangementet står Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Villreinrådet i Norge, Norges Fjellstyresamband, Agder fylkeskommune og Tankesmia Pan. Arrangørene samarbeider også med SPOR Natur og Reiseliv, Den Norske Turistforening, Statsforvalteren i Innlandet og Norsk Villreinsenter.

Seminaret vil bli holdt i auditorium Gullvepsen ved NMBU på Ås 22. april i år.  Det er begrensa antall plasser for fysisk deltagelse, og av totalt 150 plasser vil 120 være ledige når det er åpnet for påmelding. «Først til mølla…» I seminaravgiften på kr. 400,- inngår enkel lunsj og kaffe-/ te-pauser. Alle som ønsker kan få delta via strømming mot en avgift på kr. 100,-.

Vil du være med på middagen etter det faglige seminaret så kommer dette i tillegg, se nederst på programmet og egen rubrikk i påmeldingsskjemaet.

Digital deltagelse via strømmetjeneste

Du kan delta digitalt for kr 100, og du vil da få tilsendt en link dagen før seminaret. Etter seminaret vil opptakene bli gjort tilgjengelige NMBUs Youtubekanal – spilleliste naturbasert reiseliv og på seminarsiden her på villrein.no. Når opptakene er klare får du som deltager beskjed om dette per epost.

Både fysisk og digital deltagelse krever påmelding:

Velkommen! Arrangementskomiteen bestående av Øystein Aas & Stian Stensland (NMBU), Haaken M. Christensen (Spor, Natur & Reiseliv), Morten Dåsnes og Tor Punsvik

Takk til Miljødirektoratet for økonomisk støtte til seminaret

PROGRAM – KUNNSKAPSSEMINAR OM VILLREIN, FERDSEL OG ALLEMANNSRETTEN

Dato: Mandag 22. april 2024 Tidsramme: (09.30) 10.00 – 1730.

Auditorium Gullvepsen i Bikuben, Oluf Thesens vei 35, NMBU-Ås.

Søk Google maps eller NMBU Mazemap for å finne fram.

 

Innledere

 

Kaffe ved ankomst

 

09.30 – 10.00

Bolk 1 – Utsyn og status

Ordstyrer: Haaken Christensen, Spor

 

Velkommen til NMBU og NMBUs rolle i fjellforvaltninga

Ågot Aakra, Dekan MINA

10.00 – 10.10

Bakgrunn og mål for seminaret

Tor Punsvik, Tankesmia Pan

10.10 – 10.15

Stortingsmeldingen om villrein

Torbjørn Lange, Klima og miljødepartementet

10.15 – 10.45

Betydningen av allemannsretten og friluftslivet

Bente Lier, Norsk Friluftsliv

10.45 – 11.00

Tiltaksplanene for villreinområdene

Karen Lone, Miljødirektoratet

11.00 – 11.15

Bolk 2 – Villrein og ferdsel, hva vet vi?

  

Villreinens økologi: Hvorfor er ferdsel en så stor utfordring?

Leif Egil Loe, NMBU

11.15 – 11.30

Kaffepause

 

11.30 – 11.45

Villreinens arealbruk og dokumenterte effekter av ferdsel – hva vet vi?

Vegard Gundersen, NINA

11.45 – 12.15

Endringer i friluftsliv og reiseliv i fjellet: Brukervolum og brukermangfold

Stian Stensland, NMBU

12.15 – 12.40

LUNSJ!

 

12.40 – 13.20

Bolk 3 – Virkemiddelbruk

  

Mulighetsrommet for reiseliv i villreinfjellet – er det umulige mulig?

Ole Erik Bjørnstadhaugen, Nasjonalparkriket

13.20 – 13.40

Regionale planer i villreinområdene – Hvordan kan de bli et mer effektivt virkemiddel?

Marianne Singsaas, Telemarkforskning

13.40 – 14.05

Verneområdeforvaltning i Norge, liberal eller streng, konsekvenser for vern av villrein?

Aase Kristine Lundberg, Nordlandsforskning

14.05 – 14.25

Kaffepause

 

14.25 – 14.45

Hvordan kan jakt i villreinfjellet organiseres for å redusere belastningen på sårbare bestander?

Jo Inge Breisjøberget, Statskog

14.45 – 15.05

Juridiske hjemler for ferdselsregulering

Gunnhild S. Solli, Ingrid Wang Larsen, Fredrik Holth, NMBU

15.05 – 15.35

Informasjon og andre «myke» virkemidler – virker de/hva skal til for at de virker?

Sofie Selvaag/Øystein Aas, NINA/NMBU

15.35 – 15.55

DNTs erfaringer og vurderinger av tiltaksplanene

Dag Terje Klarp Solvang, DNT

15.55 – 16.15

Kaffepause og omrigging

 

16.15 – 16.30

Panelsamtale i dialog med salen: Kunnskaps-basert politikk – hvor går veien videre?

Deltagelse fra sentrale interessenter, myndigheter og kunnskapsleverandører

16.30 – 17.30

Avsluttende kommentarer og oppsummering

 

17.20 – 17.30

 

Felles middag etter seminaret

Etter seminaret kan man være med på felles middag og prat med andre deltagere.  Det foregår på Vitenparken på NMBU (5 min å gå). Husk å velge dette alternativet ved påmelding om du ønsker å være med på fellesmiddag. (Pris 300). Man kan ikke melde seg på middag samme dag.  Meny: gryterett med og uten kjøtt (vegan).

Artikkelforslag til Villreinen 2024 ønskes!

Har du noen forslag til artikler i årets utgave av Villreinen?

Publisert: 15.1.2024 // Tekst: Fred Ivar Aasand // Foto: Kjell Bitustøyl

Årboka «Villreinen» har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Vi planlegger at Villreinen 2024 vil være klar for utsendelse fra månedsskiftet mai/juni. Ansvarlig utgiver er Villreinrådet i Norge, og vi håper du blir en av av bidragsyterne?

«Villreinen» har etablert seg med et mangfoldig innhold og bredde i det som publiseres. Dette skyldes mangfoldet av bidragsytere med ulike bakgrunner som alltid leverer interessante og lærerike artikler. Felles for dem alle er interessen for norsk fjellnatur og spesielt fascinasjonen for villreinen.

Redaksjonen oppfordrer til å melde inn artikkelforslag nå for å delta som bidragsyter i «Villreinen 2024». Vi ønsker også tips til gode artikler eller forslag til profileringsverdige personer innenfor villreinfamilien. Fristen for å sende inn artikkelforslag er satt til 10. februar. Ved eventuelle spørsmål oppfordres man til å ta kontakt med redaktør Fred Ivar Aasand for å avklare prosessen.

Som en takk for bidragene vil bidragsyterne være blant de første som mottar Villreinen 2024 – rett etter utgivelsen.

10. februar: Frist for å melde fra om aktuelle artikler/saker

1. mars: Frist for å levere tekst og bilder til redaktør

Turplanlegger for deg som ønsker å ta hensyn til villrein

Turplanlegger for deg som ønsker å ta hensyn til villrein

Publisert: 21.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Martin I. Dalen

Miljødirektorater har kommet med seks ting vi må gjøre for å redde villreinen. Disse kom samtidig med at klima- og miljødepartementet fikk oversendt de seks utkastene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder. Et av stegene til Miljødirektoratet er å forstyrre mindre. Vi er mange som er glade i å ferdes i de samme områdene som villreinen kaller hjem. Derfor har vi laget denne turplanleggeren for deg som ønsker å lære mer om villrein og som vil gjennomføre turer som tar hensyn til reinen. I denne lærer du både om reinens liv, men også om regler du må kunne og tips til hvordan du kan legge opp turer og oppføre deg underveis.

Takk for at du ønsker å ta vare på villreinen! 

Flere villreinområder med dårlig kvalitet og anbefalinger om hvordan trenden kan snus​

Flere villreinområder med dårlig kvalitet og anbefalinger om hvordan trenden kan snus

Nå har alle våre 24 villreinområder blitt klassifisert etter kvalitetsnormen for villrein, og kun ett av de har fått grønt lys. Av de totalt 14 områdene som ble klassifisert i desember fikk seks områder dårlig kvalitet og sju middels. Miljødirektoratet kommer også med seks ting som må gjøres for å redde villreinen.

Publisert: 20.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing

Klassifisering av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene

Brattefjell-Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Skaulen-Etnefjell, Sunnfjord og Svarteboten har fått rødt lys, mens Blefjell, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan oppnådde gult lys og middels kvalitet. Kun Tolga Østfjell har fått grønt lys og god kvalitet. I 2022 fikk seks av de ti nasjonale villreinområdene rødt lys.

Klassifisering etter kvalitetsnormen for villrein for alle 24 villreinområder. Figur: NINA Rapport 2372

Mangel på data

For de mindre villreinområdene er det en del en ikke vet. Oversikten over slaktevekter på kalv, antall kalver, andelen eldre bukk og den genetiske variasjonen, som alle inngår delnormen om bestandsforhold, er ikke like god som for de større områdene. Derfor havnet mange av disse måleparameterne for flere ikke-nasjonale områder på grått i denne klassifiseringa. Dette påpeker ekspertgruppa som en svakhet for den totale vurderinga av områdene.

Hva er hovedproblemene? 

Leveområdene er oppdelt og de samla effektene av menneskelige påvirkninger blir for mye. 9 av 24 områder har for dårlige livsbetingelser for villreinen etter kvalitetsnormen for villrein. En annen stor utfordring for villrein er skrantesjuke (CWD) som er påvist på rein i Nordfjella og Hardangervidda. Tiltakene myndighetene har satt inn i bekjempelsen av skrantesjuke har også påvirket bestanden negativt, for eksempel på Hardangervidda hvor bukkeandelen i bestanden er kraftig redusert. Et annet problem, spesielt for de små villreinområdene, er tap av genetisk variasjon. Denne nedgangen i genetisk variasjon har skjedd relativt raskt og er i noen områder opp mot 10 %. I tillegg er det i flere områder færre kalver som blir født og dyrene blir mindre og lettere. Her er det bestandstetthet (for mange dyr sammenlignet med hva området tåler) eller belastning av parasitter som kan være forklaring på hvorfor. Ekspertgruppa peker likevel på behovet for større kunnskap om hvorfor vektene går ned og kalverekrutteringa er dårligere i tillegg til sammenhengene mellom dette. 

Forbedringsforslag til videre arbeid med kvalitetsnormen

I den nye rapporten kommer også ekspertgruppa med forbedringsforslag til det videre arbeidet med kvalitetsnormen. Rådene går både på organsiering av arbeidet, metodikk og datagrunnlaget. Blant annet foreslår de at det etableres et vitenskapelig råd, inspirert av tilsvarende for kvalitetsnormen for villaks (lenke), som har ansvar for det faglige og administrative arbeidet med kvalitetsnormen videre. De anbefaler også at alle villreinområdene klassifiseres samtidig ved neste runde. 

6 ting som må gjøres for å redde villreinen

På dagens webinar leverte også Miljødirektoratet over sine anbefalinger om tiltaksplaner for sju villreinområder. De presenterte anbefalingene sine i 6 steg gjennom en kartfortelling.

1. Stoppe utbygging

2. Forstyrre mindre

3. Begrense klimaendringer

4. Forebygge sykdommer

5. Restaurere leveområdene

6. Bestandsforvaltning

Nå er utkastene til tiltaksplaner overlevert til klima- og miljødepartementet. Planene vil ut på høring i 2024 og regjeringen har signalisert at planene vil være klare i 2025. Likevel påpeker Miljødirektoratet at flere gryteklare tiltak kan settes i verk allerede nå.

Vurdering av alle parametere i alle villreinområder. Rød er dårlig kvalitet, gul er middels og grønt er godt. Grå farge er mangel på data. Figur: NINA Rapport 2372
Vurdering av hver delnorm i alle villreinområder. Rød er dårlig kvalitet, gul er middels og grønt er godt. Grå farge er mangel på data. Figur: NINA Rapport 2372

Webinar: anbefaler nye tiltak for villrein

Webinar: anbefaler nye tiltak for villrein

Onsdag 20. desember presenterer Miljødirektoratet tiltak for å bedre tilstanden til villreinen. I tillegg får vi svar på hvordan det står til i 14 nye villreinområder. 

Onsdag 20. desember presenterer Miljødirektoratet tiltak for å bedre tilstanden til villreinen. I tillegg får vi svar på hvordan det står til i 14 nye villreinområder. 

Publisert: 6.12.2023 // Tekst: Miljødirektoratet 

I april 2022 ble de ti nasjonale villreinområdene vurdert etter kvalitetsnormen for villrein. Hele seks av ti hadde dårlig kvalitet. De fire andre hadde middels kvalitet, og ingen hadde god kvalitet.

Onsdag 20. desember er resultatet for de 14 øvrige villreinområdene klart. Vi vil dermed ha et mer komplett bilde av tilstanden for villrein i Norge, i alle de 24 villreinområdene våre. Rapporten er laget av en uavhengig ekspertgruppe ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), etter oppdrag og mandat fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil også oversende sin anbefaling om tiltak for å bedre tilstanden i de nasjonale villreinområdene med dårlig kvalitet til Klima- og miljødepartementet denne dagen, og vil presentere dette i webinaret.

De seks tiltaksplanene er for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Snøhetta, Rondane og Knutshø. Forslagene til tiltaksplanene er utarbeidet av prosjektgrupper ledet av Statsforvalteren, og ble oversendt Miljødirektoratet 1. desember.

I sin anbefaling vil Miljødirektoratet gjøre en overordnet faglig vurdering av forslagene til tiltaksplaner, og blant annet se samlet på samfunnsøkonomiske vurderinger og virkemiddelbruk.

Webinaret starter kl. 9 og vil foregå på Teams.

Program

09.00: Innledning, Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet

09.10: Klassifisering av alle de norske villreinområdene, ekspertgruppa v/Christer Rolandsen

09.35: Miljødirektoratets anbefaling om tiltaksplaner