Landslinja for natur- og miljøfag på Rjukan har Hardangervidda som laboratorium, høyskoleundervisning og spennende fritidsmuligheter. Er du opptatt av natur- og miljøvern og interessert i matematikk og naturfag bør du søke!
Landslinja er et samarbeid mellom Rjukan Videregående skole, Norsk Villreinsenter Sør, Hardangervidda Nasjonalparksenter og Høgskolen i Sørøst-Norge. Her får elevene studiepoeng som teller ved innsøkning til høyskoler og universiteter. To dager i uka reiser klassen til Norsk Villreinsenter/Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu for undervisning, spesielt rettet mot høyfjellsøkologi, naturveiledning og villrein.
Interessen var stor når villreinnemnda og villreinutvalget inviterte til informasjonsmøte om skrantesjuke. Foto: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter.
Onsdag og torsdag i forrige uke ble det avholdt lokale informasjonsmøter om skrantesjuke i henholdsvis Lærdal og Ål. Begge kommunene har store arealer i Nordfjella, der sykdommen er påvist. En rekke sentrale fagpersoner formidlet et budskap nok de fleste ville vært foruten.
Her kommer en kort oppsummering av torsdagens møte i Ål, med link til foredragene.
I mars 2015 fikk villrein-Norge usedvanlig stor internasjonal oppmerksomhet, men dessverre ikke i positiv forstand. Ei simle som ble oppdaget under merking døde og fikk seinere påvist Chronic wasting disease, eller skrantesjuke på godt norsk. Dette er det første tilfellet av skrantesjuke i Europa, og det første tilfellet på rein/caribou.
Fagfolkene fra Norsk Institutt for Naturforskning, Veterninærinstituttet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Miljødirektoratet var relativt enstemmige i sine anbefalinger. Sykdommen er påvist. Den vil ikke forsvinne av seg selv. Den vil etter alle solemerker øke i omfang, og det er stor fare for spredning til andre områder og til annet hjortevilt. Erfaringen fra andre land tilsier at man må komme på banen raskt med effektive tiltak.
Hvor i forløpet vi er er usikkert, men det anbefales å komme raskt på banen med effektive tiltak. Klikk for stort bilde. Figur: Bjørnar Ytrehus/NINA.
Nordfjella villreinområde er mer eller mindre adskilt i to soner, nord og sør for fylkesvei 50. Sålangt er skrantesjuke kun påvist i den nordlige sonen (sone 1). Det mest drastiske tiltaket som ble presentert innebærer å sanere hele denne sonen. Det betyr å fjerne all rein innenfor sonen, la den ligge brakk i noen år, før reetablering av stammen med friske dyr fra sone 2 eller andre områder. Parallelt bør det også vurderes gjerding og reduksjon av annet hjortevilt.
Anbefalte tiltak. Klikk for stort bilde. Figur: Bjørnar Ytrehus/NINA.
Møtene var kommet i stand etter initiativ fra villreinnemnda og villreinutvalget. Disse ble bl.a representert av Lars Nesse (leder av nemnda) og Sigmund Tveitehagen (leder av utvalget). Begge får en sentral posisjon i det videre arbeidet, og tar utfordringen med det største alvor. De anser det som viktig at avgjørelsene fremover må forankres i den lokale forvaltningen. I første rekke ser Tveitehagen for seg en intensiv jakt førstkommende høst, med fokus på videre prøvetaking. Han påpekte at dette ikke var forankret i resten av utvalget, og derfor representerte hans egne vurderinger i nåværende fase.
Sylvie Benestad, som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, fortaltebl.a om hvordan man gjennom ulike tester påviser og kvalitetssikrer resultatene. Last ned foredrag.
Bjørnar Ytrehus er veterinær med doktorgrad i patologi og er ekspert på dyrehelse i ville populasjoner. Han er ansatt i Norsk Institutt for Naturforskning. Ytrehus oppsummerte kunnskap om sykdommen, status i Norge og i verden forøvrig og kom med klare tilrådninger for fremtiden. Last ned foredrag.
Bjørnar Ytrehus (NINA) kom med klare tilrådninger til en vanskelig situasjon. Foto: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter.
Som sagt er skrantesjuke foreløpig kun påvist på rein i Norge. Det er en reell fare for spredning til bl. a hjort. Atle Mysterud fra Universitet i Oslo har i en årrekke jobbet med hjort, deriblant arealbruk i områder rundt Nordfjella. Han oppsummerte kunnskap og utfordringer. Last ned foredrag.
Miljødirektoratet har et stort ansvar i oppfølgingen av denne sykdommen. Erik Lund er seniorrådgiver og snakket bl. a om iverksatte og aktuelle tiltak. I likhet med de andre takket han jegerstanden for meget god hjelp til prøvetaking under fjorårets jakt.
Skrantesjuken har krevd et synkronisert samarbeid mellom et utall aktører. Mange flere enn Mattilsynet vanligvis var i befatning med, kunne seniorrådgiver Julie Grimstad fortelle. Hun snakket bl. a om dyrevelferd, matsikkerhet og europeiske forpliktelser. Last ned foredrag.
Julie Grimstad jobber i Mattilsynet og har blant annet ansvar for matsikkerhet. Foto: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter.
Dagen etter møtet i Ål la Mattilsynet ut en pressemelding om vurdering av tiltak for å bekjempe skrantesjuken. Last ned pressemeldingen her.
Engasjementet blant de fremmøtte var stort, og det ble åpnet for spørsmål både underveis og i etterkant av alle foredragene. Mye hadde fagfolkene kunnskap om, og kunne besvare tydelig. Andre ting vet man mindre om. Usikkerhetene var man ærlige om. Det er lett å forstå det vell av følelser noe slikt kan frembringe. Alle vi som er glade i villreinen kjenner nok det.
Lokale informasjonsmøter avholdes i Lærdal og Ål 18-19. januar. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter
18. og 19. januar er det duket for lokale informasjonsmøter i to kommuner med areal i Nordfjella. Onsdag 18. januar i Lærdal og 19. januar i Ål.
Målet med møtene er å oppsummere dagens kunnskap og peke på veien videre i kampen mot sjukdomen. Man vil få presentert en situasjonsstatus fra forskingsinstitutt og nasjonale forvaltingsorgan, samt deres syn på nødvendige tiltak og hva slags arbeid som står framfor lokal forvalting framover. Mattilsynet, Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet, Norsk Institutt for Naturforskning og Universitetet i Oslo (bare i Ål) og villreinutvalg og -nemnd vil orientere ut fra sine roller og ansvarsområde.
Ytterligere oppfølging av sentrale veistrekninger settes i gang. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter Sør.
Skrantesjuke (CWD) har et stort fokus både innen miljøforvaltningen og hos myndigheter som jobber med dyrehelse og matsikkerhet. Nye tiltak iverksettes stadig. Siste nytt er nye instrukser til Statens Naturoppsyn (SNO) i deres oppfølging av sentrale veistrekninger.
Sålangt er skrantesjuke påvist på tre individer av rein, alle i Nordfjella villreinområde. Bestanden i Nordfjella er mer eller mindre delt i to soner, nord og sør for fylkesvei 50. Det er kun i sone 1, dvs. nord for fylkesvei 50 at skrantesjuke er påvist. Områdene øst for riksvei 52 er til orientering område for Filefjell tamreinlag. KLIKK PÅ KARTET FOR STØRRE VERSJON.
Grovskalakart over Nordfjella og Hardangervidda med beskrevne vei- og jernbanetraseer. Klikk for større versjon. Kartarbeid: Anders Mossing/Norsk Villreinsenter Sør.
SNO skal nå følge med på villreinflokker som oppholder seg i nærheten av riksvei 7. Det er ikke ønskelig at dyr krysser veien, og dersom det er praktisk mulig kan oppsynet styre villreinens bevegelser slik at de holder seg på sørsiden av veien, evt. nordsiden om dyr kommer nordfra.
Hvis rein fra sone 1 i Nordfjella nærmer seg fylkesvei 50 kan jaging være nødvendig for å sikre at villrein ikke vandrer ut av sonen hvor det er kjent at skrantesjuke forekommer. Tilsvarende kan jaging av villrein fra sone 2 som trekker nordover mot sone 1 være nødvendig for å hindre at disse går inn i et område hvor det er kjent smitte.
www.villrein.no har tidligere omtalt at det er gitt tillatelse til Filefjell Tamreinlag for nødvendig jaging og avliving av villrein ved Rv52. Dette anses som et midlertidig tiltak for å hindre at tam- og vill rein kommer i kontakt med hverandre, eller hverandres miljø.
Digitale historier er i vinden som aldri før. Dette er et skjermbilde fra en kommende historie om Hardangervidda.
Formidling av kunnskap om villrein er en av Norsk Villreinsenters primæroppgaver. Vi skal bl. a være et bindeledd mellom de som produserer kunnskap og de som trenger å bruke den. Nå utarbeides nye historier – i digital form.
Digital formidling er i vinden som aldri før, og det finnes et utall måter å gjøre det på. Storymap, eller kartfortellingshistorie på godt norsk, er en av disse. De gjør det mulig å bruke en kombinasjon av bilder, tekst, film, animasjoner osv. til å fortelle historier. De kan gjøres interaktive og meget brukervennlige, og kan enkelt endres om visse forutseninger tilsier det.
I 2016 publiserte villreinsenteret, i samarbeid med Villreinrådet i Norge og Bøthun Naturforvaltning, en Storymap knyttet til revisjon av vannkraftkonsesjoner. Den er publisert her og er åpen for alle: se Storymap. Den forteller om utfordringene, prosessene og oppsummerer kunnskap om det enkelte vassdrag. Et hjelpemiddel for de som etterhvert skal jobbe for å fremme villreinhensyn i revisjonsprosesser.
Kartløsningen/databasen i historien om revisjon av vannkraftkonsesjoner.
I disse dager jobber Norsk Villreinsenter sammen med Norsk Institutt for Naturforskning om en ny Storymap. Denne gangen er det fragmentering og arealbruk på Hardangervidda som er tema. Det begynte som en oppfølging av et prosjekt i handlingsprogrammet for regional plan på vidda, men utartet seg til å bli noe større. Denne vil være tilgjengelig i løpet av første halvdel av 2017.
Videre jobbes det på et planleggingsstadie med flere historier. 2017 blir et spennende år når det gjelder digital formidling om villrein.
I 2016 ble det observert 16 fjellrevkull med 60 valper. Det opplyser Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arkivfoto: Arild Landa
Lite smågnagere medførte at få nye fjellrever så dagens lys i 2016. Nedturen var forventet, men kanskje mindre enn man hadde fryktet. Endel kull kom til på tross av lite smågnagere. Støtteforingen har nok vært viktig.
2015 var et rekordår, med 204 valper fordelt på 40 kull. I NINA Rapport 1301 “Fjellrev i Norge 2016. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev” kan vi lese at det i 2016 ble registrert 60 valper på 16 kull. I alle områdene hvor det er registrert kull i 2016 har fjellreven fått støttefôring i form av pellets fra fôrautomater. Med unntak av Snøhetta i Dovrefjell ble det registrert få eller ingen gnagere i de områdene hvor fjellreven lever.
I 2017 skal det settes ut 18 valper fra avlsstasjonen på Oppdal. Alle skal få Hardangervidda som sitt nye hjem.
Midt i julestria ble Villreinsenteret kontaktet av Al Jazeera som ville sette søkelyset på villrein og klimaendringer – helt supert! tenkte vi, og kasta oss rundt. Innslaget ble først sendt i en direkte nyhetssending, før det ble lagt ut på Al Jazeera English sin Facebook side.
Forskningsprosjektet RenRein er kanskje ikke så godt kjent for de fleste. Men innholdet er viktig. Målsetningen er bl. a å utvikle simuleringsverktøy for å kunne balansere hensynet til villrein, vannkraftproduksjon, bærekraftig arealplanlegging og arealbruk.
Befolkningsvekst og velstandsutvikling har økt behovet for energi verden over. Klimautfordringene gjør at blikket i stadig større grad rettes mot fornybare energikilder. Det kan potensielt oppstå store konflikter mellom behovet for produksjon av energi og miljøet. Et sentralt spørsmål blir derfor hvordan vi kan balansere ulike hensyn og krav. Dette er spesielt viktig i årene som kommer. Fram mot 2020 åpnes det for revisjon av vilkår for mange eksisterende vannkraftkonsesjoner.
I mange av våre villreinområder har det vært samlet inn GPS-data i en årrekke. “Databanken” er enorm. Med slike data, i kombinasjon med andre data så som klimatiske data, ferdsels- og inngrepsdata, vil man kunne utvikle simuleringsverktøy som bedre forklarer hva som skjer om man gjør “ditt eller datt”. I arbeid med f. eks planprosesser kan man koble ulike løsningsforslag opp mot simuleringsverktøyet og få beregninger på reinens respons.
Noe av styrken i prosjektet er brukermedvirkning og det tette samarbeidet mellom internasjonale forskningsmiljø og lokale aktører. Prosjektet samler en rekke fagdisipliner, lokalsamfunn og interessegrupper, og legger til rette for dialog og reduserer konfliktpotensialer.
Allerede i 2017 ser forskningsgruppen for seg at verktøyene er klare til bruk i Setesdal Ryfylke, Nordfjella og Snøhetta. Det blir et spennende år!
Stadig nye tiltak settes i verk mot skrantesjuken. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
I mars 2016 ble det første tilfellet av skrantesjuke (CWD) påvist i Europa, nærmere bestemt på en rein i Nordfjella. En rekke tiltak er igangsatt for å hindre spredning.
Allerede 11. juli 2016 fastsatte Landbruks- og matdepartementet en ny forskrift for å begrense spredning av skrantesjuke. Den inneholder bl. a forbud mot foring av hjortedyr, utsetting av saltstein til hjortevilt og import, salg og kjøp av luktestoff fra land med sykdommen.
Miljødirektoratet og Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å gjøre en risikovurdering av skrantesjuke på hjortedyr i Norge. Oppdraget er todelt. Første del ble publisert 30. juni 2016 og kan lastes ned her. Den omhandler spørsmål knyttet til mattrygghet og smitte mellom dyr. Den andre delen er under arbeid, og skal vurdere ulike tiltak for strategier som kan begrense videre smitte. Herunder høste erfaringer fra Nord-Amerika og hvorvidt tiltak der, vil kunne egne seg for norske forhold. Denne delen skal etter planen være ferdig i mars 2017.
Det jobbes også iherdig med “enkeltsaker” knyttet til skrantesjuke. Miljødirektoratet og Statens vegvesen har nylig lagt avtalen om midlertidig stenging av Rv7 på is (tidligere omtalt på villrein.no).
Nylig ble det også gitt tillatelse til Filefjell Tamreinlag for nødvendig jaging og avliving av villrein ved Rv52. Dette anses som et midlertidig tiltak for å hindre at tam- og vill rein kommer i kontakt med hverandre, eller hverandres miljø.
17. november ble det avholdt et fagseminar om skrantesjuke, som tidligere beskrevet her på villrein.no. Her er link til videoopptak fra denne seansen. Meget matnyttig for alle som er “interessert” i skrantesjuke.
