Folderne for reinsjakta 2019 er klare, med mye god informasjon til reinsjegerne. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Årets informasjonsfoldere til villreinjegerne er nå klare. Det er Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og Norsk villreinsenter som står for produksjonen.
Folderne tilgjengeliggjøres kun for nedlastning digitalt. Noen villreinutvalg har ønsket å komme ut med spesifikk informasjon for sitt villreinområde. Dette gjelder Hardangervidda, Nordfjella, Setesdal Austhei, Setesdal Ryfylke, Fjellheimen, Snøhetta, Forollhogna, Vest-Jotunheimen og Knutshø. For alle andre områder er det utarbeidet en generell folder.
Folderne inneholder nyttig informasjon du som villreinjeger trenger, så som jaktutøvelse, forberedelser, relevante regler og kontaktinformasjon til oppsyn. Det skal spesielt nevnes god informasjon om prøveinnsamling i forbindelse med jakt, derav innsamling for å kartlegge forekomst og utbredelse av skrantesjuke. Til det siste skal også nevnes at Norsk villreinsenter har utarbeidet en egen underside på villrein.no med all relevant informasjon om prøveinnsamling for skrantesjuke i forbindelse med villreinjakt. Se www.villrein.no/cwd for mer informasjon.
Bestanden i Setesdal Ryfylke hadde god kvalitet og tilvekst i foregående planperiode. Nå ønskes en økning av bestanden, uten at det skal gå på bekostning av disse parametrene. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Hovedmålet i den nye bestandsplanen for Setesdal Ryfylke er at man skal legge til rette for at dyrene bruker en større del av villreinområdet, bl.a. gjennom en økning av bestanden i sørområdet.
Det er Setesdal Ryfylke villreinlag som har utarbeidet den nye bestandsplanen for området. Planen er gjeldene for perioden 2019-2023, og ble godkjent på villreinnemnda for Setesdalsområdets “vårmøte” i april. Foreliggende bestandsplan er den femte i rekke for villreinområdet.
Fylker og kommuner i Setesdal Ryfylke villreinområde. Figur: Setesdal Ryfylke villreinlag
Setesdal Ryfylke villreinområde består av 64 vald, og organisasjonsmodellen er basert på kommunevise lokallag, samt Statskogs eiendom i Njardarheim. Setesdal Ryfylke villreinlags medlemmer representerer ca. 60 % av det tellende arealet, noe som er en betydelige lavere andel enn villreinlaget ønsker. Dyrenes arealbruk de siste tiårene er muligens en medvirkende årsak til den relativt lave oppslutningen.
Nord og sør
I Setesdal Ryfylke definerer man et nordområde og et sørområde. Disse ligger hhv. nord og sør for Blåsjø, og det er lite utveksling mellom delområdene. Bestanden i nordområdet er vinteren 2018/2019 beregnet til ca. 2000 dyr, mens det i sørområdet var ca. 1300 dyr i samme periode. Dette er i tråd med foregående planperiodes mål om ca. 3500 dyr.
Mål i den nye planen
Hovedmålet i den nye planen er;
“Bestandsforvaltningen av villreinen i Setesdal Ryfylke skal i planperioden bidra til at dyrene skal bruke en større del av villreinområdet”.
Et viktig virkemiddel skal være bestandsøkning, spesielt i sørområdet. Planen inneholder tre delmål, som omhandler bestandsstørrelse, kondisjon og bestandsstruktur.
Delmål bestandsstørrelse: Antallet villrein i nordområdet stabiliseres på ca. 2000 dyr. Antall villrein i sørområdet skal gradvis økes fra antatt 1300 dyr vinteren 2018-2019 til ca. 2000 dyr. Samlet for Setesdal Ryfylke skal ikke bestanden overstige 4000 dyr.
Delmål kondisjon: Kondisjon og kalvetilvekst skal opprettholdes innenfor et akseptabelt nivå.
Delmål bestandsstruktur: Storbukkandelen (minst 3,5 år) økes opp mot 25 % i løpet av planperioden.
Villreinlaget vil øke storbukkandelen til 25 %, for å øke arealbruk og opprettholde kondisjon og tilvekst. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinlaget har valgt å holde et sterkt fokus på storbukkandelen i bestanden. I de tre siste planperiodene har målsetningen vært å øke andelen til 20 %, og nå ønsker laget altså en ytterligere økning til 25 %. Storbukker har en tendens til å bruke arealer i randområdene i mye større grad enn simler og øvrige fostringsdyr. En høyere andel storbukk vil i seg selv kunne gi økt arealbruken i bestanden, uten at det gir vesentlig mer press på beitene i sentralområdet. I tillegg tyder forskning på at mye storbukk i bestanden medfører tidligere brunst blant simlene, noe som gir høyere slaktevekter pga. tidligere kalving. Dette vil kunne styrke delmål om kondisjon.
Villrein.no har hatt ein liten serie om bilethoggarar og reinsdyr. Men korleis oppfattar den yngre garde reinsdyret? Me tek med tre unge teiknarar og deira reinsdyr.
To av teikningane er vinnarteikningar frå teiknekonkurransen i villreinutstillinga til Hardangervidda nasjonalparksenter, Skinnarbu.
Teikning: Daniel 10 år. Rein og fjell høyrer saman, og den raude nasen har sjølvsagt bakgrunn i historia om Rudolf.
Teikning: Erik 9 år. Denne teiknaren har fått med seg vesentlege ting: geviret og klaven rundt halsen med kameraet som reinssimla Bella gjekk rundt med i ca 1 år. Vinnar av teiknekonkurransen mai månad.
Teikning: Tiril 9 år. Bella er simla som dei besøkande blir kjent med på Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu. Reinsdyret med gevir og fjell er typisk. Vinnar av teiknekonkurransen juni månad.
Teikning: Daniel 9 år. At ungar har fått med seg reinsdyret via forteljinga om Rudolf og julenissen på amerikansk er nok typisk.
Ny versjon av Hjorteviltregisteret er lansert. Her kan bl.a. jegere registrere prøver etter endt jakt. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Hjorteviltregisteret er en nasjonal database som ivaretar data for jakt på hjortevilt, samt opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Nettsiden har eksistert i en årrekke, men er nå lansert i ny versjon.
Dataene på Hjorteviltregisteret er åpent tilgjengelig og alle kan opprette brukerkonto med brukernavn og passord. Personer som allerede har slik brukerkonto bes nå om å oppdatere passordet sitt. Det kan man gjøre her: https://hjorteviltregisteret.no/Bruker/GlemtPassord
I den nye løsningen er settogskutt.no slått sammen med Hjorteviltregisteret. Det betyr at jegere skal registrere sine jaktdata på www.hjorteviltregisteret.no, deriblant prøver i forbindelse med skrantesjuke. Registrering av slike prøver ligger under fanen “Helse”.
Det er foreløpig en begrenset del av de tidligere dataene som er flyttet over i den nye løsningen, men siden skal oppdateres fortløpende og målet er at alt skal være klart til ordinær elgjaktstart.
Den gamle innsynsløsning av Hjorteviltregisteret finner du på adressen: http://gammel.hjorteviltregisteret.no/. Dette er ikke en https-adresse og du vil derfor få en advarsel når du går inn på siden. Siden er trygg å besøke, og du kan gå videre til nettstedet.
Ved lansering av nye system kan, og vil det oppstå noen feil og bugs. Det jobbes fortløpende med å rette dette. Har du spørsmål eller problemer med å bruke det nye nettstedet så ta kontakt med på support@naturdata.no eller tlf 74 33 53 10.
Etter at reinen er lokalisert og deretter skutt, er det viktig at jegerne vet hvordan prøvetakingen skal gjennomføres. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinjakta nærmer seg med stormskritt. Her kommer en kort repetisjon av det nasjonale kartleggingsprogrammet, og hva du som jeger må forholde deg til.
Skrantesjuke (CWD) er en smittsom og dødelig sykdom som ble påvist på ei villreinsimle i Nordfjella i 2016. I etterkant har man påvist ytterligere 18 tilfeller av rein med skrantesjuke i Nordfjella sone 1, der bestanden er sanert.
Miljødirektoratet og Mattilsynet driver et nasjonalt kartleggingsprogram (2018-2020) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet og fra og med høsten 2018 ble det lagt opp til obligatorisk prøveinnsamling av all villrein (1 år og eldre) i alle norske villreinområder. Disse føringene er også gjeldende i 2019.
På www.villrein.no/cwd kan du lære mer om hvordan prøvetakingen skal gjennomføres. Dette kan være nyttig både for de erfarne villreinjegerne som har vært gjennom dette før, men som trenger en oppfrisking, eller de som skal på villreinjakt for første gang.
Flyfoto fra årets kalvetelling i Nordfjella sone 2. I denne flokken var det 491 dyr, derav 139 kalv. Foto: Asle Feten
Den 28. juni gjennomførte villreinutvalet for Nordfjella årets kalvetelling i sone 2. Resultatet var i tråd med forventningene og i samsvar med ny driftsplan og årets kvotevedtak.
Nordfjella villreinområde omfatter de seks kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik. Villreinområdet er delt inn i sone 1 og sone 2, hhv. nord og sør for fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland. I 2018 ble hele bestanden i sone 1 sanert som følge av skrantesjuke.
I sone 2 er det fortsatt villrein, og det er foreløpig ikke påvist skrantesjuke i denne delbestanden, på tross av utvidet prøvetaking og tiltak. Bestanden i sone 2 var på ca. 500 dyr før kalving i 2019 (494 dyr funnet under minimumstelling).
Årets kalvetelling fant sted 28. juni og ble gjennomført med fly. Målet med slike kalvetellinger er å finne ut av hvor mange kalver som tilføres bestanden det enkelte år. Tellingene foretas fra fly eller helikopter i sommermånedene, normalt sett slutten av juni eller i juli. Målet er å finne en størst mulig del av bestanden, og som et minimum et representativt utvalg. Flokkene blir fotografert og bildene blir i etterkant analysert på skjerm. På denne måten kan man finne ut hvor mange kalver det er per 100 simle/ungdyr. Dette forholdstallet representerer et mål for bestandens årsproduksjon.
Totalt sett ble det funnet 538 dyr, fordelt på tre flokker. Av disse var det 47 bukk, 352 simle/ungdyr og 139 kalv. Dette tilsier 39,5 kalv per 100 simle/ungdyr.
Resultatet er i tråd med det som den nye driftsplanen for området legger til grunn, og det er også i tråd med villreinutvalget og -nemnda sin begrunnelse for årets kvotevedtak.
Frå fyrste utstillinga Fjellreinskulen hadde på Hovden i Bykle vinteren 2019, Tove Hertzberg (t.v.) og Ragnhild Bjåen. Foto: Kjell Bitustøyl
Har du høyrt om Fjellreinskulen i Hovden i Setesdal? Ikkje det? Då bør du lesa dette her, for her har to kreative kvinner lansert eit nytt pedagogisk opplegg om reinen og mennesket, natur- og kulturarven, som ingen har gjort før dei, i alle fall ikkje på same måten.
Naturarven
Dei to opphavskvinnene til Fjellreinskulen er fjelljenta Ragnhild Bjåen, drivar av Bjåen fjellstove og biletkunstnar Tove Hertzberg. Kvar fyrste ideen kom frå skal vera usagt, men båe desse to har vore opptekne av reinsdyr, kultur og folk på kvar sitt vis, Ragnhild Bjåen fordi ho har vakse opp på fjellgarden Bjåen der tamreinhald og seinare villreinjakt har vore ein viktig del av livet, Tove Hertzberg av di ho som hytteturist og skigåar blei fascinert av dette dyret som ho stundom møtte “innpå heia”.
Dei har funne kvarandre gjennom dette prosjektet, og ideen skaut fart då dei fekk positivt svar på fleire søknadar, både frå Bykle kommune og i forprosjektet frå verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” som Miljødirektoratet er ansvarleg for. Fjellreinskulen har etter siste søknadsrunde der Norsk villreinsenter Sør har vore delaktige i søknadsprosessen, hamna inn under ein annan “paraply”: “Tilskot til verdiskaping basert på naturarven” direkte underlagt Miljødirektoratet. I statuttane for denne søknaden står det bl.a.:
“Tilskuddsordningen skal medvirke til at verneområdene og andre verdifulle naturområde blir en del av en bred verdiskaping som har langsiktig positiv effekt for natur, lokalsamfunn (sosialt og kulturelt), økonomi og næringsutvikling.”
Og som i søknadskriteria for “Villreinfjellet som verdiskaper” ligg det inne ein eigendel på 50 %. For 2019 fekk Fjellreinskulen kr. 950.000,- tildelt frå Miljødirektoratet, eit skikkeleg gjennomslag for ein idé som verkeleg har vakse fram lokalt. Samarbeidspartnarane vidare er verneområdestyret i Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane landskapsvernområde og Norsk villreinsenter Sør.
Kva er fjellreinskulen?
På facebooksida til Fjellreinskulen står fylgjande å lesa: “Fjellreinskulen er å formidle kunnskap og opplevingar om lokal natur, kultur og historie, og på den måten vera med å skape bulyst, byggje opp kjensle av identitet, styrke den lokale forankringa og vise stadeigenhet ‘the sense of place'”.
Bilettekst: Frå heftet om Fjellreinskulen
Dette formidlar dei to kvinnene gjennom eit pedagogisk opplegg tilrettelagt for born og unge i utgangspunktet. Men også vaksne vil kunne ha stor glede av eit prosjekt som har potensiale til å nå lenger ut, ikkje minst no når Fjellreinskulen har fått økonomi til å satse framover og byggje vidare på ideen. Målsetjinga er slik: Å formidle kunnskap om viktige naturområde og naturverdiar til blant anna skuleelevar, lokalsamfunn, besøkande og turistar. Dette er eit prosjekt som kan bidra til en langsiktig positiv effekt på natur og lokalsamfunn. Siste nytt er at Fjellreinskulen deltek med ei utstilling m.m. under årets Røldalsmarknad 21. – 23. juni.
Kvar kjem reinen inn i biletet?
Utgangspunktet for Fjellreinskulen er fjellgardane i Bykle: Bjåen, Breive Hovden, Ørnefjell og Geiskelie. Midt oppi dette finst Hovden som har vakse seg til ein stor turiststad med reiseliv, turisme, løypenett og krav om utvikling, og den meir “stillferdige kulturen” med sine kvalitetar blir fort usynleg. Bjåen og Hertzberg skriv i heftet som dei har laga om Fjellreinskulen, at det blir vanskeleg å tale om “natur” utan å ta med “kultur” og omvendt. Dette handlar om alle forteljingane. Og reinen er og har vore viktig, både historisk som kulturarv og i dag som verneformål: “Det vert sagt at reinen er ein “paraplyart”. Tek ein vare på området til reinen, tek ein også vare på fleire artar.”
Beingrinda av ein forminska lavvo frå fyrste utstillinga på Hovden, Tove Hertzberg (t.v.) og Ragnhild Bjåen. Foto: Kjell Bitustøyl
Slik vil dei to at omgrepet “fjellrein” skal femne vidare om fjellet, kultur og natur, historie og forteljingar. Gjennom tekst og bilete, foto og måleri, blir temaet presentert, men like mykje i den levande forteljinga, i fyrste omgang retta inn mot grunnskulen, men med klare ambisjonar å nå ut til fleire. “Korleis kom reinen til heiane våre?” spør dei, og viser oss den gamle historia frå forhistorisk tid, gjennom ein periode med tamreindrift og fram til etterkomarane som har genar både frå tam og vill rein.
Eit pedagogisk grep er å fokusere på fjellets åtte årstider, slik samane gjer. Også dette er rikt illustrert med bilete og illustrasjonar av Tove Hertzberg og tekst av Ragnhild Bjåen.
I samband med lanseringa av Fjellreinskulen på Hovden var det laga til ei utstilling med bilete og tekst og gjenstandar relevante for forteljingane, blant anna beingrinda av ein forminska lavvo.
Frå 2015 då Arctic Ungulate Conference blei arrangert på Røros, på talarstolen Vemund Jaren frå Miljødirektoratet som saman med NINA var vertskap for AUC dette året. Foto: Kjell Bitustøyl
Kvart fjerde år blir det arrangert ein internasjonal forskingskonferanse om reinsdyr/caribou og moskus, Arctic Ungulate Conference. I år har turen kome til Sverige og Jokkmokk. Konferansen går føre seg i veke 33, frå 12. – 16. august.
Sist gong AUC gjekk av stabelen var på Røros i 2015, vertskap den gongen var Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). I år er det Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i Umeå som står for arrangementet med professor Birgitta Åhman som leiar. AUC fokuserer på klauvdyr i arktiske strøk, sårbare område som er i endring både på grunn av klimaendringar og industriell utvikling. Tap av areal er i fokus, ei svært aktuell problemstilling ikkje minst i høve til høve til FN’s relativt ferske rapport om biologisk mangfald. Der blir det i klartekst sagt at tap av areal er det største trugsmålet mot naturmangfaldet i dag.
Birgitta Åhman, professor ved Svensk lantbruksuniversitet i Umeå, og leiar for AUC 2019 i Jokkmokk. Foto: Kjell Bitustøyl
Ein slik konferanse handlar om ulike presentasjonar frå diverse delar av nordområda, frå Alaska i vest til Russland i aust. Mange ulike tema blir tatt opp, også til debatt. Det er ikkje noko overordna tema meir enn at dette handlar om reinsdyr/caribou og moskus. Men sjølvsagt blir konferansen naturleg nok prega av arrangørlandet, i år er det altså Sverige som er vertsland, og sidan Sverige korkje har moskus eller villrein, vil fokus for ein del rette seg mot tamrein og tamreindrift og dei som er utøvarar av denne – dei samiske samfunna. Den årlege utflukta går i år til Stora Sjöfallet nasjonalpark og Lapponia World Heritage – verdsarvområdet innafor kommunane Gällivare og Jokkmokk. Dette er Europas største samanhengande natur- og kulturområde utan større inngrep. Her finn me fleire nasjonalparkar der ein kan studere korleis økologiske og biologiske endringar skjer i dag. Samtidig inneheld Lapponia òg eit kulturlandskap prega over lang tid av den samiske kulturen knytt til rein og reindrift.
Elles byr konferansen på litt av kvart. Det handlar om forholdet mellom menneske og dyr, om genforsking, om beite, næringstilgang og klima, om kunnskap og formidling knytt til desse klovdyra, om helse og sjukdom, og om rovdyr- og miljøproblematikk. Eine dagen er det spesiell fokus på reindrift og reinsgjeting.
Av norske innleiarar finn me professor Knut Røed som skal snakke om klassifikasjon og gener. Under “paraplyen” kunnskap og formidling finn me forskar ved Nordlandsforskning, Camilla Risvoll og leiar av Norsk villreinsenter Sør, Marianne Singsaas. Vidare forskar Manuela Panzacchi frå NINA innafor temaet samhandling mennesket og reinen, og sist men ikkje minst, veterinærprofessor Morten Tryland og leiar for Filefjell Reinlag Asgrim Opdal, som skal snakke om helse og sjukdom hjå reinsdyr, sjølvsagt inkludert skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD). Ein kan òg ta med at professor Susan Kutz frå Canada, redaktør saman med Tryland i boka “Reindeer and caribou – Health and Disease” (2019), skal delta på konferansen.
For å nå enda flere lesere gir Villreinrådet i Norge også ut Villreinen 2019 digitalt. Med digital utgave fritt og lett tilgjengelighet på «alle skjermer», vil forhåpentligvis leserkretsen utvides. Den digitale utgaven er nå tilgjengelig for fri lesing!
Temahefte «Arkeologi, fangstanlegg og fangstkultur» kan nå leses som digital utgave. Heftet består i hovedsak av en samling artikler som tidligere har vært utgitt i Villreinen. Det har blitt et spennende og omfattende hefte på ca. 130 sider som er trykket opp i et begrenset antall.
