Nå må reinsjegerne veie kalvene


En av parametrene i kvalitetsnormen er slaktevekt på kalv. Foto: Anders Mossing

En av parametrene i kvalitetsnormen er slaktevekt på kalv. Foto: Anders Mossing

I år innføres kvalitetsnormen for villrein. Dette er en gladnyhet for alle som er opptatt av å ta vare på villreinstammene. En av de mest sentrale måleparameterne i den nye normen er slaktevekt på kalv. Det er derfor viktig at alle jegere som feller kalv veier slaktet etter felling.

Opplysninger som vekt, kjønn og fellingsdato skal legges inn i hjorteviltregisteret eller appen Sett og skutt av den enkelte jeger. Den absolutt enkleste måten å gjøre dette på er at alle tar med ei lita elektronisk koffertvekt i sekken slik at dyra veies samme dagen som de felles.

Hvorfor kalv?

Slaktevekt hos hjortevilt er et viktig mål på kondisjon og tilstanden i bestandene. I overvåkingsprogrammet for hjortevilt samles det rutinemessig inn slaktevekter og opplysninger om alder og kjønn på dyra som felles. I kvalitetsnormen for villrein har en valgt å sette fokus på slaktevekter hos kalv. Hvorfor bare kalv?

Slaktevekter hos voksne dyr er avhengig av en rekke forhold. Bukk vokser for eksempel gjennom store deler av livet og når sin maksimale størrelse først ved 7- 8 års alder. Gjennomsnittsvekta hos bukk er derfor avhengig av alderssammensetningen i stammen. Et godt eksempel i så måte er vektøkningen hos voksen bukk de seinere åra i Setesdal Ryfylke. Her har forvaltningen planmessig økt andelen bukk i stammen. Effekten av det har vært at bukkene lever lenger og gjennomsnittsvekta hos voksne bukker er nå vesentlig større enn tidligere.

Slaktevekta hos simler reflekterer at simlene lever et annet liv enn bukkene. I våre villreinstammer får de aller fleste simlene sin første kalv allerede når de er to år gamle. Dette til forskjell fra caribou i Nord-Amerika, som ofte er minst tre år gamle før de blir drektige. Kostnadene med å fø fram en kalv er såpass store at de færreste av villreinsimlene vokser noe særlig etter at de fyller tre år. Simler som ikke blir drektige kan derimot bygge opp både muskelmasse og fettlagre og har gjerne en slaktevekt som er 10 kilo mer enn de kalveførende simlene i samme bestand.

Hos kalvene er derimot slaktevekta stort sett avhengig av alder og hvilken mor de har. Kalvene er født i løpet av noen uker i mai, og de fortsetter også å vokse utover høsten. Bukkekalver er som regel omtrent en kilo tyngre enn simlekalvene. Vi kan korrigere for disse forskjellene med å standardisere slaktevektene til simlekalv på en gitt dato om høsten. Derfor er det viktig at jegerne også leverer opplysninger om kjønn og fellingsdato.


Det er stor vektforskjell mellom de ulike kjønns- og alderskategoriene hos villrein, men også innen den enkelte kategori. Foto: Anders Mossing

Det er stor vektforskjell mellom de ulike kjønns- og alderskategoriene hos villrein, men også innen den enkelte kategori. Foto: Anders Mossing

Vektutvikling hos villrein i Norge

Forvaltningen av villrein har i lang tid fokusert på kvalitet. Målsettingen i villreinforvaltningen har ikke vært å produsere flest mulig reinsdyr eller flest mulig kilo kjøtt, men å opprettholde høy kvalitet i form av gode slaktevekter og høy kalveoverlevelse. Målet om kvalitet gjenspeiles også i forvaltningen av villreinens leveområder. Det har blitt nasjonal politikk at villreinarealene skal skjermes mot videre utbygging og at reinsdyra skal ha tilgang på gode beiter gjennom hele året. Hovedtanken bak dette er at villreinstammer som har det bra og som er i god kondisjon også har større evne til å motstå vanskelige vintre og andre miljøfaktorer som forstyrrelser, stress og sjukdommer.

I overvåkingsprogrammet for hjortevilt har en fulgt utviklingen i sju av våre største villreinstammer siden 1990. Resultatene fra programmet gir oss en brukbar dokumentasjon på utviklingen i disse stammene. Noen av resultatene herfra gir grunn til bekymring. Flere villreinstammer som tidligere var kjent for å ha dyr i svært god kondisjon har en dokumentert vektnedgang over lengre tid. Det mest slående eksemplet er Forollhogna, som har 20 % reduserte slaktevekter i løpet av en 20- 30 års periode. Tilsvarende ser vi en vektnedgang også i Knutshø, men her har også kalveproduksjonen målt som kalver per 100 simler og ungdyr sunket mye de siste 20 åra. På Hardangervidda har en i lang tid hatt som mål å øke kondisjonen på dyra, men fortsatt veier den typiske kalven her bare 13 – 14 kilo. På Hardangervidda har dessverre oppslutningen om overvåkingsprogrammet vært svak og en har ikke gode nok data herfra.


Det er viktig at så mange som mulig veier kalvene de skyter. Foto: Anders Mossing

Årsaken til at vektene synker kan være mange, og det er helst flere samvirkende faktorer som er årsak til utviklingen. Utilsikta effekter av jakt gjennom jaktseleksjon eller at simlene skytes fra kalvene kan være en mulig forklaring. Innsnevra leveområder og dermed dårligere beiteforhold og / eller større parasittbelastning kan også være plausible forklaringer på den negative utviklingen.

I år innføres kvalitetsnorm for villrein. En av de viktigste måleparameterne i kvalitetsnormen er slaktevekt hos kalv. Alle jegere som feller kalv må derfor levere opplysninger om vekt, kjønn og fellingsdato for dyra de skyter. Ei lita elektronisk koffertvekt i sekken løser problemet med å få veid slaktet kort tid etter felling. Dette er en dugnad som alle ansvarsfulle jegere må slutte opp om.

villrein.no – Olav Strand/Anders Mossing