Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Den 6. april begynte Einy Brænd i ny stilling som fagkonsulent på Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Med master fra Evenstad og erfaring fra villreinarbeid er det en topp motivert nyansatt som gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver i villreinens tjeneste.

Einy er bosatt på idylliske Nordre Brænd gård i Sollia sammen med sin samboer og to barn. Her i dalføret mellom Rondane og Sølnkletten er veien kort til både skog og fjell. På fritiden er hun gjerne å finne utendørs med familien og sine hunder. Turene er gjerne høstingsmotivert. Hun er jeger, men fremholder at hun ikke er noen jaktidiot. Men det å høste av det naturen i nærområdet har å gi og leve litt slik våre forfedre gjorde er viktig for både henne og mannen Ola.

Naturfaglig utdannelse

Einy har en bachelorgrad i utmarksforvaltning og en master i anvendt økologi fra Høyskolen i Innlandet avdeling Evenstad. Masteroppgaven leverte hun i 2019 og i denne skrev hun om villreinens reaksjon på menneskelig ferdsel og infrastruktur i området Fampen, en del av Rondane Sør.

Erfaring med villreinarbeid

De siste to årene har Einy jobbet som sekretær for Sølnkletten villreinutvalg. Her har hun jobbet med blant annet kvotetildeling, vært med på revidering av bestandsplaner, administrasjon- og oppsyn under reinsjakta og andre oppgaver for utvalget. Ved siden av denne jobben har hun vært sesongoppsyn for Sollia fjellstyre. Her har hun drevet med diverse oppsyns- og skjøtselsvirksomhet, beitetaksering, naturveiledning, kadaversøk mm.

Fra disse jobbene tar Einy med seg erfaringer og ikke minst et nettverk av kontakter som vil bli viktig i jobben for Norsk villreinsenter. I tillegg har hun opparbeidet seg lokalkunnskap over deler av fjellområdene i Rondane og Sølnkletten.

 Storfornøyd med ny jobb

Den nye fagkonsulenten er veldig fornøyd med å ha landet ny jobb på villreinsenteret. «Det føles helt fantastisk, jeg har blitt veldig godt mottatt og følger meg veldig godt ivaretatt her på Villreinsenteret». Men hun innrømmer at det var litt tøft å si fra seg en fin jobb med mye utearbeid. Når det er sagt syns hun jobben på villreinsenteret føles riktig. Her får hun jobbe med noe av det hun virkelig brenner for.  At villreinen skal ha plass til å leve slik den skal er en av Einys hjertesaker. Hun vil bidra til å stanse den negative utviklingen i de norske villreinfjellene og spre kunnskap om villreinen og dens levesett og behov.

Kvalitetsnormen for villrein

Med naturfaglig utdanning og erfaring fra praktisk villreinarbeid er Einy godt rustet for jobben som fagkonsulent hos Norsk villreinsenter. Her venter mange spennende nye arbeidsoppgaver. Spesielt arbeidet med kvalitetsnormen for villrein blir en viktig del av Einys hverdag fremover. Gjennom arbeidet med kvalitetsnormen skal hvert enkelt villreinområde få status som enten grønt, gult eller rødt ut ifra vurderingskriterier på bestandsforhold, beite og leveområder. Dette igjen skal brukes for å foreslå tiltak for å bedre villreinens levekår i norske fjell.

Einy ser på dette som et krevende arbeid og det er en stor overgang å gå fra å jobbe lokalt på områdenivå til å skulle jobbe overordnet med mange villreinområder. Men med kunnskapsrike og hjelpsomme kolleger i ryggen er hun trygg på at dette skal gå bra og hun er veldig motivert for oppgaven. Vi på Norsk villreinsenter på Hjerkinn er veldig glade for å ha Einy med på laget.

Til minne om vår kjære kollega Heidi Vognild.

Heidi starta i jobben som naturveileder på Norsk villreinsenter 1. januar 2018, og mente selv at hun hadde vunnet i lotto, så heldig følte hun seg. Etter mange år som lærer følte hun at hun nå endelig kunne formidle enda mer av den kunnskapen som hun brant for i sin utdanning.

Vi andre på Hjerkinn innså også raskt at vi hadde vært like heldig med å få Heidi med på laget vårt. Heidi var den solide kollegaen, den som vi andre visste at vi kunne stole hundre prosent på. Uansett hvilken arbeidsoppgave hun fikk, så visste vi at den var i de beste hender.

Heidi var en utrolig god formidler, uavhengig av om det var ministre, militærattacheer, kronprinspar eller skoleelever vi hadde på besøk, så bød hun på kunnskap. Alltid like trygg og tydelig.

Det gikk bare noen måneder fra Heidi begynte hos oss, til at hun fikk beskjed om at hun var kreftsyk. Åpenheten rundt sykdommen som hun viste oss kollegaer var beundringsverdig. Heidi var også tydelig på at hun i større grad enn tidligere gjorde ting hun tidligere bare hadde tenkt på at hun skulle gjøre sammen med familien. At tiden kanskje var knapp.

I disse årene med sykdom, har hun vist et enormt pågangsmot. Etter en cellegiftkur, var hun alltid tilbake på jobb etter en dag eller to og ville bidra på lik linje med oss andre.

I tillegg til å være en god formidler og et godt medmenneske for sine kollegaer, er det nok familiemennesket Heidi vi vil huske. Når Heidi hadde med seg barna innom på Hjerkinn, så følte vi at vi egentlig kjente dem litt, fordi at Heidi hadde snakket mye om familien sin. De stod alltid i første rekke.

Selv om Heidi bare var på Hjerkinn i vel 3 år, så rakk vi alle å bli glad i henne.

Det har vært mange ord og hilsninger fra kollegaer på Hjerkinn og på Skinnarbu:

Hennes omsorg og varme fikk også vi som jobba sammen med henne oppleve. Raus, snill og kunnskapsrik. Slik husker jeg Heidi. Dessuten var ho modig og veldig morsom.

En god kollega og en dyktig formidler – og et ukuelig pågangsmot.

Heidis pågangsmot og styrke er noe jeg har blitt, og fortsatt vil bli inspirert av i framtida.

For meg så skinte Heidi. Nå er lyset slukket, men hun har gjort mitt og helt sikkert mange andres liv rikere ved å være den hun var. Tøff. Lydhør. Kunnskapsrik. Inkluderende. Hun har satt spor etter seg – gode spor, som i alle fall jeg holder opp for meg som et forbilde.

Glad jeg fikk oppleve Heidi sin veiledning. Hun var veldig inspirerende.

Hun var en feiende flott dame; kunnskapsrik, engasjert og nysgjerrig. Alltid med spennende spørsmål og gode vinklinger.

Jeg beundrer henne for den måten hun full av pågangsmot møtte sykdommen sin.

Heidi var et av de mest omsorgsfulle menneskene jeg har møtt. Hun viste med hele seg hvor glad hun var i familien sin, og jeg tenkte ofte på hvor heldige barna hennes var som hadde ei så god mor.

Heidi var dedikert og kompetent, ydmyk og samtid bestemt, omsorgsfull og omtenksom. Et menneske man stoppet opp og lyttet til. Kort og godt “hel ved»! 

Med disse ordene vil vi si takk for at vi fikk ha Heidi som kollega og at vi fikk lære henne å kjenne.

Hilsen alle kollegaene på Hjerkinn og på Skinnarbu

Nedgang i bestanden på landsbasis er hovedårsaken til at villreinen nå vurderes til kategorien «nær truet» på rødlista.

Rødlista beskriver arters risiko for å dø ut eller forsvinne fra et område. Dyrene som er aktuelle for lista plasseres i følgende kategorier: «gått tapt CO», «kritisk truet CR», «sterkt truet EN», «sårbar VU», «nær truet NT» og «datamangel DD». Kategoriene viser risikoen for at dyrene dør ut dersom de lever under samme forhold som i dag. Hvis en art plasseres i en av de tre kategoriene «kritisk truet», «sterkt truet» eller «sårbar» regnes arten som truet. Lista revideres hvert sjette år. Revideringen er nå i gang og i dag la Artsdatabanken, som leder arbeidet, frem noen foreløpige vurderinger for rødlista.

Færre dyr
Villrein har hatt en nedgang i bestanden på landsbasis. Grunnet funn av skrantesjuke i 2016 ble hele bestanden i Nordfjella Sone 1 skutt ut som et ledd i smittebekjempelsen. Høsten 2020 ble skrantesjuke oppdaget på Hardangervidda, hos en bukk felt i Vinje i Telemark. Hvordan smitten på Hardangervidda skal bekjempes er enda ikke bestemt, men mulige scenarioer innebærer en større eller mindre reduksjon i bestanden. Noe som igjen vil føre til en ytterligere nedgang villreinbestanden på landsbasis.

Press på leveområder
Villreinens leveområder har vært og er under stadig press. Utbygging av fritidsbebyggelse og annen infrastruktur fratar dyrene viktige leveområder. I tillegg hindres dyrenes muligheter til å vandre innad i og mellom viktig beite- og kalvingsområder. Sammen med klimaendringer utgjør tap av leveområder de største truslene for villreinen i Norge i dag. Fragmentering av leveområder var et av kriteriene som ble vurdert i arbeidet med rødlista. Dette vurderes etter IUCN (International Union for Conservation of Nature) sine kriterier, men ut fra disse er reinen over grenseverdiene for utbredelsesområde og forekomstareal. Reinen er dermed etter denne definisjonen ikke kraftig fragmentert.

Har du innspill?
Artsdatabanken la i dag frem foreløpige resultater for rødlista for at alle som måtte ha utfyllende informasjon om artene som vurderes, skal få muligheten til å bidra. Det er flere komiteer med i alt 91 eksperter som deltar i arbeidet med å vurdere hvilke arter som skal inn på rødlista. De foreløpige resultatene ble lagt frem i et webinar i dag. Det er mulig å komme med innspill til ekspertgruppene frem til 2. mai.

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø disponerer midler som kan brukes til tiltak som styrker forvaltningen av villreinstammene, styrker kunnskapen om villreinens arealbruk i både nåtid og fortid – og ikke minst, som fremmer befolkningens forståelse og kunnskap om villreinens bruk av fjellområdene. Nå oppfordres interesserte om å søke.

Søknadsfrist er 9. april 2021.

Les mer

villrein.no – Fred Ivar Aasand