diverse

Forollhogna ble nasjonalpark for 13 år siden (2001). Vernet har resultert i en kraftig økning av fotturister sentralt i området. Alle skal opp på Forollhogna-toppen.  Nå er det satt i gang et prosjekt som skal skaffe kunnskap om bruken av området. Bevaring av villreinen sine arealer og trekkveier står sentralt i kunnskapsinnhentingen.

Ferdselsprosjektet i Forollhogna er lokalt forankret. Lokale organisasjoner, nemnd og utvalg har selv ønsket prosjektet som ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Styringsgruppa ledes av Per Ousten i villreinnemnda, og en lang rekke aktører både finansierer og styrer prosjektet. Hovedformålet er å ta vare på villreinen og å skaffe kunnskap som kan lede turistene vekk fra sårbare områder til områder som er bedre egnet og tilrettelagt for bruk.

10 automatiske tellere og 26 svarkasser, pluss spørreskjema utlagt i flere av buene i området, skal skaffe den nødvendige kunnskapen om bruken av området. Turister og lokalbefolkning blir bedt om å svare på spørsmålene. I tillegg kommer en rekke personer lokalt til å bli intervjuet.

– Det er ofte snakk om å finne gode løsninger som både ivaretar villreinen og folks etterspørsel, men dette kan ikke skje på samme plass. Derfor kan det være aktuelt å øke tilrettelegging og tiltrekke seg mer folk til områder som i liten grad forstyrrer villreinen, mens andre områder ikke bør markesføres, understreker Vegard Gundersen fra NINA.

At turisttrafikken sentralt i Forollhogna-området er stor, viste tellerne som i fjor ble plassert ved stien fra Såttåhaugen i Dalsbygda og ved stien fra Synnerdalen i Budal. Begge stiene leder turistene til toppen av Forollhogna, den ene stien sørfra, den andre nordfra. I juli, august og september registrerte tellerne totalt 6306 passeringer, som gir et snitt på 68 passeringer hver dag.

villrein.no – Arne Nyaas

Nå er sommerferien i gang for mange av oss. Hva er mer vel mer norsk enn å pakke sekken og komme seg ut på fjelltur?

Mange av de mest populære nasjonalparkene våre er også viktige leveområder for villreinen. Hardangervidda, Rondane og Dovrefjell Sunndalsfjella er noen av nasjonalparkene som har villreinen som verneformål. Men, de har også det tradisjonelle norske friluftslivet som en del av formålet med vernet. Hvordan kan du som gjest i villreinfjellene bidra til en god balanse mellom bruk og vern?

Her er noen enkle tips som kan hjelpe både deg og villreinen i sommer:

• Følg gjerne merkede stier. Disse er lagt av hensyn til dyreliv og friluftsliv.
• Ta med hunden på tur, men husk å holde den i bånd. 
• Bruk kikkert og nyt synet av villreinen på avstand.    
• Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret.
• Kjøp postkort med villrein i stedet for å forsøke å ta egne bilder!

GOD TUR!

Onsdag ble det gjennomført kalvetelling i Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen Nord og Forollhogna. Tellinga ble ledet av Roy Andersen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Loggen etter endt dag viste en distanse på drøye 1100 kilometer og 7 timers effektiv flytid (fly fra Røros Flyklubb med tre mellomlandinger på Oppdal). I forrige uke ble det gjennomført tilsvarende tellinger i Rondane Sør, Rondane Nord og Knutshø.

Med unntak av Forollhogna, hvor det måtte to forsøk til før fostringshopene var fotografert (forsøket i forrige uke ble avbrutt på grunn av dårlig vær), gikk årets kalvetellinger i nordområdet som planlagt. I Rondane, Snøhetta og Knutshø er flere simler utstyrt med radiosendere – og dette letter arbeidet betraktelig. Småflyet er utstyrt med peileutstyr og dermed er det forholdsvis enkelt å peile hopene. I Forollhogna og Ottadalen må det letes på “gammelmåten”. Dette betyr systematiske søk i områder hvor fostringshopene pleier å beite på denne tiden av året.

Undertegnede var med som observatør både i forrige uke og nå på onsdag. Småflyet beveger seg forholdsvis raskt og både piloten, den telleansvarlige og observatøren må være på utkikk hele tiden. Når en ny flokk er observert, legges småflyet i posisjon for fotografering; vinduet åpnes og bildene tas, mest mulig rett ovenfra – slik at kalver som skjuler seg mellom voksendyrene vises på bildene. Som observatør forsøker også jeg å ta bilder, men disse må tas gjennom plexiglasset i flyet (det er bare vinduet foran i flyet som kan åpnes). Bildekvaliteten blir sterkt redusert, men bildene er likevel gode nok til at de kan vises på villrein.no. Her er noen av inntrykkene fra flyturen som startet på Røros kl. 09.30 onsdag 2. juli og som endte der drøye åtte timer senere:

Tekst og foto: Arne Nyaas

50 år er gått siden Ottadalsområdet ble reetablert som villreinområde. Sentralt i dette arbeidet stod Øystein Mølmen – som for 25 år siden ga ut den første jubileumsboka om Ottadals-reinen. Søndag markerte villreinutvalet 50 års virke med praktboka «Reinheimen og Breheimen. Frå pil og boge til lasso og gevær». Boklanseringa skjedde på Sota Sæter i Skjåk hvor Stig Aaboen, leder i villreinutvalet og boknemnda, ønsket et tredvetalls gjester  velkommen til middag og boklansering.  Blant disse Per Jordhøy (redaktør og hovedforfatter), Eigil Reimers (professor og villreinforsker), Vidar Holthe (utmarkskonsulent i Norges Skogeierforbund) og Rolf Sørumgård (viltforsker og ressursperson).

«Fyrste halvdelen av 1960-talet var ei skjebnetid for både villrein og tamrein i fjella mellom Gudbrandsdalslågen, Romsdalen, Tafjordfjella, Stryn, Sognefjellet og Ottadalen. Etter ei lengre epoke med tamreindrift i store delar av området, bles det ein vind i retning av reetablering av villrein. Det var sterke krefter i begge leirane, og resultatet var lenge uvisst. I 1964 vart loddet kasta. Da gjekk Trio tamreinlag til avvikling, og Skjåk, med sine enorme fjellområde både sør og nord for Ottadalføret, kom med i villreinplanane. Det hadde vore arbeid godt alt sidan 1962, og nå drog dei fleste aktørane i same retning koordinert gjennom Villreinutvalet for Ottadalsområdet med den diplomatiske og entusiastiske sekretæren Øystein Mølmen, i spissen», skriver Stig Aaboen i forordet i den nye jubileumsboka.

Praktbok med mange bidragsytere

Den nye jubileumsboka er på 300 sider, rik på bilder, illustrasjoner og kart. Tredve forfattere har skrevet et førtitalls saker. Førsteinntrykket er udelt positivt med stor spennvidde i innhold og presentasjon. Mange av bildene er unike. Snøhetta Forlag på Lesja har stått for layout og sats.  Undertegnende liker presentasjonsformen som gir leserne ro til både å lese og studere bildene. Redaktør Per Jordhøy og de øvrige i redaksjonsrådet har gjort en utmerket jobb, innholdsmessig. Alle villreinvenner, uansett bosted, gjør klokt i å bestille denne boka. Her er det lesestoff – og opplevelser – i rikt monn!

Ottadalsområdet ut, Reinheimen-Breheimen inn

Nemnd og utval i Ottadalsområdet har sendt felles søknad til Miljødirektoratet. Partene er skjønt enige om at villreinområdet må bytte navn. Dersom søknaden innvilges blir dette skrivemåten om kort tid: «Reinheimen-Breheimen villreinområde», «Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen» og «Reinheimen-Breheimen Villreinutvalg». Lanseringen av jubileumsboka skjedde på Sota Sæter i Breheimen.

Ønsker du å bestille jubileumsboka? Se her

villrein.no – Arne Nyaas

Ottadalen villreinutvalg markerer 50 års aktivt virke (1964 – 2014) med lansering av jubileumsboka «Reinheimen og Breheimen. Frå  pil og boge til lasso og gevær». Presentasjonen av boka skjer på Sota Sæter i Skjåk søndag 29. juni. Redaktør for jubileumsboka  er  Per Jordhøy.

«Det blir lagt opp til uformelt samver, med middag, kaffe og hyggeleg lag utover kvelden.  I høve boklanseringa, er det naturleg å sleppe til nokre sentrale personar som vil kretse rundt 50 år med villrein i Ottadalsområdet.  Elles vert ordet fritt.  Det er rett å nemne at vi nå har søkt Miljødirektoratet om å få døype området om til Reinheimen-Breheimen villreinområde».  Dette opplyser Stig Aaboen, leder i villreinutvalget og i boknemnda og Knut Granum, sekretær i villreinutvalget, i invitasjonen.

«Villreinutvalet er svært takksame for det verdfulle arbeidet som er gjort av ei rekkje aktørar.  Utan desse hadde det ikkje vore mogleg å realisere bokprosjektet.  Det gjeld så vel skribentar og fotografar, som korrekturlesarar.  Vi er takksame for det gode samarbeidet med redaktør og hovudforfattar Per Jordhøy, og Bjarne Fossøy i Snøhetta forlag.  Vi er også takksame for økonomisk støtte frå ein del offentlege instansar, og frå eit par verksemder innan kraftforsyning.  Alle er lista opp i boka.  Også jaktrettshavarane har ytt eit monaleg økonomisk bidrag», understreker Aaboen/Granum i invitasjonen.

Boksalget

«Boka vert lagt ut for sal i slutten av juni 2014 i alle kommunar som utgjer Ottadalen Villreinområde: Luster, Stryn, Stranda, Norddal, Rauma, Lesja, Dovre, Vågå, Lom og Skjåk. Vi vil nytte ulike fjell- og bremuseum, informasjonskontor, turistkontor, bokhandlar og nærbutikkar. I Ålesund vil Ålesund-Sunnmøre Turistforening selje boka ved kontoret i Kongens gate 17. Skjåk Almenning, 2690 Skjåk, tlf. 61 21 39 00, har teke på seg boksal i Bismo, og ved bestilling av boka pr. post. For nærare info, kontakt Stig Aaboen, aaboen@nalf.no, tlf. 415 14 655 eller Knut Granum, knut.granum@broadpark.no, tlf. 917 95 303. Prisen er sett til kr. 350. Ved sending pr. post kjem porto i tillegg». Dette opplyser Ottadalen Villreinområde på sin nettside: www.villreinomraadet.no

I «Villreinen 2014» side 75 kan interesserte lese mer om forfatter og redaktør Per Jordhøy. Her er det også en forhåndsomtale av jubileumsboka til Ottadalen Villreinområde. Forhåndsomtalen er skrevet av Bjarne Fossøy. Last ned denne siden som pdf-fil.

villrein.no – Arne Nyaas

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø disponerer midler som kan brukes til tiltak som styrker forvaltningen av villreinstammene, styrker kunnskapen om villreinens arealbruk i både nåtid og fortid – og ikke minst, som fremmer befolkningens forståelse og kunnskap om villreinens bruk av fjellområdene. Barn og unge er ei spesiell målgruppe.

Nå oppfordres interesserte om å søke. Søknadsfrist er 4. juli 2014. Les mer om tiltaksmidlene og hvordan du søker (pdf).

Klimaforsker Martha Apple kommer til Hjerkinn, og vil holde foredrag om sitt arbeid med alpine planter sin respons på klimaendringer.

Apple er blant annet tilknyttet prosjektet GLORIA (Global Observational Research Initiative in Alpine Environments ), som er en internasjonal langtidsstudie av alpine planter og klimaendringer på utvalgte fjelltopper. En prøveflate på Dovrefjell, samt områder i Rocky Mountains, Montana USA, inngår blant annet i denne studien.

Ønsker du å høre med om effekter av klimaendringer på planter? Apple er en kunnskapsrik forsker som kan gi oss faglig påfyll! Møt opp i kinosalen på Hjerkinnhus (vegg i vegg med Norsk Villreinsenter), tirsdag 17. juni kl 12 til 13. Det er gratis inngang, og foredraget holdes på engels.

Velkommen skal dere alle være. Spre invitasjonen! Vi ønsker at så mange som mulig kommer:)

På grunn av rydding i det nedlagte skytefeltet på Hjerkinn, er viewpoint SNØHETTA stengt mandag til fredag i uke 25 og 38. Forsvarsbygg har sendt ut følgende pressemelding:

Forsvarsbygg informerer om at ryddearbeidene i nedlagte Hjerkinn skytefelt starter kommende uke. Som tidligere år blir det da ferdselsbegrensninger i skytefeltet som følge av eksplosivfare. Sikkerhetsområdene er angitt i vedlagte nyhetsbrev. De aktuelle ryddeukene er uke nr 25 (kommende uke), 26, 27, 33, 34, 36 og 38. 

Spesielt i år er at det skal ryddes nær utsiktspunktet Viewpoint Snøhetta på Tverrfjellet i uke 25 og 38. Det blir følgelig ikke anledning til å besøke utsiktspunktet i tidsrommet fra mandag 16. juni fra kl 07.00 til fredag 20. juni kl 20.00, samt fra mandag 15. september kl 07.00 til fredag 19. september kl 20:00. Parkeringsområdet med informasjon på Tverrfjellet er imidlertid tilgjengelig. Forsvarsbygg vil ha vakt langs stien opp til utsiktspunktet.

Les mer om det store naturrestaureringsprosjektet på Forsvarsbygg sine nettsider.

Er det flere på tur nå enn før? Og hvilken innvirkning har folks friluftsaktiviteter på villreinen i fjellet? Dette er spørsmål som opptar både forskere og ikke minst, aktørene i villreinforvaltningen. NINA-forsker Vegard Gundersen presenterte meget interessante tall i sitt innlegg på fagsamlingen i Øyer.

«Skal villreinforvaltningen lykkes, må den bygge på et kompromiss mellom villreininteresser og øvrige samfunnsintersser». Dette slås ettertrykkelig fast i rapporten «Villrein & Samfunn» som kom i 2005.

Med bakgrunn i levekårsundersøkelser i årene 1970 til 2011, og studier i Jotunheimen, Dovrefjell, Snøhetta, Rondane og Nordfjella presenterte Gundersen de store trendene i folks bruk av fjellområdene de siste 40 årene: 

Til sammen 15 landsrepresentative undersøkelser (16-24 år), i tidsrommet 1970–2011, har kartlagt befolkningens deltagelse i friluftslivsaktiviteter:

• FOTTUREN (81 %), BADING UTE (68 %), SYKKELTURER, SKITURER, BÅTTURER og FISKETURER, alle mellom 42% og 45 %, BÆRPLUKKING (37 %), KANO/KAJAKK (25%), ALPINANLEGG (24 %), JAKT, FRIKJØRING (ski) og TERRENGSYKLING (like under 10 %), RIDETUR (4%), HUNDEKJØRING (2%) (Levekår. 2011).
• I perioden 1970–2011 øker andelen av befolkningen som har gått fotturer . Markert vekst blant ungdommen
• Det var en signifikant nedgang i skiturer i perioden 1970–2007 (ca 20%). MEN, de siste årene har det vært en markert økning i skiturer, fra historisk lav 30 % deltagelse i 2007 til 42 % prosent deltagelse i 2011.
• Nedgang ca 10% for bær- og soppturer i perioden 1970-2007. Også her økning i 2011.
• Nedgang ca 12% for fiske i perioden 1970-2007. Særlig blant ungdom (-21%)
• Kraftig økning i sykling (…i naturomgivelser) etter 1974 og også alpinanlegg, men begge aktivitetene har nå flatet ut.
• Jakt ganske stabilt i perioden (8%)
• Moderne aktiviteter (samlet 15%): Terrengsykling, frikjøring på ski og brett, fjellklatring, brevandring, juving, rafting, elvepadling, skiseiling/kiting (målt siden 2001). Terrengsykling og frikjøring har størst omfang.
• Snøskuterkjøring (6-7%-2001-2007) – ganske stabilt
• Vi er en friluftaktiv nasjon!
• Barn og unge ikke så inaktive som vi tror

Endringer i bruken av Jotunheimen, Snøhetta & Rondane 1992-2011

• Flere nasjonaliteter (27-34-47)
• Økende alder (Jotunheimen)
• Færre på flerdagerstur, og kortere turer (2-3 dagers)
• Flere på dagstur (til «highlights»), og kortere dagsturer (<4 timer)
• Mindre «motstand» mot tilretteleggingstiltak (større ønske om komfort)
• Økende interesse for toppturer
• Stor økning i bruk av det merkede stinettet (Snøhetta)
• Økende tilfredshet med forvaltning og tilrettelegging (Jotunheimen)
• Mindre kunnskap om regelverket

Stor trafikk skremmer villreinen

– Vi har en rekke eksempler fra GPS merkede dyr i villreinområder i Sør-Norge der ferdsel på stier hindrer i større eller mindre grad villreinen å krysse stien. Med erfaringer fra omlag 500 stier i områdene Snøhetta, Rondane og Nordfjella, og som er fulgt over 4 år, har vi beregnet at villreinen begynner å få problemer med å krysse stien ved omlag 30 passeringer i løpet av en dag, opplyste Vegard Gundersen.

Last ned foredraget til Vegard Gundersen (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas

Hva vet vi om villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Dette var spørsmålene som forsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble bedt om å svare på i ett av innleggene på fagseminaret i Øyer.

Innledningsvis slo nestoren fast følgende:

• Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig næring gjennom hele året.
• Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eksempelvis kyst –innland eller skog –høgfjell
• Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende levesett (migrasjon: samtidig masseforflytning i samme retning)
• Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kalvingsområder
• Villreinens arealbruk og betydningen av antropogen (menneskeskapt) påvirkning kan best forstås fra et evolusjonært og atferdsøkologisk perspektiv

– Fra 2001 og fram til nå har vi radiomerket 250 dyr, og vi har samlet inn to millioner gps-punkter. Vi har 10 år med data vedrørende kryssing av Rv 7 over Hardangervidda. I den samme perioden er det publisert cirka 100 arbeider hvor det refereres til gps-merkingen, opplyste Strand.

Når forstyrres villreinen?

– Vi ser ingen effekt av den spredte hyttebebyggelsen på Hardangervidda, derimot effekter av de større hyttefeltene, men avhengig av antall hytter, fortalte Strand som ellers ga følgende oppsummering på spørsmålet: Hva kan vi gjenkjenne av effekter?

• Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere). Annen utbygging, eks. hytter (ja, men variabel).
• Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre menneskeskapte element i landskapet)
• Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren)
• Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks. veger)
• Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemming (Nordfjella og Sønstevann på HV)

– Det er to viktige poeng som vi må være klar over: Som følge av økt tilgjengelighet til områder, skjer det en sekundær utbygging. I tillegg øker presset på gjenværende habitater og trekk-korridorer. I Setesdalsområdet har gps-merkingen vist at vegen mellom Brokke og Suleskard utgjør en kraftig barriere for trekket nord-sør. Når dyrene når vegen, blir de stående i inntil ei uke før de krysser. Etter kryssing går trekket raskt videre, opplyste Olav Strand.

Last ned foredraget til Olav Strand (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas