diverse

Villreinrådet i Norge har siden 1986 gitt ut årboka Villreinen. Samtlige utgaver er nå digitalisert og kan lastes ned som pdf-filer. Samlet er dette over 3200 sider med kunnskap om villrein, biologi, levesett, forvaltning og jakt. Samtlige årganger er søkbare. Oversiktene lastes ned som pdf-filer som automatisk åpnes i Adobe Reader (e.l.). Ei samlefil beskriver artiklene i samtlige årganger. Her kan du raskt finne fram til bestemte teamer/områder.

Nedlastingen er gratis for brukerne. De fleste årgangene er delt på to pdf-filer på grunn av tillatt filstørrelse i publiseringsløsningen. Men, vær oppmerksom på at inneværende års utgave legges ut ett år etter utgivelse. Villreinrådet i Norge, som utgiver, er helt avhengig av at mange abonnerer på Villreinen. Det er abonnentene og de som får utdelt årboka sammen med jaktkortene, som først skal få lese det siste eksemplaret. I tillegg alle som bidrar med artikler og bilder.

Bestill abonnement, du også!

VILLREINEN er meget nyttig for enhver som interesserer seg for jakt og forvaltning av villrein. I tillegg har årboka mye annet stoff fra fjell Norge. Prisen på  Villreinen 2016, er kr. 110,- (inkl. frakt). Ta kontakt med kasserer i Villreinrådet,  Jan Hageland, Nord-Torpvegen 375, 2880 Nord-Torpa. Eller send epost til: jan.hageland@fjellstyrene.no

Ta en titt på arkivløsningen

• Her finner du oversikten over samtlige utgivelser, med en pdf som beskriver innholdet i hver årgang. Se: Utgaver
• Her kan du laste ned hver årgang enkeltvis (de fleste fordelt på to pdf-filer). Alle artikler i årene 1986 t.o.m. 2015 er beskrevet i denne pdf-fila  (1,3 MB). Se: Arkivet

Når man åpner samlefila (pdf) med beskrivelser av de enkelte årgangene, er det mulig å bruke en søkefunksjon for å finne akkurat det du er på jakt etter. Høyreklikk etter at du har åpnet og velg “søk etter”. Skriv inn søkeord og trykk “enter”. Søkeordet utheves i teksten. Deretter kan du bla frem og tilbake i treff med knappene “forrige” og “neste” i søkeboksen.

villrein.no – Arne Nyaas

Like etter påske i år ble en bukk funnet død øst på Hardangervidda. Mengden hudbrems var omfattende. Så stort antall at man nå spekulerer i om dette kan ha vært dødsårsaken.

Det var feltmannskap fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og en ansatt fra Norsk Villreinsenter (NVS) som tok hånd om bukken, etter at den var observert av lokale skigåere. Når bukken først ble observert var den i live, men sterkt medtatt. Når feltmannskaper skulle inn for å vurdere avliving, var den allerede død.

Dyret ble fotografert og visuelt vurdert. Dyret virket til å være i normal kondisjon, men hadde mange klumper (hudbrems) langs rygg og sider. Feltmannskapene flådde derfor den ene siden, for å vurdere mengden. Og som bildene viser, var omfanget ganske stort. I tillegg kunne det se ut til at områdene der hudbremsene hadde angrepet, var betente. En eventuell betennelse trenger ikke være knyttet opp til hudbrems, det kan skyldes et annet sykdsomsbilde. I noen tilfeller ser man også betennelsesliknende “symptomer” ved forråtnelse. Men visuelt kan det se ut til at hudbremsen har gjort områdene betent. Ps. Denne billedserien bør du kanskje se på etter lunsjen er fortært. Foto: Anders Mossing.

Med bakgrunn i at det ble oppdaget en simle med Chronical Wasting Disease (CWD) i Nordfjella nylig, ble prøver tatt og sendt til Veterinærinstituttet. Ingenting tyder på at denne bukken har hatt CWD, men Veterinærinstituttet ønsket allikevel prøver, med tanken på den noe spesielle situasjonen vi står overfor.

Denne vinteren har det på Hardangervidda blitt felt 15 kalver og 2 simler. Kalvene er felt som ledd i Veterinærinstituttets overvåkning av parasittbelastning. Simlene er tidligere merkede dyr, med halsbånd som ikke lenger sender signal. Det er Statens Naturoppsyn (SNO) som har hatt ansvaret for å felle dyrene, og sikre prøver til videre overvåkning. Alle dyrene felt denne vinteren har hatt hudbrems i varierende mengder. De aller fleste relativt omfattende angrepet, og det kan se ut til at det er spesielt på rygg og bakende bremsen angriper.

Om hudbrems
Hudbremsen er et flueliknende insekt, som har sin larveutvikling i rein (nærmere bestemt i underhuden). Hunnfluene legger egg i reinens pels i perioden juli-august. Noen dager seinere klekker eggene, og larvene beveger seg inn mot hudoverflaten og borer seg inn. Larvene utvikler seg videre gjennom vinteren innkapslet i bindevev med et pustehull ut gjennom huden. I mai og juni forlater de igjen reinen, graver seg ned i bakken og forpupper seg. Etter noen uker klekker de voksne insektene, og er klare for parring. Etter parring dør hannfluene, men hunnene er klare for ny egglegging. De er ganske mobile og har stor evne til å “finne reinen”, selv om den er på vandring langt unna bremsenes opprinnelsessted.

View fullsize

Hvilken betydning har hudbrems
Såvidt man vet i dag, påvirkes reinen negativt hovedsaklig gjennom at den forstyrres i beiteaktivitet. Hudbremsene er plagsomme og reinen reagerer panikkartet på angrep. Redusert beitetid og muligheter for hvile, påvirker effektiv oppbygging av kroppsreserver. Hudbremslarvenes pustehull reduserer dessuten skinnkvaliteten. Dersom reinen er sterkt infisert, vil dette være en fysiologisk belastning, særlig på ettervinteren når larvene er fullvoksne. Dette kan igjen gi seg utslag i nedsatt kroppsvekst og muligens ha populasjonsmessig betydning.

Videre overvåkning
Veterinærinstituttet ønsker å overvåke parasittbelastningen i villreinstammen på Hardangervidda i årene fremover. Det legges opp til årlig innsamling av prøver fra kalver og åringer felt under jakt, med oppstart i 2015. Flere grunneiere har sagt seg villig til å be jegere innenfor sine jaktvald om å ta ut prøver. Disse grunneierne har fått tilsendt prøvetakingsutstyr, og Veterinærinstituttet håper på god oppslutning om innsamlingen.   

Ved å sammenholde slaktevekter, parasittfunn, meteorologiske data og dyrenes beitebruk over år, vil vi få mer kunnskap omkring viktige forhold som påvirker reinens kondisjon og helsetilstand på Hardangervidda. Veterinærinstituttet vurderer slike systematisk innsamlede helse- og kondisjonsdata som viktig kunnskap i forvaltningen av villrein, spesielt i lys av de pågående klimaendringene.

Kilder:

“Reinens hudbrems og svelgbrems: biologi, betydning…” (Åsbakk, K. og Nilssen, A.C. 2014)

Veterinærinstituttet

villrein.no – Anders Mossing

I november 2015 kunngjorde Miljødirektoratet og de ansvarlige fylkesmennene konkurransegrunnlag for anskaffelse av sekretariatstjenester for de nye villreinnemndene. For to av nemndene ble avgjørelsene påklaget, og anbudsrundene dermed avlyst. Nå lyses de ut på nytt.

Villrein i Norge forvaltes av ni statlige villreinnemnder. Miljødirektoratet oppnevner nemndene etter forslag fra kommunene med areal de i ulike villreinområdene. Oppnevningen følger valgperioden og villreinnemnda sitter derfor i fire år til ny villreinnemnd konstitueres. Hver villreinnemnd skal ha en sekretær. Arbeidet omfatter ansvar for bestandsforvaltningen av villrein i medhold av naturmangfoldloven, viltloven og tilhørende forskrifter, og arbeid med ivaretakelse av leveområdene i forhold til arealplanlegging, næringsutvikling og annen menneskelig påvirkning og aktivitet. Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i disse sakene er viktig.

Anskaffelsen gjelder
Denne kunngjøringen gjelder anskaffelse av separate sekretærtjenester for henholdsvis;

• Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell
• Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Avtaleperioden varierer mellom de ulike villreinnemndene, men er på inntil fire år. Dette framkommer i de enkelte konkurransegrunnlagene.

Oppdragsgivere
Det er utpekt en ansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd. Ansvarlig fylkesmann har blant annet ansvaret for nemndas økonomifunksjoner. Fylkesmennene vil være oppdragsgiver for anskaffelsene.
Følgende fylkesmenn er ansvarlig for de ulike villreinnemndene:

• Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell: Fylkesmannen i Telemark
• Hardangerviddaområdet: Fylkesmannenen i Buskerud

Konkurransegrunnlag og ytterligere informasjon
Ansvarlig fylkesmann, nemndenes geografiske ansvarsområde, budsjettramme for sekretærtjenesten og tilbudsfrist framgår av vedlagte tabell (PDF). For tilsending av konkurransegrunnlag eller andre spørsmål, ta kontakt med ansvarlig fylkesmannen for den respektive villreinnemnda.

Kunngjøring er også lagt ut på Doffin, som er en nasjonal kunngjøringsdatabase for offentlige anskaffelser. Kunngjøringen finner du her.

villrein.no – Anders Mossing

I midten av mars 2016 ble Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos en villrein i Nordfjella villreinområde. Den dødelige sykdommen er aldri tidligere funnet i Europa, og dette er det første tilfellet av CWD hos rein på verdensbasis.

Sykdommen er velkjent hos hjortedyr i Nord-Amerika, men dette er første gangen den er påvist i Europa. Det er også første tilfellet hos rein på verdensbasis, opplyser Veterinærinstituttet. CWD er dødelig på hjortedyr. Villreinsimla ble funnet i Nordfjella i forbindelse med GPS-merking nå i vår.

Villreinsimla døde i midten av mars 2016. Det var Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som under merkeaktivitet oppdaget den syke simla. Hun ble funnet liggende og ute av stand til å reise seg. Simla døde kort tid etter og ble sendt til obduksjon ved Veterinærinstituttet.

Hos hjortedyr eldre enn 18 måneder blir det tatt rutinemessige hjerneprøver som ledd i overvåkning av nettopp CWD. Hjerneprøven ble testet med tre ulike tester som alle viste positivt utslag for CWD.

CWD er en prionsykdom som forekommer hos en rekke dyrearter, blant dem både tamme og ville hjortedyr. Den rammer sentralnervesystemet, og andre kjente prionsykdommer er skrapesyke hos sau og kugalskap hos storfe. Det finnes ingen behandling for sykdommen, og den er alltid dødelig.

Veterinærinstituttet vil ta et initiativ med tanke på å skaffe mer data omkring forekomsten av CWD hos villrein i Norge. Ved mistanke om CWD hos villrein, kontakt Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet overvåker forekomsten av CWD i Norge på oppdrag fra Mattilsynet.

CWD blir også et tema på Villreinrådets fagdag i starten av juni. Der kommer Kjell Handeland fra Veterinærinstituttet for å informere mer om sykdommen og tilfellet fra Nordfjella.

Les mer på Veterinærinstituttets nettside, og se videoen som er lagt ut.

villrein.no – Anders Mossing/Arne Nyaas

1.-2. juni 2016 går Villreinrådets tredje årlige fagdag av stabelen. Nå er programmet klart for samlingen som legges til Skinnarbu Nasjonalparkhotell/Norsk Villreinsenter Sør.

Dette er den tredje årlige fagdagen Villreinrådet arrangerer. Den første fagdagen hadde fokus på forstyrrelse og inngrep, den andre hadde klima og klimaendringer. I år drar vi de lange linjer fra forhistorien og inn i fremtiden. Her kan dere lese om fjorårets fagdag. 

Også i år skisseres et meget godt faglig program (se program nederst i saken) – og en sosial ramme som blant annet inkluderer besøk på den nye og internasjonalt prisbelønte villreinutstillingen. Det er også en «åpen post» mot slutten av programmet, og her kan alle interesserte melde inn tema, saker og annet. Fagdagen er åpne for alle.

Deltakeravgiften er satt til kr. 1535,-, som inkluderer overnatting og seminar med frokost, to lunsjer (1. og 2. juni), tre-retters middag med drikke og besøk og omvisning på villreinutstillingen.

Påmeldingsfristen er 10. mai, men for de av dere som vet at dere skal delta, er det fint om det gir beskjed så raskt som mulig. Husk også å tipse andre interesserte om arrangementet! Påmelding skal gå til Villreinrådets sekretær Christian Hillmann på epost eller tlf 901 52 571.

Last ned foreløpig program.

villrein.no – Anders Mossing

Bli med opp i småflyet, du også. Her tar vi turen til Rendalen, Forollhogna, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Rondane Nord, Rondane Sør og Reinheimen-Breheimen (tidligere Ottadalsområdet).

På oppfordring fra nettredaktør Anders Mossing har jeg lett i arkivet mitt og hentet fram bilder tatt i forbindelse med flytellinger av rein. Bildene er tatt i 2016, 2015 og 2014. Jeg har ansvaret for minimumstellingene om vinteren i Forollhogna og Rendalen. I Rendalen har jeg i tillegg ansvaret for kalvetellinga i juni (fotografering og opptelling). I de øvrige områdene har Norsk institutt for naturforskning (NINA) ansvaret for kalvetellingene, men jeg er ofte med som observatør i småflyet. Fotoutstyret er sjølsagt med, da også.

Etter hver flytur legger jeg ut bilder på min private nettside. Opplegget her er “hjemmesnekret”. Men, dersom du velger å ta en titt (linker lenger ned på sida), oppdager du raskt at jeg benytter anledningene til å fotografere mer enn bare rein. Til opplysning: Reinen i Rendalen har ikke status som “villrein”.  Rendal Renselskap forvalter stammen med konsesjon gitt av myndighetene. Men, så snart reinen her kommer over kommunegrensa til Tolga i nord, er den per definisjon “villrein” (Tolga Østfjell villreinområde). OK, la oss ta en titt:

Ønsker du å se flere bilder? Da kan du ta en titt på den private nettsida til undertegnede:

• 30. mars 2016 (Forollhogna, minimumstelling)
• 10. mars 2016 (Rendalen, minimumstelling)
• 2. juli 2015 (kalvetelling Rondane Nord, Rondane Sør og Forollhogna)
• 27. juni 2015 (kalvetelling Rendalen, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest og Ottadalsområdet, nå Reinheimen-Breheimen)
• 2. juli 2014 (kalvetelling Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen og Forollhogna)
• 25. juni 2014 (kalvetelling Forollhogna, Rondane Sør, Rondane Nord og Knutshø)

villrein.no – Arne Nyaas

Minimumstellinga i Snøhetta ble gjennomført tirsdag 8, mars ved bruk av helikopter. I tellerapporten påpekes blant annet følgende:

“Tellingen ble gjennomført etter mønster fra tidligere år. Det var relativt gode snøforhold i hele området, men noe varierende. På vest var det gode forhold, med unntak av Brønnhø-Aursjøhø, hvor det vanligvis er mye avblåst. Vi brukte derfor ekstra tid i dette området, for å unngå å miste dyr. Den største flokken sto ved Skageostjønn, og vi er rimelig sikre på at det ikke var flere flokker i området. På østområdet var det mer varierende forhold, men jevnt over bra. Områdene rundt Åmotsdalen, som vanligvis er det mest kritiske området, hadde bedre snødekning enn forventet.”

Minimumstellinga i Snøhetta ble gjennomført med bruk av helikopter, og mannskapet var i lufta i nesten fem timer. I tillegg til Arne J. Mortensen fra SNO var Per Skotvedt og Egil Vågan med som observatører. Her er resultatet, se under:

Last ned tellerapporten (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas

Mange av våre villreinområder er populære fjellområder med turisthytter og et godt utbygd sti- og løypenett. Det er også i disse områdene vi finner de største sammenhengende verneområdene i Norge. Kjente og kjære navn som Hardangervidda, Rondane og Dovrefjell/Sunndalsfjella er både villreinområder, nasjonalparker og flotte turområder.

Flere av de store verneområdene er opprettet for å ta vare på villreinen og villreinens leveområder, samtidig skal vi også ha anledning til flotte naturopplevelser gjennom et tradisjonelt friluftsliv.

Vernebestemmelsene sier at vi kan ferdes fritt til fots og på ski i nasjonalparkene, men dette krever at vi tar spesielle hensyn.  Villreinsimlene begynner nå å bli «kalvdigre» (det nærmer seg kalving), og de er ekstra sårbare for forstyrrelser i tiden rett før og etter kalving.

Her er noen gode tips som du bør følge – året rundt:

• Vær varsom med plante- og dyrelivet. Husk at villreinen er spesielt sårbar om vinteren og våren
• Følg merkede stier og løyper
• Ta med hunden på tur, men husk at en del områder også har utvidet båndtvang
• Bruk kikkert og betrakt villreinen på avstand
• Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret
• Kjøp postkort med villrein i stedet for å forsøke å ta egne bilder

Norsk Villreinsenter og Villreinrådet i Norge ønsker dere alle en riktig fin påske – og ta gjerne turen til fjells!

villrein.no – Anders Mossing

I disse dager skal enda flere villrein på Hardangervidda, i Nordfjella og i Setesdalsheiene påmonteres GPS-sendere. Det er Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som gjennomfører dette på oppdrag fra en rekke ulike oppdragsgivere. Og målsetningen er å bedre kunnskapsgrunnlaget ytterligere.

Merking av èn eneste villrein gir muligheter til å følge en større flokk gjennom deres bevegelser i fjellandskapet. Og man vil få kunnskap om deres ulike preferanser gjennom året, og deres respons på menneskelige inngrep og aktivitet. Prosjektene har en bred oppslutning da både veimyndigheter, naturforvaltning, grunneiere, kommuner, fylkeskommuner, turistforeninger og kraftregulanter står bak.

Siden de første villrein ble merket i 2000, har NINA utstyrt 344 villrein med radiosendere. Alle dyr med fungerende sendere blir fulgt opp og kontrollert i felt. Slike kontroller gjennomføres årlig og brukes sammen med observasjoner fra jegere og andre til å dokumentere at de radiomerka dyra har det bra.

Les mer om prosjektene.

villrein.no – Anders Mossing

Sira-Kvina kraftselskap er landets ledende produsent av vannkraft, og har sine store kraftmagasiner plassert i hjertet av Setesdal Ryfylke villreinområde. Det ble tatt lite hensyn til villrein, ryper og andre deler av fjellnaturen da Norges Vassdrags- og Energidirektoratet (NVE) ga selskapet sin kraftkonsesjon til Sira-Kvina kraftselskap i 1962. Vil ny revisjonsprosess åpne for avbøtende tiltak?

Sira-Kvina kraftselskap rår over noen av landets største kraftmagasiner, som Svartevatn og Rossgrepfjorden, og nedbørfeltet utgjør nær en tredel av villreinområdet. Disse og andre selskapers kraftreguleringer i Setesdal Ryfylke har vanskeliggjort tilværelsen for Europas sørligste villreinstamme, og for forvaltningen av denne. Områdene rundt var også blant landets ledende rypeområder, og mange gode rypebiotoper står nå under vann.

View fullsize

Etter et initiativ fra Sirdal og Kvinesdal kommuner 6-7 år tilbake har NVE nå sendt revisjon av kraftkonsesjonen på høring, med frist 18. april i år. I sine krav har Sirdal og Kvinesdal kommuner naturlig nok fokusert mye på vannføring og fisk, men også påpekt behovet for avbøtende eller kompenserende tiltak rettet mot villrein og ryper.

Les oppsummering av kommunenes krav her.
Les utdrag fra revisjonsdokumentet her.
(last ned hele revisjonsdokumentet mot slutten av saken)

Det pågår et stort forskningsprosjekt på villreinen i Setesdal Ryfylkeheiene, under faglig ledelse av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Sira-Kvina kraftselskap og de øvrige regulantene deltar her sammen med de fleste sentrale “fjellaktørene”. Men prosjektet vil først kunne gi endelige anbefalinger om avbøtende tiltak i 2018, når prosjektet er avsluttet. Dette må naturligvis meldes til NVE under høringen.

Et bedre kunnskapsgrunnlag om beiteforhold er et aktuelt tiltak å fremme krav om, som også vil være svært avgjørende om det settes i kraft et større forskningsprosjekt knyttet til ryper i forbindelse med krav eller avtaler som følger av Sira-Kvinas kraftrevisjon.

Det er viktig at alle villreininteresser benytter denne anledningen til kreativ og offensiv tenking, og til å fremme krav om pålegg NVE bør gi konsesjonshaver for å bøte på de store negative konsekvensene som er påført viltet av kraftutbyggingen og veier/anlegg. Det kan gå lenge til neste sjanse byr seg. Dessuten kan avgjørelsene her få stor betydning når det kommer nye revisjoner i våre andre villreinfjell.

Linker til de mest aktuelle høringsdokumentene:
– Generell informasjon om revisjon av konsesjonsvilkår, kan være nyttig å lese først
– Selve revisjonsdokumentet fra regulanten og kommunenes kravdokument fra 2009
– PDF av NVE`s høringsbrev

villrein.no – Anders Mossing