Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Årsmeldinga for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten er klar

Årsmeldinga til villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten 2019 er klar. Foto: Anders Mossing

Foruten tildeling av kvoter for jakt på villrein jobber villreinnemndene med mange saker som angår villreinen. Under kan du lese mer om de viktigste sakene villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har jobbet med i 2019.

Ei villreinnemnd er en politisk oppnevnt nemnd som er satt til å forvalte villreinen i Norge. De fatter vedtak om tildeling av villreinløyver til de ulike jaktvaldene og kommer med uttalelser i saker som angår villreinen. Fylkesmannen sitter oftest som sekretær i villreinnemnda, mens Miljødirektoratet er overordna forvaltningsorgan og klageinstans.

Det har i de siste årene vært en økende mengde saker til behandling i villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. Dette gjelder spesielt i Rondane, mens det i Sølnkletten er en mer beskjeden saksmengde. De viktigste sakene for nemnda i 2019 har vært:

Kommuneplanens arealdel for Ringebu kommune ble avgjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som valgte å ta tunge villreinhensyn. Avgjørelsen ga en sterk begrensning av ny hyttebygging inn mot de viktige villreinområdene.

Fra 1. januar 2020 ble Gråhøgdbu turisthytte i Ringebu stengt. Hytta ble erstattet av Veslefjellbua som ble åpnet i november 2019. Merkingen av stien fra Eldåbu forbi Muen til Gråhøgbu legges ned, og stien flyttes lengre ut mot Gudbrandsdalen. Dette vil forhåpentligvis gi villreinen mer ro i dette området.

Illustrasjon fra kartfortellingen om Rondane. Kartet viser fylkesvei 27 over Ringebufjellet med krysningspunkter for villrein og GPS-data.

Klima- og miljødepartementet kjøpte den mye omtalte «Veibua» ved fylkesvei 27 over Ringebufjellet. Hytta ligger midt i et viktig trekkområde ved Muen. Oppkjøp av bua hindrer forhåpentligvis økt ferdsel i området og vil også kunne bidra til å gi reinen mer ro.

I 2019 har det vært en urovekkende økning i tilfeller av fotråte hos villrein nord for Ula elv i Rondane. Lokale observasjoner og forskningsbasert kunnskap viser at menneskelige forstyrrelser skaper problemer for reinen. Økningen av menneskelig ferdsel og aktiviteter over tid har fortrengt villreinen fra viktige beiteområder i Rondane. Når reinen ikke får brukt hele sitt leveområde fører det til at mange dyr blir stående på lite areal og dette kan være en av årsakene til oppblomstring av fotråte.

Les også “Fotråte i flere områder” (villrein.no)

Les også “Fotråte hos villrein – et faresignal fra vårt viktigste miljøbarometer” (villrein.no)

I løpet av 2020 vil Rondane – Dovre nasjonalparkstyre starte opp arbeidet med å lage en besøksstrategi for Dovre nasjonalpark som utgjør den nordligste delen av Rondane villreinområde. Det var i dette området det var spesielt stor forekomst av fotråte i 2019. Dette området innbefatter Grimsdalen hvor villreinens trekkmuligheter over tid har blitt vesentlig redusert grunnet menneskelig ferdsel og aktivitet. Her må det iverksettes tiltak som forhindrer Grimsdalen fra å bli en ny hindring for villreinens trekkmuligheter i Rondane.

Ler mer om Rondane om villreinens utfordringer i kartfortellingen “Hvordan bevare villreinen i Rondane?” (villrein.no)

Vil du se hele årsmeldinga til villreinnemnda så finner du den her. Nemnda har også ei egen underside der du kan lese mer om deres arbeid.

villrein.no – Are Endal Rognes/Anders Mossing

Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen lyser ut middel til villreintiltak

diverse

Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen lyser ut tiltaksmiddel for 2020. Pengane til tiltaka kjem frå innbetalte fellingsavgifter som blir attendeført til kvart enkelt villreinområde.

For Reinheimen-Breheimen er beløpet for 2020 drøye 191 000 kr og midla kan bli bruka til tiltak som:

Styrker forvaltninga av villreinstamma
Styrker kunnskapen om villreinen sin arealbruk i både nåtid og fortid
Fremmar befolkninga sin forståing og kunnskap om villreinen sin bruk av fjellområda

Søknaden skal innehalde beskriving og målsetting av tiltaket, budsett med kostnadar og finansiering. Det skal også vera med ei tidsramme for gjennomføringa. Søkar må oppgje namn og kontonummer.

Send søknaden til:

Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen

Moavegen 30

2690 Skjåk

– eller på epost til: tor.taraldsrud@skjaak.kommune.no

villrein.no – Heidi Vognild/Anders Mossing

Barnebok: «Johannes og villreinen»

diverse

Illustrasjon frå boka “Johannes og villreinen. Hør, hør”.

Finst det barnebøker om villrein? Ja, det gjer det. Her skal me presentere ei bok av Ola og Unni-Lise Jonsmoen som heiter “Johannes og villreinen. Hør, hør”, ei biletbok med litt tekst. Boka er ikkje ny, men er frå 2011, og der finst òg ei engelsk utgåve, “John and the wild reindeer” er den engelske tittelen.

Forsida av boka til Ola og Unni-Lise Jonsmoen

Geografisk har historia om villreinen ei forankring i Rondane, Knutshø og Forollhogna. Men det geografiske aspektet er lite viktig, særleg for ein ung person. Då er teikningane viktigare. Historia handlar om Johannes og bestefar som er ute og møter reinsflokken. Johannes snakkar med reinsdyra og undrast over det han ser, bukken med dei store horna ikkje minst. Bestefar forklarar, og snart dreg reinsflokkane med dei jamstore vaksne dyra av stad, snart borte.

Johannes undrar seg om dei ikkje har ungar. Då “er” dei i kalvingslandet, Johannes og bestefar. Og me får greie på korleis simla vernar kalven, og kor forsiktig ein bør vera med vinden i høve til reinsdyra, slik at ein ikkje støkkjer dyra unødvendig. Ein nytt spørsmål om kalven frå Johannes fører til at fjellkaren Jo blir introdusert, han er godt kjent med reinen, og me møter han inni fjellet rundt eit bål. Johannes prøvar å springe som ein rein, så dukkar jegeren Jo opp. Men han er ikkje på jakt, han berre vil berre sjå om det kan bli moglegheit for fangst til hausten. Så er det simla som snakkar, ho åtvarar, ein må passe seg for børsa til Jo.

Johannes og bestefar. Illustrasjon frå boka

Me møter dei to, bestefar og Johannes, når dei speidar utover fjellheimen, Sølnkletten og Rondane. Et miljøaspekt er her òg, for ein kar med firehjuling dukkar opp, med eksos og det heile. Men reinsbukken skræmer han, og han lovar bot og betring. Dei underjordiske som har huldrekyr, møter me òg. Og ein reinskalv som slår seg saman med ein saueflokk. Turen er slutt og Johannes vinkar farvel til simla han blei litt kjent med.

Historia er kanskje litt springande, men fungerer bra ikkje minst takka vere dei vakre og livaktige teikningane. Slik blir dette ei barnebok som både kan formidle litt kunnskap og glede og undring over reinsdyret og fjellheimen, og menneska som ferdast der.

Boka er gjeve ut på Sollia forlag, og kan skaffast enten i ein bokhandel eller direkte frå forlaget.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Har testa 103 054 hjortedyr for CWD

diverse

Over 30.000 rein er så langt testet for skrantesjuke. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Sykdommen skrantesjuke (CWD) er en prionsykdom som først ble oppdaget på mulhjort i USA i 1967. I Norge ble den for første gang oppdaget i 2016, da på rein, men senere også på elg og hjort. Et omfattende overvåkingsprogram ble satt i gang, og årlig testes både ville hjortedyr og dyr i oppdrett eldre enn 18 måneder.

Skrantesjuke er en sykdom som rammer hjortedyr, men det finnes lignende typer sykdommer både på mennesker og sau. Sykdommen kjennetegnes av at dyrene gradvis taper nerveceller i hjernen, som igjen fører til nevrologiske symptomer og avmagring. Sykdommen er alltid dødelig og vil ha en stor negativ effekt på bestander av ville hjortedyr i Norge om den sprer seg. Du kan lese mer om sykdommen her.

Norge er foreløpig det eneste landet i Europa der sykdommen er oppdaget. For å kunne oppdage eventuelle nye smittetilfeller tidlig, satte Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet, i gang et omfattende overvåkingsprogram. Både ville hjortedyr felt under jakt og som fallvilt blir sammen med tamme hjortedyr testet for sykdommen. Overvåkningsprogrammet kan du lese mer om her.

Prøvetaking har blitt standard prosedyre for norske jegere. Foto: Olav Strand

Fra 2016 til i dag er totalt 103 054 hjortedyr testet for sykdommen. Totalt 26 dyr har testet positivt på sykdommen. I 2019 er totalt 30 147 rein testet for skrantesjuke, av disse er 43 prosent tamrein. Videre er 5935 elger, 5758 hjort, 1692 rådyr og 37 dåhjort testet. Utenom overvåkningsprogrammet er 4 svalbardrein og 37 moskus fra Dovre testet for Skrantesjuke. Kun to av dyrene som ble testet i 2019 hadde skrantesjuke. Dette var to elger fra Selbu og Sigdal. Man antar at elgene og hjortene som har testet positivt på skrantesjuke i Norge, har det man kaller en atypisk variant, som skiller seg fra den mer klassiske varianten man har observert på villrein. Den atypiske varianten er antakelig ikke smittsom, og oppstår sporadisk, hovedsakelig på eldre dyr. Vil du vite mer om testede dyr og resultater i ulike år og områder kan du lese mer om det her.

villrein.no – Are Endal Rognes

Kvoten på Hardangervidda er vedtatt

diverse

Det blir nok kjøtt på veggen i år også for mange ivrige villreinjegere. Foto: Anders Mossing

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet har nylig vedtatt villreinutvalgets forslag til kvote for jakta i 2020. Vedtaket gir 5000 kort til fordeling rundt om på vidda.

I 2019 ble det gitt en kvote på 6000 dyr. Alle disse ble tildelt som rene bukkekort, hvor det kun var tillatt å felle bukk 2,5 år og eldre. Jaktresultatet endte på 1245 felte bukker. Årets kvote er altså satt til 5000 dyr, fordelt på 2500 rene bukkekort (altså bukk 2,5 år og eldre) og 2500 frie dyr. Tildeling av rene bukkekort krever dispensasjon fra hjorteviltforskriften. Miljødirektoratet har gitt dispensasjon for dette.

Vurderinger

Villreinutvalget foretar hvert år en bestandsvurdering i forbindelse med kvoteforslaget. Disse vurderingene baserer seg bl.a. på ulike tellinger, tidligere fellingsresultat og vurderinger av dødelighet utenom jakt. Utvalget forholder seg i disse vurderingene også til de overordnede målene i den flerårige bestandsplanen.

Strukturtellinger gjennomføres på høsten, for å finne ut av bestandens kjønns- og alderssammensetning. Bildet er fra strukturtelling 2019. Foto: Anders Mossing

Villreinutvalget skriver også i sin anbefaling at årets kvoteforslag er en konsekvens av Mattilsynets krav til innsamling av skrantesjuke-prøver og pålegg om å nå 90 % sikkerhet for smittefrihet etter jakt 2020 og 99 % sikkerhet etter jakt 2023.

Les hele anbefalingen her.

Last ned bestandsplan 2017-2021 her.

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet er en offentlig nemnd hvor medlemmer og varamedlemmer er oppnevnt av Miljødirektoratet, med representanter fra hver kommune rundt vidda. En av deres oppgaver er å gjøre vedtak om jaktkvote, basert på villreinutvalgets forslag og anbefalinger.

Årets vedtak er i tråd med utvalgets forslag.

Les referatet fra nemndas møte her.

I år anbefales det forøvrig normal jakttid fra 20. august til og med 30. september for hele Hardangervidda villreinområde.

villrein.no – Anders Mossing

Vet du hvordan de fanget villrein på Dovrefjell i Vikingtida?

diverse

Mellom fotografen og skuespillerne er det ei tildekt fangstgrop. Ved hjelp av kvister, lyng, mose og lav kamufleres åpningen slik at dyrene ikke ser gropa. Foto: Pål Ødegård

Villreinen har vært et viktig bytte for jegere og fangstfolk fra Norge ble beboelig mot slutten av siste istid, for 10-12 000 år siden og frem til i dag. Men fangsten i vikingtid skiller seg ganske mye fra dagens jakt på villrein. I en ny film fra Trøndelag fylkeskommune får du et innblikk i hvordan fangsten på Dovrefjell på den tida gikk for seg og hvilken betydning den hadde for bygdene rundt fjellet.

Flere tusen år med jakt og fangst på villrein har etterlatt tydelige spor i landskapet på Dovrefjell. Bogesteller og store fangstanlegg sammen med bortskutte piler og andre gjenstander i snøfonner forteller historien om en storstilt utnyttelse av utmarksressursene. Produkter av gevir, bein og skinn, og kjøttet fra dyrene var viktige handelsvarer på det internasjonale marked. Disse eksportvarene ga rikdom til de som kontrollerte fangsten.

<br />

På Vang på Oppdal finner vi Norges og et av Nord-Europas største gravfelt fra jernalderen. Her finnes rundt 900 store og små gravhauger og -røyser. I disse gravene er det funnet gjenstander som gjenspeiler et rikt samfunn, kostbare sverd og prydgjenstander fra Storbritannia og andre deler av Europa. Disse fant veien til oppdalsbygda og man antar at de ble byttet mot produkter fra villreinfangsten.

Vangfeltet har lenge vært en godt bevart hemmelighet, men i sommer skjer det ting i det gamle gravfeltet. Et nytt servicebygg/inngangsparti med informasjon til de besøkende vil stå ferdig i løpet av juni. I tillegg vil det i løpet av sommeren bli opparbeidet ca. 3 km med grussti i gravfeltet, langs denne vil du også finne informasjon om gravfeltet.

Kulturminneforvaltninga hos Trøndelag fylkeskommune driver med formidling av kulturhistoria i Trøndelag i ulike kanaler. På nettsida deres kulmin.no ligger flere filmer om historia i Trøndelag. Her finner du filmer om «Fonnefangst fra fortiden i fjellet» som tar for seg funn av piler og gjenstander langs fonner og breer, blant annet knyttet til jakt og fangst av villrein. Dette gjelder også filmen «Villreinfangsten» som tar for seg jakt og fangst knyttet til snøfonner og ved bruk av fangstgroper. Du kan lære mer om deres arbeid på facebook og på nett.

Filmen er innspilt i Dovre kommune høsten 2019 med skuespillere hovedsakelig fra Oppdal. Norsk villreinsenter har bidratt både med videomateriale og tilrettelegging i felt for filminga.

Fjellet viste seg i sine fineste farger de høstdagene innspillinga foregikk. Foto: Pål Ødegård

villrein.no – Are Endal Rognes/Anders Mossing

Har du en god idé i magen, som kan hjelpe villreinen i Rondane og Sølnkletten?

diverse

Har du gode ideer til ting som kan gjøres for å hjelpe villreinen i Rondane og Sølnkletten, men gjerne skulle hatt noen kroner for å komme i gang? Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten har nå 167 076 kr til utdeling til de som har lyst til å sette i gang tiltak som fremmer villreinen. Les mer under om hvordan du går fram.

Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten lyser nå ut tiltaksmidler for 2020, i alt kr. 167.076. Målet med midlene er å fremme
forvaltningen og forståelsen for villreinen i Rondane og Sølnkletten.

Det kan søkes om midler til tiltak som:
• styrker forvaltningen av villreinstammene
• fremmer befolkningens forståelse og kunnskap om
villreinen sin bruk av fjellområdene, særlig blant barn og unge.
• følger opp Regional plan for Rondane og Sølnkletten
• styrker kunnskapen om villreinens arealbruk i
nåtid og fortid.

Vil du søke må du få med følgende i din søknad:
• Målsetting og beskrivelse av tiltaket
• Budsjett og finansieringsplan
• Tidsramme for gjennomføring
• Fullstendig navn på søker med kontaktperson

Med begrensa midler vil mye av tiltaksmidlene måtte gå til utvalgenes arbeid med bestandsovervåking.

Søknaden sendes som e-post til fmopmvo@fylkesmannen.no
Søknadsfrist: 25. mai 2020.

Nytt frå CWD-koordinator Lars Nesse

diverse

Lars Nesse, CWD-koordinator for Nordfjellakommunane. Foto: Kjell Bitustøyl

Kommunane i Nordfjella, Ulvik, Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol og Ål er ansvarlege for stillinga som CWD-koordinator. Lars Nesse frå Borgund har hatt denne stillinga sidan 2017. Her fylgjer ein statusrapport.

Hjort og elg

Miljødirektoratet og CWD-koordinator hadde planlagt fire møte med fokus på hjort og elg i kartleggingsområdet rundt Nordfjella. Dette er pga. koronaviruset avlyst inntil vidare. Men informasjonen som skulle leggjast fram, blir lagt ut på forskjellige media. Meir detaljert info om resultatet av jakt på elg og hjort finn du på hjorteviltregisteret. Elles skal merking av nye dyr setjast i verk i løpet av 2020 og våren 2021.

Villrein

Når det gjeld villrein, er det ingen positive tilfelle på villrein i 2019. Ein opererer difor med at det no er 86 % sikkert at dyra i Nordfjella sone 2 og på Hardangervidda er friske. Blir jakta i 2020 god, håpar ein å få større sikkerheit for at desse stammane er friske. Kvotar for årets jakt skal fastsetjast av villreinnemnder og villreinutval i løpet av april.

Lars Nesse viser til at det er no to år sidan siste positive dyret er felt i Nordfjella sone 1. I løpet av året vil ein difor starte opp ein gjennomgang av reetableringsplan frå 2017.

I høve til beitenæringa er konklusjonen at ein må endre forskrifta slik at det blir sett krav til korleis ein salteplass skal fungere. Det har kome tilbod frå Mattilsynet til beitebrukarane om å ta tilsyn med salteplassane mot økonomisk vederlag, slik vil ein redusere behovet for bruk av helikopter frå Mattilsynet si side.

Undervisning for 6. klassane

Den oppveksande slekt i områda rundt Nordfjella sone 1 skal få tilbod om eit undervisningsopplegg. Dette gjeld 6. klassane som skal få lære meir om villreinen. Det skal bl.a. vera ein dag i felt i august der stikkord er leveområde, fangstmetodar, utnytting av reinsdyret m.m. Dette opplegget er eit samarbeid mellom Norsk villreinsenter Sør og CWD-koordinator.

Frå administrativt og politisk hald blir det meldt at det skal avviklast jamlege møte mellom lokale og sentrale organ, ein skal blant anna arbeide for å auke ressursane innan forvaltning av elg- og hjortestammane. Og intensjonsavtalen mellom Nordfjella- kommunane og nasjonale styremakter skal fylgjast opp.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Videreføring av kalvingsprosjektet i Forollhogna

diverse

I tillegg til kalvetelling i juli, gjennomføres det i Forollhogna en registerering av antall fødte kalver fra slutten av april til starten av juni. Slik kan man dokumentere tidspunkt for kalving. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Kalvingstidspunktet hos villrein bestemmes av flere forhold. En viktig faktor er simlenes størrelse og kondisjon. Terje Skogland (NINA) undersøkte kalvingstidspunktet i flere norske villreinstammer på 1980-tallet, deriblant i Forollhogna villreinområde. I 2016 startet NINA opp med et prosjekt for å samle inn data som kunne sammenlignes med Skoglands data fra 80-tallet.

Denne artikkelen er en gjengivelse av to artikler publisert på hognareinen.no.

Gjennom året foregår det flere faste tellinger (minimums-, kalve- og strukturtelling) i de norske villreinbestandene. I Forollhogna har man siden 2016 i tillegg gjennomført ei registrering av antall fødte kalver fra starten av kalvinga i slutten av april, til slutten av kalvinga i starten av juni. Dette gjøres for å
dokumentere kalvingstidspunktet i Forollhogna, og sammenligne det med data fra Terje Skoglands undersøkelser på 80-tallet.

Vektnedgangen i Forollhogna kan skyldes selektiv jakt over flere år. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Vektnedgang og en potensiell endring av kalvingstidspunkt kan ha en sammenheng med selektiv jakt og stammens kjønns- og alderssammensetning. For å få et godt bilde av ulike sammenhenger er også
jegerne i Forollhogna involvert i dette prosjektet ved at de leverer bilder av felte dyr. Prosjektet skal sammenligne størrelsesindeksene (eks. lengde og utforming på gevir) med slaktevekt og alder på felte dyr. Bildene er derfor viktige bidrag i dette helhetlige prosjektet.

Se også “Send inn fotografi av felte dyr” (hognareinen.no).

Erfaringene fra disse fire årene med overvåking viser at kalvinga ser ut til å være noe seinere og dra ut mer i tid enn på 1980 tallet. Men dataene varierer til dels mye fra år til år, og for å få et bedre datagrunnlag har NINA nå fått bevilget midler og tillatelser til videreføring av prosjektet for årene 2020-2024.

Registreringene gjøres i utgangspunktet med teleskop på mellom 500 meter og to kilometers avstand. Andelen simler som følges av kalv leses inn på diktafon eller registreres på skjema. I en del tilfeller er også flokkene videofilmet og resultatene talt opp i ettertid. Videofilming er særlig aktuelt når flokkene er på trekk siden de da er mye enklere å skille fra hverandre.

Du kan nå lese mer om resultatene så langt i prosjektrapporten fra 2019.

villrein.no – Are Endal Rognes/Anders Mossing

Knutshø villreinområde med egen hjemmeside

diverse

Knutshø villreinutvalg har nå opprettet ei egen nettside.
Her kan du finne oppsynsrapporter, møtereferater, resultater fra tellinger, nyheter
fra villreinutvalgets facebookside og mye mer.

villrein.no – Are Endal Rognes