diverse | Villrein

Regionale planar

Eit av måla med den regionale planen er å sikre leveområde til reinen. Foto: Anders Mossing

I 2007 blei det satt i gang et program for å utarbeide regionale planar for dei nasjonale villreinområda. Planane avgrensar nasjonale villreinområde og fastsetjer ei langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for dei aktuelle fjellområda med randområder.

Les meir om dei regionale planane på villrein.no.

I samband med utarbeiding av regionale planar for dei nasjonale villreinområde, blei det også peikt på eit mogleg behov for tilsvarande planar for dei 14 ikkje-nasjonale villreinområda. Nyleg kom fylkesrådet i Viken med si innstilling til regional plan for villreinområdet Norefjell-Reinsjøfjell. Natur og friluftsliv får prioritet, heiter det i ei pressemelding frå Viken fylkeskommune.

Norefjell-Reinsjøfjell er eit populært og naturskjønt reisemål for dei som er glade i friluftsliv, og eit område med relativt stutt reiseveg frå sentrale delar av Viken og Oslo. Villreinområdet har ei vinterstamme på nærare 600 dyr og omfattar fem kommunar: Sigdal, Krødsherad, Flå, Nesbyen og Nore- og Uvdal.

Finne ein god balanse

Fylkesråd Øyvind Solum (MDG) seier i ein kommentar at utfordringa har vore å finne ein god balanse mellom omsynet til natur, dyreliv og friluftsliv på den eine sida, og turisme, lokalsamfunn og næringsinteresser på den andre sida. Konkret handlar dette om å få ein heilskapleg plan som involverer utviklingsbehova til lokalsamfunna, samtidig som ein skal sikre leveområdet for villreinen og verdifulle natur- og friluftsområde.

Lokalt vil einskilde kommunar at planen skal omfatte fleire hytteområde, men dette kan koma i konflikt med villreinens leveområde, i og med at der i planområdet ligg vedtak om å doble talet på hytter. Fylkesrådet meiner det er viktig å avvente ytterlegare hyttefelt. Men det er Fylkestinget som skal gjera det endelege vedtaket til hausten.

Nokre hovudpunkt i planen

Norefjell-Reinsjøfjell er eit yndet reisemål for rekreasjon og turer. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Snaufjellet i dette området er ekstra sårbart og planen legg vekt på at det meste av snaufjellet og villreinens leveområde skal sikrast. Grøn struktur for natur og friluftsliv under tregrensa skal òg sikrast. Samtidig opnar planen for at ein kan ha ei viss form for utvikling av nye hytteområde ut over doblinga av mengda som alt er vedtatt. På same måte med næringsutvikling i eksisterande alpinanlegg. Ein vil òg opne opp for meir satsing på langrenn, sykling og vandring i fjellet, inkludert etablering av ein sti- og løypeplan for heile området.

Den regionale planen for Norefjell-Reinsjøfjell skal som nemnd opp til endeleg handsaming i Fylkestinget i Viken til hausten. Les meir i pressemeldinga frå Viken fylkeskommune.

Nytt frå Hardangervidda

Den regionale planen for Hardangervidda ble først vedtatt i 2011. Det er vanleg at slike planar rullerast med jamne mellomrom, og nå føreligg det i så måte politiske vedtak i alle tre fylkeskommunane Vestland, Viken og Vestfold og Telemark.

Dei politiske vedtaka frå dei tre fylkeskommunane er likelydanes, men det vil bli gitt en frist til statlege etatar og fylkesmann, samt kommunar, som har rett til å bringe saken inn for departementet. Dersom slike organ meiner at planens mål eller retningslinjer er i strid med nasjonale eller statlege interesser på vedkommandes ansvarsområde, kan dei krevje at saken bringes inn for departementet for naudsynte endringar.

Les meir om regional plan for Hardangervidda her.

villrein.no – Anders Mossing/Kjell Bitustøyl

Villreinen – en viktig ressurs for de første nordmennene

diverse

De første menneskene som kom til Norge, møtte trolig et land delvis dekket av is. Bare de mest kystnære områdene var beboelige. Her møtte folket igjen en kjenning fra sørligere breddegrader som allerede hadde tatt i bruk dette nye landet – villreinen.

For ca. 100 000 år siden begynte den siste store istid. På denne tiden var Norge dekket av is, og på det meste var denne ca. 3 km tykk. For ca. 14 000 år siden ble klimaet varmere og isen begynte å smelte. Områdene langs kysten ble først blottlagt og her ble det raskt levevilkår for arktisk vegetasjon og fauna mye lik den vi i dag finner på Grønland. Krattvegetasjon som einer og vier var noe av det første som etablerte seg, men ettersom det ble varmere kom også mer varmekrevende treslag etter.

Fra Polen til de Britiske øyer strakte det seg på denne tiden et enormt tundraområde. Her bodde det nomader som jaktet på rein og andre store pattedyr. Folk herifra ble også de første innvandrerne til Skandinavia. De eldste funna etter mennesker i Norge er gjort utenfor Rennesøy i Rogaland (ca. 12 000 år gamle) og i Finnmark (ca. 11 400 år gamle). En rekke funn langs norskekysten viser at kystområdene ble befolket relativt raskt, trolig i løpet av en periode på 200- 500 år. Pionerene som først kom til Norge levde i nomadiske jeger- og sankersamfunn. De hadde få eiendeler og var veldig mobile. De hadde trolig også båter. Skinntrukne kanoer og båter, med rammeverk av tre, kunne frakte både folk og utstyr raskt over store avstander, og på det viset bidra til en rask kolonisering av Norge.

Steinalderboplass ved kysten. Illustrasjon: Arkikon

De første menneskene som kom til norskekysten, fant jomfruelige områder som var rike på fisk og vilt. Først var de nok bosatt langs kysten og levde av det havet ga. Men ganske fort gjorde de stadig lengre jaktekspedisjoner inn i landet på utkikk etter blant annet villrein. Det er funnet noen få skjelettrester av mennesker fra denne perioden. Isotopanalyser av beinmaterialet antyder at disse folka fant mye av sin føde i havet. Funn av 14 000 år gamle bein av villrein ved Øygarden i Hordaland tyder på at reinen var her 2000 år før oss mennesker. Sannsynligvis var dyrene da kystlevende siden mye av innlandet fortsatt var dekket av is. Jakt på rein ga mat og råmateriale til redskapet, klær, telt osv. Som et av de største pattedyrene som først kom til landet utgjorde reinen en veldig viktig ressurs og var med å legge grunnlaget for menneskenes kolonisering av det som senere skulle bli Norge. Kanskje hadde det ikke bodd folk i Norge i dag om det ikke hadde vært for villreinen?

Jegere i aksjon ved et fangstanlegg for villrein. Illustrasjon: Arkikon

villrein.no – Are Endal Rognes og Ingrid Sønsterud Myren

Forskinga på dei “lyndrepne” reinsdyra vekker internasjonal merksemd

diverse

Avisa Nationen kan melde at forskinga omkring fylgjene av lynnedslaget som tok livet av 323 villrein på Hardangervidda hausten 2016 no har blitt omtalt i den engelske avisa The Guardian.

Illustrasjonsbilde. Foto: John Fowler, CC-BY-2.0

Omtalen av denne forskinga blir omtalt i The Guardian 8. juli. Bakgrunnen for artikkelen er at då lynet tok livet av 323 reinsdyr på Hardangervidda hausten 2016, blei det bestemt at ein let dyra liggje, for å kunne studere korleis naturen handterte dei daude dyra. Det er forskarar frå Universitetet i Sør-Norge og NMBU som står bak prosjektet. Dei nyttar seg av omgrepet “fryktlandskap” (“landscape of fear”) i studiane av korleis rovdyr og rovfugl forsynte seg av reinskadavera.

Shane Frank har vore den leiande forskaren, han fortel at ramn, kråke og ørn var til stades på åstaden det fyrste året, men ikkje året etter. Medan for gnagarane var det motsett, forskarane meiner at gnagarane var redde for å vera der når dei store fuglane var der. Frank fortel til The Guardian at det er som ein buffé der det kjem mange svoltne folk for å eta, men det er ikkje sikkert dei likar kvarandre så godt.

Nationen refererer òg til at saka har vore omtalt på forskning.no. Her er det forskaren Sam Steyaert som uttalar at forskinga har gjeve ny innsikt i kva for dyr som kjem til slike kadaver, og aller mest kven som kan vera der samtidig. Foto frå viltkamera i området har vist at til dømes fjellrev og raudrev var der samtidig, noko som ikkje er vanleg, i fylgje Steyaert. At dei daude dyra påverka vegetasjonen sterkt i området er ei anna side ved dette forskingsprosjektet. Saka er også omtalt tidlegare her på villrein.no.

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Velkommen til Villreinrådets fagdager i oktober!

diverse

Villreinrådet har gleden av å invitere alle villreininteresserte til årets fagdager i oktober. Samlingen holdes på Bykle hotell i Bykle, den 21. og 22. oktober 2020.

Dette er sjuende gang Villreinrådet inviterer til ei slik samling. I år vil hovedtemaet være rundt utfordringer knyttet til hytteutbygging i villreinområder. Den nylig vedtatte kvalitetsnormen står også på programmet. I tillegg til interessante faglige presentasjoner er det også avsatt tid til en liten befaring til Store Urar. Programmet for samlingen kan lastes ned her.

Illustrasjonsfoto, hyttebygging i fjellet. Foto: m.prinke, CC-BY SA 2.0.

Total kostnad (inkludert fullpensjon, tre-retters festmiddag med drikke, to lunsjer, busstur og møtemat) er kr 2 500,-. Dette gjøres opp med hotellet ved avreise.

Påmelding og/eller spørsmål rettes til Christian Hillmann, sekretær i Villreinrådet, pr e-post eller telefon 901 52 571. Påmeldingsfrist er 1. oktober 2020. Opplys om navn, telefonnummer, e-post adresse og eventuelle allergier/andre hensyn ved påmelding.

Velkommen!

villrein.no – Ingrid Sønsterud Myren

Villreinen 2020

diverse

Det gjøres mye god villreinforskning i Norge, og det er vesentlig at dette blir tilgjengeliggjort utover den engere krets. Villreinen tar derfor mål av seg å være den valgte budbringeren – altså det foretrukne populærvitenskapelige villreintidsskriftet. Det betyr ikke at vi ikke slipper til mindre vitenskapelig baserte synspunkter, innspill og «korrektiver» til den «offisielle» villreinforvaltningen.

Som oversikten under viser, inneholder Villreinen 2020 et stort spenn av interessante artikler…

Les mer…

villrein.no – Fred Ivar Aasand

Nytt verktøy beregner vår påvirkning på naturen

diverse

Med et unikt digitalt verktøy blir det nå mulig å forutse effekter av planlagte tiltak som hyttefelt, vei og kraftutbygginger på naturen. Samtidig kan man forutse de positive effektene av å fjerne slike installasjoner for å bedre kårene for arter som villreinen.

Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter

Det er forskere ved Norsk institutt for naturforskning sammen med eksperter fra andre fagmiljø som har lyktes i å lage dette verktøyet. Målet er å vise den samlede effekten mange små inngrep har. Villreinen er brukt som eksempel i arbeidet med modellen.

Du kan lese mer om dette og se eksempler fra modellen på NINA sine nettsider.

villrein.no – Are Endal Rognes

Kvalitetsnormen er på plass

diverse

Kvalitetsnorm for villrein er nå fastsatt og mange aktører i villrein-Norge er spent på det videre arbeid. Foto: Anders Mossing

Kvalitetsnorm for villrein ble den 23. juni fastsatt av Kongen i ståtsråd etter lang tids arbeid i kulissene. Ved å etablere objektive grunnlag for å vurdere bestander, beitetilgang og menneskelig påvirkning, håper man at forvaltningen skal bli mer forutsigbar og kostnadseffektiv. Det vil hjelpe til å sikre fremtidig livskraftige bestander med villrein i Norge.

Les også “Negative påverknader på villreinen skal kartleggast” (regjeringen.no)

Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på den europeiske villreinen. Opprinnelig fantes villrein i hele fjell-Norge, og i store sammenhengende bestander. På grunn av menneskelige inngrep er villreinen i Norge i dag fordelt på 24 mer eller mindre atskilte områder. Flere av disse består igjen av delbestander med lite utveksling og det er fare for ytterligere oppdeling. Kvalitetsnormen skal være et verktøy for å forsøke og forhindre en slik utvikling, og aller helst være i stand til å reversere “tidligere synder”.

Kvalitetsnormen er bygd opp etter et slags trafikklys-system. Grønt lys betyr god tilstand, gult lys middels, mens rødt lys betyr dårlig tilstand. Det er en rekke ulike parametre som skal måles og undersøkes før man kan plassere det enkelte villreinområde i en gitt farge. Disse parametrene er knyttet til bestandsforhold (slaktevekter, tilvekst m.m.), lavbeiter (mattilgang og -kvalitet), samt leveområde og menneskelig påvirkning.

Det er et mål om at alle villreinområder skal ha minimum middels kvalitet, altså gult lys. Lyser det rødt, eller er fare for det, skal man vurdere å utarbeide en tiltaksplan for å bedre situasjonen.

Det faglige grunnlaget for fastsettelse av kvalitetsnormen ble laget av en bredt sammensatt ekspertgruppe. Les mer her.

villrein.no – Anders Mossing

Har kartlagt Fjellheimen villreinområde

diverse

Prosjektet i Fjellheimen har skaffet til veie ny kunnskap bl.a. om reinens vinterbeiter. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

I Fjellheimen villreinområde foreligger det nå et oppdatert datasett om reinens arealbruk. Initiativet til prosjektet kom fra villreinutvalget i området, og resultatet er bl.a. viktig for den kommende miljøkvalitetsnormen for villrein.

I forbindelse med en felles kommunedelplan for Fjellheimen kom behovet for mer kunnskap om villreinens arealbruk opp, og et kartleggingsprosjekt ble satt inn som et viktig tiltak i handlingsplanen, med villreinutvalget som ansvarlig aktør. Behovet for denne kunnskapen ble ytterligere forsterket da Miljødirektoratet satt i gang arbeid med en miljøkvalitetsnorm for villrein.

Les også “Skal kartlegge Fjellheimen” (villrein.no)

Norsk villreinsenter (NVS) har i en rekke norske villreinområder fått slike kartleggingsoppdrag fra Miljødirektoratet. NVS har også fått et oppdrag fra direktoratet om å utarbeide en mal for slike prosjekter. Arbeidet med denne malen har gått parallelt med kartleggingsprosjektet i Fjellheimen.

Forside på NVS Rapport 28/2020 “Fjellheimen villreinområde. Kartlegging av arealbruk”. Klikk for stort bilde. Link lenger ned i saken.

Det er villreinutvalget som har vært hovedansvarlig for arbeidet med kartleggingsprosjektet i Fjellheimen. Prosjektleder har vært Siri W. Bøthun fra Sogn Naturforvaltning AS. NVS har hatt en representant i styringsgruppa. Styringsgruppa har for øvrig hatt med seg deltakere fra to av kommunene, fylkesmannen, verneområdeforvalteren for Nærøyfjorden og Stølsheimen, BKK viltfond, villreinutvalget og villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell.

Målet med prosjektet har altså vært styrke kunnskapsgrunnlaget om reinens bruk av området ved å definere både leveområde, samt ulike årstidsbeiter, kalvingsområder og trekkpassasjer. Det har dessuten vært et mål å gjøre kunnskapen tilgjengelig for forvaltning, interesseparter og publikum for øvrig.

Prosjektet har søkt å skaffe til veie all tilgjengelig kunnskap om reinen i Fjellheimen og sammenstille dette. Dette gjelder både tidligere arbeid, nedskrivninger, tellinger, registreringer m.m., men også nye “intervjuer”/møter med en rekke kjentfolk i områdene.

Parallelt med kartleggingsprosjektet har det også vært gjort arbeid for å peke ut fokusområder i villreinområdet. Fokusområder vil si områder der det er konflikt mellom hensynet til villrein og hensynet til andre samfunnsinteresser. «Kongstanken» bak arbeidet med fokusområder, er at de skal identifiseres og videreutvikles i bredt sammensatte forsamlinger. Her skal representanter for de ulike interessene sitte rundt samme bord, for å forsøke å oppnå felles kunnskapsgrunnlag, felles virkelighetsoppfatning og felles mål. I Fjellheimen ble det nedsatt en stor referansegruppe som skulle jobbe med å peke ut slike fokusområder. Dette arbeidet ble ledet av Anders Mossing ved NVS.

Engasjerte deltakere i referansegruppa jobber her med utpeking av fokusområder. Foto: Anders Mossing

Arbeidet med kartlegging av villreinens arealbruk er oppsummert i NVS Rapport 28/2020 “Fjellheimen villreinområde. Kartlegging av arealbruk”.
Arbeidet med utpeking av fokusområder er oppsummert i NVS Notat 10/2020 “Fokusområder i Fjellheimen villreinområde. Oppsummering av arbeidsmøter i en bredt sammensatt referansegruppe” + vedlegg.

villrein.no – Anders Mossing

Reetablering av bestanden i Nordfjella

diverse

Det er oppretta ei reetableringsgruppe som skal planleggje gjenoppbygging av bestanden i Nordfjella. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Mattilsynet og Miljødirektoratet har oppretta ei eiga reetableringsgruppe som skal planleggje å bygge opp ein ny villreinbestand i Nordfjella. Denne gruppa skal koma med konkrete framlegg til korleis dette bør gjerast.

Reetableringsgruppa for villrein i Nordfjella, 16 i talet, er breitt samansett. Her finn du ein god blanding av lokale interesser og nasjonal fagekspertise. Her er representantar for dei lokale villreinutvala, villreinnemnda, folk frå tamreinlaga i området, forskarar frå fleire universitet, NINA og NMBU er med, det same er Veterinærinstituttet, ja, til og med det Sveriges lantbruksuniversitet er med, riktig nok med ein gammal kjenning, Bjørnar Ytrehus, ein av dei fremste ekspertane på skrantesjuke (CWD). CWD-koordinator for kommunane rundt Nordfjella, Lars Nesse, er òg sjølvsagt med. Villreinrådet har òg ein representant. Norsk villreinsenter Sør er sekretariat for arbeidet.

Saman skal desse medlemmene vurdere korleis reetableringa kan skje i høve til å:

sikre fråver av skrantesjuke, god dyrehelse og god dyrevelferd
ta vare på villreinen som nasjonal ansvarsart og ta med villreinfaglege føresetnader
sikre god lokal forankring av reetableringsprosessen og bestandsplanen

Det er meininga at rapporten, eller rapportane, som skal leverast frå gruppa innan 15. april 2021, skal leggjast til grunn for direktoratets revidering av reetableringsplanen frå 2017. Det er venta at ulike syn vil kome fram i denne gruppa. Denne kombinasjonen av innspel og kunnskap vil kunne gje Mattilsynet og Miljødirektoratet eit godt fundament for å gjera det endelege vedtaket. Reetableringsplanen skal vera ferdig hausten 2021 og leverast Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Årsmeldinga for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten er klar

diverse

Årsmeldinga til villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten 2019 er klar. Foto: Anders Mossing

Foruten tildeling av kvoter for jakt på villrein jobber villreinnemndene med mange saker som angår villreinen. Under kan du lese mer om de viktigste sakene villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har jobbet med i 2019.

Ei villreinnemnd er en politisk oppnevnt nemnd som er satt til å forvalte villreinen i Norge. De fatter vedtak om tildeling av villreinløyver til de ulike jaktvaldene og kommer med uttalelser i saker som angår villreinen. Fylkesmannen sitter oftest som sekretær i villreinnemnda, mens Miljødirektoratet er overordna forvaltningsorgan og klageinstans.

Det har i de siste årene vært en økende mengde saker til behandling i villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. Dette gjelder spesielt i Rondane, mens det i Sølnkletten er en mer beskjeden saksmengde. De viktigste sakene for nemnda i 2019 har vært:

Kommuneplanens arealdel for Ringebu kommune ble avgjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som valgte å ta tunge villreinhensyn. Avgjørelsen ga en sterk begrensning av ny hyttebygging inn mot de viktige villreinområdene.

Fra 1. januar 2020 ble Gråhøgdbu turisthytte i Ringebu stengt. Hytta ble erstattet av Veslefjellbua som ble åpnet i november 2019. Merkingen av stien fra Eldåbu forbi Muen til Gråhøgbu legges ned, og stien flyttes lengre ut mot Gudbrandsdalen. Dette vil forhåpentligvis gi villreinen mer ro i dette området.

Illustrasjon fra kartfortellingen om Rondane. Kartet viser fylkesvei 27 over Ringebufjellet med krysningspunkter for villrein og GPS-data.

Klima- og miljødepartementet kjøpte den mye omtalte «Veibua» ved fylkesvei 27 over Ringebufjellet. Hytta ligger midt i et viktig trekkområde ved Muen. Oppkjøp av bua hindrer forhåpentligvis økt ferdsel i området og vil også kunne bidra til å gi reinen mer ro.

I 2019 har det vært en urovekkende økning i tilfeller av fotråte hos villrein nord for Ula elv i Rondane. Lokale observasjoner og forskningsbasert kunnskap viser at menneskelige forstyrrelser skaper problemer for reinen. Økningen av menneskelig ferdsel og aktiviteter over tid har fortrengt villreinen fra viktige beiteområder i Rondane. Når reinen ikke får brukt hele sitt leveområde fører det til at mange dyr blir stående på lite areal og dette kan være en av årsakene til oppblomstring av fotråte.

Les også “Fotråte i flere områder” (villrein.no)

Les også “Fotråte hos villrein – et faresignal fra vårt viktigste miljøbarometer” (villrein.no)

I løpet av 2020 vil Rondane – Dovre nasjonalparkstyre starte opp arbeidet med å lage en besøksstrategi for Dovre nasjonalpark som utgjør den nordligste delen av Rondane villreinområde. Det var i dette området det var spesielt stor forekomst av fotråte i 2019. Dette området innbefatter Grimsdalen hvor villreinens trekkmuligheter over tid har blitt vesentlig redusert grunnet menneskelig ferdsel og aktivitet. Her må det iverksettes tiltak som forhindrer Grimsdalen fra å bli en ny hindring for villreinens trekkmuligheter i Rondane.

Ler mer om Rondane om villreinens utfordringer i kartfortellingen “Hvordan bevare villreinen i Rondane?” (villrein.no)

Vil du se hele årsmeldinga til villreinnemnda så finner du den her. Nemnda har også ei egen underside der du kan lese mer om deres arbeid.

villrein.no – Are Endal Rognes/Anders Mossing