De siste månedene har representanter fra fagmiljøer og lokal forvaltning diskutert råd om videre forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda. Dette har vært en bestilling fra Mattilsynet og Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter har ledet dialogprosessen og skrevet en oppsummerende rapport. Rapporten kan du lese her.
Foto: Anders Mossing
Publisert: 29.09.2022
Rapporten sammenfatter bakgrunnen for, og anbefalinger til, forvaltningen av villrein på Hardangervidda de neste årene. Anbefalingene er utarbeidet i en dialogprosess med deltagere fra ulike fagmiljøer og lokal villreinforvaltning. Deltagerne i arbeidsgruppa er oppnevnt av Mattilsynet og Miljødirektoratet og representerer i denne sammenheng ikke sine arbeidsgivere. Norsk villreinsenter har ledet dialogprosessen og har skrevet en oppsummerende rapport. Arbeidsgruppas mandat har vært å levere en felles rapport med råd om forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda. Rådene skal være i henhold til den nasjonale målsetningen om å bekjempe og om mulig utrydde skrantesjuke.
Til gruppas mandat tilligger det:
1) å gi konkretiserte råd for bestandsstørrelse og – sammensetning i minimum tre år framover.
2) Foreslå tiltak for å sikre at målene for bestandsstørrelse og –sammensetning nås hvert år,
3) Foreslå overvåkning av bestanden, herunder GPS-merking og tellinger, gjerne for kommende treårs periode,
4) Konkretisere hvordan en kan få en lokal forankring, herunder kommunikasjon.
Oppsummert mener flertallet i gruppa at bestanden på Hardangervidda er i fase 1, hva gjelder skrantesjuke. Dette innebærer at man antar det er en 25% sannsynlighet for at det ikke er flere smittede dyr i området, men at det mest sannsynlig finnes 1-4 smittede dyr. Disse tallene gjelder før jakta 2022. Flertallet i gruppa foreslår derfor en moderat strategi (Strategi 1) i forvaltningen videre. Dette vil si en moderat reduksjon av bestandsstørrelse, som innebærer en årlig kalveproduksjon på omtrent 1500 kalv, og at andelen bukk 2,5 år og eldre reduseres ned mot null. Denne løsningen tillater at bestanden fortsatt kan forvaltes med jakt som viktigste forvaltningstiltak. Det er likevel nødvendig med ekstraordinære tiltak for å nå målet om en såpass redusert bukkeandel. Dette innebærer tiltak som allerede er tatt i bruk, som tidligere jaktstart, forlenget jaktperiode, sammensetning på jaktkvote som gir høyt bukkeuttak, utvidede kalve- og strukturtellinger, refusjonsordninger for transport av kjøtt og tilgang på GPS-posisjoner i sanntid. Disse tiltakene bør videreføres men må også evalueres med hensyn på eventuelle utilsiktede negative effekter. Flertallet i gruppa anbefaler også ekstraordinært uttak av bukk for å nå målet om en bukkeandel 2,5 år og eldre ned mot null.
Siden Brundtlandkommisjonen innførte begrepet bærekraftig utvikling på 80-tallet har bærekraftig blitt plassert foran ord som for mange i utgangspunktet står i kontrast til betydningen av ordet. Hytteutbygging er et av de, og på tross av gode intensjoner og bedre prosesser må man med villreinbrillene på konkludere med at tålegrensene er nådd for en god stund siden.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 21.9.2022
Heiplansamlinga er en årlig møteplass for regional- og lokalpolitikere og fagfolk, som jobber med Heiplanen. Rogaland fylkeskommune var i år vertskap og inviterte alle til Høiland gard, Årdal i Hjelmeland kommune fra 14. – 15. september. Årets tema var «levande bygder og villreinfjell». Tema for flere innlegg var derfor bærekraft og hytteutbygging.
Naturkrise og endring i norske hytter
Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo gikk igjennom en status for klima- og naturkrisa som verden står ovenfor, med konkrete eksempel fra utviklinga her i Norge. Spesielt de siste 100 årene, siden den industrielle revolusjon, har vi hatt mange inngrep i naturen vår, gjennom veibygging, vannkraft, hytter og annen infrastruktur. Han pekte også på de vanskelige utfordringene forvaltningen står i, for eksempel hvordan lokal forvaltning må veie opp dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur. Det er vanskelig å sette en verdi på naturen, sammenlignet med andre samfunnsøkonomiske interesser. Carlo Aall fra Vestlandsforskning dro oss igjennom den norske hyttekulturen og hvordan denne har utviklet seg fra enklere hytter uten strøm og vann til sekundære hjem med lignende krav til fasiliteter som hjemme. FN har bestemt at vi nå er inne i verdens restaureringstiår, og derfor skal 15% av naturen i Norge restaureres. Likevel er å la naturen være i fred noe av det beste vi kan gjøre, noe også Dagmar Hansen fra NINA påpeker.
Bærekraftig arealutvikling i Norefjell-Reinsjøfjell
Menon Economics fikk i oppdrag av Viken fylkeskommune å vurdere virkninger av fritidsboligbygging i Norefjell-Reinsjøfjell og avveie de positive lokaløkonomiske virkningene opp mot de negative virkningene av nedbygging av natur. De konkluderer med at utviklingen ikke er bærekraftig på sikt, og at naturen og lokalbefolkningen betaler en for høy pris i tap av natur. De viser også til at folket, både lokalbefolkning, fritidsbeboere og befolkningen i Viken og Oslo ellers, ønsker at utbyggingstakten er lavere frem mot 2040. Rapporten viser også på at mye av verdiskapningen i forbindelse med utbygging og vedlikehold forsvinner ut av kommunen og distriktet. Det er derfor mye å hente for kommunene på de arealene som allerede er utbygd.
Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) ved Lise Solbakken kunne fortelle til at en ny veileder for planlegging av fritidsboliger er like rundt hjørnet. Den forrige veilederen T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse har ikke vært oppdatert siden 2005 så det blir spennende å se hva den nye veilederen inneholder.
Vellykket prosessarbeid og kommende generasjoner.
Mange er nå inne i en periode hvor de regionale planene (se faktaboks nederst) skal rulleres og i den forbindelse var Anna Irene Myhr fra Distriktssenteret inne med et spennende foredrag om viktigheten av gode prosesser i planarbeid. Mye av innholdet kan man lese her i deres Guide til vellykket prosessarbeid.
Lise-Berith Lian fra Viken fylkeskommune presenterte funnene fra rapporten fra Menon Economics. Foto: Karina Gjerde
Anna Irene Myhr fra Distriktssenteret pratet om viktigheten av gode prosesser i planarbeid. Foto: Karina Gjerde
Myhr viste i sin presentasjon til at kommende generasjoner er opptatt av natur og miljø. I ungdommens distriktpanels 10 råd kan vi lese om at de ønsker at vår forpliktelse til FNs bærekraftsmål må stå sterkere i utbyggingssaker. De foreslår konsekvensvurdering for alle utbyggingssaker, hvor en bærekraftsanalyse skal inngå. De ønsker også at det skal ansettes kommunale bærekraftskoordinatorer som sørger for å koordinere klima- og bærekraftsarbeid i og mellom kommunene.
Figuren er hentet fra NINA Rapport 2126
Er hytteutbygging bærekraftig?
Nasjonalparken næringshage på Oppdal holdt et innlegg om ulike prosjekter de har rundt tema bærekraftig hytteutbygging. Margrete Vognild Blokus fra næringshagen kunne fortelle i detalj om et pilotprosjekt med Saltdalshytta, som ønsket en mer bærekraftig fritidsboligutvikling, og andre prosjekter om bærekraftige fjellhytter. Her var det mange spennende nye måter å tenke og jobbe på i utviklingen av nye prosjekter, hvor man i større grad tar hensyn til verdiene i landskapet og legger opp til mindre hytter og infrastruktur. Men mot slutten av foredraget konkluderte også Blokhus selv med at hytteutbygging ikke er bærekraftig.
Tålegrensen nådd for villrein
Lena Romtveit fra Norsk villreinsenter Sør avsluttet programmet på dag 1 av heiplansamlingen. Hun dro igjennom kvalitetsnormen for villrein med eksempler fra Setesdal-Ryfylke og Austhei. Uavhengig av gode intensjoner er villreinens tålegrenser nådd. Dette viser kvalitetsnormen for villrein tydelig med sine blinkende røde lys i seks av våre store nasjonale villreinområder. Nedbygging og menneskelig ferdsel er en av årsakene ekspertene peker på i denne rapporten for å forklare hvorfor villreinen sliter.
Heiplansamlinga gikk videre også dagen etter og dette er et klart viktig og nyttig samlingspunkt for alle som jobber med planarbeid i tilknytning til villreinområdene våre. Her var det samlet mye engasjement og interesse både for villreinfjella for oss mennesker som bor ved, og bruker de, i tillegg til for villreinen selv.
Hva er Heiplanen?
Heiplanen er en regional plan som skal sørge for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vedn for de aktuelle fjellområdene med randområder. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringen samlede politikkk for fjellområdene og de omfatter store dele av Sør-Norges fjellområder.
Endelige prøveresultater fra Veterinærinstituttet er negative, og Mattilsynet avkrefter derfor skrantesjuke hos tamreinbukken fra Børgefjell. Innledende prøvesvar fra Veterinærinstituttet ga indikasjon på smitte tidligere i uken.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 9.9.2022
– Vi er svært lettet over at det ikke er påvist skrantesjuke. Det betyr at det ikke blir noen restriksjoner eller tiltak, og slaktingen kan gå som normalt, sier Inge Næsset, direktør i avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.
To varianter av skrantesjuke
Det finnes ulike varianter av skrantesjuke, en smittsom variant (klassisk) og en annen variant som trolig kan oppstå spontant i eldre dyr (atypisk). Den klassiske varianten har blitt funnet hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda, mens den atypiske varianten er funnet hos elg og hjort ulike steder i landet.
Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men det er aldri påvist smitte til mennesker, verken fra levende dyr eller kjøtt. Det er forventet å finne noen tilfeller av atypisk skrantesjuke i løpet av et år. Denne varianten av skrantesjuke anses som ikke-smittsom.
Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr
Siden starten i 2016 er over 150.000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet eller kommunen. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.
En tamreinbukk har testet positivt på skrantesjuke på innledende prøver. De foreløpige prøvesvarene gir en indikasjon på smitte, og flere analyser må til.
Foto: Olav Strand
Publisert: 16.09.2022
Veterinærinstituttet har varslet Mattilsynet om at innsendte prøver fra en tamrein som ble slaktet 9. september i Børgefjell, ga utslag på de innledende testene.
– Jeg må understreke at dette foreløpig bare er en mistanke, men for å være føre var, vil slakteskrotten og biprodukter være under kontroll inntil vi har endelig prøvesvar. Vi jobber også med å spore bevegelser på slaktebiler og dyreskrotter som kan ha vært i kontakt med dyret, sier Inge Næsset, avdelingsdirektør i Mattilsynet.
Et endelig prøvesvar er ventet i helgen.
-Det er for tidlig å si noe om konsekvenser dersom prøvene blir bekreftet positive. Mattilsynet vil da involvere alle berørte parter så raskt som mulig for å diskutere veien videre, sier Næsset.
Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men vi har aldri påvist smitte til mennesker, verken fra dyr eller kjøtt.
Prøver i Mattilsynets overvåkningsprogram for skrantesjuke analyseres ved Veterinærinstituttet.
To varianter av skrantesjuke
Klassisk skrantesjuke er den smittsomme varianten som vi tidligere har påvist hos villrein på Nordfjella og Hardangervidda. Atypisk skrantesjuke er påvist ulike steder i landet på elg og hjort, og vi antar at denne varianten oppstår sporadisk og ikke er smittsom mellom dyr.
Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr
Siden starten i 2016 er nesten 140.000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.
Åpent møte om reetablering av villrein i Nordfjella
Villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell og villreinutvalget for Nordfjella inviterer 15. og 16. august til åpent møte om reetablering av villrein i Nordfjella sone 1. Dette skjer i sammenheng med det tradisjonelle jegermøtet.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 2.8.2022
Arbeidet i reetableringsgruppa får en sentral plass i møtet, det vil bli presentert av villreinforsker Olav Strand. Under finner du sted, tid og program for de to møtene:
Aurland 15.08.2022
Stad: Gymsalen ved Aurland idretts- og samfunnshus
Tid: kl. 18.00
Hol 16.08.2022
Stad: Bygdahall, Hagafoss
Tid: kl. 18.00
Det blir enkel servering
Agenda (begge møta)
Velkomen ved Sigurd Vikesland, leiar i Villreinutvalet
18.00 Jakta 2022 Informasjon til jegerane, ved villreinutvalet
• Jakttider
• Samjakt
• Prøvetaking
• Oppsyn
• Transportløysingar
18.35 Matbit.
I Hol: kombinert med kortutdeling
19.00 Reetablering i Nordfjella
Arbeidet i Reetableringsgruppa; avvegingar og verdival – Olav Strand (NINA/Norsk villreinsenter)
Moglege løysingar o Plan A – Harald Skjerdal (sekretær, villreinutvalet)
Plan B – Bjørnar Ytrehus (veterinær, Sveriges lantbruksuniversitet)
Villreinnemnda sitt hovudfokus i reetableringa – Olav J Bøthun (nestleiar, Villreinnemnda)
Perspektiv frå Nasjonale styresmakter Miljødirektoratet v. Kari Bjørneraas og Mattilsynet v. Julie Grimstad.
Open post: spørsmål og innspel til reetableringa. Panel av innleiarane.
Velkommen til åpen dag på Hjerkinn lørdag 2. juli! Vi ønsker å invitere alle i bygdene rundt Hjerkinn til en trivelig aktivitetsdag for hele familien. Det blir blant annet hesteridning, elsykling, bueskyting, guiding, fotoutstilling og miniforedrag. Det vil også bli gode tilbud på servering hos Frich`s Hjerkinnhus.
Hjerkinndagen 2022 arrangeres av: Norsk villreinsenter Nord, Kvistli Islandshester, Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning, Frich’s, Kongevegen over Dovrefjell, Pilegrimssenter Dovrefjell, Kongsvoll botaniske fjellhage, Dovrefjell Adventures og Forsvarsbygg.
Publisert: 27.6.2022
Klokka 12.00 inviterer vi til offisiell åpning av den nye attraksjonen på Besøksenter villrein: Flytårnet. Dette skal være en formidlingsarena for historien om skytefeltet, naturrestaureringen og restrisikoen.
Alle som besøker oss denne dagen blir med i trekningen av fine premier, som overnatting på Wood hotel, middag på Kongsvold Fjeldstue og dagstur med Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning.
For barna har vi laget et Hjerkinnpass, der alle som er innom minst seks av stasjonene på passet får en liten premie.
Alle aktiviteter er gratis for alle.
Ta med hele familien og kom!
Sted: Hjerkinnhus ved Hjerkinn Stasjon
Varighet: kl. 12.00-15.00, men kom gjerne litt før for parkering og registrering
Parkering: Gratis
Program:
12.00-12.15: Åpning av Flytårnet ved ordfører i Dovre kommune, Astrid Skomakerstuen, Forsvarsbygg og Norsk villreinsenter.
12.15-15.00: Gratis Hjerkinnpass for barn, med mange spennende aktiviteter og fin premie.
Sykle på elsykkel, barneridning, moskus-aktivitet, lassokasting, spenning ved sælehuset, stemme på det beste bildet, botanikk og bueskyting.
12.15-15.00: Dovrefjell fotoforum – fotoutstilling med tema Dovrefjell. Sted – Lille møterom på villreinsenteret.
12.15-15.00: Gratis kaffe i Ura.
12.15-15.00: Prøv elsykler for store og små v/Tour de Dovre.
12.15-15.00: Barneridning med Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning og Kvistli Islandshester.
12.15-15.00: Bueskyting på Besøkssenter villrein.
12.15-15.00: Lassokasting på Besøkssenter villrein.
12.15-15.00: Pilegrimssenter Dovrefjell informerer ved sælehuset.
12.30-13.00: Tre korte foredrag med tema kongeveien, pilegrimsleden og fjellflora ved Hans-Jacob Dahl i Store møterom på villreinsenteret inne på villreinsenteret.
13.15: Guidet tur ute på Besøkssenter villrein – Villreinens historie og framtid. Oppmøte ved utstoppa villrein.
13.45: Guidet tur ute på Besøkssenter villrein – Villreinens historie og framtid. Oppmøte ved utstoppa villrein.
13.00: Kong Eystein opptrer ved sælehuset.
13.45: Kong Eystein opptrer ved sælehuset.
14.00: Fjellhagens venner har botanisk vandring for store og små i nærområdet på Hjerkinn. Oppmøte ved informasjonsdesken (se etter flagg med Norsk villreinsenter-logo).
14.45: Trekking av deltagerpremier ved inngangen mot villreinsenteret.
– Reetablering av villrein i Nordfjella er komplisert
Det er flere vanskelige avveininger som må gjøres når arbeidsgruppa for reetablering av villreinstammen i Nordfjella skal levere sin tilrådning til Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Av: arbeidsgruppa for reetablering av villreinstammen i Nordfjella
Foto: Olav Strand
Publisert: 22.06.2022
Tirsdag 24. mai møttes arbeidsgruppa for reetablering av villreinstammen i Nordfjella for tredje gang for å diskutere hvordan en reetablering bør foregå. De skal levere en tilrådning til Miljødirektoratet og Mattilsynet.
– Dette er krevende prosesser, og utrolig lærerikt. Jeg setter stor pris på å få sitte rundt bordet sammen med lokale ressurspersoner, forskere og forvaltere. Til sammen får vi et bredt spekter av fagområder, som alle er viktige for å få den fulle forståelsen av kompleksiteten i dette. Når vi lærer av hverandre og forstår hverandres bilde av situasjonen bedre, kan vi i fellesskap arbeide oss fram til bedre løsninger, og komme med mer nyanserte, faglige råd. Så må vi tåle at vi ikke blir fullt ut enige i alt, og puste lettet ut over at det er direktoratene som må ta avgjørelsene i de aller vanskeligste prinsippspørsmålene, sier Siri Bøthun, som sitter i gruppa på vegne av villreinneimda.
Her er noen av spørsmålene som arbeidsgruppa diskuterer:
Når skal reetableringen skje?
Det har fra starten av vært planen at en villreinbestand skal reetableres så raskt som mulig i Nordfjella sone 1, gitt at det er forsvarlig. Det er også et sterkt ønske lokalt om å få villreinen tilbake i fjellet.
Skrantesjuke smitter også gjennom miljøet, noe som betyr at villreinen kan bli smittet ved å ta opp smittestoff når de beiter. Jo lenger tid som går, jo større sannsynlighet er det for at skrantesjukeprioner i jord brytes ned, dersom disse fremdeles finnes i miljøet. Området skal ligge i brakk i minimum fem år før reetablering, for å minimere faren for smitte via miljøet. Det betyr altså at første mulighet vil være reetablering i 2023.
Det finnes ingen metode for å friskmelde Nordfjella sone 1 for smitte i miljøet. Det vil dermed følge en viss risiko med å sette inn igjen dyr i området, også etter at en antar at smittefaren er liten.
En generell utfordring med å flytte rein, er at det er vanskelig å kontrollere om dyrene blir værende i området de flyttes til, eller om de vil forsøke å trekke tilbake dit de kom fra. Dyra må overvåkes og grensene voktes i en lengre periode for å sikre at de blir i sonen, ikke minst for å ha en ekstra sikkerhet mot å ta med eventuell smitte fra miljøet inn i andre områder, utenfor Nordfjella.
Et premiss for reetablering er at bestanden i sone 2 skal være «friskmeldt», dvs. at det med 99% sikkerhet er fravær av CWD i bestanden. Det er også et ufravikelig krav at bestanden som reinen hentes fra skal være «friskmeldt».
Hvor skal reinen hentes fra?
En stor del av diskusjonen i gruppa handler om valget av kildebestand, altså hvor reinen som skal settes ut skal komme fra.
Valg av kildebestand krever vanskelige avveininger mellom smittehensyn og bevaringsbiologi. Flere muligheter er diskutert, men gruppa har særlig fokusert på to grunnleggende modeller. Den ene modellen vektlegger bevaringsbiologi, der det er fokus på at bestanden som reetableres, skal være genetisk lik bestanden som var i området før saneringa. Den andre har det sterkeste fokuset på smittevern, der det er viktigst at dyra er minst mulig mottakelige for skrantesjuke, og egner seg best mulig for overvåking.
Reetablere med villrein fra Nordfjella sone 2?
Bestanden i Nordfjella sone 2 er nært sone 1 i geografi, og er dessuten selv en del av den dyrestammen som ble skutt ut. Bruk av villrein fra dette området vil bidra til å bevare bestanden slik den var.
Dersom rein selv kan gå, eller eventuelt drives over til Nordfjella sone 1, er dette mindre dyrevelferdsmessig belastende enn løsninger der man flytter rein fra områder langt unna.
De gode beitene som er i sone 1 bidrar til å minske risikoen for tilbakevandring. Likevel har denne løsninga en økt risiko for utveksling av dyr mellom sone 1 og sone 2.
Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta å bli 99 % sikker på at det ikke er skrantesjuke blant villreinen i sone 2. Det er anslått at det kan ta tre til fem år (dvs. jaktsesonger) til. Det er usikkerhet i anslaget, da dette er avhengig av fellingsresultatene år for år, ettersom man baserer seg på prøver tatt av felte dyr. Raskest mulig friskmelding krever et høyere uttak av dyr, og en vesentlig større andel av voksen bukk i uttaket, enn en vil gjøre i en normal situasjon. Etter jakta i 2022 lå denne prosenten på ca 88.
Etablere ny stamme som er mer genetisk motstandsdyktig mot skrantesjuke?
Noen rein er mer genetisk mottakelige for å bli smittet av skrantesjuke enn andre. Ved å bruke dyr som er mindre disponert for å få skrantesjuke, kan vi på sikt minimere sjansen for å få et nytt utbrudd av CWD fra miljøsmitte. Tamrein fra de fleste områder er generelt mindre genetisk disponert for sykdommen, og det er mulig å plukke ut enkeltindivider som har riktig type gener. Å sette ut tamrein for å lage ny villreinstamme er likevel et alternativ med lav prioritet i gruppa.
Et annet alternativ er å skape en ny stamme ved avl. Med utgangspunkt i tamreinsimler kan en krysse inn gentesta villreinbukker i flere runder. Andelen «ville» gener da vil øke for hver generasjon. Om friskmeldingsstatus gjør det mulig bør disse bukkene komme fra Nordfjella sone 2. Alternativet gir en stamme i sone 1 med lavere mottakelighet for skrantesjuke enn den opprinnelige stammen.
Den viktigste utfordringen med dette alternativet er at tamreingenene kan påvirke bestanden både livshistorie- og atferdsmessig. Norge har den siste gjenlevende villreinen i Europa, og arten er rødlista både internasjonalt og nasjonalt. Bestander med opprinnelse fra utsatt tamrein defineres ikke som villrein i denne sammenhengen.
En alternativ måte å påvirke genetikken i den «nye» stammen er å tilføre bukker som vi vet har en gunstig genetisk sammensetning til villreinstammen i Nordfjella sone 2, i en oppbyggingsfase før overføring av dyr til sone 1.
Å velge ut genetisk «riktig» rein fra en villreinstamme krever gentesting av mange bukker. I begge modeller diskuteres det altså om man kan/skal tilføre gener fra villreinbukk som er gentestet og funnet å ha genvariantene med lavest mottakelighet for skrantesjuke. Testingen må skje ved bedøving av dyret, som så merkes og slippes. Etter testing må dyr med de «rette» gen-sekvensene fanges igjen. Dette utfordrer dyrevelferden.
Veien videre
Etter planen skal gruppa levere et utkast til en rapport fra arbeidet til Miljødirektoratet og Mattilsynet før sommeren, og en endelig rapport innen utgangen av august. Rapporten vil inneholde faglige tilrådninger om hvordan en slik reetablering bør foregå, samtidig som den skal synliggjøre hvilke faktorer gruppa er uenige om.
Norsk Villreinsenter Sør er sekretariat i prosessen, og skal sammenfatte innspillene fra gruppa sammen med prosessleder for arbeidet som er Jørn Thomassen fra NINA.
Rapporten fra reetableringsgruppa blir et viktig grunnlag for Miljødirektoratet og Mattilsynet i deres arbeid med selve reetableringsplanen. Planen skal leveres til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet før utgangen av 2022.
Arbeidsgruppa for reetablering av villreinstammen i Nordfjella:
Villreinutvalet for Nordfjella (lokalt forvaltingsorgan; felles organisasjon for grunneierne og rettighetshaverne)
Villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell (Offentlig nemnd med forva ltingsansvar for de tre villreinområdene)
Lokal CWD koordinator
Villreinrådet i Norge (Fellesorganisasjon som representerer villreinutvalg og villreinnemnder i Norge)
Filefjell Reinlag (Reindriftslag i Sør Norge, eiger og driver reindrift med tamrein i Filefjellsområdet, som grenser til Nordfjella)
Vi søker naturveileder 100% fast stilling ved Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu.
Publisert: 16.6.2022
Da vår naturveileder går over i annen stilling, søker vi nå etter en ny kollega, kanskje det er deg? Du har kunnskap og stort engasjement for fjell og villrein, og er også en dyktig formidler med praktisk-pedagogisk utdannelse. Du vil få som hovedoppgave å planlegge og gjennomføre naturveiledningsarbeidet ved vårt kontor. Digital formidling gjennom sosiale medier og nettsider vil også bli en del av din nye hverdag. I tillegg vil du også bli engasjert med aktuelle villreinfaglige oppgaver. Alt arbeid i tett dialog og i samarbeid med kollegiet ved kontoret spesielt, men også innad i stiftelsen generelt.
Stiftelsen Norsk villreinsenter ble opprettet høsten 2006 og har en nøkkelrolle i arbeidet for å sikre villreinstammene og villreinområdene. Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt ansvar for å sikre framtida for Europas siste villreinstammer og deres leveområder. Norsk villreinsenter har i dag kontorer på Hjerkinn og på Skinnarbu.
Din nye arbeidshverdag? Foto: Rebecca Strand
Sentrale arbeidsoppgaver vil være
• drive naturveiledning og formidling for ulike grupper, herunder skoleverket
• delta i prosjekter som omhandler formidling og villrein
• innholdsproduksjon og digital naturveiledning til våre kommunikasjonskanaler
• delta i senterets øvrige oppgaver
Vi ønsker deg som:
• har naturfaglig utdannelse og PPU
• har erfaring med formidling og evner å skape engasjement
• har god faglig kompetanse innen villreinsenterets arbeidsområde
• har gode kommunikasjonsevner
• har god digital forståelse og interesse for kommunikasjon via sosiale medier
• trives ute sommer og vinter
• har personlig interesse for villrein og fjellforvaltning
• er selvgående, men samtidig god til å samarbeide
• har førerkort
Arbeidssted for stillingen er for tiden villreinsenterets lokaler på Skinnarbu i Tinn kommune. Norsk villreinsenter Sør har i dag et team på syv personer. I tillegg er to fjelloppsyn fra Statens Naturoppsyn, en verneområdeforvalter og en sekretær for villreinnemndene i Hardangerviddaområdet samlokalisert ved senteret. I samme bygg ligger også Hardangervidda Nasjonalparksenter med tre ansatte.
Vi tilbyr gode lønns- og arbeidsvilkår, spennende arbeidsoppgaver, i tillegg til et kreativt og faglig sterkt arbeidsmiljø.
Dispensasjon fra Hjorteviltforskriften for reinsjakta på Hardangervidda 2022
For reinsjakta på Hardangervidda i 2022 blir det tillatt med fellingstillatelse på voksen bukk (2,5 år og eldre). Det blir også sett bort fra kravet om at fellesjaktavtaler skal være skriftlige. Miljødirektoratet gir denne dispensasjonen fra Hjorteviltforskriften med bakgrunn i bekjempelsen av CWD.
Foto: Anders Mossing
Publisert: 16.6.2022
Reinsjakt på Hardangervidda 2022
I år er kvoten for reinsjakta på Hardangervidda 14 000 dyr. Dette er fordelt på 7000 kontrollkort. Halvparten av kontrollkortene tillater felling av et valgfritt dyr pluss en kalv, mens den andre halvparten tillater felling av en voksen bukk (2,5 år eller eldre) og en kalv.
Hvorfor skal det felles mest mulig bukk?
Etter at skrantesjuke (CWD) ble påvist på villrein på Nordfjella i 2016 er det et mål å begrense, og om mulig utrydde CWD i Norge. Høsten 2020 ble det også påvist CWD på en bukk på Hardangervidda.
Det er større sannsynlighet for at en voksen bukk er smittet av CWD enn voksne simler. Det er også større sannsynlighet for at sykdommen blir oppdaget på eldre dyr. Dette er grunnen til at det er viktig å ta ut voksen bukk. I kvalitetsnormen for villrein er det å ha en høy andel bukk per simle et mål på god kvalitet. Bekjempelsen av skrantesjuke er likevel så tungtveiende at man med dagens situasjon ser bort fra dette.
Fellesjaktavtaler
En fellingstillatelse som man som jeger har gjelder kun innenfor et vald. Hardangervidda villreinområde består av over 130 vald. Det er mulig å inngå avtaler slik at man kan jakte på flere vald. I Hjorteviltforskriften står det spesifisert at disse avtalene må være skriftlige og kan kun avtales i mellom valdene. Med dispensasjonen fra Miljødirektoratet kan disse avtalene nå inngås muntlig. I tillegg kan også jegeren selv inngå en fellesjaktavtale. Jeger må likevel sørge for at dette avtales med både valdet man ønsker avtalen med i tillegg til valdet hvor fellingstillatelsen hører til.
I år ble Villreinrådets fagdager filmet slik at du kan få med deg alle innleggene selv om du ikke hadde mulighet til å delta.
Foto: Anders Mossing
Publisert: 8.6.2022
Fagdagene 2022 fant sted på Spidsbergseter Resort med Rondane som bakteppe. Kvalitetsnormen for villrein var et brennhett tema og mange lurer på hva veien videre nå blir. Ballen ligger hos Klima- og miljødepartementet og statssekretær Aleksander Øren Heen deltok på fagdagene. Han kom ikke med noen konkrete tiltak per nå. Han presiserte at det videre arbeidet ikke skal styres av KLD alene, men utvikles i samarbeid med lokale ressurser. Han sa også at tiltaksplaner kan være en mulighet på kort sikt, men signaliserte at han ønsker å tenke større, og nevnte en stortingsmelding for villrein til å forankre arbeidet i. Utover dette fikk vi også innlegg om blant annet lærdom fra tamreinforvaltningen, reetablering i Nordfjella, CWD og dyrehelse. Vi ble også bedre kjent med Rondane og Sølnkletten villreinområder. Utfordringene for villreinen står dessverre i kø, men heldigvis er engasjementet stort, dette kan du se i alle innleggene i lenkene under:
Endre Lægreid, leder i Villreinrådet, startet det hele og loset oss trygt igjennom programmet for dagene.
Første post på programmet var å bli bedre kjent med Rondane og Sølnkletten villreinområder og da fikk vi høre spennende foredrag fra lederne i villreinutvalgene for områdene.
Villreinforum Rondane-Sølnkletten presenterte også sitt arbeid for å få til bedre samarbeid og større gjennomslagskraft for villreinen i disse områdene.
Statssekretær Aleksander Øren Heen fra Klima- og miljødepartementet startet dag 2 med å dele sine tanker rundt oppfølging av kvalitetsnormen. Statssekretæren svarte også på spørsmål fra salen.
DNT deltok også på fagdagene og tema for deres presentasjon var hva DNT gjør for å ta hensyn til villreinen i fjellet. Her fikk vi også se en ny funksjon på UT.no hvor man nå kan sette inn varsler på eksempelvis områder/hytter hvor det er kalving for å tydelig kommunisere at man bør ferdes varsomt.
Reetableringen i Nordfjella jobbes det også med og Bjørnar Ytrehus fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø forklarte på pedagogisk vis de komplekse utfordringene man står ovenfor her. Bjørnar gikk også inn på hans anbefalinger om veien videre ut fra sin fagkompetanse og erfaring.
Etter funnet av en bukk med CWD på Hardangervidda i 2020 har forvaltningen endret seg. Endre Lægreid, leder i Hardangervidda villreinnemnda gikk igjennom hvordan bestandsforvaltningen er nå i tillegg til en sterk oppfordring til alle områder og jegere om hvor viktig det er å teste dyr for CWD.
Veterinær og forsker Malin Rokseth Reiten presenterte også hennes forskning på vilthelse og fotråte hos villrein. Hun oppfordret også alle som kommer over villrein med mulig fotråte til å sende inn prøver.
