Villreinen fikk en sentral plass i en nylig sending av Ekko på Nrk. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinen fikk en sentral plass i media 31. oktober i en sending av Ekko på Nrk. Tor Punsvik, Olav Strand og Sigmund Tveitehagen var sentrale intervjuobjekter.
Tor Punsvik er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Agder. Olav Strand er forsker og jobber for Norsk institutt for naturforskning og Norsk villreinsenter. Sigmund Tveitehagen er leder av villreinutvalget i Nordfjella. Alle er de dypt engasjert i å ta vare på villreinen. Hovedtemaet for sendingen er hvilke utfordringer reinen står overfor nå og i fremtiden.
På vår nettside kan du finne informasjon om alle norske villreinområder. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl
I Norge er det definert 23 ulike villreinområder, fra Trøndelag i nord til Agder i sør. Mange av disse områdene er veldig ulike, både når det gjelder størrelse på areal og bestand, men også naturtyper.
På www.villrein.no har vi laget en fullstendig oversikt over alle disse områdene. Hvert område har sin egen underside med faktastoff, kart, rapporter, kontaktinformasjon m.m. Lurer du på bestandsmålet i ditt område? Vil du kanskje laste ned gjeldende bestandsplan, eller trenger du kontaktinformasjon til villreinutvalget? Kanskje du har lyst til å lære mer om andre områder? Klikk deg inn på villreinområdene og velg det området du vil se nærmere på.
Det er en ganske stor oppgave å holde alle disse undersidene oppdatert. Har du innspill eller har oppdaget feil, så send en epost til anders.mossing@villrein.no.
Bilet frå Vikafjellet, mellom Myrkdalen og Vik i Sogn. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl
Fredag 3. november blir det arrangert ein dagskonferanse om villrein på Myrkdalen hotell på Voss om Fjellheimen villreinområde. Dette området er avgrensa av Nærøyfjorden i aust, Voss, Evanger og Bolstadøyri i sør, Modalen, Eksingedalen i vest og Sognefjorden i nord.
Mange ulike instansar er representerte: det vil bli foredrag ved forskar Olav Strand om biologi og utfordringar, og om skrantesjuke (CWD); Siri Bøthun vil ta for seg ny bestandsplan; frå Vik kjem Oddbjørn Ese og snakkar om kommuneplan og vilkårsrevisjon av Arnafjord og Vikvassdraget; to representantar for kvar sin fjellandsby vil ta for seg villrein og reiselivsutvikling; ein representant frå Statens vegvesen vil ha fokus på vegen over Vikafjellet og villreinen; frå Bykle kommune kjem Sigrid Bjørgum og vil fortelje om deira erfaring med tilrettelegging av skiløyper med fokus på handtering av villreinen, og verneområdeforvaltar Anbjørg Nornes vil snakke om arbeidet med besøksforvaltning i Stølsheimen landskapsområde.
Heidi Vognild og Are Endal Rognes er nå ansatt som naturveiledere ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn.
Heidi Vognild (41) har hovedfag i biologi, samt praktisk pedagogisk utdanning. Heidi jobber for tiden som lærer og er engasjert på flere fronter. Hun er oppvokst i Oppdal og nå bosatt i Lesja, og kjenner dermed godt til både Dovrefjell og villrein.
Are Endal Rognes (29) har mastergrad i naturforvaltning. Are jobber for tiden som miljøkontrollør. Han har erfaring som fjelloppsyn og er interessert i bla. jakt, fiske og friluftsliv. Han kommer fra Støren og er nå bosatt i Oppdal.
Vognild og Rognes ser begge fram til å jobbe med naturformidling knyttet til villrein og fjell til ulike grupper.
Heidi Vognild. Foto: privat
Are Endal Rognes. Foto: privat
Sentrale arbeidsoppgaver for de to naturveilederne vil blant annet være naturformidling, veiledning og annet informasjonsarbeid knyttet til villrein og fjelløkosystemene, der både skoleverket og reiselivet er viktige målgrupper. Videre skal naturveilederne utarbeide informasjons- og undervisningsmateriell, stå for kursvirksomhet og tilrettelegging og delta i villreinsenterets samlede virksomhet og utvikling.
Tidligere er det naturveiledere ansatt i Statens naturoppsyn (SNO) som har ivaretatt naturveiledningen ved blant annet Villreinsenteret på Hjerkinn. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 flyttet Regjeringen bevilgningene til naturveiledning fra SNO til besøkssentrene/kompetansesentrene.
Naturveilederne vil være operative til våren når veiledningssesongen starter for fullt. De vil ta imot både skoleklasser og andre grupper. Ta kontakt med daglig leder Raymond Sørensen (raymond.sorensen@villrein.no / tlf. 916 23 715), dersom noen ønsker å høre om muligheter for formidlingsopplegg.
Vi ønsker Heidi og Are velkommen som naturveiledere ved Norsk villreinsenter og ser fram til samarbeidet!
Kan ein få til friviljug vern av villreinområde? Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
I ein kronikk i avisa Nationen kjem Jørund Båtstad og Torstein Storaas, båe to medlemmer av villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, med ein ny idé i høve vern av villreinens leveområde. Dei tek utgangspunkt i ordninga med friviljug vern av skog, og drøftar om denne ordninga òg kunne gjelde for areal i villreinfjella.
Båstad og Storaas oppsummer korleis det er å vera medlem i ei lokal villreinnemnd, det handlar mest om å seie NEI til alle føreslege planar om aktivitetar og næringsplanutvikling for å verne villreinens levemråde. Slik blir desse nemndene knytt til eit forbodsline som kanskje ikkje tener villreininteressene på sikt. ”Viss villreinen i aukande grad blir sett på som ei skranke for lokal næringsutvikling, risikerer ein at den heilt avgjerande lokale oppslutninga om villreinen blir borte”, skriv dei to.
Fråflyttingstrua kommunar betalar prisen Samstundes visar dei til at det har kome fleire offentlege utgreiingar for større utnytting av villreinressursen, blant anna verdiskapingsprogrammet ”Villreinfjellet som verdiskapar”. Men her er det berre sett av 5 millionar kroner årleg for heile villrein-Norge, 61 kommunar i 11 fylke. Dette blir lite i høve til verdien av hyttetomter for ein utkantkommune, for det er ukantkommunane som tapar på dette, meiner kronikkforfattarane. Kostnaden med vern av nasjonalskatten villrein blir i dag betalt av fråflyttingstrua utkantkommunar som sårt treng næringsutvikling.
Villreinen er eit fellesgode Med bakgrunn i at villreinen er eit fellesgode for heile Noregs befolkning, og at Noreg har eit spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen, er Båtstad og Storaas opptekne av å finne fram til positive verkemiddel der også dei lokale villreinnemndene kan spela ei rolle. Villreinen som eit fellesgode har ingen marknadsverdi, samanlikna med til dømes eit hyttefelt. Konkret luftar dei to ein tanke om å hente inspirasjon frå tiltaket om friviljug vern av skog, eit tiltak som kom i 2003. Der betalar staten eigar for skogverdien av biologisk og verdifull skog, skog som òg er eit fellesgode. I år omfattar denne ordninga 440 millionar kroner.
Friviljug fjellvern Med utgangspunkt i Rondane som er ”deira” område, drøftar dei to korleis ein skalhandtere konkurransen mellom eit aukande press for vedvarande hyttebygging og aktivitetar, og villreines behov. Ein idé er å kjøpe ut gamle hytter eller tomter i område som i dag ikkje ville blitt godkjente på grunn av villreinen, ved det dei kallar friviljug fjellvern. Det same med vegar som er uheldig plasserte i høve til villreintrekk. Underforstått at desse hyttene og vegane blir lagt i eit mindre utsett område. Dette krev pengar, som ikkje tronge kommunebudsjett har. Avslutningsvis forslår Båtstad og Storaas at ein kunne starta eiprøveordning i ein kommune. Ut frå dette kunne reglane endrast slik at fellesskapet er med på å betale for vern av villreinareala, ikkje berre utkantkommunane.
Lokal forvaltning i Nordfjella ber om utsatt avviklingstidspunkt. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinutvalet i Nordfjella og villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen sendte i forrige uke ut en pressemelding med deres vurderinger av saneringsprosjektet i Nordfjella. De krever at tidspunkt for avvikling utsettes med minst ett år fra den planlagte datoen 1. mai 2018.
Villreinutvalet i Nordfjella og villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen møttes den 2. oktober. Først hadde de to organene separate møter, deretter møttes de til et felles oppsummerende møte. Statens Naturoppsyn og Mattilsynet var også tilstede og orienterte om bl.a. metoder for uttak og hvilke grep som blir gjort mht. dyrevelferd.
Villreinnemnda gjorde i sitt møte et vedtak om å be Mattilsynet om et evalueringsmøte, for å vurdere videre fremdrift og metoder for stammeavvikling. I et slikt møte bør også Miljødirektoratet og villreinutvalget være tilstede. Et slikt møte fikk støtte av villreinutvalget.
Møtelyden var ellers enige om endel hovedpunkt. Blant annet at målene hos lokal forvaltning langt på vei er sammenfallende med nasjonale mål. Dette gjelder bl.a. behovet for sanering av delbestanden i sone 1, som en del av en helhetlig bekjempelsesplan for skrantesjuke. Alle ønsker et villreinområde med friske dyr i fremtiden. Dessuten må reetablering være et sentralt mål i bekjempelsesplanen.
Samtidig er lokal forvaltning uenige i nasjonale føringer, spesielt gjelder dette fremdriften i saneringsplanen. De aksepterer ikke tidspunktet og ber om forlengelse i minst ett år etter 1. mai 2018. De påpeker endel momenter som gjør denne datoen uakseptabel, deriblant hvorvidt det er realistisk å nå dette uten å sette dyrevelferd på “sidelinja”. De mener det kan bli vanskeligere å lykkes med sanering om man ikke klarer første frist, og at kjøttressursen bør utnyttes og ikke destrueres. De påpeker behovet for mer kunnskap, deriblant intensivert prøvetaking i andre villrein- og hjorteviltbestander.
Den 18. og 19. september arrangerte Norsk villreinsenter (NVS) og Miljødirektoratet en stor konferanse på Hjerkinn og i Oppdal. Konferansen var blant annet en jubileumskonferanse for å markere at NVS fyller 10 år. I tillegg var det formell åpning av to europeiske villreinregioner og fokus på oppstart av verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper”.
Deltakerne møttes på Hjerkinn og hadde et powerpoint-fritt arrangement på viewpoint SNØHETTA. Møteleder for dagen var Karl Baadsvik, styreleder i NVS. Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet åpnet arrangementet og ønsket velkommen. Hun fortalte historien bak etableringen av NVS, og tok blant annet opp behovet for å ta i aktiv bruk den kunnskapen vi nå har for å få til en bærekraftig forvaltning av villreinfjellet framover. Dagmar Hagen fra Norsk institutt for naturforskning snakket om naturrestaurering generelt og med fokus på skytefeltet spesielt. Frode Flemsæter fra Norsk senter for bygdeforskning fortalte “To historier om Dovrefjell”. Fylkesmann Sigurd Tremoen fra Fylkesmannen i Oppland ga deltakerne innblikk i bruk og vern på Dovrefjell gjennom prosessen fra skytefelt til nasjonalpark. Tidligere daglig leder ved NVS Nord Jo Skorem og naturveileder Heidi Ydse fra Statens naturoppsyn fortalte om arbeidet ved NVS Nord med fokus på realisering av viewpoint SNØHETTA. Dette fulgte Knut Bjørgum fra Snøhetta arkitekter opp gjennom en orientering om deres involvering i prosjektet. Arrangementet på viewpoint SNØHETTA ble avsluttet ved at statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima- og Miljødepartementet gjorde den formelle åpningen av to europeiske villreinregioner.
Billedgalleri dag en:
Etter arrangementet ble deltakerne busset videre til Oppdal, der de dagen etter hadde et spennende program med en rekke foredrag om villrein, bærekraftig reiseliv, lokal og regional verdiskaping m.m. Her kommer en rekke bilder fra denne dagen, samt detaljert oversikt over foredrag med muligheter for nedlastning.
Villreinfjella i 2030, Stein Lier-Hansen (kun muntlig presentasjon), Norsk Industri / styremedlem NVS
Billedgalleri dag to:
Tilbakemeldingene fra deltakerne i etterkant var meget gode, og konferansen kan framstå som et godt eksempel på NVS sin rolle som bindeledd mellom forskning, forvaltning og brukere. Vi vil gjerne få takke alle de involverte for deltakelse og all hjelp til arrangementet.
Utvidet jakt betyr flere muligheter til slike opplevelser i Brattefjell-Vindeggen. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell har vedtatt utvidet jakttid i Brattefjell-Vindeggen. Vedtaket kommer etter anmodning fra Brattefjell-Vindeggen villreinutvalg.
Brattefjell-Vindeggen villreinutvalg har opprettet en egen rapporteringsordning, og sålangt er det kun innrapport 20 felte dyr ut av en kvote på 280. Utvalget anslår at bestanden var 720-760 etter kalving, og man har mål om ca 500 vinterdyr. I villreinnemndas vurdering står det at stammen antakelig er i vekst og at det er nødvendig å øke fellingen. Det påpekes at man er i ferd å overstige flere av målene i bestandsplanen, og at dette kan medføre vanskeligheter knyttet til kontroll med tilvekst, simleandel, stammestørrelse og jaktuttak i de kommende årene. De mener det dermed foreligger “særlige bestandsmessige behov” og har vedtatt utvidet jakttid til og med 14. oktober.
Villreinnemnda oppfordrer jegerne til å følge målene satt for årets jakt om å redusere simleandelen, og ikke skyte voksen bukk i siste del av jakta.
Saltslikkesteinar som tiltrekkjer seg hjortedyr i utmark er forbode i Nordfjella sone 1. Illustrasjonsfoto: Roy Andersen/NINA
Mattilsynet har sendt ut eit brev der dei refererer til det som tidlegare er sendt ut av informasjon om fjerning av skrantesjuken frå Nordfjellas sone 1. I dette brevet tek dei opp att dei vedtaka som er gjort ihøve til saneringsplanen, og kva som konkret er planlagt gjennomført. At ny kunnskap undervegs kan føre til endring av planane står òg ved lag. Samtidig omtalar dei òg kva konsekvensar desse tiltaka vil få for jegerar og grunneigarar.
Mattilsynet presiserer at ein førebels fylgjer saneringsplanen med uttak av dyr på tre måtar: ordinær jakt, statleg felling og inndriving i gjerde. Her seier ein at om det totale jaktuttaket viser seg å vera lågt, kan statleg felling ta til tidlegare. Medan den planlagte inndrivinga for avliving primært vil skje på vinterføre med bruk av snøskuter. Her vil vêr og føre vere viktige faktorar. Området som skal nyttast for inndriving er Kjøledalen. Stoplar skal setjast opp no i haust, medan resten av gjerdet skal setjast opp i forkant av sjølve inndrivinga.
“Adaptiv tilnærming” Mattilsynet viser til heimelen i lova som seier at “Mattilsynet kan gi påbud om avlivning for å hindre spredning av skrantesjuke med hjemmel i bekjempelsesforskriften“. Samtidig tek ein opp at det som tidlegare er sagt: at saneringsplanen skal revurderast løpande etter kvart som ny kunnskap kjem inn. Brevet frå Mattilsynet er såleis òg eit svar på ein førespurnad frå villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen om adaptiv tilnærming til det planlagte uttaket. Mattilsynet skriv: “Vi vil hele veien vurdere ny informasjon eller kunnskap som tilsier at saneringen bør stanses eller utføres på en annen måte.”
Sagt med andre ord: Mattilsynet kan stoppe eller avgrense uttaket dersom “nye forhold” tilseier det. “Nye forhold” kan vera; ny vitskapleg kunnskap, nye testmetodar på levande hjortedyr eller miljøet, resultat frå kartlegging av hjortedyr generelt og erfaring frå jakt.
Rett strategi To positive dyr i Nordfjella sone 1 er resultatet så langt i jakta i haust, altså seks dyr i alt som er smitta. Mattilsynet ventar at fleire vil bli påvist som positive og meiner at ein enno er tidleg i sjukdomsutviklinga, og at eit raskt uttak som saneringsplanen legg opp til er rett strategi.
Konsekvensar for jegerar og grunneigarar Avliving av villreinen i Nordfjella sone 1 vil ikkje føre at jaktretten blir borte, men konsekvensen for utøvinga av denne jaktretten er sjølvsagt opplagt. Gjennom årets utvida jakt vil grunneigarane få moglegheiter til noko auka inntekter i haust, skriv Mattilsynet, som samtidig presiserer at i perioden området ligg brakk vil dette føre til bortfall av inntekter frå jakt. Ein har i utgangspunktet sett denne brakkleggingsperioden til fem år, men også her vil ein vurdere tiltaka undervegs. Konklusjon: konsekvensane av uttaket vil difor gjelde for ein avgrensa periode.
Alternativet slik Mattilsynet ser det dersom ein ikkje gjennomfører dei planlagde tiltaka, er at skrantesjuken vil kunne forsette å få fotfeste i Nordfjella, med den konsekvens at ein redusert bestand på sikt vil redusere inntektene frå jakt, ein reduksjon som vil vare ved.
Saltslikkesteinar Styremaktene har frå i sommar innført at saltslikkesteinar og andre typar utlegging av fór som tiltrekkjer seg hjortedyr i utmark skal vera forbode. Grindar skal vera sette opp rundt slikkesteinar i sone 1. Mattilsynet dekkjer utgifter til grindar og transport av desse, medan det er næringa som utfører sjølve arbeidet.
Avslutningsvis oppmodar Mattilsynet folk om å ta inn over seg alvoret i situasjonen og vera lojale overfor dei vedtekne tiltaka som skal syte for at ein får bukt med skrantesjuken.
Etter at Norsk villreinsenter lyste ut to nye stillinger som naturveiledere ved Villreinsenteret på Hjerkinn, har det strømmet på med søknader. Tidligere er det naturveiledere ansatt i Statens naturoppsyn (SNO) som har ivaretatt naturveiledningen ved blant annet Villreinsenteret på Hjerkinn. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 flyttet Regjeringen bevilgningene til naturveiledning fra SNO til besøkssentrene/kompetansesentrene.
Totalt kom det inn 79 søknader, hvorav mange med både relevant utdanning og erfaring.
Raymond Sørensen, daglig leder ved Villreinsenteret på Hjerkinn forteller at den store interessen for stillingene er svært gledelig og at det kom enda flere søknader enn hva han hadde forventet. I tillegg til at dette selvfølgelig er attraktive jobber i seg selv, viser det også at det er blitt populært å jobbe på Hjerkinn. Villreinsenteret har nå jobbet godt i 10 år og det er ingen tvil om at Villreinsenteret er blitt lagt merke til, noe som betaler seg nå når vi søker etter nye folk, konstaterer Sørensen.
Sentrale arbeidsoppgaver for naturveilederne vil blant annet være naturformidling, veiledning og annet informasjonsarbeid knyttet til villrein og fjelløkosystemene, der både skoleverket og reiselivet er viktige målgrupper. Videre skal naturveilederne utarbeide informasjons- og undervisningsmateriell, stå for kursvirksomhet og tilrettelegging og delta i villreinsenterets samlede virksomhet og utvikling.
Sørensen forventer at ansettelsene blir avklart i oktober.
