Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø disponerer midler som kan brukes til tiltak som styrker forvaltningen av villreinstammene, styrker kunnskapen om villreinens arealbruk i både nåtid og fortid – og ikke minst, som fremmer befolkningens forståelse og kunnskap om villreinens bruk av fjellområdene. Barn og unge er ei spesiell målgruppe.
Klimaforsker Martha Apple kommer til Hjerkinn, og vil holde foredrag om sitt arbeid med alpine planter sin respons på klimaendringer.
Apple er blant annet tilknyttet prosjektet GLORIA (Global Observational Research Initiative in Alpine Environments ), som er en internasjonal langtidsstudie av alpine planter og klimaendringer på utvalgte fjelltopper. En prøveflate på Dovrefjell, samt områder i Rocky Mountains, Montana USA, inngår blant annet i denne studien.
Ønsker du å høre med om effekter av klimaendringer på planter? Apple er en kunnskapsrik forsker som kan gi oss faglig påfyll! Møt opp i kinosalen på Hjerkinnhus (vegg i vegg med Norsk Villreinsenter), tirsdag 17. juni kl 12 til 13. Det er gratis inngang, og foredraget holdes på engels.
Velkommen skal dere alle være. Spre invitasjonen! Vi ønsker at så mange som mulig kommer:)
På grunn av rydding i det nedlagte skytefeltet på Hjerkinn, er viewpoint SNØHETTA stengt mandag til fredag i uke 25 og 38. Forsvarsbygg har sendt ut følgende pressemelding:
Forsvarsbygg informerer om at ryddearbeidene i nedlagte Hjerkinn skytefelt starter kommende uke. Som tidligere år blir det da ferdselsbegrensninger i skytefeltet som følge av eksplosivfare. Sikkerhetsområdene er angitt i vedlagte nyhetsbrev. De aktuelle ryddeukene er uke nr 25 (kommende uke), 26, 27, 33, 34, 36 og 38.
Spesielt i år er at det skal ryddes nær utsiktspunktet Viewpoint Snøhetta på Tverrfjellet i uke 25 og 38. Det blir følgelig ikke anledning til å besøke utsiktspunktet i tidsrommet fra mandag 16. juni fra kl 07.00 til fredag 20. juni kl 20.00, samt fra mandag 15. september kl 07.00 til fredag 19. september kl 20:00. Parkeringsområdet med informasjon på Tverrfjellet er imidlertid tilgjengelig. Forsvarsbygg vil ha vakt langs stien opp til utsiktspunktet.
Vegard Gundersen fra NINA Lillehammer presenterte meget interessante tall angående folks bruk av fjellområdene de siste 40 årene, i sitt innlegg på fagseminaret i Øyer. Foto: A. Nyaas
Er det flere på tur nå enn før? Og hvilken innvirkning har folks friluftsaktiviteter på villreinen i fjellet? Dette er spørsmål som opptar både forskere og ikke minst, aktørene i villreinforvaltningen. NINA-forsker Vegard Gundersen presenterte meget interessante tall i sitt innlegg på fagsamlingen i Øyer.
«Skal villreinforvaltningen lykkes, må den bygge på et kompromiss mellom villreininteresser og øvrige samfunnsintersser». Dette slås ettertrykkelig fast i rapporten «Villrein & Samfunn» som kom i 2005.
Med bakgrunn i levekårsundersøkelser i årene 1970 til 2011, og studier i Jotunheimen, Dovrefjell, Snøhetta, Rondane og Nordfjella presenterte Gundersen de store trendene i folks bruk av fjellområdene de siste 40 årene:
Til sammen 15 landsrepresentative undersøkelser (16-24 år), i tidsrommet 1970–2011, har kartlagt befolkningens deltagelse i friluftslivsaktiviteter:
FOTTUREN (81 %), BADING UTE (68 %), SYKKELTURER, SKITURER, BÅTTURER og FISKETURER, alle mellom 42% og 45 %, BÆRPLUKKING (37 %), KANO/KAJAKK (25%), ALPINANLEGG (24 %), JAKT, FRIKJØRING (ski) og TERRENGSYKLING (like under 10 %), RIDETUR (4%), HUNDEKJØRING (2%) (Levekår. 2011).
I perioden 1970–2011 øker andelen av befolkningen som har gått fotturer . Markert vekst blant ungdommen
Det var en signifikant nedgang i skiturer i perioden 1970–2007 (ca 20%). MEN, de siste årene har det vært en markert økning i skiturer, fra historisk lav 30 % deltagelse i 2007 til 42 % prosent deltagelse i 2011.
Nedgang ca 10% for bær- og soppturer i perioden 1970-2007. Også her økning i 2011.
Nedgang ca 12% for fiske i perioden 1970-2007. Særlig blant ungdom (-21%)
Kraftig økning i sykling (…i naturomgivelser) etter 1974 og også alpinanlegg, men begge aktivitetene har nå flatet ut.
Jakt ganske stabilt i perioden (8%)
Moderne aktiviteter (samlet 15%): Terrengsykling, frikjøring på ski og brett, fjellklatring, brevandring, juving, rafting, elvepadling, skiseiling/kiting (målt siden 2001). Terrengsykling og frikjøring har størst omfang.
Snøskuterkjøring (6-7%-2001-2007) – ganske stabilt
Vi er en friluftaktiv nasjon!
Barn og unge ikke så inaktive som vi tror
Endringer i bruken av Jotunheimen, Snøhetta & Rondane 1992-2011
Flere nasjonaliteter (27-34-47)
Økende alder (Jotunheimen)
Færre på flerdagerstur, og kortere turer (2-3 dagers)
Flere på dagstur (til «highlights»), og kortere dagsturer (<4 timer)
Mindre «motstand» mot tilretteleggingstiltak (større ønske om komfort)
Økende interesse for toppturer
Stor økning i bruk av det merkede stinettet (Snøhetta)
Økende tilfredshet med forvaltning og tilrettelegging (Jotunheimen)
Mindre kunnskap om regelverket
Stor trafikk skremmer villreinen
– Vi har en rekke eksempler fra GPS merkede dyr i villreinområder i Sør-Norge der ferdsel på stier hindrer i større eller mindre grad villreinen å krysse stien. Med erfaringer fra omlag 500 stier i områdene Snøhetta, Rondane og Nordfjella, og som er fulgt over 4 år, har vi beregnet at villreinen begynner å få problemer med å krysse stien ved omlag 30 passeringer i løpet av en dag, opplyste Vegard Gundersen.
Kartplott som viser ferdselen på de mest benyttede turstiene i sommersesongen sentralt i Rondane (rød farge) og GPS-plottene av villrein (mørk farge). Villreinen holder seg på “betryggende” avstand.
I årene fra 2001 til 2014 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) radiomerket 250 villrein i Sør-Norge. I disse årene er det innsamlet over to millioner gps-punkt. Det opplyser forsker Olav Strand. Foto: A. Nyaas
Hva vet vi om villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Dette var spørsmålene som forsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble bedt om å svare på i ett av innleggene på fagseminaret i Øyer.
Innledningsvis slo nestoren fast følgende:
Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig næring gjennom hele året.
Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eksempelvis kyst –innland eller skog –høgfjell
Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende levesett (migrasjon: samtidig masseforflytning i samme retning)
Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kalvingsområder
Villreinens arealbruk og betydningen av antropogen (menneskeskapt) påvirkning kan best forstås fra et evolusjonært og atferdsøkologisk perspektiv
– Fra 2001 og fram til nå har vi radiomerket 250 dyr, og vi har samlet inn to millioner gps-punkter. Vi har 10 år med data vedrørende kryssing av Rv 7 over Hardangervidda. I den samme perioden er det publisert cirka 100 arbeider hvor det refereres til gps-merkingen, opplyste Strand.
Når forstyrres villreinen?
– Vi ser ingen effekt av den spredte hyttebebyggelsen på Hardangervidda, derimot effekter av de større hyttefeltene, men avhengig av antall hytter, fortalte Strand som ellers ga følgende oppsummering på spørsmålet: Hva kan vi gjenkjenne av effekter?
Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere). Annen utbygging, eks. hytter (ja, men variabel).
Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre menneskeskapte element i landskapet)
Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren)
Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks. veger)
Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemming (Nordfjella og Sønstevann på HV)
– Det er to viktige poeng som vi må være klar over: Som følge av økt tilgjengelighet til områder, skjer det en sekundær utbygging. I tillegg øker presset på gjenværende habitater og trekk-korridorer. I Setesdalsområdet har gps-merkingen vist at vegen mellom Brokke og Suleskard utgjør en kraftig barriere for trekket nord-sør. Når dyrene når vegen, blir de stående i inntil ei uke før de krysser. Etter kryssing går trekket raskt videre, opplyste Olav Strand.
Et 60-talls interesserte fra hele villrein-Norge deltok på fagsamlingen i Øyer. Foran: Olav Strand fra NINA. Foto: A. Nyaas
Dommen var enstemmig etter to dager med tettpakket program i foredragssalen på Øyer: – Dette var nyttig, både for oss og villreinen!
Vertskap for fagsamlingen på Quality Hotel og Resort Hafjell fra onsdag 4. til torsdag 5. juni var Villreinrådet i Norge. Et 60-talls interesserte fra hele villrein-Norge deltok på samlingen. Spesielt inviterte var villreinutvalg og villreinnemnder. I tillegg takket representanter fra direktorat, fylkesmannsetaten, verneområdeforvaltningen, kommuner og fjellstyrer ja til invitasjonen.
Programmet for seminaret var satt opp i samarbeid med deltagerne. Villreinrådet bad om innspill i fjor høst, og det kom inn flere gode forslag. Flere av innspillene gikk på utfordringer knyttet til ferdsel, forstyrrelser og villreinens adgang – eller ikke – til viktige beite- og leveområder.
Programmet
Et tettpakket program over to dager, med totalt 11 engasjerte foredragsholdere. Last ned som pdf-fil (klikk på linkene under).
Onsdag 4. juni 2014
Velkomst ved Øystein Landsgård, leder Villreinrådet i Norge
Kunnskapsstatus. Hva vet vi om villrein og villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Foredragsholder Olav Strand, NINA
Hvilke hensyn tas i forbindelse med Den med tilrettelegging av nye stier og hytter. Hvilke ”grep” tas for å redusere forstyrrelse i sårbare tider og områder? Foredragsholder Jan Erik Reiten, DNT
Hvordan har ferdsel og inngrep endret villreinens områdebruk. Hvilke avbøtende tiltak er brukt/forsøkt brukt? Case fra Rondane – flytting av hytter/sti for å redusere forstyrrelser. Foredragsholder Erik Winter
Jaktfrie korridorer for å unngå å felle pionerdyr. Case fra Hardangervidda. Olav Strand, NINA
Hvordan kan tilrettelegging av løyper for rekreasjonskjøring unngå å påvirke villrein? Kan snøscootermiljøet tenke seg restriksjoner for tilrettelegging og bruk for å minske miljøkonsekvenser? Snøscooterklubbenes Fellesråd ved Erik Kirkevoll
Åpen post. Spørsmål, meningsutveksling og kommentar
“Tingenes tilstand” i Forollhogna
Ti menn og to kvinner stilte godt forberedt. Av kvinnene var nasjonalparkforvalter Astrid Alice Haug den første som entret podiet for å fokusere på «tingens tilstand» i Forollhogna, etter vernet som kom for tretten år siden (2001).
Astrid Alice Haug, nasjonalparkforvalter i Forollhogna. Foto: A. Nyaas
– I verneprosessen ga lokalbefolkningen klar beskjed om at det ikke måtte fokuseres på Forollhogna-toppen og ikke på villrein. De ble ikke hørt. I brosjyren som DN ga ut i forbindelse med vernet, fokuseres det på toppen og storbukkene i området. Vernet har ført til en sterk trafikkøkning sørfra og nordfra til Hogna-toppen. I tillegg er det andre aktører som retter fokuset spesifikt mot storbukkene i området. Klart uheldig, mente Haug som presiserte at områdeforvaltningen jobber for at hele området skal tas i bruk, også landskapsvernområdene som omkranser nasjonalparken.
– Vi må tilrettelegge for andre opplevelser i Forollhogna enn bare å gå til toppen. Vi må styre bruken slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapningen blir størst mulig, understreket nasjonalparkforvalter Astrid A. Haug.
Eksempel på uønsket profilering av Forollhogna-området. Presset på villreinstammen blir ikke mindre etter slike oppslag.
Enda et eksempel på uønsket profilering av Forollhogna og villreinstammen i området.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Foto: Erik Aasheim (KLD)
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft besøkte Norsk Villreinsenter og Hardangervidda Nasjonalparksenter tirsdag 3. juni 2014. Her lanserte hun nyheten om en arbeidsgruppe som skal jobbe med innhold i begrepet europeiske villreinregioner.
Gjennom flere år har Norges 10 nasjonale villreinområder gjennomgått regionale planprosesser, der arbeidet har dreiet seg om å avklare forholdet mellom bruk og vern av disse sentrale villreinområdene. Nå skal det opprettes to europeiske villreinregioner, en i Langfjella og en rundt Dovre-Rondane-området.
Arbeidsgruppen som ministeren har nedsatt skal konkretisere hvordan den norske og europeiske villreinhistorien kan bidra til økt verdiskaping. De europeiske villreinregionene skal ikke bli et nytt forvaltningsnivå i villreinfjellet, men bidra til økt kunnskap om villrein.
Arbeidsgruppen skal ledes av forsker Hans Olav Bråtå (Østlandsforskning). Norsk Villreinsenter skal ta seg av sekretariatsfunksjonen. Gruppen skal levere sine innspill allerede i juni 2015.
Natur- og villreinutstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter vant nylig sølvmedalje for interaktiv design under European Design Awards i Tyskland.
Utstillingen ble laget av det islandske firmaet Gagarin, og er deres fremste pris sålangt. Dette er en pris som henger høyt i denne bransjen. Utstillingsdesigner Spekter AS og IT-leverandør Rjukan Dataservice skal også ha sin del av æren.
Villreinens toleranser for ferdsel, forstyrrelser og inngrep står i fokus når Villreinrådet i Norge ønsker velkommen til fagseminar på Øyer i dagene 4. og 5. juni. Foto: A. Nyaas
Villreinens toleranser for ferdsel, forstyrrelser og inngrep. Hvordan kan grådyra ivaretas inn i fremtiden? Samhandling mellom ulike brukerinteresser. Dette er teamet for fagseminaret som Villreinrådet i Norge arrangerer på Øyer 4. til 5. juni. Påmeldingen er meget god. Det bekrefter Christian Hillmann, sekretær i Villreinrådet.
Villreinrådet i Norge er en frivillig organisasjon som består av de fleste villreinnemnder og villreinutvalg fra alle landets 23 villreinområder. Villreinrådet har siden 1986 gitt ut årboka «Villreinen». Årets utgave er den 29. i rekken. Se omtalen av årets utgave.
Årlige samlinger
Villreinrådet ønsker å ha årlige samlinger for de som jobber med eller er interessert i villrein og forvaltning. Alle nemnder og utvalg er spesielt invitert til årets seminar. Hvert annet år kombineres fagdagen med landsmøte. Villreinrådet ønsker også at fagdagen og årboka Villreinen skal knyttes noe sammen ved at noen av sakene og temaene i årboka også kan foredras om på fagdagen.
Rådet spurte i fjor høst områdene om innspill til fagdagen, og det kom inn flere gode forslag. Brorparten av innspillene gikk på utfordringer knyttet til forstyrrelser, ferdsel og villreinens bruk – eller manglende bruk av gamle villreinområder. I tillegg er det økt konkurranse om bruk av fjellområdene til andre og gjerne nye aktiviteter som merking av nye stier og traseer, eller tilrettelegging av snøskuterløyper i kommunal regi for fornøyelseskjøring.
– Villreinrådet har forsøkt å sette sammen et interessant program hvor disse utfordringene blir løftet. Vi avslutter til lunsj torsdag 5. juni. Samme dag og på samme sted starter landsmøtet til Norges Fjellstyresamband. Vi har med vilje lagt fagseminaret vårt i forkant, slik at fjellstyrerepresentantene som ønsker det, også kan delta på opplegget vårt, opplyser Christian Hillmann, som er meget godt fornøyd med påmeldingen så langt. Nærmere femti interesserte har takket ja til invitasjonen fra Villreinrådet i Norge.
Programmet for fagseminaret på Quality Hotel & Resort Hafjell
Onsdag 4. juni:
12.45 – 13.00 Velkomst ved Øystein Landsgård, leder Villreinrådet i Norge
13.00 – 13.45 Kunnskapsstatus. Hva vet vi om villrein og villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Foredragsholder Olav Strand, NINA
13.45 – 14.10 Er det flere på tur nå en før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging. Foredragsholder Vegard Gundersen, NINA
14.10 – 14.35 Hvilke hensyn tas i forbindelse med Den med tilrettelegging av nye stier og hytter. Hvilke ”grep” tas for å redusere forstyrrelse i sårbare tider og områder? Foredragsholder, DNT
14.35 – 14.55 Hvordan har ferdsel og inngrep endret villreinens områdebruk. Hvilke avbøtende tiltak er brukt/forsøkt brukt? Case fra Rondane – flytting av hytter/sti for å redusere forstyrrelser. Foredragsholder Erik Winter
14.55 – 15.15 Kaffepause
15.15 – 15.45 Jaktfrie korridorer for å unngå å felle pionerdyr. Case fra Hardangervidda. Olav Strand, NINA
15.45 – 16.10 Utfordringer og holdninger rundt ferdsel i Forollhogna, hva har det å si at området har blitt nasjonalpark? Nasjonalparkforvaltningen ved Astrid Alice Haug
16.10 – 16.20 Kaffepause
16.20 – 17.00 Åpen post. Erfaringsutveksling mellom områdene og diskusjon. Hva har fungert og hva har ikke fungert. Hva kan vi lære? Diskusjonsstyrer Tor Punsvik
19.00 Middag
Torsdag 5. juni:
09.00 – 09.20 Villrein og ferdsel i på Hardangervidda Vest ved Jan Øvergård
09.20 – 09.40 Case fra Ål kommune, villrein og motorferdsel ved Per Aksel Knudsen
09.40 – 10.30 Regjeringens politikk vedr. motorferdsel i utmark – tilrettelegging for rekreasjonskjøring. Hva går snøskuterforsøket ut på? Marit Johanne Birkeland ved Miljødirektoratet
10.30 – 10.45 Kaffepause
10.45 – 11.15 Hvordan kan tilrettelegging av løyper for rekreasjonskjøring unngå å påvirke villrein? Kan snøscootermiljøet tenke seg restriksjoner for tilrettelegging og bruk for å minske miljøkonsekvenser? Snøscooterklubbenes Fellesråd ved Erik Kirkevoll
11.15 – 11.45 Åpen post. Spørsmål, meningsutveksling og kommentar
En storbukk med snø i geviret preger årets utgave av årboka “Villreinen”. Årvåken fotograf under strukturtelling i Snøhetta i fjor høst, var Per Jordhøy.
«Villreinen 2014» er klar for salg/distribusjon fra 1. juni. Leserne har mye å glede seg til. Årboka har totalt 48 artikler, fra nyttige opplysninger om revisjon av kraftkonsesjoner i villreinfjell til ferske bilder og beskrivende tekst fra vinterens felling av villrein på Sør-Georgia. Den store forskjellen fra de senere års utgivelser er femten temasider, i år om «Ryper, forvaltning, jakt og opplevelser»
Årboka Villreinen har vært utgitt hvert eneste år siden førsteutgaven i 1986. Utgiver er Villreinrådet i Norge, organisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder. Årboka har stor anseelse og er den eneste publikasjonen som årlig formidler ny kunnskap om grådyra i Norge og på Svalbard.
Årets utgave har totalt 48 artikler. Uten rekruttering av nye jegere kan det raskt by på problemer å forvalte villreinstammene i Sør-Norge. I år forteller vi hvordan «problemet» kan løses, med en interessant artikkel om førstegangsjegere på reinsjakt i Lesja-fjellene. Tenk om flere rettighetshavere bestemte seg for å gjøre det på samme måten! Men det har villreinutvalget i Forollhogna gjort, og fjorårets prosjekt rettet mot ungdom var så vellykket at tiltaket i landets nordligste villreinområde videreføres til høsten. I «Villreinen 2014» forteller vi hvordan.
Av andre interessante artikler kan nevnes «Villrein i myr- og skoglandskap i Ringsaker og Hamar», «Ulv foretrekker elg framfor villrein», «Turisttrafikken i Snøhetta skaper problemer for reinen», «Nå står Vidda for tur» (avlsprogrammet for fjellrev), «Lat og fet – nervøs og slank», «Teknikken med massefangst av villrein i Nord-Gudbrandsdalen», «Ny bok om villrein i Norge» og «Dramatiske sammenstøt i fjellene mellom samer og bønder» (historisk fra 1800-tallet).
Prisen på årboka er 110 kroner (enkeltabonnenter). Dersom rettighetshavere, utvalg og nemnder bestiller minimum 10 eksemplarer – og flere, gis det en rabatt på 25 kroner for hvert eksemplar, såkalt «bulkpris».
For bestilling, ta kontakt med kasserer Jan Hageland:
