Nå er det meste klart på Røros. Den 16.-21. august avholdes den 14. “International Arctic Ungulate Conference”. Konferansen avholdes kun hvert fjerde år, og i år er det altså Norges ansvar å avholde arrangementet.
Konferansen fokuserer på kløvdyr i arktiske strøk, verden rundt, med et spesielt fokus på villrein/caribou og moskus. Nordområdene i verden og de arktiske strøk er i endring, både som følge av industriell utvikling og klimaendringer. Endringene har kommet raskt og er til stor bekymring både i forhold til naturmangfold og menneskelige kulturelle aspekter. Konferanse vil fokusere på hvordan vi i fremtiden kan møte disse utfordringene, og forbedre interaksjonene mellom forskning og praktisk forvaltning/politikk.
Sist gang konferansen var lagt til Norge var i 1979, og den gang var også stedet Røros. Konferansens undertittel i år er “Fortid, nåtid og fremtid”, som gir mulighet til refleksjon om utviklingen siden sist, statusoppdatering og fremtidig mål. Konferansen er en unik mulighet for biologer, forvaltere, forskere, studenter og andre interesserte til å diskutere forskning og forvaltning i et sirkumpolært perspektiv.
Analysene av kjøttprøvene fra jaktsesongen i fjor viser en markant økning i nivået av cesium-137 i villreinkjøtt fra Snøhetta, Ottadalen Nord (Reinheimen) og særlig i Rondane Nord. Foto: A. Nyaas
De siste ti årene har det vært liten nedgang i nivåene av radioaktivitet i villrein. Nivåene varierer både mellom områder og mellom år. Analysen av kjøttprøvene fra jaktsesongen i fjor viser en markant økning for Snøhetta, Ottadalen Nord (Reinheimen) og Rondane Nord.
Det radioaktive nedfallet etter Tsjernobylulykken i 1986 rammet leveområdene til flere villreinstammer. Men forskerne følger utviklingen nøye med god hjelp av villreinjegere som samler inn kjøttprøver for analyse og registrering. I dag kom resultatet av fjorårets sjekk.
Mattilsynet anbefaler generelt at ingen bør få i seg mer enn 80 000 Bq per år. For gravide, ammende og barn under to år bør det årlige inntaket ikke overskride 40 000 Bq.
Sigbjørn Stokke i Norsk institutt for naturforskning (NINA) påpeker følgende i dagens rapport: “Etter som Rondane Nord er det mest belastede området betyr det at kjøtt derfra kan konsumeres i mindre mengder enn fra de andre villreinområdene. Den høyeste verdien som ble målt for Rondane Nord var 2516 Bq/kg. For å holde seg innenfor den anbefalte grenseverdien bør ingen spise mer enn 32 kg i året av dette kjøttet. Tilsvarende tall for anbefalt maksimalt årlig kjøttinntak per person for de resterende villreinområdene er: Snøhetta 45 kg, Hardangeridda 178 kg, Ottadalen Nord 75 kg og Forollhogna 196 kg. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at grenseverdien for gravide, ammende og barn under to år er 40 000 Bq/år. For personer som faller inn under denne gruppen, betyr det at man ikke bør spise mer enn maksimalt 16 kg villreinkjøtt per år eller 0,04 kg per dag, dersom kjøtt fra Rondane Nord konsumeres”. Last ned rapporten fra NINA (pdf).
Avhengig av hjelp fra villreinjegere
Uten velvillig hjelp fra villreinjegere hadde det ikke vært mulig for forskerne å “holde øye med utviklingen” etter Tsjernobylulykken. I høst håper forskerne å få inn totalt 90 prøver, fordelt på voksne simler fra Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Ottadalen Nord (Reinheimen), Rondane Nord, Snøhetta og Forollhogna. Hver prøve skal bestå av minimum 100 g kjøtt (nakkemuskel) og kjeven.
Onsdag 12. august inviterer Fylkesmannen i Oppland til arrangement om verneverdier og verneplanprosessen på Hjerkinn.
Fylkesmannen i Oppland fikk i 2013 i oppdrag fra overordnede miljømyndigheter å starte opp verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt. Er du interessert i å få vite mer om verneverdiene i området og om verneplanprosessen, bør du komme til Hjerkinn denne dagen.
Program
Oppmøte i kinosalen på Hjerkinnhus kl. 14.30 – enkel servering (rundstykker, kaffe/te).
15.00. Velkommen og innledning v/ fylkesmann Christl Kvam (ordstyrer for resten av arrangementet) – Fra skytefelt til nasjonalpark? Om historikken og verneplanarbeidet
15.20 Hva betyr restaurering og vern for oss? v/ ordfører Bengt Fasteraune, Dovre kommune
15.35 Norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt
16.05 Hva betyr dette området for villreinen? v/ villreinforsker Olav Strand, NINA
16.25 Beinstrekk
16.40 Reiselivets bruk av området og forventninger til vern v/ Martin Hjerkind, reiselivets representant i referansegruppa
16.50 Beitebruken i området og forholdet til verneplanprosessen v/ Endre Amundgård, Jora beitelag
17.00 Botaniske verdier, naturtyper og fugleliv på Dovrefjell generelt og i det tidligere skytefeltet spesielt v/ biolog Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig utredning
17.20 Busstransport og felles gange til Viewpoint Snøhetta, servering av mat og drikke (fingermat fra Hjerkinn fjellstue)
18.20 Felles tur til verdifull(e) lokalitet(er) i nærområdet med Bjørn Harald Larsen. Turen avsluttes ca. kl. 20.00.
Arrangementet er åpent for alle, men av hensyn til mat og transport er det påmelding innen 9. august. Trykk her for påmeldingsskjema.
Fra 7. til 9. august avholdes “Langfjellaseminaret” for andre året på rad. Som tidligere er Krækkjahytte stedet, og seminaret har målsetning om å skape dialog, bredde og dybde innen natur- og kulturfeltet.
Seminaret er en del av en strategi om å bistå/inspirere til at Langfjellaregionen best mulig kartlegger villreinens- og tamreinens liv – og samspill med mennesker – gjennom 10 000 år, bygger undervisning, identitet og næring på disse natur- og kulturverdiene og strekker seg mot en bærekraftig utvikling som ivaretar disse verdiene for kommende generasjoner. Vi har et sterkt ønske om at ikke minst den lokale kunnskapen, særlig erfaringskunnskapen, må fram i lyset og at den må deles og styrkes.
En del av filosofien til seminaret, er at ulike kompetanser i samfunnet deler teoretisk kunnskap, praktisk kunnskap og verdikunnskap: forskere, friluftsfolk, fagfolk som jegere og gjetere, folk flest med sine tilfeldige observasjoner, folkevalgte mfl.
Seminaret satser på kvalitet framfor å bli en massemønstring, men det er plass til 10-15 stykker til, om noen ser de kan og vil. Alle er like velkomne!
Aktivitetene står i kø under De Nordiske Jakt- og Fiskedager på Elverum i dagene 6. til 9. august 2015. Foto: Bård Løken, NSM
I år er det 53. gang De Nordiske Jakt- og Fiskedager går av stabelen på Elverum. Programmet er variert, spekket med friske nye innslag. Friluftslivets år blir behørig markert
Blant foredragsholderne finner vi Villmarksbarna, den turglade familien som ble kåret til årets villmarking i 2015. Vi gleder oss til å høre om deres friluftslivopplevelser. Vi får også besøk av John Odden fra Skandlynx, som vil fortelle om gaupe og gaupeprosjektet, og Hans Petter Dalby vil holde foredrag om hundekjøring og hvordan motivere hunder. Olav Strand fra NINA vil holde foredrag om villrein og GPS halsbånd. Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.
God mat i fokus
Nytt og spennende i år er mattorget som etablers i nærheten av paviljongen. Her blir det 5-6 tilbydere av ulike produkter med både smaksprøver og varer for salg. Kokkelauget vil også servere mat fra kokegrop og holde et foredrag om mat på tur.
Spennende aktiviteter
Som før er det massevis av spennende aktiviteter på Håndverkstorget, på Villmarksbutikkens aktivitetstorg, og på de ulike scenene. Gå ikke glipp av publikumsfavorittene motorsagshow, elgpartering, kurs i primusfyring, og røyking av fisk og vilt. Prestøya vil tradisjonen tro huse omkring 700 hunder i løpet av lørdag og søndag, med en rekke utstillinger, jaktdemonstrasjoner og annet gøy. Vi skal ha to seminarer. På torsdag er det seminar om folks forhold til dyr, og på fredag er det seminar om allemannsretten.
Bestanden på Hardangervidda er omtrent på ønsket nivå. Nå ønsker man å forhindre ytterligere vekst. Illustrasjonsfoto: Peter. C. A. Köller
På Hardangervidda ble det tilslutt fattet et endelig kvotevedtak for årets villreinjakt. Veien dit var lang og kronglete, og preget av uenigheter mellom lokal og sentral forvaltning.
De siste årenes tallmateriale viser at bestanden på Hardangervidda ligger omtrent der forvaltningen ønsker, en vinterbestand omkring 11-12.000 dyr. En økning utover dette er uønsket av hensyn til tilgjengelige beiteressurser. I fjor ble det vedtatt en høy simleandel i kvota for å redusere kalvetilveksten. Dette ble vedtatt uten en tilsvarende kalveandel i kvota. Av dette høstet villreinutvalget og -nemnda endel kritikk. Mange mente dette ville medføre et høyt antall morløse kalver i etterkant av jakta.
Jegerstanden var ansvarsbevisste og et stort antall kalv ble felt på simle-/ungdyrkort. Allikevel ønsket villreinutvalget en endring før årets jakt og foreslo en kvote med 7000 kontrollkort, fordelt på 1200 frie og 5800 simle/ungdyr. I tillegg ønsket de at alle simle-/ungdyrkortene inkluderte mulighet til å felle en kalv (“innbakt” i kortet). Altså en mulighet til å felle 12.800 dyr. Villrennemnda godkjente forslaget, men Miljødirektoratet avslo med bakgrunn i Hjorteviltforskriften. Alle dyr som kan felles må følges av en fellingstillatelse og et kontrollkort. Dette også knyttet opp mot tellende areal og fordeling av fellingstillatelser.
Alle dyr som skal felles må følges av en fellingstillatelse og et kontrollkort. Foto: Anders Mossing/NVS
Med bakgrunn i dette vedtok nemnda en kvote med tilsammen 12.800 kontrollkort (fordelt på 1200 frie, 5800 simle/ungdyr og 5800 kalv). Dette vedtaket var ikke i tråd med utvalgets opprinnelige ønske. Utvalget mente det var stor forskjell på 12.800 kontrollkort og 7000 kontrollkort (med mulighet for å felle 12.800 dyr). Sistnevnte forslag var et forsøk på å imøtekomme kritikken mot den manglende muligheten til å felle kalveførende simle og kalven samtidig. De ønsket imidlertid et noe høyere antall kontrollkort, da direktoratet avslo opprinnelig søknad, og anmodet villreinnemnda om å endre siste kvotevedtak.
Det siste forslaget fra utvalget lød på 8000 kontrollkort, fordelt på 1200 frie, 5600 simle/ungdyr og 1200 kalv. Nemnda sa seg enig i utvalgets vurderinger og godkjente denne kvoten.
Med app´n fra Forollhogna nasjonalparkstyre finner du enkelt fram til utsiktspunktet Gruvåsen i Dalsbygda. Dette er en tur som passer for alle. 34 turforslag i Forollhogna-området er nå tilgjengelige for publikum. Foto: A. Nyaas
Forollhogna nasjonalparkstyre har lansert en turapp som skal bidra til økt verdiskapning i nasjonalparkens randsoner. Håpet er at turforslagene blir så populære at trafikken sentralt i området reduseres. Etter at vernet kom i 2001 har trafikken til og fra Hogna-toppen skapt problemer både i Os og Midtre Gauldal kommuner.
I løpet av juli, august og september i fjor var det 3900 passeringer ved telleren nord for Såttåhaugen i Os og 1950 passeringer ved telleren på stien sør for Bakksetra i Midtre Gauldal. Målet for de aller fleste er Hogna-toppen (1332 m.o.h.), og tur-retur gjøres unna på dagen (de aller fleste).
Aksen Såttåhaugen-Hogna-Synnerdalen genererer den største trafikken i Forollhogna-området. Tellerne registrerer alle som passerer, både på veg inn og ut av området. I fjor var det totalt 3900 passeringer nord for Såttåhaugen (inn og ut). Dette tilsvarer 1950 personer. I snitt benyttet 22 personer stien på Os-sida hver dag i juli, august og september. Tilsvarende tall for trafikken på stien fra Bakksetra i Midtre Gauldal viste i fjor et snitt på 11 personer hver dag i telleperioden. Totalt 33 personer daglig på aksen “Såttåhaugen-Hognatoppen-Bakksetra”.
Et effektivt stengsel
Trafikken på den gamle kjøreslepa fra Såtttåhaugen og på stien fra Synnerdalen er et effektivt stengsel for villreintrekkene sentralt i Forollhogna i sommerhalvåret. Villreinnemnda har engasjert seg i problematikken sammen med grunneierne. Det samme har Forollhogna nasjonalparkstyre gjort. Med den nye app-løsningen ønsker nasjonalparkstyret å bidra til å forene følgende mål: “Ta vare på verneverdiene, der både natur- og kulturarv inngår, legge til rette for gode opplevelser i naturen, bidra til kunnskapsformidling om natur- og kulturarven i området, bidra til lokal verdiskaping, skape forståelse for vernet gjennom økt samarbeid med lokale aktører i bygdene rundt.”
App-tilbudet i Forollhogna ble presentert i juni. Et tredvetalls turforslag inngår. Sjekk tilbudet, du også.
Stien fra Såttåhaugen i Os og inn til Forollhogna-toppen (1332 m.o.h.) er lettgått og trafikken er stor i juli, august og september. I sommer kan turfolket i tillegg velge og vrake blant et tredvetalls turforslag produsert av Forollhogna nasjonalparkstyre. Vil den ny turapp´n redusere trafikken sentralt i området? Mange håper på det. Foto: A. Nyaas
Årets foldere for villreinjakta er klar. Foto: Anders Mossing/Arne Nyaas
Statens Naturoppsyn (SNO) er tilsynsorgan i forbindelse med villreinjakta i alle norske villreinområder. Årlig utgir SNO en informasjonsfolder om sentrale aspekter jegerne må forholde seg til.
Folderen gir viktig informasjon om offentligrettslige forhold som bl. a. ettersøksplikt og hva du som jeger skal gjøre hvis du oppdager skadd rein. I tillegg kontaktinformasjon til oppsynet i de ulike villreinområde.
Alle 23 villreinområdene i Norge får i tillegg tilbud om utarbeidelse av en mer områdespesifikk folder. Her kan villreinutvalgene få plass til informasjon om mer lokale forhold. Knutshø er et slikt områder som har sin egen folder.
Øvrige områder med spesifikk folder: Snøhetta, Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Våmur Roan, Sunnfjord, Rondane Nord, Hardangervidda, Ottadalsområdet, Nordfjella og Lærdal-Årdal (last ned via spesifikk områdeside).
Villrein i Forollhogna fotografert under kalvetelling 2. juli 2015. Foto: Arne Nyaas
Miljødirektoratet, ved Statens naturoppsyn (SNO) og Artsdatabanken, lanserer nå en ny database som vil gjøre det enklere å kartlegge villreinens nåværende og historiske bruk av områder.
Databasen, som har fått navnet “Sett rein”, inneholder stedfestede observasjoner av villrein, tilfeldige observasjoner og systematiske registreringer fra ulike villreinområder over lang tid. De eldste observasjonene som er lagt inn, går helt tilbake til Snøhetta på 1900-tallet.
– Datainnsamlingen skjer i samarbeid med en rekke aktører, med lokale rettighetshavere som de viktigste. Så langt er datainnsamlingen konsentrert om de store villreinområdene, men det er et mål å få inn data fra alle villreinområder i Norge, sier seniorrådgiver Arne J. Mortensen i SNO.
Åpen for alle
Per januar 2015 ligger det cirka 20 000 observasjoner i basen som inneholder en ny kartløsning. Lokalt feltpersonell har bidratt med nåtidsdata siden 2006 i de største områdene, og i tillegg er det er samlet historiske data. Sett rein er en åpen base, der alle som vil kan hente data etter nærmere definerte søkekriterier.
Verktøyet skal vise villreinens bruk av områder i utvalgte deler av landet, til ulike tidsperioder og årstider og hos ulike dyrekategorier (fostringsdyr, bukkeflokker, blandaflokker osv.) Utviklingen av “Sett rein” bygger på tre hovedkriterier: enkel metodikk, billig datainnsamling og langsiktig og løpende registrering av data.
Bygger på tilfeldige observasjoner
– I stor grad bygger “Sett rein” på tilfeldige observasjoner. Det betyr at mengden og fordelingen av plott i de enkelte områder også påvirkes av hvor tett og i hvilke områder observatørene har beveget seg i. Før basen inneholder tilstrekkelig lange tidsserier, må de som bruker dataene ta hensyn til dette. Etter hvert vil slike skeivheter få redusert betydning, sier Mortensen.
“Sett rein” er et verktøy for alle aktører i villreinforvaltningen, både lokalt og sentralt: forvaltere og planleggere, ulike myndigheter, rettighetshavere, forskere, organisasjoner, reiseliv og andre som har bruk for søkbare villreindata. Løsningen er utviklet i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, ved SNO, og Artsdatabanken.
Utsnitt av en større villreinflokk på Hardangervidda. Foto: Randi Halland
Veterinærinstituttet foreslår en årlig overvåking av helsetilstanden til villreinen på Hardangervidda. Dette bør skje ved innsamling av materiale og slaktevektdata fra kalver og åringer felt under ordinær jakt. Brevet er sendt til Hardangervidda villreinutval, Villreinnemnda for Hardangervidda og Hardangervidda grunneigarsamskipnad.
Bakgrunnen er denne: I fjor høst ble det sendt inn prøver fra 14 kalver felt under jakt. På bakgrunn av funnene som ble gjort på kalvene (store mengder av svelgbremslarver), søkte Veterinærinstituttet om tillatelse til uttak av 15 kalver i april i år. Miljødirektoratet ga tillatelse og fellingen fant sted i Vinje i perioden 15. til 17. april under ledelse av Statens naturoppsyn (SNO).
12 kalver ble felt (11 bukkekalver og én simlekalv). Snittvekta var 12,9 kilo. Undersøkelsene ved Veterinærinstituttet påviste svelgbremslarver i nesehula og svelget hos samtlige kalver. Det ble også funnet hudbremslarver i underhuden hos samtlige kalver. I tillegg ble det funnet hjernemarklarver i avføringen hos 11 av 12.
Er konsentrert beiting i sør årsaken?
I brevet som er sendt til villreinutvalet, nemnda og grunneigarsamskipnaden skriver Veterinærinstituttet ved Kjell Handeland blant annet følgende:
“Uttaket av villreinkalver våren 2015 frembrakte viktig informasjon om parasittbelastningen i Hardangervidda-populasjonen. Undersøkelsen viste at mange av kalvene hadde stor belastning med både svelgbrems og hudbrems, og nær alle var smittet med hjernemark. Det antas at alle disse tre parasittene har hatt negativ innvirkning på kalvenes kondisjon og overlevelse.
Den helse- og kondisjonsmessige betydningen av bremselarvefunnene knyttes til tre ulike forhold: a) Bremsefluene, spesielt svelgbremsflua, forstyrrer reinen sterkt under beiting (juli, august), noe som går ut over næringsopptak, vekst og energilagring. b) Larvene tapper reinen for energi og protein under sin vekst og utvikling utover vinteren og våren. c) Larvene forårsaker betennelsesreaksjoner, og rein med mye svelgbremslarver kan få pusteproblemer og i verste fall dø av kvelning.
Infeksjon med hjernemark kan utløse sjukdomssymptomer som svakhet (lammelse) i bakparten, eller generell svakhet. I blant sees også symptomer på hjerneskade. Sjukdomssymptomer opptrer fortrinnsvis hos kalver utover høsten og vinteren, og er knyttet til skade i forbindelse med parasittenes utvikling til kjønnsmodne marker i reinens hjerne og ryggmarg”.
“Det er grunn til å anta at populasjonens konsentrerte beiting i sørlige deler av Hardangervidda de siste 10-15 somrene, mot tidligere i nordvest, har bidratt til økt forekomst og belastning av både brems og hjernemark. De klimatiske forholdene i sørlige deler av vidda er trolig mer gunstig for parasittene (varmere, mindre nedbør), enn i nordvest. De voksne bremsefluene krever oppholdsvær og relativt høge temperaturer for sin aktivitet. Høg sommertemperatur er også gunstig for hjernemarken. Hjernemarklarvene som skilles ut i avføringen, må videreutvikles i snegler før de kan smitte nye dyr, og denne utviklingen er sterkt temperaturavhengig.
Det er grunn til å anta at den svært varme sommeren i 2014 bidro til at parasittbelastningen ble spesielt stor. Vi må regne med at sommertemperaturen i fjellet vil øke i framtida, og det vil være av interesse å etablere en permanent overvåking av parasittbelastningen og vektutviklingen (kondisjonen) i villreinpopulasjonen på Hardangervidda, i relasjon til bruken av sommerbeitet og meteorologiske data.”
Forslag til oppfølging
“Vi vil foreslå en overvåking basert på innsamling av materiale og slaktevektdata fra kalver og åringer felt under ordinær jakt. Overvåkingen kan organiseres som en del av HOP-programmet ved Veterinærinstituttet.
Kalver: Det samles inn hode, blodprøve, avføringsprøve og slaktevektdata fra 30 kalver. Blodprøven, avføringsprøven og et enkelt registreringsskjema med påført slaktevekt, sendes fortløpende til laboratoriet i ferdig frankerte/adresserte returkonvolutter så fort som praktisk mulig etter endt felling. Hodene kan fryses inn etter felling, og leveres/sendes til laboratoriet etter at villreinjakta er over.
Åringer: Det samles inn blodprøve og avføringsprøve fra 30 åringer. Blodprøven, avføringsprøven og et enkelt registreringsskjema med påført slaktevekt sendes fortløpende til laboratoriet i ferdig frankerte/adresserte returkonvolutter så fort som praktisk mulig etter felling”.
Veterinærinstituttet anser det skisserte opplegget til kontinuerlig parasitt- og kondisjonsovervåking på Hardangervidda som relativt enkelt og gjennomførbart, uten stor ressursbruk. “Det vil forutsette et nært samarbeid med forvaltningen, grunneiere og jegere. En avtale med store grunneiere som kan tenke seg å bidra, og som er villige til å pålegge jegerne å ta ut prøver, vil trolig være den beste måten å organisere prøveinnsamlingen på”, mener Veterinærinstituttet, som på sin side vil “forplikte seg til årlige, nettbaserte tilbakemeldinger om resultatene fra undersøkelsene, og over tid, lage sammenstillinger hvor parasittresultatene koples mot dyrene beitebruk (GPS-data, NINA), meteorologske data (Meteorologisk institutt), og tellinger (Villreinutvalet/NINA).
Andre villreinområder
“Dersom dette prosjektet på Hardangervidda lar seg etablere og blir vellykket, kan det være aktuelt å etablere liknende overvåking i andre villreinområder”, skriver Kjell Handeland.
