Jegeres innsats er helt avgjørende i kartleggingen av skrantesjuke

En ny studie har evaluert kartleggingsprogrammet for skrantesjuke. Kartleggingen har sørget for at vi oppdaget skrantesjuke på Hardangervidda, og i tillegg har forskerne beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre andre villreinområder.

Foto: Olav Strand

Publisert: 2.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Hjerne- og lymfeprøver fra mer enn 15.000 villrein er levert inn siden skrantesjuke først ble påvist på rein i Nordfjella i 2016. Jegernes innsats har vært helt avgjørende i dette arbeidet. Det har vært stor oppslutning om innsamlingen, men det er likevel mulig å forbedre overvåkningen. I flere av de store villreinområdene mangler det prøver fra 20-30 % av felte dyr, og mange prøver leveres uten lymfeknuter. Grunnen til at også lymfeknuter er viktig er at det er mulig å påvise skrantesjuke i en tidligere fase enn hjerneprøvene.

Figuren under viser hvordan kartleggingsprogrammet for skrantesjuke fungerer:

Mulig å estimere sannsynlighet for fravær av skrantesjuke i et villreinrområde

Forskerne har utviklet et statistisk verktøy som gjør det mulig å estimere sannsynligheten for fravær av skrantesjuke i et villreinområde. 

– Selv med dagens omfattende jegerinnsamling vil det for de fleste villreinområdene gå mange år før vi kan si med høy sikkerhet at området er fritt for skrantesjuke, sier Hildegunn Viljugrein på NINAs nettsider. Viljugrein jobber med biostatistikk og epidemiologi på Veterinærinstituttet

Det ble ikke påvist skrantesjuke på Hardangervidda før det var tatt 3500 prøver. Skrantesjuke er en sykdom som bruker lang tid på å utvikle seg. Det er vanskelig å oppdage sykdommen i en tidlig fase fordi det tar lang tid før mange dyr i en bestand blir smittet.