Stiftelsen Norsk villreinsenter har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjella i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn i Dovre kommune.
Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn søker med dette etter naturveileder for sommersesongen 2020.
Arbeidsoppgaver: – Naturveiledning ved Besøkssenter villrein sine attraksjoner Fjellportalen og viewpoint SNØHETTA – Naturveiledning for grupper – Enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver
Vi tilbyr: – Varierte arbeidsoppgaver i et trivelig miljø – Opplæring – Husvære
Ønskelige kvalifikasjoner: – God formidlingsevne – Gode språkkunnskaper – Naturfaglig bakgrunn – Evne til å jobbe selvstendig – Førerkort kl. B
Ønska oppstart er 19. juni. Det blir to naturveiledere for sommersesongen 2020. Den ene stillinga varer fram til 16. august, og er besatt. Denne utlysinga gjelder ei stilling som varer fram til 11. oktober. Mer informasjon om oss finner du på nettsida. Her er linker til info om Norsk villreinsenter Nord, Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA.
Det lysast no etter sekretariat for villreinnemndene i Vestland fylke. Foto: Anders Mossing
Etter kommunevalet 2019 blir det no vald nye medlemmer til alle dei ni statlege villreinnemndene i Noreg. I samband med dette blir det òg lyst ut etter nye sekretariater. Her kjem informasjon om utlysinga frå det nye fylket Vestland.
Vestland fylke ynskjer å inngå avtale om sekretariatfunksjon og opplyser at tilbod kan fremjast av enkeltmannsføretak eller anna registrert føretak, eller i form av frikjøp av arbeidstid som har anna hovudarbeidsgjevar, til dømes ein kommune.
Sekretariatet vil få ansvar for bestandsforvaltning i høve til naturmangfaldslova og viltlova, vidare arbeid med å med å ta vare på leveområda til villreinen, sett opp mot arealforvaltning, næringsutvikling og anna menneskeleg aktivitet. Samarbeid med offentlege instansar høyrer naturleg med her.
Kvalifikasjonar som er etterspurd, konkurransegrunnlag og krav til tilbydar finn ein i desse dokumenta:
Inntil 10 nye villrein skal bli utstyrt med GPS-senderar i Nordfjella sone 2. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Vinteren 2018 og 2019 blei det sett i gang forvaltningsmerking av bukkar og simler i Nordfjella sone 2 og Raudafjell villreinområde, til saman 13 dyr. No er dette talet nede i 6 og Miljødirektoratet har difor bestemt at i vinter skal inntil 10 nye reinsdyr i desse områda bli utstyrt med GPS-sendarar.
Grunngjevinga for å merke inntil 10 nye villrein i desse områda er at i samband med saneringsplanen for Nordfjella, er det viktig å hindre at reinsdyr frå sone 2 kjem over i sone 1 i det ein kallar brakkleggingsperioden for å bli kvitt skrantesjuken. For sjølv om ein har sett opp “vintergjerde” mellom sone 1 og sone 2, må ein i tillegg ha god overvaking av reinsdyra i sone 2 og Raudafjell. Det seier seg sjølv at store snømengder fører til at dette gjerdet ikkje er tilstrekkeleg, det er difor nødvendig med hyppig tilsyn i heile perioden vinterstid. I periodar med dårleg vêr, når det ikkje er mogleg med tilsyn, vil GPS-merking vera einaste alternativ for å kunne fylgje med på kvar dyra vandrar.
Miljødirektoratet viser til saneringsplanen for Nordfjella sone 1 som seier at i brakkleggingsperioden for Nordfjella sone 1 bør 10-15 bukkar og 6-8 simler frå sone 2 vera utstyrt på GPS-sendarar. Villrein frå sone 2 brukar normalt også areal innafor Raudafjell villreinområde og området mellom Bergensbanen og Riksveg 7. Miljødirektoratet presiserer difor at merking med GPS-sendarar vil vera absolutt nødvendig i alle åra i brakkleggings- og reetableringsfasen. Sjølve merkinga vil gå føre seg frå midten av januar til 1. april.
Bli med på å utvikle Besøkssenter villrein og jobb med verneområdeinformasjon for Dovrefjell og Rondane, alt med base på Hjerkinn! Ps: søknadsfristen nærmer seg.
Vi søker etter en informasjonsmedarbeider i 3-årig engasjement.
Stiftelsen Norsk villreinsenter (NVS) ble opprettet i 2006 og har en nøkkelrolle i arbeidet for å sikre villreinstammene og villreinområdene i Norge. Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt ansvar for å sikre framtida for Europas siste villreinstammer og deres leveområder. Stiftelsen Norsk Villreinsenter har to driftsenheter, en på Skinnarbu (NVS Sør) og en på Hjerkinn (NVS Nord).
Foto: NINA, autokamera
Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyrer forvalter de store verneområdene i henholdsvis Rondane- og Dovrefjellområdet. Verneområdene utgjør deler av et større leveområde for villreinen som er viktige å ivareta, samtidig som områdene er attraktive besøksmål. Formidling av områdenes naturverdier- og opplevelser til den besøkende er en viktig oppgave for nasjonalparkstyrene, og skjer via nettsider, sosiale medier og ute i verneområdene i form av ulike informasjonspunkter.
Norsk Villreinsenter på Hjerkinn ligger midt i smørøyet av de store verneområdene og dermed leveområdene for villrein. Senteret er et av de største forvaltningsknutepunktene i landet, og huser daglig leder, fagkonsulent og 2 naturveiledere som alle jobber for Norsk Villreinsenter, 2 nasjonalparkforvaltere for Dovrefjell, 2 nasjonalparkforvaltere for Rondane-Dovre, 2 naturoppsyn fra Statens naturoppsyn, daglig leder ved pilegrimssenter Dovrefjell, Dovre fjellstyre og en medarbeider fra Statens vegvesen som leder samarbeidsprosjektet Kongevegen over Dovrefjell.
Om stillinga:
Stillinga er delt som følger:
Halvparten av tiden skal brukes til å utvikle og løfte fram Norsk Villreinsenters publikumsdel, Besøkssenter villrein. Besøkssenteret består i dag av viewpoint SNØHETTA (etablert i 2011) og Fjellportalen med tilhørende uteområde (under utvikling). I prosjektperioden vil det spesielt være fokus på arbeid med innholdet i Fjellportalen og uteområdet. Det skal også lages nye publikumsbrosjyrer og drives digital markedsføring på sosiale medier. I stillinga inngår også revidering av publikumsvennlige nettsider og å skrive saker for vår nettside www.villrein.no. Ved behov, kan det også være aktuelt å jobbe med pågående verdiskapingsprogrammer.
Den andre halvparten av tiden skal brukes til informasjonsarbeid for nasjonalparkstyrene på forvaltningsknutepunktet. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre startet i 2018 opp et prosjekt der hovedmålet var å beskrive og etablere en ny informasjonsstruktur for verneområdene hvor nasjonalparkstyrene er forvaltningsmyndighet. Det har vært ansatt en prosjektleder i dette prosjektet i 1 år og prosjektet er kommet et godt stykke på vei, men er nå noe omorganisert. Denne delen av stillingen er et tjenestesalg fra Norsk Villreinsenter til nasjonalparkstyrene hvor jobben består i å fullføre det allerede påbegynte informasjonsprosjektet. Prosjektet består i hovedsak av:
Fullføre arbeidet med å etablere en struktur for nasjonalparkstyrenes informasjonsarbeid på alle plattformer.
Å være med å bygge opp og ha hovedansvar for innholdet på nye besøksretta hjemmesider.
Etablere nasjonalparkinformasjon på utvalgte steder.
Bidra til å styrke formidling av verneområdene på nett, i media og i brosjyrer.
Etablere en fast arena for dialog med reiselivet i og rundt verneområdene.
Arbeidet vil være knyttet opp mot nasjonalparkstyrenes arbeid med besøksstrategier.
Vi søker deg som:
Kan informasjonsarbeid og er kreativ i formidlingsarbeidet.
Har god digital forståelse, behersker relevant programvare og raskt kan sette deg inn i nye tekniske løsninger.
Har interesse for villrein, natur- og verneområder.
Kan bruke foto og video i formidlingsarbeidet.
Har prosjekterfaring.
Har gode samarbeidsevner og kan jobbe godt både selvstendig og i team.
Har formell kompetanse innen informasjonsarbeid. Det er også ønskelig, men ikke et krav til formell kompetanse innen biologi/naturforvaltning og /eller kulturminner/kulturminneforvaltning.
Skriver og snakker godt norsk og engelsk, og behersker gjerne andre språk.
Har førerkort og ønsker å jobbe fra Hjerkinn.
Vi tilbyr:
Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver.
Kreativt, faglig sterkt og trivelig arbeidsmiljø.
Nært samarbeid med den lokale forvaltningen av verneområdene.
Høy grad av selvstendighet i utførelse av arbeidsoppgaver.
Lønn etter avtale og god pensjonsordning.
Kontorplass på Norsk Villreinsenter på Hjerkinn.
Prosjektets varighet: 3 år fra oppstartsdato.
Ønska oppstart: snarest mulig.
Søknadsfrist: 28. januar 2020.
Kontakt daglig leder Raymond Sørensen ved spørsmål: 91 62 37 15.
Hvordan bruker de som er bosatt eller har hytte rundt Hardangervidda fjellet? Det ønsker NINA svar på. Foto: Vegard Gundersen
Kommunene som har areal på Hardangervidda ønsker å ta godt vare på fjellområdet. Dette krever en god balanse mellom bruk og vern. For å kunne ta avgjørelser basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag inviteres lokale brukere til en nettbasert spørreundersøkelse.
Undersøkelsen er til deg som er lokalt bosatt og hytteeiere i kommunene rundt Hardangervidda. Spørreundersøkelsen har som mål å få bred kunnskap om deres bruk og meninger om området. Undersøkelsen gjøres av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra en bredt sammensatt styringsgruppe bestående av blant annet kommuner, grunneierlag og villreinutvalg.
Du finner link til undersøkelsen her:
Adm.: Linken tatt bort etter at undersøkelsen ble avsluttet.
Din mening er viktig for oss, så vi håper du tar deg tid! Undersøkelsen tar 10-15 minutter, og du svarer anonymt. På forhånd tusen takk!
Kontaktperson ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) er Sofie Selvaag
Frå og med hausten 2016 til og med hausten 2019, altså tre år med intens prøvetaking i høve til skrantesjuke innafor dei fire tamreinlaga i Jotunheimen og Filefjell, er det berre negative prøver, altså ingen smitte påvist. Foto: Kjell Bitustøyl
Sidan prøvetakinga knytt til på reinsdyr begynte i 2016, har tamreinlaga i Filefjell og Jotunheimen gjennomført årleg testing av alle slaktedyr. Prøvene frå slaktinga 2019 gav, som tidlegare år, ingen positive utslag, fortel leiar for Filefjell Reinlag, Asgrim Opdal.
Berre negative prøver
At ingen positive prøver er funne innafor desse tamreinlaga så langt, er sjølvsagt ein god nyheit. Og i fylgje leiar for Filefjell Reinlag, Asgrim Opdal, er dette kanskje ein indikator på at ein har greidd å stoppe smittespreiinga av denne sjukdomen gjennom dei tiltaka som har vore gjennomført i Nordfjella sone 1. Det er ingen løyndom at då sjukdomen skrantejsjuke blei påvist på villrein i Nordfjella i 2016, gjekk det sterkt inn på dei som dreiv med tamrein i Filefjell Reinlag, deira sommarbeite grensar tett opp mot Nordfjella. Ein var redd for smitte og at dette kunne ramme tamreindrifta i dette området hardt. Med smitte i Filefjell ville sjukdomen òg kunne ha spreidd seg vidare nordover og austover. Opdal håpar og trur at ein no har greidd å avgrense sjukdomstilfella til Nordfjella gjennom den effektive nedslaktinga som blei fullført våren 2018. Samarbeidet mellom villreininteressene og tamreinlaga, som blant anna førte til sperregjerdet over Hemsedalsfjellet, kan òg ha medverka positivt til at ein så langt ikkje har funne tilfelle av skrantesjuke i Filefjellområdet eller lenger nord. Opdal kan elles opplyse om at dette gjerdet blei finansiert gjennom midlar frå reindrifta.
Asgrim Opdal, leiar av Filefjell Reinlag. Foto: Kjell Bitustøyl
Ein suksess
Opdal kallar det arbeidet som blei gjennomført av Mattilsynet for ein suksess, dette sjølvsagt med det atterhald at ingen smitte blir påvist i andre område. For kvart år som går med negative testar av slaktedyr frå desse tamreinlaga og sjølvsagt negative testar frå andre villreinområde, blir det meir og meir sannsynleg at ein har greidd å teke knekken på skrantesjuke, meiner Asgrim Opdal. Han viser blant anna til USA der ein ikkje har greidd å stoppe denne sjukdomen.
Opdal vedgår at det framleis står att utfordringar, blant anna med saltsteinar i terrenget. Filefjell Reinlag slutta med å leggje ut salt til simlene med ein gong skrantesjuke blei oppdaga, men det er eit problem med salting av vegen over Hemsedalsfjellet. Dette lokkar dyra ut i vegbanen, noko som sjølvsagt ikkje er positivt. Reinlaget har sagt i frå om dette, men ingenting skjer, seier Opdal.
Den 5. – 6. mars 2019 ble det avholdt en stor regional fagsamling om sti- og løypeplaner i norske villreinfjell. Like før jul publiserte Norsk villreinsenter en rapport med sammenfattede konklusjoner fra samlingen.
Det er et nasjonalt mål at flere skal utøve friluftsliv, og Klima- og miljødepartementet har i “Handlingsplan for friluftsliv” forankret et eget nasjonalt prosjekt, i regi av Miljødirektoratet, som skal fremme planlegging, opparbeiding, skilting og merking av sammenhengende stinettverk i kommunene.
Samtidig har man de siste årene fått et økende fokus på “friluftslivparadokset”, altså at slik tilrettelegging også kan være skadelig for den naturen vi ønsker å utøve friluftslivet i. Når slike sti- og løypeplaner nå skal utarbeides er det viktig at kunnskap om nødvendig tilpasning tas i bruk. Villreinen er en art som er påvirket av folks ferdsel i ulike fjellområder, og flere steder er ferdselen av et slikt omfang av den fremstår som effektive barrierer i landskapet. Med bakgrunn i slike tilfeller er det nødvendig å tenke styring og kanalisering i langt større grad enn det som er gjort tidligere.
Sti- og løypeplaner blir ofte pekt på som et viktig virkemiddel for å kanalisere ferdsel. Foto: Guro Sødergren
For å sikre gode prosesser, som både ivaretar mennesker og naturmangfoldets behov, må man sikre medvirkning og samordning mellom aktørene i fjellområdene. I forbindelse med både Heiplanen (regional plan for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei) og besøksstrategi for Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane landskapsvernområde, er det pekt på slike overordnede sti- og løypeplaner. Formålet med den regionale fagsamlingen var å få på plass “kjøreregler” med krav til innhold og prosess. Fagsamlingen ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom verdiskapingsprosjektet i Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane og fylkeskommunane i Rogaland, Aust- og Vest-Agder, med bistand fra Norsk villreinsenter.
Fristen for å søke midler gjennom “Villreinfjellet som verdiskaper” er 31. januar 2020. Foto: Anders Mossing
Den 31. januar 2020 er siste frist for å søke midler gjennom verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper”. Tilskuddsordningen har som formål å stimulere til bred verdiskaping knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet.
Verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” ble etablert av Klima- og miljødepartementet i 2017 og driftes av Miljødirektoratet. Det er startet flere prosjekter i ulike villreinområder. Norsk villreinsenter har laget en systematisk oversikt over programmet, samt pågående prosjekter. Oversikten finner man her.
Miljømessig verdiskaping kan bety at reinen får tilgang til større areal enn den har i dag. Foto: Anders Mossing
En hovedmålsetting i programmet er at de nasjonale villreinområdene skal kunne fremme verdiskaping i en utvidet sammenheng, ikke bare i form av kroner og øre. Med bred verdiskaping menes her både miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping som gjensidig er avhengig av hverandre. Verdiøkning skjer ikke alltid i pengemessig forstand. For eksempel vil en miljømessig verdiskaping for villreinen kunne være at menneskeskapte barrierer reduseres og ferdsel kanaliseres slik at villreinen kan gjenoppta gamle trekkruter og få økte beitemuligheter. Det er en grunnleggende forutsetning for prosjektene at de ikke gir økt negativ belastning på villreinen og sårbare leveområder.
Verdiskapingsprogrammet skal;
Vise hvordan villreinfjellet kan bidra til verdiskaping til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner
Samspille med og bidra til en god gjennomføring av de regionale planene for nasjonale villreinområder
Utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper
Søknader må utformes slik at de er i tråd med programplanen. Søknad om hovedprosjekt må ha tilknytning til et geografisk område eller et tema som det skal arbeides med i flere geografiske områder. Kun prosjekter lokalisert til kommuner som har areal innenfor de ti nasjonale villreinområdene vil bli vurdert i dette programmet. Prosjekter som ikke dekker alle formene for bred verdiskaping, altså miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk, vil falle utenom ordningen. Norsk villreinsenter har en viktig rolle som rådgiver og veileder i programmet, og vil kunne bidra med råd og tips i forbindelse med utforming av søknader.
Man kan lese mer om verdiskapingsprogrammet her. Her er også link til det elektroniske søknadssenteret. Søknadsfristen er 31. januar 2020.
Dyra i denne reinflokken beitar på både hengelav og lavarter på bakken. Foto: Anders Mossing
Mykje er kjent omkring vinterbeitet til reinen. Likevel kan det vera ting å hente frå dei som kjenner ekstra godt til beitetilhøve og korleis reinsdyret greier å overleva i vinterfjellet. Ein som kan mykje om dette, er reinsgjetaren Johan Rassa frå Jokkmokk i Nord-Sverige. I boka “Snø” der forfattaren Yngve Ryd har intervjua den uvanleg kunnskapsrike samen, er eit eige kapittel om vinterbeite. Det fylgjande er henta frå dette avsnittet i boka.
Johan Rassa (f. 1921) har drive med tamrein heile livet. Han har tileigna seg så mykje kunnskap om alt knytt til rein og fjell innafor den samiske tradisjonen i Nord-Sverige at han er einaste kjeldeperson forfattar Yngve Ryd har nytta i boka om “Snø” (2. utgåve 2007). Rassa fortel om reinen som vinterstid berre lever av lav. Dette til forskjell frå elgen som lever av bork, eller rype, tiur, orrfugl, hare og andre mindre dyr som et bjørkeknoppar, tunne kvistar, bar eller gneg litt bork. Får ikkje reinsdyra tak i lav, så svelt dei. Dei et bjørkeris på haustvinteren, men dei kan aldri overleva på dette om tilgangen på lav skulle bli umogleg vinterstid i fylgje Rassa.
Hengjelav
Hengjelav. Foto: Kjell Bitustøyl
Ulike artar av hengjelav – slahppo på samisk – på tre kan vera viktig mat for reinane om beitet på marka sviktar. Men det er fyrst når bakken er isete eller snøen for hard at reinen tyr til hengjelav. Rassa fortel at hengjelaven er eit tilskotsfôr, ikkje det som reinen helst vil ha. Likevel kan reinen i naudsår leve nesten ein heil vinter på hengjelav. Slikt lav finst både på furu og gran, best tilgang er det naturleg nok på gran, som har greiner som vekst nær bakken. Eit lav som òg veks på greiner er gadna, eit tunt lav som veks tett inn mot trestammene, kvist og stein, det heng ikkje i tynne trådar som hengjelavet. Stundom kan lav blåse ned på bakken og bli liggjande lett tilgjengeleg. Små grantre kan vera fulle av gadna. Også i fjellbjørkeskogen kan ein finne gadna, for i barskogen har bjørketrea for lang stamme og greinene sit for høgt. Gamle og morkne bjørketre og daude bjørketre er bra for reinen, for her finst lavet heilt ned mot marka.
I tidlegare tider, dersom det blei dårleg beite på bakken, kunne reinsgjetarane felle små grantre for at reinen skule få betre tilgang. Når det gjeld furu, var er det tørrkvist som er lett å slå av som blei brukt. Til å slå av desse greiene brukte dei ei lang stong. Likevel er det den naturlege beitinga som er det beste for reinflokken. Det reinsgjetaren kan gjera er å drive flokken til eit område med mykje hengjelav så reinen får finne lavet sjølve. Men medan det før i tida fanst mykje slik skog, er denne skogen no til dags for det meste hoggen, fortel forfattar Yngve Ryd.
Snøkonsistensen viktig
Det er ei kjent sak at konsistensen i snøen er avgjerande for om reinen greier å grava seg ned til lavbeitet. Dei beste tilhøva er naturleg nok når snøen er mjuk og laus frå overflata til botn. Er det derimot isaktig snø som har frose fast til bakken, kan reinen grava lavet fram, men då får dyra i seg mykje anna enn lav òg, mat som reinen ikkje kan nytte seg av. Om det skulle bli slik at regn har ført til at øvste laget med snø har frose til ei hard kake, kan ikkje reinen grave seg gjennom dette laget. Men dei kan slå med framføtene slik at dette islaget sprekk. Slik kan dei greie å grave seg ned til maten.
Heller enn i flatt lende finn reinen ofte fram til brattare parti der snøen ligg tynnare, då byrjar dei som regel å grave nedst i bakken slik at snøen rasar ned etter som dei grev. Slikt beiteland er svært viktig for reinen ifylgje Rassa.
Eit område som er grave ut og nedbeitt av reinen, kan vera problematisk i etterkant for den som skal bevege seg her, enten det gjeld ski eller snøskuter. Det kan vera hardt og humpete.
Djup snø
Sørsamiske reinsgjetarar frå Jomafjellfamilien i Tinn i Telemark på byrjinga av 1900-talet. Legg merke til dei to skistavane med ein skovl på toppen, dei er typiske innafor den sørsamiske reingjetartradisjonen. Foto utlånt av Sigmund Holte.
Når snøen er djup, men laus og lett å grava i, grev reinsdyra seg ei grop, dei snur seg rundt i gropa og kan bli neste borte i snøen. Då kan ein skiløypar koma på kloss hald på reinsdyret utan at reinen merkar noko. I slike tilfelle kan dyra bli eit lett bytte for gaupe og jerv. Reinen kan vera eit par dagar i ei slik grop, og når så dyret forlét gropa, kan mindre dyr, reinskalvar, koma til fordi her er det lett tilgang på beite om gropa er fersk. Reinsgjetarane er forsiktige med å nærme seg reinsdyra under slike forhold, dei fylgjer med på god avstand, og hundane får ikkje vera med i slike situasjonar.
Reinsgjetarens jobb er å undersøke kor djup snøen er og kva konsistens han har, kva slags snø det er. Til denne bruken hadde dei ein stav med skovl/ause i toppen, slik kunne ein lett kontrollere om der var beite og korleis tilgangen på beitet var. Slike stavar laga også reinsgjetarar frå fjellbygdene i sør seg, då dei lærte seg å gjete rein under tamreinperioden frå slutten av 1880-åra til godt innpå 1900-talet.
Årboka «Villreinen» har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Neste års utgave vil være klar fra månedsskiftet mai/juni. Ansvarlig utgiver er Villreinrådet i Norge, og vi håper du blir en av av bidragsyterne?
Innholdsmessig er det alltid stor variasjon og bredde i det som kommer på trykk i «Villreinen». Mange bidragsytere, med ulik bakgrunn, bidrar til at Villreinen alltid presenterer interessante og lærerike artikler. Fellesnevneren er interessen for norsk fjellnatur – og ikke minst – dragningen mot grådyra.
Meld inn artikkelforslag nå!
Redaksjonen håper at du blir blant bidragsyterne i «Villreinen 2020»! Eller kanskje du har tips om en god artikkel, eller forslag til en «bauta» innen villreinfamilien som bør profileres? Send inn ditt artikkelforslag innen 31. januar. Det er bare å ta kontakt med redaktør Fred Ivar Aasand, så blir vi enige om hvordan dette skal gjøres. Som belønnning for artikkelen og bildene blir du blant de første som får tilsendt neste års utgave av årboka, rett etter utgivelse.
Tidsplan for «Villreinen 2020» (forbehold om endringer)
31. januar 2020: Frist for å melde fra om aktuelle artikler/saker
29.-30. januar 2020: Styremøte med redaksjonsrådsmøte
1. mars 2020: Frist for å levere tekst og bilder til redaktør
2. mars 2020: Ombrekkingen starter
16.-17. april 2020: Styremøte (med redaksjonsrådsmøte)
24. april 2020: De siste annonsene leveres red.
28. april 2020: Trykkeklar PDF sendes Villreinrådet (siste sjekk)
8. mai 2020: Trykkeklar PDF sendes valgt trykkeri
26. mai 2020: “Villreinen 2020” leveres på Honne
3.-4. juni 2020: Fagdager i Bykle (fordeling/utkjøring og distribusjon av Villreinen)
