En engasjert og bredt sammensatt forsamling diskuterer muligheten for oppstart av et prosjekt for å registrere ferdsel på Hardangervidda. Foto: Marianne Singsaas
Mandag 20. juni var et bredt spekter aktører samlet på Norsk Villreinsenter på Skinnarbu. Temaet var muligheten for oppstart av et prosjekt for å registrere ferdsel på Hardangervidda. Behovet for slik kunnskap er stort og ved at mange aktører drar i samme retning kan positive synergieffekter skapes.
Temaet ble drøftet på vårmøtet for Hardangervidda i april, og i etterkant har Hardangervidda villreinutval tatt initiativ til dette møtet. Representanter fra fylkeskommuner, fylkesmenn, Statens Naturoppsyn, Hardangervidda villreinutval, villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, Hardangervidda Grunneigarsamskipnad, Fjellstyret og Norsk Villreinsenter var til stede.
På møtet ble mulig gjennomføring og finansiering av et prosjekt med ferdselsundersøkelser på Hardangervidda drøftet. Vegard Gundersen fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) deltok også på møtet. Gundersen har gjennomført ferdselskartlegging i mange andre villreinområder, og han presenterte et utkast til prosjektskisse som grunnlag for drøfting.
Vegard Gundersen fra NINA har jobbet mye med slike prosjekter, og presenterte bl. a utkast til prosjektskisse. Foto: Marianne Singsaas
Møtedeltagerne var svært positive til prosjektet. Flere aktører har prosjekter på gang, både knyttet til besøksforvaltning i nasjonalparken, og til handlingsprogrammet for de regionale planene. Ved å dra i samme retning skapes det synergieffekter som alle aktørene drar nytte av.
Sekretær for Villreinutvalget, Svein Erik Lund mener at fokus må ligge på hvilken kunnskap man trenger i årene som kommer. Det trengs gode data både for å svare på de problemstillingene som allerede er reist, og de som kommer til å dukke opp i framtiden. Prosjektet skal fokusere på å skaffe til veie et godt kunnskapsgrunnlag for de beslutninger som skal tas framover, blant annet når det gjelder rullering av regional plan og forvaltningsplan.
Allerede i år blir det satt ut 20 ferdselstellere, hovedsakelig sørvest på Hardangervidda. Målet er imidlertid å jobbe for å lage et større, flerårig prosjekt, som kan favne hele vidda. Fram mot jul vil interimstyret, bestående av Svein Erik Lund (villreinutvalet), Vegard Gundersen (NINA) og Marianne Singsaas (Norsk Villreinsenter Sør) jobbe fram en prosjektbeskrivelse og en foreslått organisering av prosjektet. Det blir viktig med en bred sammensetning i arbeidet fremover, og kommunene og turistnæringen rundt vidda vil også dras inn i arbeidet.
Kjell Handeland fra Veterinærinstituttet fortalte om CWD.
Onsdag 7. juni arrangerte Villreinsenteret på Hjerkinn fagdag om villreinsykdommer med fokus på den smittsomme prionsykdommen CWD (Chronic Wasting Disease) som nylig er funnet på villrein og elg i Norge. Det er tydelig interesse for temaet, og rundt 40 mennesker tok turen til Hjerkinn denne dagen. Kjell Handeland fra Veterinærinstituttet og Ingeborg Stavne fra Mattilsynet sto for den faglige formidlingen.
Etter at det i mars/april 2016 ble påvist CWD på ei villreinsimle i Nordfjella villreinområde, er det blitt et massivt fokus på denne sykdommen. Tilfellet i Nordfjella er det første dokumenterte tilfellet av CWD i Europa. I mai og juni ble det også dokumentert CWD på to elger i Selbu. Sykdommen forekommer på hjortedyr i en del områder i Nord-Amerika, og i områder der CWD er vanlig er rundt 0,5-5 % av dyra smitta.
Under følger en oppsummering av foredragene som ble holdt av Handeland og Stavne. Lenker til foredragene finnes under “Flere nyttige lenker” lengre ned i saken.
Hva er CWD?
CWD er en såkalt prionsykdom, som går på hjortevilt. Prionsykdommer forårsakes av en feilfoldet, unormal form av prionproteinet, et protein som finnes normalt i kroppscellene og spesielt i hjernen. Kroppen klarer imidlertid ikke å bryte ned syke prionproteiner, og disse vil hope seg opp i, og ødelegge hjernen. Sykdommen er alltid dødelig.
Skrapesyke hos sau og geit, Creutzfeldt-Jacobs sykdom hos menneske og kugalskap hos storfe er eksempler på andre prionsykdommer.
Generelt om CWD: – Tiden fra smitte til vi ser sykdomstegn er svært lang, fra 1,5 år til flere år – Sykdommen opptrer oftest hos unge, voksne dyr (2-5 år gamle) – Smittestoffet skilles ut via avføring, urin og spytt, og kan overleve flere år i miljøet – Dyr kan smittes via miljøet, eller gjennom direkte kontakt med syke/døde dyr – Sykdomstegn:
o Unormal oppførsel (for eksempel kan dyre bli mindre sky) o Vekttap – avmagring o Ukoordinerte bevegelser o Mot slutten: hyppig drikking og urinering
– I en tidlig fase av sykdommen kan dyra dø av akutt, stressindusert hjertesvikt – Flere lidelser kan ha samme sykdomstegn som CWD, og dyret må undersøkes for å stille diagnose
I Nord-Amerika har CWD vært kjent i rundt 40 år, og det presiseres at det ikke er påvist noen tilfeller der CWD har smittet over på mennesker eller husdyr.
Videre oppfølging
Det er svært viktig med løpende overvåking av syke avliva og selvdøde dyr (såkalte risikogruppedyr). Det er blant disse det er størst mulighet for å fange opp sykdommen. Ta kontakt med Mattilsynet på tlf. 22 40 00 00 dersom du vet om dyr som burde undersøkes. Dette gjelder i hele landet, og for alle arter hjortedyr: villrein/tamrein, elg, hjort/oppdrettshjort og rådyr.
For å undersøke om dyret har CWD, må det tas prøver av hjernen. Selv tidlige faser av sykdommen kan påvises i lymfoid vev i hjernen. Hele hoder kan sendes inn til undersøkelse, alternativt kan Mattilsynet eller annet kvalifisert personell ta ut prøve av hjernen for så å sende dette til Veterinærinstituttet som gjennomfører laboratorieundersøkelsene.
Det ble foretatt rundt 13000 CWD-undersøkelser av viltlevende og tamme elg, hjort og rådyr i Norge og Europa i perioden 2006-2009, men ingen av disse påviste funn av CWD. European Food Safety Authority (EFSA) konkluderte i 2010 med at antall prøver var for lite til å utelukke at det forekom CWD i Europa. Kjell Handeland blir ikke overrasket om det blir gjort flere funn av CWD i Norge i løpet av høsten. Han uttaler at vi trolig kun «har sett toppen av isfjellet, men la oss håpe isfjellet er lite.»
Det endelige prøveprogrammet for høsten er ikke helt bestemt, men så langt er tanken å undersøke så mange dyr som mulig av villrein som felles i Nordfjella til høsten. I tillegg skal trolig hjort i Sogn og Fjordane og elg og hjort i området rundt Selbu og Stjørdal undersøkes. Tamrein i både Sør- og Nord-Norge skal undersøkes i forbindelse med slakting. Det diskuteres å etablere et eget overvåkingsprogram for CWD i regi av Mattilsynet på viltlevende hjortedyr i 2017.
Handeland forklarer at man i første omgang bør undersøke situasjonen grundig i områder der det er gjort CWD-funn. For villrein innebærer dette at situasjonen i Nordfjella bør kartlegges, før man tar mer «tilfeldige» prøver i andre villreinområder. I Nordfjella er det derfor ønskelig at det tas prøver av så mange felte villrein som overhodet mulig høsten 2016. Innsamlingen her skal organiseres av Miljødirektoratet i samarbeid med Veterinærinstituttet. Prøvene skal fortløpende undersøkes av Veterinærinstituttet, med svartid innen 5 dager. Resultatet skal tilgjengeliggjøres for jegeren via egen cwd-side i Hjorteviltregisteret. Prøver av risikogruppedyr skal tas uansett område.
Ingeborg Stavne fra Mattilsynet fortalte om Mattilsynets rolle i forbindelse med CWD.
Miljødirektoratet holder på å opprette ei egen nettside med informasjon til jegere. Denne blir etter hvert tilgjengelig på lenken: www.miljodirektoratet.no/cwd
For å unngå spredning av smitte fraråder Mattilsynet foring av vilt. Saltsteinplasser er til eksempel mulige smittekilder.
Flere av møtedeltakerne etterlyste en tydelig instruks på hva man skal gjøre dersom man oppdager dyr man mistenker er syke. Dette skal komme på plass i god tid før jakta.
Handeland fortalte også om svelgbrems, hudbrems, hjernemark og fotråte. Vi har tidligere skrevet om svelgbrems, hudbrems og fotråte her på villrein.no. For å finne disse artiklene, trykk på «nyhetsarkiv» under de 6 nyhetssakene, da får du opp en søkefunksjon, og kan søke opp det du er ute etter, (se http://www.villrein.no/aktuelt ). Felles for alle disse sykdommene og parasittene er at smittepresset og belastningen øker dersom reinen blir gående på samme areal gjennom året. Det er derfor viktig å ta vare på, og helst reetablere reinens leveområder og trekkmuligheter mellom sesongbeiter.
Fagdagen i regi av Villreinrådet i Norge skaper stor interesse. Årets arrangement på Skinnarbu Nasjonalparkhotell i dagene 1. og 2. juni samlet i overkant av 70 deltagere. Her forteller Marianne Singsaas, leder ved Norsk Villreinsenter Sør, om villreinsenteret og området. Foto: A. Nyaas
“Villreinrådet i Norge”, som er interesseorganisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder, har med tilfredshet registrert den store interessen for de årlige fagdagene. Den første ble arrangert på Øyer i juni 2014, den andre på Oppdal i fjor og den tredje på Skinnarbu for noen dager siden.
Villreinrådet legger stor flid og mye arbeid i programmet for fagdagene. Christian Hillmann, sekretær i Villreinrådet og til daglig rådgiver i Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er en viktig “nøkkelspiller” når programmet “snekres”. Et 60-talls interesserte deltok på fagdagen i 2014 og et 70-talls på Oppdal i fjor, og det samme antall på Skinnarbu i år. Oppslutningen om årets fagdag var faktisk større enn antall tilgjengelige rom på hotellet (ved påmeldingsfristen).
Fra venstre i horisonten: Hardangervidda Nasjonalparksenter, Norsk Villreinsenter Sør og Skinnarbu Nasjonalparkhotell. Foto: A. Nyaas
Skinnarbu Nasjonalparkhotell. Foto: A. Nyaas
Kristin Nordli, seniorrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) orienterte om arbeidet med de regionale planene og forventningene som stilles til disse. Foto: A. Nyaas
Dette panelet bestående av fra venstre Vemund Jaren (Miljødirektoratet), Olav Strand (Norsk institutt for naturforskning), Kjell Handeland (Veterinærinstituttet) og Siri Bøthun (sekretær i Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd) ble bedt om å besvare spørsmålet: Hvordan vil forholdene være for villreinen om 100 år? Ordstyrer var Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Foto: A. Nyaas
På tampen av dag én var det omvisning i villrein- og fjellrevutstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter. Her er det Hallvard Urset, leder i Forollhogna villreinutvalg, som ser seg om. Foto: A. Nyaas
Terje Skogland (1942-1994) regnes av mange som en av våre aller fremste villreinforskere. I Hardangervidda Nasjonalparksenter vies han stor plass. Foto: A. Nyaas
Vemund Jaren fra Miljødirektoratet ønsket velkommen til oppstartsseminaret. Foto: Anders Mossing
31. mai til 1. juni var sekretærene for villreinnemndene samlet på Skinnarbu. Gjennom et lunsj til lunsj-opplegg arrangert av Miljødirektoratet og Norsk Villreinsenter Sør fikk deltakerne innføring i en rekke sentrale temaer knyttet til deres arbeidsoppgaver.
Slike samlinger er viktig for kunnskapsheving, samkjøring, samarbeid og utveksling. Temaer som rolleforståelse, organisering, økonomi, arkivsystem, planarbeid og kommunikasjon gjennom www.villrein.no er eksempler på hva som sto på dagsorden.
Her kan man laste ned programmet for samlingen og de enkelte foredragene.
Villreinsenteret på Hjerkinn inviterer med dette til fagdag om villrein med fokus på villreinsykdommer og CWD tirsdag 7. juni på Hjerkinn. Tidspunkt: kl. 13.00 – 15.30.
Kjell Handeland, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet, vil fortelle generelt om villreinsykdommer, med fokus på prionsykdommen CWD som nylig er påvist på både villrein og elg.
Ingeborg Stavne fra Mattilsynet vil fortelle om Mattilsynets rolle i forbindelsen med påvisningen av cwd. Hva har de erfart gjennom skrapesjuke-episodene på 90-tallet som kan ha overføringsverdi til situasjonen vi nå er oppe i? Videre vil hun fortelle om foreløpige planer for videre prøvetaking og undersøkelser av dyr i forbindelse med høstens jakt.
Det blir god tid til spørsmål.
Villreinsenteret spanderer kaffe og biteti.
Inviter gjerne med deg andre du tror kan ha interesse av denne fagdagen.
Av hensyn til møterom og kaffekoking, ønsker vi påmelding til Ingrid.nerhoel@villrein.no eller 99382736 senest fredag 3. juni.
Opplev villreinfjellet du også, bestill årets utgave av årboka “Villreinen”. Foto: A. Nyaas
“Villreinen 2016” er klar for salg/distribusjon fra 1. juni. Årets utgave er nummer 31 i ei ubrutt rekke siden førsteutgaven i 1986. Foto forside: A. Nyaas
“Villreinen 2016” er klar for salg/distribusjon fra 1. juni. Årboka er på 108 sider og har et stort utvalg av interessante artikler, rikt illustrert – totalt 46. Mange vil sette ekstra stor pris på møtet med Alf (80) og Per Aksel (70), to av hardhausene i oppsynskorpset i Nordfjella. En annen tøffing bosatt på Geilo er Arne Kofstad. Det første Arne gjorde som pensjonist, var å ta jegeprøven!
Årboka Villreinen har vært utgitt hvert eneste år siden førsteutgaven i 1986. Utgiver er Villreinrådet i Norge, organisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder. Årboka har alltid hatt stor anseelse og er den eneste publikasjonen som årlig formidler ny kunnskap om villreinen i Sør-Norge og på Svalbard.
Mange interessante artikler
Årets utgave har totalt 46 artikler, rikt illustrert. Av andre interessante artikler enn “gutta boys” på Geilo kan følgende nevnes: “Glimt frå 30 år med strukturteljingar”, “Storbukk hoppa i døden”, “Reinens historie smelter fram”, “Ein mystisk steingard på Hestefjellet i Ørsta”, “Jobber aktivt for villreinen” (portrett av Solveig bosatt på Dombås), “Hvorfor og hvordan forvalte ryper i store landskap?”, “Villreinforskning, radiosendere og røde lamper”, “Jaktmoral og dømmekraft”, “Foreløpige resultat av fredningssonene på Hardangervidda”, “I svalbardreinens fødestove”, “Ny giv for Villreinrådet – men årboka sliter”, “Jakt, fjell og vidde 2015” (tre sider med lesernes egne historier og bilder), “Har påvist dødelig sykdom” (Nordfjella), “Villrein plaget av parasitter” og “Tilbakeblikket 1986: 30 år siden Tsjernobyl”.
Bestill nå!
Prisen på årboka er 110 kroner (enkeltabonnenter), fritt tilsendt via Posten. Dersom rettighetshavere, utvalg og nemnder bestiller minimum 10 eksemplarer – og flere, gis det en rabatt på 25 kroner for hvert eksemplar, såkalt “bulkpris”.
En engasjert forsamling på det lokale villreinmøtet i Hjelmeland. Foto: Tor Punsvik
Det skjer mye spennende på villreinfronten i Setesdal Ryfylke, og i samarbeid mellom villreinlag, Statens Naturoppsyn (SNO), villreinnemnd og ansvarlig fylkesmann ble det holdt informasjonskvelder 23. mai i Åseral og 24. mai i Hjelmeland. Til sammen deltok nærmere 70 engasjerte folk på møtene. Mange aktører er involvert i forvaltning av hei og dyr, og rollene og ansvaret ble godt belyst.
Rett fra kalvingsland SNO kom rett fra kalvingsområdene og formidlet meg god innlevelse og bilder fra disse sårbare, men godt skjermede, områdene. Villreinen har hatt en god vinter og i juli får vi håpe på både gode kalveprosenter og gode tellingsforhold. Men SNO formidlet også kunnskap av mer den mer trasige typen, om nye sjukdommer som vi må være årvåkne og aktive i forhold til. I vinter ble det avlivet ei simle med fotråte i Valle, og naturoppsynet har sett at flere dyr har oppført seg mistenkelig. Det vil bli gitt mye informasjon i forkant av kommende jakt. I tillegg kommer den ennå skumlere påvisning av Cronic Wasting Disease (CWD) i Nordfjella under GPS-merking i april i år. Denne fryktede sjukdommen er nå også påvist hos elg i Trøndelag.
Orientering om GPS-merkeprosjektet Ansvarlig fylkesmann orienterte om pågående og tidligere radiomerkeprosjekter på villrein i Setesdal Ryfylke. Hvorfor, hvordan, hvem og hva har vi lært? Noe av det flotte og unike med prosjektene er den store bredden i deltakelse i prosjektene, som faglig ledes av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og hvor Norsk Villreinsenter Sør tar sekretæransvaret. Med sine om lag 3 % av Norges landareal og 20 % av vannkraftproduksjonen er Setesdal Ryfylke Norges kraftbatteri og villreinen har betalt en høy pris for disse viktige samfunnsgodene. Nå er det «pay back» tid og avbøtende og kompenserende tiltak for villrein står sentralt når NVE nå gjennomfører første store revisjon på kraftkonsesjoner i denne heia, for Sira Kvina kraftselskap. Her har kunnskap framskaffet gjennom GPS-merkeprosjektene avgjørende betydning.
Også i Åseral var fremmøte bra. Foto: Tor Punsvik
Villreinlaget Setesdal Ryfylke villreinlag har egne nettsider som gir viktig informasjon om lagets eget arbeid og det som ellers rører seg i disse heiområdene. Villreinlaget ble dannet i 1997, og skulle gjerne hatt større tilslutning fra rettighetshaverne. Det ble lagt vekt på betydningen av en aktiv rettighetshaverside, både for å sikre interessene til villreinen og rettighetshaverne. Villreinlaget har en aktiv rolle i pågående GPS-merke prosjekt, og foruten bestandsforvaltningen og jaktorganiseringen samarbeider de tett med SNO om oppsyn og tellinger, og med NINA i bestandsovervåkingen. Laget har nå tatt flere grep for å øke interessene for deltakelse hos rettighetshavere i sør og vest hvor interessen i dag er for lav. Blant annet oppfordres enkelt grunneiere å melde seg inn i laget uavhengig av lokal organisering.
Villreinnemnda Nemndas lokale representanter orienterte om sitt viktige arbeid, i første rekke med å sikre villreinhensyn i arealforvaltningen, samt at de sørget for den tekniske møtegjennomføringen og at all sult og tørste ble avverget. Vel blåst!
Små insekter kan være til stor plage for reinen. Det er særlig nese- og svelgbrems og hudbrems som kan skape problemer for reinen.
Brems er fluer, som i “ungdomsstadiet” opptrer som larver som lever inne i levende pattedyr. Larvene utvikler seg i huden, tamkanalen eller i nese/svelg/hals.
I april skrev villrein.no om hudbrems på bukk, med utgangspunkt i undersøkelser på Hardangervidda. Vi vil her fortelle litt mer om reinens nese- og svelgbrems.
Som navnet tilsier sprøyter reinens nesebrems nyklekte larver i området ved neseborene. Larvene vandrer så innover i nesekanalen og bihulene, hvor de etablerer seg. I løpet av vinteren blir de rundt 3 cm lange. Om våren løsner de fra neseveggen, reinen vil deretter «nyse ut» larvene, som lander på bakken og forpupper seg der. Puppene klekker etter 4-5 uker om sommeren, og etter parring vil hunn-bremsene igjen lete opp nye reinsflokker. Til tross for den beskjedne størrelsen på 11-18 mm lang, kan fluene nå en toppfart på 50 km/t.
Reinen blir påvirket på flere måter av bremsen. På varme, tørre sommerdager er de voksne bremsefluene spesielt aktive. Reinen vil oftest reagere med panikk på bremseangrep, og trekker opp mot fjelltopper og ut på snøfonner for å få mindre bremse- og andre insektplager. Blir reinen truffet med ei dose bremselarver vil den gjerne begynne å nyse febrilsk og gjemme mulen mot bakken. Flukt og urolig adferd fører til økt energibruk, samtidig som beitetiden blir redusert. Resultatet kan bli at dyra ikke får lagt seg opp nok fettreserver til vinteren, og immunforsvaret kan svekkes. Avhengig av mengde larver i dyret, kan belastningen være ekstra stor på ettervinteren når larvene begynner å bli store. Larvene suger da mye næring av vertsdyret. Infeksjoner kan også oppstå.
Larver funnet i svelget på en død reinsbukk i Knutshø villreinområde, mars 2016. Foto: Kristin Lund Austvik, Kvikne Utmarksråd
I mars ble det funnet en død reinsbukk i Knutshø villreinområde. Bukken hadde store mengder hudbrems og nese- og svelgbrems. Dyret var magert og i dårlig hold.
Kvikne Utmarksråd satte opp et viltkamera ved kadaveret i Knutshø. Der fikk de tatt noen stilige bilder av kongeørn og ravn på kadaveret. Se bildene på nettsida til Kvikne Utmarksråd.
CWD er for første gang påvist på elg i Europa. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
www.villrein.no har tidligere skrevet om ei villreinsimle i Nordfjella som fikk påvist Chronic Wasting Disease (CWD). Det var det første tilfellet av CWD i Europa. Nå har den dødelige sykdommen blitt påvist på en elgku i Midt-Norge.
Elgkua ble avlivet i Selbu kommune i Sør-Trøndelag 12. mai, og den ble sendt til obduksjon hos Veterinærinstituttet som påviste sykdommen. Etter at CWD ble påvist på ei villreinsimle fra Nordfjella villreinområde i april i år, er overvåkingen av hjortedyr intensivert i Norge. Dette kan ha bidratt til at sykdommen ble funnet på elgen i Selbu.
Dette kan by på nye utfordringer. Elgen lever ikke i flokk, slik som villrein, og har heller ikke den samme klare avgrensingen i bruk av leveområder. Elgen krysser både kommune- og landegrenser, og økt overvåking vil bli aktuelt for å følge med på sykdomssituasjonen. Miljødirektoratet har i dag to overvåkingsprogrammer for hjortevilt; et bestandsovervåkingsprogram og et helseovervåkingsprogram. De vil nå vurdere hvordan disse kan bistå i overvåking av CWD hos elg, og mer informasjon vil komme ut før høstens jakt.
Personell fra Statens Naturoppsyn (SNO) har vært til stede og overvåket årets reinkalving i Setesdal-Ryfylke. På de åpne villreinmøtene i Åseral mandag 23. mai og i Hjelmeland tirsdag 24. mai vil SNO formidle inntrykkene gjennom bilder og ord. Arkivfoto: A. Nyaas
Setesdal Ryfylke villreinlag, Villreinnemnda for Setesdalsområdet og koordinerende Fylkesmann for Aust- og Vest-Agder inviterer til lokale villreinmøter i Åseral og Hjelmeland mandag 23. mai og tirsdag 24. mai. Møtene er åpne og det settes av god tid til spørsmål.
Det skjer mye spennende i Setesdal Ryfylke villreinområdet for tiden, og 23. mai i Åseral og 24. mai i Hjelmeland vil folk kunne bli orientert om dette. Det er Setesdal Ryfylke villreinlag, Villreinnemnda for Setesdalsområdet og koordinerende Fylkesmann (for Aust- og Vest-Agder) som inviterer til informasjonsmøtene. Innhold:
Statens Naturoppsyn har da akkurat vært til stede og overvåket årets reinkalving og formidler inntrykkene gjennom bilder og ord.
Det gis en orientering om det pågående radiomerkeprosjektet som foregår i villreinområdet. Hva er målene og hva er oppnådd?
Setesdal Ryfylke Villreinlag er rettighetshavernes organisasjon og forteller om sitt ansvar og betydningen av å engasjere seg.
Møtene er åpne og det settes av god tid til spørsmål og diskusjoner. Det blir servert gratis kaffe/te og noe å bite i. Arrangørene ønsker alle velkommen!
Dette er programmet på det åpne møtet i Åseral mandag 23. mai (kommunestyresalen):
Kl. 19.00 – 19.15 Velkomst av villreinnemndas lokale medlemmer Jan Arild Bjørndal/ Kari Røynlid – kort orientering om arbeidet til Villreinemnda for Setesdalsområdet
Kl. 19.15 – 20.00 Ferske (og forventet sterke) opplevelser fra årets reinskalving & og noen ord om nyoppdaget sjukdommer på rein v/ Peter Hermansen i SNO
Kl. 20.00 – 20.15 Folk forsyner seg med kaffe og noe å bite i – som fortæres under de neste innleggene
Kl. 20.15 – 20.30 En rask gjennomgang av pågående GPS-prosjekt v/ Tor Punsvik hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kl. 20.30 – 21.00 Setesdal Ryfylke villreinlag ved leder Kristian Eiken Olsen presenterer betydningen av at rettighetshavere har en aktiv rolle i villreinforvaltningen.
Kl. 21.00 – 22.00 Åpen post – drøfting av innlegg og med særlig vekt på lokalt engasjement
Dette er programmet på det åpne møtet i Hjelmeland tirsdag 24. mai (kommunestyresalen):
Kl. 19.00 – 19.15 Velkomst av villreinnemndas lokale medlem Lill Laugaland – kort orientering om arbeidet til Villreinemnda for Setesdalsområdet
Kl. 19.15 – 20.00 Ferske (og forventet sterke) opplevelser fra årets reinskalving & og noen ord om nyoppdagede sjukdommer på rein v/ Reidar Sandal i SNO
Kl. 20.00 – 20.15 Folk forsyner seg med kaffe og noe å bite i – som fortæres under de neste innleggene
Kl. 20.15 – 20.30 En rask gjennomgang av pågående GPS-prosjekt v/ Tor Punsvik hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kl. 20.30 – 21.00 Setesdal Ryfylke villreinlag ved Kristian Steine presenterer betydningen av at rettighetshavere har en aktiv rolle i villreinforvaltningen.
Kl. 21.00 – 22.00 Åpen post – drøfting av innlegg og med særlig vekt på lokalt engasjement
