Heidi Vognild (1976-2021) til minne


En av utallige grupper Heidi veiledet ved viewpoint SNØHETTA. Foto: Norsk villreinsenter.

En av utallige grupper Heidi veiledet ved viewpoint SNØHETTA. Foto: Norsk villreinsenter.

Til minne om vår kjære kollega Heidi Vognild.

Heidi starta i jobben som naturveileder på Norsk villreinsenter 1. januar 2018, og mente selv at hun hadde vunnet i lotto, så heldig følte hun seg. Etter mange år som lærer følte hun at hun nå endelig kunne formidle enda mer av den kunnskapen som hun brant for i sin utdanning.

Vi andre på Hjerkinn innså også raskt at vi hadde vært like heldig med å få Heidi med på laget vårt. Heidi var den solide kollegaen, den som vi andre visste at vi kunne stole hundre prosent på. Uansett hvilken arbeidsoppgave hun fikk, så visste vi at den var i de beste hender.

Heidi var en utrolig god formidler, uavhengig av om det var ministre, militærattacheer, kronprinspar eller skoleelever vi hadde på besøk, så bød hun på kunnskap. Alltid like trygg og tydelig.


Heidi i aksjon under markeringa av verdens miljødag i Trondheim. Foto: Rebecca Nedregotten Strand, Norsk villreinsenter.

Heidi i aksjon under markeringa av verdens miljødag i Trondheim. Foto: Rebecca Nedregotten Strand, Norsk villreinsenter.

Det gikk bare noen måneder fra Heidi begynte hos oss, til at hun fikk beskjed om at hun var kreftsyk. Åpenheten rundt sykdommen som hun viste oss kollegaer var beundringsverdig. Heidi var også tydelig på at hun i større grad enn tidligere gjorde ting hun tidligere bare hadde tenkt på at hun skulle gjøre sammen med familien. At tiden kanskje var knapp.


Innimellom skoleklasser og turistgrupper ble det også tid til å ta i mot storfint besøk. Foto: Tom Hansen.

Innimellom skoleklasser og turistgrupper ble det også tid til å ta i mot storfint besøk. Foto: Tom Hansen.

I disse årene med sykdom, har hun vist et enormt pågangsmot. Etter en cellegiftkur, var hun alltid tilbake på jobb etter en dag eller to og ville bidra på lik linje med oss andre.

I tillegg til å være en god formidler og et godt medmenneske for sine kollegaer, er det nok familiemennesket Heidi vi vil huske. Når Heidi hadde med seg barna innom på Hjerkinn, så følte vi at vi egentlig kjente dem litt, fordi at Heidi hadde snakket mye om familien sin. De stod alltid i første rekke.

Selv om Heidi bare var på Hjerkinn i vel 3 år, så rakk vi alle å bli glad i henne.


Fullastet med reinseffekter på vei til et nytt skolebesøk. Foto: Heidi Vognild, Norsk villreinsenter.

Fullastet med reinseffekter på vei til et nytt skolebesøk. Foto: Heidi Vognild, Norsk villreinsenter.

 

Det har vært mange ord og hilsninger fra kollegaer på Hjerkinn og på Skinnarbu:

Hennes omsorg og varme fikk også vi som jobba sammen med henne oppleve. Raus, snill og kunnskapsrik. Slik husker jeg Heidi. Dessuten var ho modig og veldig morsom.

En god kollega og en dyktig formidler – og et ukuelig pågangsmot.

Heidis pågangsmot og styrke er noe jeg har blitt, og fortsatt vil bli inspirert av i framtida.

For meg så skinte Heidi. Nå er lyset slukket, men hun har gjort mitt og helt sikkert mange andres liv rikere ved å være den hun var. Tøff. Lydhør. Kunnskapsrik. Inkluderende. Hun har satt spor etter seg – gode spor, som i alle fall jeg holder opp for meg som et forbilde.

Glad jeg fikk oppleve Heidi sin veiledning. Hun var veldig inspirerende.

Hun var en feiende flott dame; kunnskapsrik, engasjert og nysgjerrig. Alltid med spennende spørsmål og gode vinklinger.

Jeg beundrer henne for den måten hun full av pågangsmot møtte sykdommen sin.

Heidi var et av de mest omsorgsfulle menneskene jeg har møtt. Hun viste med hele seg hvor glad hun var i familien sin, og jeg tenkte ofte på hvor heldige barna hennes var som hadde ei så god mor.

Heidi var dedikert og kompetent, ydmyk og samtid bestemt, omsorgsfull og omtenksom. Et menneske man stoppet opp og lyttet til. Kort og godt “hel ved»! 

Med disse ordene vil vi si takk for at vi fikk ha Heidi som kollega og at vi fikk lære henne å kjenne.

Hilsen alle kollegaene på Hjerkinn og på Skinnarbu