Stortingsmelding og tiltaksplaner er ulike ingredienser som hver for seg spiller en viktig rolle
I media går debatten om villrein, og godt er det. For villreinen er det kjærkomment med alle som ønsker at villreinen skal få det bedre. Samtidig er det flere misforståelser ute og går. Tiltaksplaner og stortingsmelding er ulike ting og allemannsretten er ikke under angrep.
Publisert: 30.04.2024 // Tekst: Anders Mossing, Kamilla Rust og Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing
Hvorfor kom kvalitetsnormen for villrein?
Bit-for-bit-nedbygging av leveområdene har i mange tiår vært den største negative påvirkningsfaktoren for den norske villreinen. I 2021 havnet den på Rødlista under kategorien «nær truet» for første gang. Bakgrunnen for dette var i all hovedsak knyttet til nedgang i antall dyr i norske villreinområder. Samtidig ble det påpekt at ytterligere fragmentering av leveområdene vil kunne påvirke Rødliste-vurderingene negativt i fremtiden, uavhengig av populasjonsstørrelse.
I 2020 ble kvalitetsnorm for villrein etablert. Kvalitetsnormen skal gi oss en oversikt over tilstanden i hvert enkelt villreinområde og bedre kontroll over de negative påvirkningsfaktorene.
Tilstanden i hvert enkelt villreinområde skal måles hvert fjerde år. Til det trengs mye data og helhetlig kunnskap. I 2022-2023 ble alle våre norske villreinområder målt for første gang. Resultatene var smått nedslående, men ikke helt uventet. 12 av 24 villreinområder ble vurdert til å ha dårlig tilstand, og ble ikke godkjent. 11 andre til middels tilstand, og godkjent «under tvil». Kun et villreinområde fikk vurderingen god tilstand.
Tiltaksplanene som kom før jul er utkast som skal behandles politisk og det blir høringsrunder
Kvalitetsnormen inneholder også verktøy som skal kunne snu en negativ utvikling, samt reparere tidligere skader. Dette verktøyet heter tiltaksplaner. Tiltaksplaner skal utarbeides dersom villreinområdet får dårlig tilstand (ikke godkjent), men kan også vurderes for områder som får middels tilstand (godkjent «under tvil»).
For sju villreinområder har det vært jobbet med tiltaksplaner. Statsforvalterne fikk hovedansvar, med Norsk villreinsenter som sekretariat. Målet var å lete med lys og lykt etter tiltak, små og store, som kunne forbedre situasjonen i områder med dårlig tilstand. Dette skulle være faglige forslag til tiltak. Disse utkastene ble levert til Miljødirektoratet som sammenfattet og leverte videre til klima- og miljødepartementet (KLD) før jul. Disse er ikke ferdigbehandet eller iverksatt.
Stortingsmeldingen setter mål som skal nås i villreinområdene, men inneholder ikke konkrete tiltak, kun rammer
Parallelt med arbeidet med kvalitetsnormen tok regjeringen initiativ til en ny Stortingsmelding for villrein. Det var godt nytt. Vi skulle tross alt få en helt egen melding kun om villrein. Under arbeidet med tiltaksplaner var det jevnlige møter mellom Statsforvalterembetet/Norsk villreinsenter og Klima- og miljødepartementet (KLD). De ville ha informasjon om de pågående faglige tiltaksplanprosessene, til inspirasjon for arbeidet med Stortingsmeldingen. KLD gjennomførte i tillegg en rekke innspillsmøter med ulike aktører i «Fjell-Norge» for ytterligere påfyll. Og nå nylig kom altså Stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen skal vedtas på Stortinget innen sommeren 2024.
Stortingsmeldingen er ikke et vedtak om konkrete tiltak i norske villreinområder. Stortingsmeldingen består av overordnede mål vi ønsker å oppnå i villreinområdene. Innen 2030 skal den negative uviklinga i alle villreinområder stoppes. Innen 2050 skal en ha oppnåd minimun middels kvalitet i alle områder. Innen 2100 skal alle nasjonale villreinområder ha god kvalitet. Stortingsmeldinga peker på fem satsingsområder som skal brukes til å nå disse målene.
Utkastene til tiltaksplanene som ble levert før jul er faglige råd og de ligger fortsatt på departementets bord, og skal etter nøye vurderinger bli til endelige tiltaksplaner. De skal utsettes for politiske briller og de skal gjennomgås på tvers av ulike sektorer. Endelige tiltaksplaner er ventet i løpet av 2024, eller i starten av 2025. Stortingsmeldingen skal heller ikke tolkes som et «tak» for handlingsrommet knyttet til tiltak. Her vil det bli geografiske forskjeller i «hvor langt de kan gå» for å bøte på problemene villreinen opplever.
Allemannsretten er ikke under angrep
Flere mener at allemannsretten er under angrep i de foreslåtte tiltakene i utkastene til tiltaksplaner. Det er en misforståelse. Ferdselen i villreinområdene har økt og er en av flere påvirkningsfaktorer som gjør livet til villrein utfordrende. Derfor er det pekt på flere konkrete stier og hytter som bør stenges eller flyttes. Det er også anbefalt å innføre ferdselsforbud i spesielt sårbare områder i sårbare tider. Det vil si kalvingsområdene i tida på året som reinen kalver. Dette kjenner vi igjen fra sårbare fuglearter hvor det også i perioder er ferdselsforbud i områder hvor fuglene hekker. Med andre ord er det ikke foreslått å gjøre kål på allemannsretten. Å legge ned eller flytte stier og hytter i kjerneområdene for villreinen er ikke et angrep på allemannsretten, men et tiltak som har som mål å begrense tilrettelegging av menneskelig ferdsel i et sårbart område. Tilrettelegging bidrar ofte til at den menneskelige ferdselen i et område øker.
Ordliste
Kvalitetsnormen skal gi oss en oversikt over tilstanden i hvert enkelt villreinområde og bedre kontroll over de negative påvirkningsfaktorene.
Tilstanden i hvert enkelt villreinområde skal måles hvert fjerde år. 12 av 24 villreinområder har dårlig tilstand, og er ikke godkjent. 11 andre har middels tilstand, og godkjent «under tvil». Kun et villreinområde har vurderingen god tilstand.
Kvalitetsnormen inneholder også verktøy som skal kunne snu en negativ utvikling, samt reparere tidligere skader. Dette verktøyet heter «tiltaksplaner».
Les mer om kvalitetsnorm for villrein og se klassifiseringene av villreinområdene
For sju villreinområder har det vært jobbet med tiltaksplaner som skulle komme frem med konkrete tiltak som kan bedre tilstanden i områdene. Dette skulle være faglige forslag til tiltak. Disse utkastene ble levert til Miljødirektoratet som sammenfattet og leverte videre til klima- og miljødepartementet (KLD) før jul. Disse er ikke ferdigbehandet eller iverksatt.
Tiltaksplanene kommer på høring i løpet av 2024 og vil tidligst være klare i 2025.
Stortingsmeldingen består av overordnede mål vi ønsker å oppnå i villreinområdene. Innen 2030 skal den negative uviklinga i alle villreinområder stoppes. Innen 2050 skal en ha oppnåd minimun middels kvalitet i alle områder. Innen 2100 skal alle nasjonale villreinområder ha god kvalitet. Stortingsmeldinga peker på fem satsingsområder som skal brukes til å nå disse målene.
Stortingsmeldingen er ikke et vedtak om konkrete tiltak i norske villreinområder.