Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) ønsker å bygge to nye sjølbetjente hytter i Snøhetta-området, hytter med til sammen 21 sengeplasser. Søknadene er fra 2009. Styret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark behandler byggesakene i møtet mandag 28. september. Saksutgreiingen fra nasjonalparkforvalter Lars Børve er omfattende.

I 1936 fikk KNT Loennechenbua i gave fra bysbarnet Harald J. Loennechen. Steinbua med plass til fire overnattingsgjester ligger sentralt i nasjonalparken, i Skirådalen ved Storvatnet (Sunndal kommune). Byggesøknaden gjelder ei ny sjølbetjent turisthytte på stedet med totalt 12 sengeplasser. Den andre byggesøknaden fra KNT går på bruksendring, renovering og tilbygg til ei løe på Stølgjerdesætra innenfor Åmotsdalen landskapsvernområde (Oppdal kommune). Ønsket er å etablere ei ny, sjølbetjent hytte på stedet med totalt ni sengeplasser.

 

Loennechenbua
I saksutgreiingen viser nasjonalparkforvalter Lars Børve til at Statskog, som grunneier, har sagt nei til søknaden fra KNT om nybygg ved Storvatnet (Loennechenbua). Innstillingen fra nasjonalparkforvalteren er derfor at styret ikke behandler denne byggesaken. Børve råder likevel nasjonalparkstyret til å komme med følgende uttalelse:

«Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark til å gi tillatelse til bygging av ny turisthytte ved Loennechenbua. Villreinen bruker områdene rundt Loennechenbua som vinterbeite og kalvingsområde, og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre ønsker ikke å legge til rette for økt ferdsel i disse områdene om vinteren og våren. Ny turisthytte ved Loennechenbua vil også føre til økt ferdsel på stinettet i en stor del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark om sommeren og høsten, og kan påvirke villreinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet. Ny turisthytte ved Loennechenbua er av flere grunner i strid med den delen av verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som går ut på å: – ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, – ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, og – ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta. Det er derfor heller ikke grunnlag for å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 til ny turisthytte ved Loennechenbua i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark».

Stølgjerdesetra
Børve råder i tillegg nasjonalparkstyret til å gi avslag på søknaden fra KNT om dispensasjon til bruksendring, renovering og tilbygg på ei løe ved Stølgjerdesetra innenfor Åmotsdalen landskapsvernområde.

–    Løa på Stølgjerdesætra er en del av kulturlandskapet og seterbebyggelsen på stedet, og endring og utviding av løa til selvbetjent turisthytte, er derfor i strid med verneformålet for Åmotsdalen landskapsvernområde, påpeker nasjonalparkforvalter Lars Børve i sin innstilling overfor nasjonalparkstyret.

 

Les mer:

Dovrefjell nasjonalparkstyre (møteinnkalling)

Kristiansund og Nordmøre Turistforenings nettside

Ut.no (Loennechenbua)

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Villreinutvalget for Blefjell og villreinutvalget for Hardangervidda ønsker begge en forlenget jaktperiode. Etter vurdering i de respektive villreinnemndene blir det nå forlengelse på Blefjell, men ikke på Hardangervidda.

Jakttidsrammen for villrein er fra og med 20. august til og med 30. september. Villreinnemndene er delegert myndighet i henhold til “Forskrift om jakt- og fangsttider” til å utvide jakta med inntil 14 dager når det foreligger særskilte bestandsmessige behov. Nå har altså villreinutvalgene på Blefjell og på Hardangervidda sendt søknader om forlenget jakt, og begge utvalgene påpeker bekymring for lav avskyting sålangt under årets jakt.

Blefjell har en bestandsplan med målsetning om 150 vinterdyr. Den treårige bestandsplanen 2013-2015 legger opp til en årlig avskytning på 35 dyr. I 2013 felte jegerne 31, mens 2014 kun medførte 22 felte dyr. Sålangt i jakta 2015 har man vurdert at avskytningen har vært mindre enn 35 dyr. Med bakgrunn i “etterslepet” fra tidligere år og foreløpige fellingstall for 2015 søkte utvalget om en forlengelse til og med 11. oktober. Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell har behandlet søknaden og godkjent forlengelse. Nå gis altså jegerne en utvidet mulighet til å fylle fryseren med kjøtt, og utvalget gis mulighet til å oppnå målene i bestandsplanen.

Hardangervidda er Norges største villreinområde. Bestandsplanen er fireårig 2013-2016. Målsetningene er en årlig kalvetilvekst på 2000-2500 dyr, en simleandel på 40 % og en bestandsstørrelse på maks 12000 dyr før kalving. Det nærmer seg jaktslutt og dyra har i år brukt en relativt begrenset del av området. Mange områder har hatt lite eller ingen dyr sålangt. Med bakgrunn i erfaringstall når det gjelder felling i de områdene hvor reinen til nå har oppholdt seg og opplysninger fra oppsyn og valdansvarlige på ulike områder, har man anslått hvor mange dyr som nå er felt. Antakelig ligger fellingstallet sålangt i størrelsesorden 850-1200 dyr.

Årets kalvetelling viste at den sene våren nok har hatt en innvirkning på tilveksten. Av 9141 fotograferte dyr fant man 1965 kalv. Foreløpig opptelling av bilder og kvalitetssikring opp mot posisjoner til GPS-merkede simler og vurderingen iht. bestandstall tilsier at det meste av kalver ble funnet. Det er ihvertfall ikke forventet at kalvetilveksten var over 2100. Man forsøker å gjennomføre årlige strukturtellinger for å kunne vurderes bestandens sammensetning. I 2014 fikk man ikke til dette, med bakgrunn i dårlig vær. Prognosene tilsier imidlertid en simleandel på 43-45 %, altså noe over målsetningen i bestandsplanen. Prognosen for bestandstall før årets kalving er ca. 10500 dyr.

Villreinnemnda for  Hardangerviddaområdet behandlet i går villreinutvalgets søknad om forlenget jakt frem til og med 7. oktober, men valgte etter nøye vurderinger å avslå. Nemnda fant ikke tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, jf. “Forskrift om jakt- og fangsttider”, om særlige bestandsmessige behov.

Disse vedtakene har ikke klagerett. Villreinnemndene har delegert myndighet til å fastsette forskrift om utvidet jakt, jf. “Forskrift om jakt- og fangsttider” § 3.

Vedtaksbrev forlenget jakt på Blefjell
Vedtaksbrev forlenget jakt på Hardangervidda

villrein.no – Anders Mossing

Alle fellingstillatelser på Hardangervidda kan benyttes på andre vald enn der de er utstedt, såfremt rettighetshaverne godkjenner det. Normalt sett er det krav om skriftlig tillatelse for slik overføring. I år er det gitt en dispensasjon fra dette kravet.

Dette er et offentligrettslig krav i henhold til hjorteviltforskriftens §18 at slik tillatelse skal være skriftlig. Både på valdet det skal overføres til og overføres fra. I år er det altså gitt en dispensasjon til dette. Det er imidlertid slik at den enkelte rettighetshaver selv kan kreve skriftlig tillatelse, akkurat som de kan bestemme om en fellingstillatelse kan benyttes på andre vald eller ikke.

Hva betyr dette for jegerne som skal jakte? Du må fortsatt sjekke med rettighetshaverne om du får lov til å benytte andre fellingstillatelser på ditt vald/jaktfelt og/eller overføre kort til andre vald/jaktfelt. Men det offentlige krever ingen skriftlig tillatelse fra noen av de. Litt lettere kan det nok bli å få til bedre samjakt på tvers av grensene.

Lovdata – Forskrift om forvaltning av hjortevilt

 

villrein.no – Anders Mossing

På denne tida av året er det mange som ferdes i fjellet, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) blir med jevne mellomrom kontaktet av folk som har sett fjellrev eller som har kommet over et fjellrevhi. 

– Dette setter vi stor pris på, sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA. – Slike meldinger er viktige for å finne eventuelle ukjente forekomster av fjellrev. Denne uka fikk vi  for eksempel melding om en observasjon av fjellrev fra Setesdalsheiene, nærmere bestemt i  Njardarheim. Her har ikke fjellreven vært sett på mange ti-år! Det som er veldig spennende, er at dette ser ut til å være en valp av året. Valper av året får tidligere en lys pelsdrakt enn de voksne.  Det ser jo ut til at denne snart er klar for vinteren, noe som kan tyde på at det faktisk har vært en yngling av fjellrev i dette området. Det er i så fall svært gledelig! Vi har fått meldinger om flere observasjoner sør for Hardangervidda vinterstid, men dette er den første sommermeldinga, som da kan vise seg å være en yngling. Melding om slike observasjoner i kanten av utbredelsesområdet er svært verdifulle for overvåkingsprogrammet på fjellrev, understreker Eide.

Overvåkingsprogrammet for fjellrev følger utviklingen i fjellrevbestandene. Overvåking av fjellrevhi har pågått i mer enn 30 år i enkelte områder i Norge. Siden 2003 har programmet samlet alle kjente hi-lokaliteter for fjellrev i en felles nasjonal database.  Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ansvar for oppbygning, kvalitetssikring, oppdatering og sammenstilling av resultatene i denne databasen. Statens Naturoppsyn, SNO, har ansvaret for den praktiske utførelsen av registrerings- og kontrollvirksomheten.  En gang i året overføres resultatene til Miljødirektoratets Naturbase.

Utrydningstruet pattedyr

I NINA Rapport 1080 «Fjellrev i Norge 2014. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev», påpekes blant annet følgende:

«Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Til tross for fredning siden 1930 har fjellreven i Norge inntil nylig vært i vedvarende tilbakegang, delbestander har dødd ut og store høyfjellsområder har lenge vært uten ynglende fjellrev. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, i tilknytning til den første handlingsplanen for fjellrev. Gjennom overvåkningsprogrammet for fjellrev kontrolleres kjente fjellrev-lokaliteter årlig. 2014 ble et rekordår for fjellreven i Norge, med totalt 46 ynglinger og minimum 321 valper født. I Sør-Norge ble det registrert 26 ynglinger, mens det fra Nord-Trøndelag og nordover ble registrert 20 ynglinger. Dette er det høyeste antall ynglinger som er registrert siden oppstarten av det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. Antall individer påviste fra DNA var også rekordhøyt, med 121 identifiserte individer og en estimert minimumsbestand på 125 individer. I likhet med 2013, var 2014 et godt smågnagerår i Sør-Norge, noe som forklarer det høye antallet ynglinger og store valpekull. Nord-Trøndelag og Nordland hadde langt flere ynglinger av fjellrev i 2014, enn i 2013, mens det i Troms og Finnmark bare ble registrert to kull i 2014 mot ingen i 2013. Kullene i Nord-Norge hadde relativt lave kullstørrelser, hvilket trolig skyldes moderat forekomst av smågnagere på våren. For minimum 21 av årets fjellrevkull hadde en eller begge foreldrene opprinnelse fra avlsprogrammet for fjellrev. Utsetting av fjellrevvalper fra avlsprogrammet har gitt en reetablering av bestanden i Snøhetta, som i dag er Norges største delbestand av fjellrev, med 13 dokumenterte ynglinger og 35 påviste voksne individer fra DNA-analyser i 2014. Bestanden på Finse synes også å være reetablert. Med utsetting av fjellrev på Hardangervidda er håpet å få til en reetablering over et større område. Fjellrevbestanden på Saltfjellet framstår mer robust enn for bare få år siden. Vi vet også at nabobestanden i svenske Vindelfjällen har vært i vekst, blant annet pga. immigrasjon av fjellrev satt ut i østlige deler av Saltfjellet (Junkeren). Utsetting av fjellrev viser seg med dette å være et svært effektivt tiltak for å reetablere og styrke fjellrevbestander i Norge og Skandinavia».

 

Registrerte ynglinger av fjellrev i 2015

Status for årets fjellrevynglinger (siste oppdatering gjort av NINA 19. august 2015) er 35 kull og minimum 180 valper. Dette er årets resultat så langt: 

Finse, Ulvik, 3 kull, min 15 valper
Snøhetta, Oppdal, 1 kull, min 3 valper
Forollhogna, Kvikne, 1 kull, min 7 valper
Kjølifjellet/Sylane, Tydal, 4 kull, min 20 valper
Blåfjellet, Lierne, 5 kull, min 12 valper
Hestkjølen, Lierne, 5 kull, min 23 valper
Børgefjell, Røyrvik, 3 kull, min 2 valper
Børgefjell, Hattfjelldal, 2 kull, min 11 valper
Junkeren, Rana, 4 kull, min 27 valper
Saltfjellet, Saltdal, 6 kull, min 41 valper
Indre Troms, Målselv, 2 kull, min 17 valper
Reisa Nord, Kautokeino, 1 kull, min 2 valper

 

Nyt opplevelsen –  hold avstand

– Vi mottar årlig flere tilfeldige meldinger fra publikum om observasjoner av fjellrev og funn av nye fjellrevhi. Disse meldingene loggføres fortløpende, og kan være viktige for å finne eventuelle ukjente forekomster av fjellrev. Skulle du få et glimt av fjellreven, så nyt opplevelsen. Men vis hensyn, og hold avstand fra hilokaliteter. Du bør heller ikke følge etter fjellreven om du skulle komme på sporet av den. Blir fjellreven forstyrret ved hiet, kan den sky området, presiserer seniorforsker Nina E. Eide.

 

Les mer om fjellrev:

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Avlsprogrammet for fjellrev (NINA)

Har du sett fjellrev? (NINA)

Fjellrev (mljøstatus.no)

 

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

Siste istid varte i ca. 100 000 år og varte frem til ca. 10 000 år siden. Store deler av Norge var dekket av en tykk iskappe, og mesteparten av det livet vi finner her i dag overlevde neppe denne perioden. Det viser seg allikevel at noen områder var helt isfrie. Kanskje har reinen vært her hele tiden?

Mange forskere har opp gjennom tidene samtykket om begrepet “tabula rasa” – at alt liv forsvant under siste istid. Teorien om at all flora og fauna kom krypende tilbake etter at isen forsvant, slår sprekker. De høyeste toppene, samt øyer ytterst langs kysten var isfrie, og her kan det ha vært levelig for både planter og dyr.

Det lille leddyret sørlig tusenbeinkreps er funnet fire steder i Trollheimen. Man har ikke funnet genetiske slektskapstrekk mot andre tusenbeinkreps rundt om i verden. Høyst sannsynlig har det levd i disse områdene i minst 2,5 millioner år.

Tusenbeinkrepsen er antakelig ikke alene om å ha overlevd siste istid. Arter som furu, malurt, lemen og villrein kan ha vært her hele tiden. En nunatak-teori, som går ut på at dyr og planter har overlevd på de høyeste, isfrie fjelltoppene, styrkes. Og kunnskapen om nettopp tusenbeinkreps er med på å bekrefte de nye teoriene.

Les mer.

villrein.no – Anders Mossing

De 11 elevene ved Rjukan Videregående skole som har valgt landslinja i natur- og miljøfag er i gang med undervisningen ved Norsk Villreinsenter. Den første dagen sto blant annet slakting, partering og matlaging i sentrum. Og råvaren var selvfølgelig villrein.

Landslinjen er et samarbeid mellom Rjukan videregående skole, Høgskolen i Telemark, Hardangervidda Nasjonalparksenter, Norsk Villreinsenter (NVS) og Statens Naturoppsyn (SNO). Samarbeidet med høyskolen gir verdifull kompetanse og studiepoeng mens elevene tar videregående utdanning. Ved Hardangervidda Nasjonalparksenter får elevene tilgang til moderne fasiliteter som naturlaboratorium, undervisningsrom, kinosal og bibliotek. Gjennom samarbeidet med NVS/SNO, som er lokalisert i samme bygg, får elevene tilgang til de beste lærekrefter, topp utstyr og praktisk feltarbeid.

Utdanningsprogrammet er et studiespesialiserende program ved vekt på realfag. Landslinja har 35 uketimer, der fem er forbeholdt høyskolefag. Samarbeidet med høyskolen gir studentene 5 studiepoeng per skoleår, dvs. 15 studiepoeng etter endt løp. Undervisningen gis av godt kvalifisert fagpersonell ved NVS, SNO, Høgskolen i Telemark og av utvalgte gjesteforelesere. Elevene inviteres til høyskolens avdeling i Bø en dag i hvert semester. Deler av forelesningene i studieemnet vil finne sted nettopp der.

For mange av elevene var møtet med et villreinslakt en spennende opplevelse. De grovdelte slaktet, for deretter å findele og navngi de ulike delene. Gjennom anatomisk slakting og matlaging fikk de innblikk i villreinen som matressurs, hva de ulike delene av reinen kan brukes til og tradisjonene som følger med. Dagen var ellers fylt med spennende stoff om reinen som råvare, historisk bruk og samisk kultur. Elevene avsluttet dagen med å lage en god middag over bålet, basert på noe av det beste naturen har å by på: reinkjøtt i rømme, samisk tynnbrød og blåbærkrem.

Dette var bare en av ti undervisningsdager som NVS/SNO skal ha med elevene. Mange spennende og lærerike temaer venter utover studieåret.

Vil du vite mer, kan du navigere videre til denne linken, eller kontakte Rjukan Videregående skole på 35 91 99 00 / rjukan.vgs@t-fk.no.

 

villrein.no – Anders Mossing

Turgåer Hans Christian Tenol-Tuxen Lilleøren var på tur i Fresvikfjella i Fjellheimen villreinområde da han i helga kom over restene etter minst 21 rein som har vært tatt av ras. Mest sannsynlig ble dyrene tatt av ras tidlig i vinter, og først nå har de smeltet frem fra snøen.

Fjellheimen ligger i Sogn og Fjordane og strekker seg fra Fresvik i øst til Masfjorden i vest. Området har en vinterstamme på ca. 500 dyr. Disse dyrene er fordelt på to delområder adskilt av Rv13 over Vikafjell. Disse delområdene er mer eller mindre adskilt fra hverandre, og det er sjeldent mye utveksling av rein. Området der raset gikk er i den østlige delen. Til tross for at man i vinter hadde problemer med å til en skikkelig minimumstelling, antar man at vinterstammen er ca. 350 dyr i dette delområdet.

Hvordan denne hendelsen vil påvirke forvaltningen er altfor tidlig å si noe om. Først må man få fakta på bordet. Sålangt er det avdekket at minst 21 dyr har avgått i dette raset, men tallet kan øke. Mannskap fra Statens Naturoppsyn vil befare området, men med de store snømengdene som kom i vinter, og den seine smeltinga på vårparten og i sommer, vil de avvente litt.

Det er forøvrig ikke uvanlig at villrein blir tatt av snøras. Hjorteviltregistret fører statistikk for fallvilt av bl.a villrein, men det er ikke på et slikt detaljnivå at man kan hente ut tall for dyr tatt av ras. I seinere år har det imidlertid vært en rekke slik saker i ulike villreinområder. For et par år siden gikk det med 76 dyr i et snøras i Nordfjella villreinområde. I 2006 skjedde en av de mest omfattende av slike hendelser i nyere tid. Da gikk det med 245 dyr i et snøras i Snøhetta villreinområde. Les mer om hendelsen her.

 

villrein.no – Anders Mossing

Arbeidet med sperregjerdet langs Rørosbanen fra Glåmos til Vongravsgrenda er sluttført. Arbeidet startet i fjor høst. Jernbaneverket har vært byggeansvarlig. Hensikten med gjerdet er å hindre tamreinovergang fra Riast/Hylling reinbeitedistrikt og inn i Forollhogna villreinområde.

Byggeprosjektet var ute på anbud i fjor sommer, og Norskog ved Mikkel Eira fra Kautokeino fikk byggeoppdraget. Sperregjerdet langs jernbanelinja er 13 kilometer langt. I tillegg kommer forlengelsen videre nordover til Råen. Før byggearbeidene startet i fjor høst, måtte det det gamle sperregjerdet som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk reist på slutten av 1960-tallet, ryddes vekk. Dette gjerdet var en forsterkning av det opprinnelige jernbanegjerdet på strekningen.

Staten har vært en betydelig bidragsyter i prosjektet med bevilgninger på totalt 2, 46 mill. kroner. I tillegg har Jernbaneverket bidratt med 200 000 kroner og Forollhogna villreinvald med 25 000 kroner. Jernbaneverket skal, etter inngått avtale, stå for kontrollen av sperregjerdet og administrere nødvendig vedlikehold. Utgiftene til vedlikeholdet skal dekkes gjennom et vedlikeholdsfond som består av bevilgningen på 200 000 kroner (Jernbaneverket), samt bevilgningen på 25 000 kroner (Villreinvaldet).

Les mer og se flere bilder på nettsiden til Forollhogna villreinområde.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder, deltok på den 14. Artic Ungulate Conference (AUC) på Røros i dagene 16. til 21. august.  Her oppsummerer han sine hovedinntrykk etter konferansen:

 

“Den 14. Arctic Ungulate Conference (AUC) ble gjennomført i uke 34, og etter avslutningen på fredag sitter jeg igjen med masse gode inntrykk. Noen av disse fortjener å bli delt med leserne av villrein.no. AUC favnet både villrein, tamrein og moskus og til og med et svensk innlegg om elgforvaltning. Men i de intense og tettpakkede dagene var det villreinen som dominerte, og sjøl etter et langt yrkesliv i villreinforvaltning var det masse ny kunnskap å suge til seg! Jeg var også en av et fåtall deltakere som faktisk hadde gleden av å være på Røros for 36 år siden da den andre av konferansene i serien ble holdt her. Du verden hvordan både kunnskapsnivå og fokus innen forskning og forvaltning har løftet seg siden den gang!

Det er naturlig å starte med slutten. Arrangementet gikk aldeles knirkefritt og især ble vertskapets to hovedaktører Olav Strand (NINA) og Vemund Jaren (Miljødirektoratet) lovprist av representanter for de internasjonale deltakerne. Som et mer passivt medlem av arrangementskomiteen veit jeg også hvilken utrolig krevende og god jobb særlig de to har gjort i forkant av konferansen! De dyktige skal ha sin porsjon flaks – og at vær og natur viste seg fra sin aller beste side bidro til en bonussuksess! Under befaringene til fangstanlegg i Grimsdalen og viewpoint Snøhetta hørte jeg mye tilfreds grynting fra gjestende deltakere på vandring!

Jeg har deltatt på en rekke konferanser, men aldri på en med et så gjennomgående høyt nivå på presentasjonene. Med fare for å glemme viktige temaer sjanser jeg på å nevne noen av de poengene jeg merket meg mest:

• Klimaendringer virker sterkest i nordområdene, og de fleste innledere hadde dette som bakteppe for sine innlegg om villreinøkologi. Villreinen er sammen med isbjørn de viktigste indikatorartene for klimaendringer, og det er all grunn til å holde fokuset på dette høyt framover.
• De store reins- (caribou) bestandene i Nord Amerika har gått dramatisk tilbake, uten at det foreligger en klar forståelse av årsakene. Trusselbildet er svært sammensatt, men som vi erfarer er konkurrerende bruk av leveområdene en viktig del av bildet. I motsetning til her hjemme bidrar imidlertid beskatning fra rovvilt der borte som et viktig element.
• Genetikerne har bidratt til å gi oss en helt ny forståelse av slektskap mellom undergrupper av villrein, og deres historiske vekst, fall og spredning. Vår egen Knut Røed er en av de internasjonale kapasiteter på dette.
• Hvordan virker inngrep og forstyrrelse på villreinbestandene våre? Innlegg og diskusjonene viste klart at innen dette feltet har vi fremdeles veldig mange ubesvarte spørsmål. Jonathan Colman dro på en glimrende og engasjert måte til diskusjonen om hvordan valg av skala (tidsperiode og rom) kan være avgjørende for resultatet av konsekvensanalyser. Dette temaet er forresten en kjepphest også for meg, som mener altfor mange konklusjoner om effekter av inngrep på villrein trekkes på grunnlag av for korte tidsserier og for små arealer involvert”.
• En kanadisk forsker viste hvordan bedre språklig kommunikasjon mellom innfødte (first nation) og forvaltningens offisielle nasjonale språk kan øke både kunnskapsnivå, forståelse, respekt og samarbeid. I prat med hjemlige forskningsmiljøer forstod jeg dette også poenget også var fanget opp av de som nå jobber med tamrein.
• Gjennom GPS-merking framskaffes det utrolig mye nyttig kunnskap og forståelse, og her har Norge hatt en ledende rolle. Manuela Panzacchi fra NINA holdt en gnistrende presentasjon av hva vi så langt har oppnådd med disse virkemidlene i norske villreinbestander de siste åra.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Den 14. “Arctic Ungulate Conference” avholdes i disse dager i Røros. Konferansen avholdes kun hvert 4. år, og er en viktig møteplass for forskere, forvaltere og andre interesserte. Temaet er arktiske klovdyr, hovedsaklig villrein/caribou og moskus. Her er noen inntrykk fra konferansens tre første dager.

Klikk på bildet for å bla videre.