Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Skule Waksvik har laga fleire reinsdyrskulpturar

Dette er eit utkast, ein liten skulptur, til ein Selvaag-skulptur, med tittel "Fire reinsdyr på flukt". Foto: Guro Waksvik — Dette er eit utkast, ein liten skulptur, til ein Selvaag-skulptur, med tittel “Fire reinsdyr på flukt”. Foto: Guro Waksvik

Skule Waksvik (1927-2018) er født i Trondheim og er den fremste dyreskulptøren me har hatt her i landet. Han har laga fleire skulpturar av dyr enn nokon annan norsk kunstnar.

Waksvik var elev av Per Palle Storm og har utført fontener og offentlege skulpturar i ei rad norske og utanlandske byar. Slik han fokuserer på dyr, knyter han seg heilt tilbake til reinsdyra i helleristningane, skriv arkitekten Arnstein Arneberg.

Inspirasjon

Skulptur bygd på utkastet "Fire reinsdyr på flukt", plassert ved bustadfeltet Fossum Terrasse i Eiksmarka i Bærum. Foto utlånt frå A/S Selvaagbygg — Skulptur bygd på utkastet “Fire reinsdyr på flukt”, plassert ved bustadfeltet Fossum Terrasse i Eiksmarka i Bærum. Foto utlånt frå A/S Selvaagbygg

Inspirasjon til å modellere reinsdyr har Skule Waksvik henta frå Jotunheimen, fyrst og fremst. Der var han ein svært interessert deltakar under tamreinslaktingane. “Her fotograferte, tegnet og målte han opp dyrene, han ønsket å få rede på så mange detaljer som mulig om de firbente modellene sine før han skulle gi dem et kunstnerisk uttrykk”. Dette skriv Arvid Møller i boka “Skule Waksvik” (2007).

Dotter av Skule Waksvik, Guro Waksvik, fortel at ho var saman med far sin fleire gonger til fjells blant anna i Breheimen. Der opplevde dei ein morgon i Styggevassbu (no neddemd) ein reinsflokk rett utanfor vindauget.

Dei viktigaste reinsdyrskulpturane til Skule Waksvik er frå perioden 1966-1968, då hadde han etablert eit samarbeid med Olav Selvaag i A/S Selvaagbygg som dreiv bustadbygginging i stor stil og gjorde mange innkjøp av skulpturar, ikkje minst frå Skule Waksvik. Men det offentlege gjorde òg innkjøp, blant anna ein reinsbukk som finst på 3-4 ulike stadar.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Bukkejakt og fremskyndet jakt?

diverse

Det ligger an til mange tunge bører med høy bukkeandel i kvotene. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Miljødirektoratet har akkurat sendt forslag om endring av jakttid for villrein på Hardangervidda og i Nordfjella for 2019 og 2020 ut på høring. Fristen for høringsinnspill er 31. mai 2019.

Bakgrunn for denne høringen er søknader fra Hardangervidda villreinutval, villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell om dispensasjon fra ordinære jakttider på villrein. Et sentralt moment for disse søknadene er et mål om raskest mulig å kunne avklare hvorvidt skrantesjuke eksisterer i bestandene i disse to områdene.

Hardangervidda

På Hardangervidda vedtok utvalet et kvoteforslag med 6000 reine bukkekort (bukk 2,5 år og eldre). For å unngå felling av brunstige bukker, ønsket villreinutvalget å stoppe jakta 22. september. For å beholde den effektive jakttiden, ønsket de også å kunne fremskynde jaktstarten til 10. august. Villreinnemnda har i etterkant fulgt opp utvalets forslag i sitt vedtak. Nemnda har i tillegg søkt om at jakttiden på arealer nord for Rv 7 på Hardangervidda samkjøres med Nordfjella sone 2. Dette er òg fulgt opp i vedtaket til villreinnemnda for Nordfjella, Fjellheimen og Raudafjell

Nordfjella sone 2

I Nordfjella har både utvalet og villreinnemnda gjort kvotevedtak om 300 dyr i sone 2, fordelt på 150 reine bukkekort (bukk 2,5 år og eldre), 100 frie dyr og 50 kalv. De søker videre om dispensasjon fra jakttidsforskriften, for å kunne åpne for bukkejakt i forkant av ordinær jakt, nærmere bestemt fra 1. august til 19. august.

Miljødirektoratet skriver bl.a. i sin vurdering at de normalt ønsker at felling av villrein skal skje innenfor de sentralt fastsatte jakttidene som er 20. august til 30. september, men at man nå med bakgrunn i oppdagelse av skrantesjuke er i en forvaltningssituasjon som avviker fra normalen. Et sentralt moment i deres vurdering er videre at de ønsker å legge til rette for tiltak som kan bidra til å friskmelde bestandene, for deres egen del, men også for å kunne reetablere Nordfjella sone 1 med rein fra sone 2 og/eller Hardangervidda.

Miljødirektoratet ønsker nå å høre på forslagene om endret jakttid og skisserer i sitt høringsnotat to ulike forslag.

Forslag 1

§ 1. Endret startdato for jakt på villreinbukk i Nordfjella villreinområde: startdato for jakt på villreinbukk 2,5 år eller eldre endres fra 20. august til 1. august for Nordfjella villreinområde i 2019 og 2020.
§ 2. Endret jakttid for villreinbukk i Hardangervidda villreinområde: jakttid på villreinbukk 2,5 år eller eldre endres fra 20. august – 30. september til 10. august – 22. september for Hardangervidda villreinområde sør for Rv 7 i 2019 og 2020. Jakttid på villreinbukk 2,5 år eller eldre endres fra 20. august – 30. september til 1. august – 22. september for Hardangervidda villreinområde nord for Rv 7 i 2019 og 2020.
§ 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet: i perioden 23. september til 30. september kan Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet utvide jakttida for villreinbukk 2,5 år eller eldre når særlige bestandsmessige behov foreligger. Dette gjelder i 2019 og 2020.
§ 4. Ikrafttredelse: Forskriften trer i kraft straks.

Forslag 2

§ 1. Endret startdato for jakt på villreinbukk i Nordfjella villreinområde: startdato for jakt på villreinbukk 2,5 år eller eldre endres fra 20. august til 10. august for Nordfjella villreinområde i 2019 og 2020.
§ 2. Endret jakttid for villreinbukk i Hardangervidda villreinområde: jakttid på villreinbukk 2,5 år eller eldre endres fra 20. august – 30. september til 10. august – 22. september for Hardangervidda villreinområde i 2019 og 2020.
§ 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet: i perioden 23. september til 30. september kan Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet utvide jakttida for villreinbukk 2,5 år eller eldre når særlige bestandsmessige behov foreligger. Dette gjelder i 2019 og 2020.
§ 4. Ikrafttredelse: forskriften trer i kraft straks.

Les mer om vurderingene og forslagene i høringsnotatet her.

Last ned høringsbrevet her.

villrein.no – Anders Mossing

Utvida jakttid i Brattefjell-Vindeggen og Blefjell?

diverse

I Brattefjell-Vindeggen og på Blefjell ynskjer ein forlenga jakt til hausten, blant anna fordi reinen bruker skogsområde i store delar av jakta. Foto: Anders Mossing

I Brattefjell-Vindeggen og på Blefjell ynskjer å utvide jakta hausten 2019, frå og med 1. oktober til og med 14. oktober. Framlegget er no sendt ut på høyring.

I sakspapira frå villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell heiter det at ein for båe to områda ynskjer å utvide jakttida for å få med to helgar i oktober. Villreinnemnda har òg gjort fylgjande vedtak om kvote:

Kvota i Brattefjell-Vindeggen er på 450 dyr fordelt på 20 % fridyr, 40 % simle/ungdyr, og 40 % kalv. Ein føresetnad for å få høve til utvida jakt er at avskytinga innan 20. september er færre enn 120 dyr.

For Blefjell gjeld tilsvarande tal av ein kvote på 103 dyr: 10 % bukk under 60 kg, 10 % bukk over 60 kg, 20 % simle 2,5 år og eldre, samt 60 % kalv/ungdyr. Ein føresetnad for å få høve til utvida jakt er at avskytinga innan 20. september er færre enn 25 dyr.

Bakgrunn

I 2018 vart det i Brattefjell-Vindeggen berre felt 58 dyr av ein kvote på 400 ved utgangen av september, etter utvida jakttid blei det felt 60 dyr i tillegg.

Tilsvarande tal for Blefjell er 13 dyr innan ordinær tid, medan 6 dyr blei felt i den utvida jakttida. I både 2016 og 2017 blei det på Blefjell felt totalt 29 dyr, medan den forventa avskytinga for alle tre åra var på 35 dyr.

Den låge fellinga i Brattefjell-Vindeggen kjem av at dyra held seg i skogen utanfor villreinområdet og berre i stutte periodar er å finne på fjellet, og då helst mot slutten av jakta. Ei mogleg årsak kan vera betre tilgang på beite, for eksempel sopp, samt forstyrring av fotturistar på fjellet. Det blir sett på som viktig at stamma ikkje veks seg større i høve til beitegrunnlaget i området. Villreinnemnda oppmodar elles jegerar til ikkje å felle vaksen bukk i den utvida jakttida.

Ein liknande situasjon er det på Blefjell, dei siste åra har dyra kome seint opp i fjellet, og det er difor nødvendig med ei utvida jakt for å sikre tilstrekkeleg felling. Villreinnemnda ser det som problematisk for eit lite villreinområde som Blefjell viss vinterstamma veks over 150 vinterdyr.

Last ned alle dokument med vedlegg her:

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Reinsdyrskulpturar – bilethoggaren Dyre Vaa

diverse

Bronseskulpturen "Reinsbukken" av Dyre Vaa ved Bø Gymnas i Bø. Frå 1955. Foto: Kjell Bitustøyl — Bronseskulpturen “Reinsbukken” av Dyre Vaa ved Bø Gymnas i Bø. Frå 1955. Foto: Kjell Bitustøyl

Reinsdyr har vore modell for fleire kjende bilethoggarar, men me finn ikkje mange slike skulpturar. Villrein.no vil presentere dei bilethoggarane det har vore mogleg å finne fram til – ein om gongen.

Den eldste me kjenner til er Dyre Vaa (1903-1980). Han voks opp i Kviteseid i Telemark, men slekta var frå Rauland, og kan hende opplevde han villrein alt frå han var liten då han var på besøk i Rauland. Seinare, midt på 1930-talet, busette han og familien seg i Rauland for ein lengre periode . Han var interessert i rein og fjell og hadde ein fjelleigedom ved Bitdalsvatn, eit område med lange tradisjonar frå jakt og fangst, men òg frå ein periode med tamreindrift.

Dyre Vaa var godt etablert som bilethoggar då han midt på 1930-talet vann ein konkurranse om utsmykking av Ankerbrua i Oslo. Dyre Vaa’s vinnarutkast “Mennesket møter naturen” bestod av fire “eventyrfigurar”, éin av dei var Peer Gynt på ryggen av reinsbukken. Dei andre var Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn kong Valemon.

Bronseskulpturen "Peer Gynt" av Dyre Vaa på Ankerbrua i Oslo. Frå 1937. Foto: Kjell Bitustøyl — Bronseskulpturen “Peer Gynt” av Dyre Vaa på Ankerbrua i Oslo. Frå 1937. Foto: Kjell Bitustøyl

Bukken “Per” stod modell

“Til den prektige reinsbukken som han lot Peer Gynt ri på under det ville rittet langsmed Besseggen, hadde han stor hjelp i et prakteksemplar han kom over på Haukeliseter.” Dette skriv Einar Østvedt i boka om Dyre Vaa. På Haukeliseter hadde familien Pretsegård ein tam reinsbukk, køyrereinen “Per”, som opphavleg hadde kome frå Setesdal, frå Byklehei tamreinlag. Bukken Per var ein kjent “maskot” på Haukeliseter i 1930-åra, bukken blei brukt til å frakte folk og varer, høy o.l. Skissene Dyre Vaa gjorde var altså basisen for Peer Gynt-skulpturen som er å finne på brua over Akerselva.

Mange år seinare, i 1956, vann Dyre Vaa ein ny konkurranse, om ein skultptur på plassen ved Bø Gymnas, i Bø i Telemark. Då henta bilethoggaren fram skissene av bukken frå Haukeliseter på nytt og modellerte ein ny rein, berre kalla Reinsbukken, denne gongen i ein heilt annan positur.

Båe skulpturane er støypt i bronse og er kjende skulpturar i norsk biletkunst.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

God påske til alle våre lesere

diverse

Det nærmer seg kalving, og drektige simler er spesielt sårbare for forstyrrelser. Foto: Anders Mossing

Norsk villreinsenter og Villreinrådet i Norge ønsker med dette alle våre lesere en riktig god påske. Seinvinter og vår er en sårbar periode for villreinen, og dyrene trenger ro før kalving. Ta hensyn til dyrene når du skal på fjelltur.

Etter en lang vinter på “sparebluss” har villreinen lite energiressurser å avse til unødig flukt. Dette gjelder dyr av begge kjønn, men drektige simler er spesielt sårbare. De har behov for fred og ro til å bygge opp fettreservene frem mot kalvingen i mai måned.

Rein som blir skremt forbruker mye unødig energi. Foto: Anders Mossing

Du som ferdes i fjellet i påsken kan med relativt enkle grep unngå å forstyrre villreinen. Unngå områder der det er kjent at villreinen kan oppholde seg på denne årstiden. Snakk med lokalkjente om du er usikker. Skulle du allikevel treffe på villrein på turen, hold god avstand og pass på vindretningen. Reinen har meget god luktesans og kan lukte oss på langt hold om vinden går fra deg mot dyrene. Nyt synet gjennom en kikkert, fremfor å bevege deg nærmere. Husk også at det er båndtvang fra 1. april.

God tur og god påske!

villrein.no – Anders Mossing

Justerer kvoteforslaget på Hardangervidda

diverse

Utvalget justerer kvoteforslaget etter intern høring. De ønsker 6000 bukk på årets kvote. Foto: Anders Mossing

Villreinutvalget for Hardangervidda har hatt kvoteforslag på høring og avholdt sitt vårmøte. Nå er deres endelige kvoteanbefaling klar. 6000, og ikke 7000, er konklusjonen fra utvalget.

I en intern høring blant rettighetshavere og fjellstyrer foreslo utvalget opprinnelig en kvote på 7000 dyr, og kun bukk 2,5 år og eldre.

Les også “Foreslår rein bukkejakt på Hardangervidda” (villrein.no).

Etter høringen er kvoteforslaget justert til 6000 dyr, fortsatt med kun bukk 2,5 år og eldre. Utvalget anbefaler fortsatt en jakttid f.o.m. 10. august t.o.m. 22. september. Dette krever vedtak i Miljødirektoratet. Anbefalingen er nå oversendt villreinnemnda for Hardangerviddaområdet for behandling. Utvalget skriver også i sitt vedtak, at dersom det ikke blir mulig å tildele en kvote i henhold til deres anbefaling, forbeholder de seg retten til å komme med et annet kvoteforslag.

Les mer i endelig kvoteanbefaling her.

villrein.no – Anders Mossing

Ny driftsplan i Nordfjella

diverse

Den nye driftsplanen for sone 2 har bl.a. en målsetning om “overskudd” av dyr, som kan overføres sone 1 mot slutten av planperioden. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Villreinutvalet for Nordfjella har akkurat vedtatt en ny driftsplan for sone 2. Planen gjelder for perioden 2019-2023, og skal til behandling i villreinnemnda i dag, 11. april. En vesentlig målsetning er å bygge opp bestanden, som grunnlag for overføring til sone 1.

Dette er den sjette driftsplanen for Nordfjella villreinområde. Den aller første ble vedtatt i 1993. Slike driftsplaner/bestandsplaner er hjemlet i § 27 i “Forskrift om forvaltning av hjortevilt”. Det står det bl.a. at:

“Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan utarbeidet av villreinutvalg/grunneiersammenslutning. Bestandsplanen skal som hovedregel omfatte hele villreinområdet, og inneholde mål for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført”.

Den nye planen er selvsagt påvirket av situasjonen med skrantesjuke i sone 1. Bestanden i sone 1 ble sanert etter påvisning av sykdommen. Hovedmålsetningen i sone 2 er at man i løpet av planperioden, både kan friskmelde egen bestand, men også ha et bestandsnivå som muliggjør overføring av dyr til sone 1. I tillegg legger de opp til at bestanden har en kjønns- og aldersstruktur som vil være i henhold til mulige føringer i en kommende kvalitetsnorm for villrein.

Les også “Forslag til kvalitetsnorm” (villrein.no)

Villreinutvalet har som siktemål at man mot slutten av planperioden har en bestand i sone 2 på 600-800 dyr. Gjennom et årlig jaktuttak på 110-120 dyr, med høy andel bukk, vil man antakelig også oppnå 99 % sikkerhet for smittefrihet i samme periode. Mot slutten av planperioden legger de opp til at årlig tilvekst i sone 2 ikke tas ut gjennom jakt, men overføres sone 1.

Les utvalets driftsplanutkast her.

villrein.no – Anders Mossing

Ny rapport frå WWF – villreinen er med

diverse

Villreinen er allereie under press etter 100 år med fragmentering av landskapet og aukande ferdsle. Foto: Anders Mossing

Det er fare for at om me endrar naturen så mykje som me no er i ferd me på gjera, kan det føre til ei svekking av naturlege økosystem som òg er livsviktige for menneska. Dette er hovudbodskapen i rapporten ”Forandrer vi naturen, forandrer vi alt” som nyleg er utgjeven av WWF, Verdens naturfond.

Bakgrunnen for rapporten er at politiske leiarar frå store delar av verda skal møtast i Kina i 2020 til eit naturtoppmøte. Målet er å vedta ei ny og ambisiøs global naturavtale, med forpliktande mål for naturmangfald.

Den omfattande rapporten er utarbeidd i samarbeid med Bjerkenessentret for klimaforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fjellet er via eit eige kapittel i rapporten. Samanlikna med andre økosystem er fjellet relativt urørt, men også her er spora etter menneskeleg aktivitet tydlegare. Under dette kapitlet finn me naturleg nok villreinen, med fokus på dei trugsmåla arten står overfor både i høve til menneskeleg påverknad og klimaendringar. Villreinen er Noregs ansvar med 90 % av den attlevande europeiske villreinen innafor landegrensene våre. I løpet av dei siste 100 åra har infrastruktur som vegar, jernbane og vasskraftutbygging og forstyrring frå menneskeleg aktivitet, ført til ei omfattande fragmentering av villreinens leveområde.

Forvaltninga av villreinen i dag handlar mest av alt om å ta vare på villreinen sine leveområde og forhindre ytterlegare fragmentering. I tillegg til dei alt nemnde faktorane i høve til fragmentering, tek rapporten òg med at til dømes nye typar friluftsliv som terrengsykling og kiting kan påverke fjelløkosystema. Det same med populære stigar for fotturistar, stigar som kan fungere som barrierar for villreinen og føre til ytterlegare fragmentering av leveområda.

Klima

Eit varmare klima vil føre til mildare vintrar med meir isdanning på bakken. Samtidig vil eit varmare sommarklima føre til auka vekst av planter, medan lav og mose vil gå tilbake. Rapporten åtvarar mot at dette kan få store konsekvensar for villreinen, som i stor grad lever av lav om vinteren. Kombinasjon av mindre lav og auka isdanning vinterstid kan bli særleg vanskeleg for villreinen.

Rapporten dokumenterer korleis naturøydeleggingar er ein risikofaktor for samfunnet i global skala. Her nemner ein blant anna at klimaendringane ved to graders oppvarming vil føre til at 18 % av verdas insekt, 16 % av plantene og 8 % av virveldyra vil bli kritisk truga av global oppvarming.

Alt i alt ser ein for seg ved to graders oppvarming, at me vil oppleve mangel på vatn, redusert økonomisk vekst og fleire konfliktar verda over som følgje av dramatiske endringar i livsvilkåra for menneska.

Les omtale og last ned heile rapporten ”Forandrer vi naturen, forandrer vi alt” her.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Villreinrådets fagdager 2019

diverse

Villreinrådet i Norge har gleden av å invitere til årets fagdager 6. og 7. juni (fra lunsj til lunsj). Årets fagdager er de sjette i rekken og arrangeres på på Dombås hotell.

Fagdagene er åpne for alle.

For villreinnemnder og -utvalg vil det være et eget landsmøte i forkant av fagdagen (før lunsj den 6. juni). Vedlagt ligger eget program for landsmøtet.

I år har Villreinerådet valgt å legge hovedfokus på dagsaktuelle saker som nasjonal ramme for vindkraft og CWD (skrantesykebekjempelse). I tillegg utarbeider Villreinrådet for første et eget temahefte. Temaheftet samler artikler rundt arkeologi, gamle fangstanlegg og fangstkultur knyttet til villrein. Det er derfor naturlig at deler av fagdagene også vies dette temaet, og på ettermiddagen den 6. juni drar vi med buss til massefangstanlegget på «Verket». Vi vil få god orientering både før turen, i bussen og på selve fangstanlegget.

Total kostnad kommer på kr 2 500,- (inkludert fullpensjon, tre-retters middag m/to glass vin, to lunsjer, busstur til Verket og møtemat).

Det er også mulig å få dagpakke samt middag, men uten overnatting. Pris for dagpakke vil være 495,-.

Påmelding til Christian Hillmann på e-post christian.hillmann76@gmail.com eller telefon 90152571.

Påmeldingen må inneholde navn, tlf, e-post og adresse. I tillegg bør det opplyses om evt. matallergier e.l.

Ta kontakt med Christian Hillmann om dere har spørsmål.

Påmeldingsfrist 16. mai.

Program for fagdagene.

Program for landsmøtet.

Her kan dere lese litt om fjorårets fagdager.

villrein.no – Fred Ivar Aasand

Vil ha planen for Rondane-Sølnkletten rullert

diverse

Villreinforum for Rondane-Sølnkletten oppfordrer til revisjon av regional plan for området. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Villreinforum for Rondane-Sølnkletten oppfordrer Innlandet fylkeskommune til å igangsette revisjon av den regionale planen for området. De opplever at kunnskapsgrunnlaget er vesentlig forbedret, men brukspresset likeså.

Arbeidet med regional planstrategi for Innlandet 2020-2023 er igangsatt. I lys av dette oppfordrer Villreinforum for Rondane-Sølnkletten den politiske arbeidsgruppa for Innlandet fylkeskommune, om revisjon av den regionale planen for området. De skriver i et brev at kunnskapsgrunnlaget er vesentlig forbedret, men ikke minst ser også brukspresset ut til å være økende.

Utarbeidelse og godkjenning av gjeldende regional plan for Rondane-Sølnkletten tok nesten seks år. Planen ble endelig godkjent i 2013. Dersom ikke den regionale planen revideres i kommende planperiode, er Villreinforum bekymret for at planen blir utdatert før revidert plan foreligger.

Les også “Hvor går Innlandet” (innlandetfylke.no)

En revisjon vil forhåpentligvis ikke ta like lang tid, men dersom revisjon blir skjøvet ut til neste planperiode, altså etter 2023, risikerer èn at èn ikke er ferdig med revidert plan før i perioden 2026-2028.

Les mer om den regionale planen for Rondane-Sølnkletten her.

Forbedret kunnskap

Som Villreinforum for Rondane-Sølnkletten påpeker er kunnskapsgrunnlaget, om både reinens og folks bruk av Rondane, vesentlig forbedret. I 2014 publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) en fyldig rapport om villrein og ferdsel i Rondane. Rapporten kom som sluttrapportering av GPS-merkeprosjektet som pågikk fra 2009-2014. Målsetningen var å fremskaffe data som dokumenterte reinens arealbruk, men også kunnskap om brukerne av fjellområdene og hvilken betydning denne ferdselen har på reinens områdebruk og vandringsmuligheter.

Last ned NINA Rapport 1013 “Villrein og ferdsel i Rondane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014” her.

Presset er stort

Presset fra en rekke brukergrupper er stort i Rondane, og de negative konsekvensene for reinen er store. Her er bestanden i ferd med å bli delt i atskilte delbestander pga. tekniske inngrep og forstyrrelser. En annen og viktig del av kunnskapsgrunnlaget handler om de populasjonsdynamiske utfordringene slik fragmentering medfører. I 2017 kom NINA med et temahefte om nettopp denne problematikken og de advarer mot ytterligere fragmentering i bl.a. Rondane.

Last ned NINA Temahefte 70 “Populasjonsdynamiske utfordringer knyttet til fragmentering av villreinfjellet” her.

villrein.no – Anders Mossing