diverse

Nytt kontrollkort til villreinjakta


Etter å ha vært uendret i flere tiår, foreligger det nå et nytt kontrollkort for villreinjakt. Målet var å få et felles kort for alle villreinområder, mer rendyrket mot det offentligrettslige.

Kontrollkort for jakt på villrein er et hjelpemiddel for forvaltningen av arten i de ulike områdene. For hver villrein som tillates felt i Norge finnes det ett offentlig kontrollkort. Kortet forteller hva slags kategori dyr som kan felles og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Innsamling av kontrollkortene etter endt jakt bidrar til en god fellingsstatistikk for arten.

Kortene har vært uendret i flere tiår, og har inneholdt en blanding av privatrettslige og offentlige bestemmelser. Den nye kortet er mer rendyrket mot sistnevnte bestemmelser. Etter en bred høringsrunde har nå Miljødirektoratet utarbeidet et nytt kontrollkort.

Les mer og se det nye kortet på Hjorteviltportalen.

Seminar om villrein og vannkraft


Med tittelen “Villrein og fragmentering – utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur” inviterte Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til seminar i Oslo 5. mai.

Oppmerksomheten var først og fremst rettet mot utfordringer relatert til villrein og problematikk knyttet til vannkraftutbygging, samt tilhørende samferdsel og inngrep. Det var en bred deltakelse representert i salen. Alle med et ønske om å lære mer og diskutere veien videre.

For bestandene av villrein i mange norske villreinområdene har effektene av vannkraftutbygging vært store. Neddemming av beitearealer og neddemming av trekkruter er ofte direkte effekter av slike utbygginger. Dette har medført at flere villreinområder i dag består av flere, mer eller mindre, isolerte delbestander. Anleggsveier har medført økt trafikk, og også åpnet visse områder for hytteutbygging og annen menneskelig utnyttelse.


Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning oppsummerte kunnskapsstatus.

Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning oppsummerte kunnskapsstatus.

Det er en lang liste vassdrag der det kan åpnes for revisjon av konsesjonsvilkår i perioden frem mot 2022. Deltakerne på seminaret fikk en god innføring i utfordringene og mulighetene fremover. I slike revisjoner har nok fokus tidligere vært på avbøtende tiltak i forhold til fisk- og fiskebestander, snarere enn det terrestriske miljø. Det ligger utfordringer i å heve villreinen opp på prioriteringslista i så måte.


Jan Sørensen i NVE tok deltakerne gjennom en revisjonsprosess.

Jan Sørensen i NVE tok deltakerne gjennom en revisjonsprosess.


Det var mange gode innspill til diskusjon mellom foredragsholderne.

Det var mange gode innspill til diskusjon mellom foredragsholderne.

I løpet av dagen tok en rekke ulike foredragsholdere deltakerne gjennom ulike relevante temaer. Hvilken relevans har dette for regionale planprosesser og nasjonale mål for villreinforvaltningen? Hva er erfaringene med revisjonskrav i den daglige forvaltningen? Hva tenker regulantene om sitt miljøansvar? Og hvordan berøres Naturmangfoldloven?

Nederst i denne saken kan man laste ned programmet, samt alle presentasjonene


Per Øyvind Grimsby representerer Sira-Kvina og fortalte om regulantenes miljøansvar.

Per Øyvind Grimsby representerer Sira-Kvina og fortalte om regulantenes miljøansvar.

 

Seminarprogram

1 Olav Strand (Norsk Institutt for Naturforskning)
Kunnskapsstatus for villrein: utfordringer og muligheter – hvor bør vi ha fokus fremover?

2 Jan Sørensen (Norges vassdrags- og energidirektorat)
Den kommende revisjonsprosessen: pålegg i forbindelse med revisjon vs. standardvilkår med relevans for villrein.

3 Terje Kaldager (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga: hva ønsker vi å oppnå med arbeidet til nå og fremover?

4 Siri W. Bøthun (Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen)
Erfaringer med revisjonskravene så langt. m/notater

5 Per Øyvind Grimsby (Sira-Kvina Kraftselskap)
Regulantene og miljøansvaret: erfaringer fra Setesdal.

6 Torbjørn Lange (Klima- og miljødepartementet)
Naturmangfoldloven: hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

7 Pål Rosland (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet)
Samferdsel og barriereeffekter: Statens Vegvesen sin tilnærming til reduksjon av barriereeffekter.

8 Torbjørn Lange (Klima- og miljødepartementet)
Veien videre: hvordan møte tverrsektorielle utfordringer fremover?

Kvotevedtak i syv villreinområder


Villrein i Forollhogna fotografert få dager før jaktstart. Foto: Arne Nyaas

Villrein i Forollhogna fotografert få dager før jaktstart. Foto: Arne Nyaas

Følgende fellingskvoter er bestemt for jakta til høsten: Hardangervidda 9000 dyr, Snøhetta 1580 dyr (Øst 1400 og Vest 180), Nordfjella 1200 dyr, Ottadalsområdet 1000 dyr, Knutshø 670, Forollhogna 700 dyr  og Fjellheimen 180 dyr.

Det er villreinnemndene som godkjenner kvoteforslagene framsatt av de respektive villreinutvalgene/årsmøtene. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker. Eventuelle klager skal være skriftlige og sendes via respektiv villreinnemnd.

 

villrein.no – Arne Nyaas