diverse

Hva vet vi om villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Dette var spørsmålene som forsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble bedt om å svare på i ett av innleggene på fagseminaret i Øyer.

Innledningsvis slo nestoren fast følgende:

• Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig næring gjennom hele året.
• Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eksempelvis kyst –innland eller skog –høgfjell
• Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende levesett (migrasjon: samtidig masseforflytning i samme retning)
• Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kalvingsområder
• Villreinens arealbruk og betydningen av antropogen (menneskeskapt) påvirkning kan best forstås fra et evolusjonært og atferdsøkologisk perspektiv

– Fra 2001 og fram til nå har vi radiomerket 250 dyr, og vi har samlet inn to millioner gps-punkter. Vi har 10 år med data vedrørende kryssing av Rv 7 over Hardangervidda. I den samme perioden er det publisert cirka 100 arbeider hvor det refereres til gps-merkingen, opplyste Strand.

 

Når forstyrres villreinen?

– Vi ser ingen effekt av den spredte hyttebebyggelsen på Hardangervidda, derimot effekter av de større hyttefeltene, men avhengig av antall hytter, fortalte Strand som ellers ga følgende oppsummering på spørsmålet: Hva kan vi gjenkjenne av effekter?

• Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere). Annen utbygging, eks. hytter (ja, men variabel).
• Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre menneskeskapte element i landskapet)
• Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren)
• Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks. veger)
• Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemming (Nordfjella og Sønstevann på HV)

– Det er to viktige poeng som vi må være klar over: Som følge av økt tilgjengelighet til områder, skjer det en sekundær utbygging. I tillegg øker presset på gjenværende habitater og trekk-korridorer. I Setesdalsområdet har gps-merkingen vist at vegen mellom Brokke og Suleskard utgjør en kraftig barriere for trekket nord-sør. Når dyrene når vegen, blir de stående i inntil ei uke før de krysser. Etter kryssing går trekket raskt videre, opplyste Olav Strand.

 

Last ned foredraget til Olav Strand (pdf)

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Dommen var enstemmig etter to dager med tettpakket program i foredragssalen på Øyer: – Dette var nyttig, både for oss og villreinen!

 

Vertskap for fagsamlingen på Quality Hotel og Resort Hafjell fra onsdag 4. til torsdag 5. juni var Villreinrådet i Norge. Et 60-talls interesserte fra hele villrein-Norge deltok på samlingen. Spesielt inviterte var villreinutvalg og villreinnemnder. I tillegg takket representanter fra direktorat, fylkesmannsetaten, verneområdeforvaltningen, kommuner og fjellstyrer ja til invitasjonen.

Programmet for seminaret var satt opp i samarbeid med deltagerne. Villreinrådet bad om innspill i fjor høst, og det kom inn flere gode forslag. Flere av innspillene gikk på utfordringer knyttet til ferdsel, forstyrrelser og villreinens adgang – eller ikke – til viktige beite- og leveområder.

 

Programmet

Et tettpakket program over to dager, med totalt 11 engasjerte foredragsholdere. Last ned som pdf-fil (klikk på linkene under).

Onsdag 4. juni 2014

1. Velkomst ved Øystein Landsgård, leder Villreinrådet i Norge
2.  Kunnskapsstatus. Hva vet vi om villrein og villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Foredragsholder Olav Strand, NINA
3.  Er det flere på tur nå en før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging. Foredragsholder Vegard Gundersen, NINA
4.  Hvilke hensyn tas i forbindelse med Den med tilrettelegging av nye stier og hytter. Hvilke ”grep” tas for å redusere forstyrrelse i sårbare tider og områder? Foredragsholder Jan Erik Reiten, DNT
5.  Hvordan har ferdsel og inngrep endret villreinens områdebruk. Hvilke avbøtende tiltak er brukt/forsøkt brukt? Case fra Rondane – flytting av hytter/sti for å redusere forstyrrelser. Foredragsholder Erik Winter 
6.  Jaktfrie korridorer for å unngå å felle pionerdyr. Case fra Hardangervidda. Olav Strand, NINA
7.  Utfordringer og holdninger rundt ferdsel i Forollhogna, hva har det å si at området har blitt nasjonalpark? Nasjonalparkforvaltningen ved Astrid Alice Haug
8.  Åpen post. Erfaringsutveksling mellom områdene og diskusjon. Hva har fungert og hva har ikke fungert. Hva kan vi lære? Diskusjonsstyrer Tor Punsvik

Torsdag 5. juni 2014

1.  Villrein og ferdsel i på Hardangervidda Vest ved Harald Kvålen og Nils Åge Sandal
2.  Case fra Ål kommune, villrein og motorferdsel ved Per Aksel Knudsen
3.  Regjeringens politikk vedr. motorferdsel i utmark – tilrettelegging for rekreasjonskjøring. Hva går snøskuterforsøket ut på? Marit Johanne Birkeland ved Miljødirektoratet
4.  Hvordan kan tilrettelegging av løyper for rekreasjonskjøring unngå å påvirke villrein? Kan snøscootermiljøet tenke seg restriksjoner for tilrettelegging og bruk for å minske miljøkonsekvenser? Snøscooterklubbenes Fellesråd ved Erik Kirkevoll
5.  Åpen post. Spørsmål, meningsutveksling og kommentar

 

“Tingenes tilstand” i Forollhogna

Ti menn og to kvinner stilte godt forberedt. Av kvinnene var nasjonalparkforvalter Astrid Alice Haug den første som entret podiet for å fokusere på «tingens tilstand» i Forollhogna, etter vernet som kom for tretten år siden (2001).

– I verneprosessen ga lokalbefolkningen klar beskjed om at det ikke måtte fokuseres på Forollhogna-toppen og ikke på villrein. De ble ikke hørt. I brosjyren som DN ga ut i forbindelse med vernet, fokuseres det på toppen og storbukkene i området.  Vernet har ført til en sterk trafikkøkning sørfra og nordfra til Hogna-toppen. I tillegg er det andre aktører som retter fokuset spesifikt mot storbukkene i området. Klart uheldig, mente Haug som presiserte at områdeforvaltningen jobber for at hele området skal tas i bruk, også landskapsvernområdene som omkranser nasjonalparken.

– Vi må tilrettelegge for andre opplevelser i Forollhogna enn bare å gå til toppen. Vi må styre bruken slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapningen blir størst mulig, understreket nasjonalparkforvalter Astrid A. Haug. 

Ferdsel i Forollhogna – hva slags betydning har det at området har blitt nasjonalpark? Last ned foredraget til nasjonalparkforvalter Astrid A. Haug (pdf)

 

Les også:

Villrein og effekter av forstyrrelser

Flere på tur nå enn før?

 

Tekst: Arne Nyaas

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft besøkte Norsk Villreinsenter og Hardangervidda Nasjonalparksenter tirsdag 3. juni 2014. Her lanserte hun nyheten om en arbeidsgruppe som skal jobbe med innhold i begrepet europeiske villreinregioner.

Gjennom flere år har Norges 10 nasjonale villreinområder gjennomgått regionale planprosesser, der arbeidet har dreiet seg om å avklare forholdet mellom bruk og vern av disse sentrale villreinområdene. Nå skal det opprettes to europeiske villreinregioner, en i Langfjella og en rundt Dovre-Rondane-området.

Arbeidsgruppen som ministeren har nedsatt skal konkretisere hvordan den norske og europeiske villreinhistorien kan bidra til økt verdiskaping. De europeiske villreinregionene skal ikke bli et nytt forvaltningsnivå i villreinfjellet, men bidra til økt kunnskap om villrein.

Arbeidsgruppen skal ledes av forsker Hans Olav Bråtå (Østlandsforskning). Norsk Villreinsenter skal ta seg av sekretariatsfunksjonen. Gruppen skal levere sine innspill allerede i juni 2015.

Natur- og villreinutstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter vant nylig sølvmedalje for interaktiv design under European Design Awards i Tyskland.

Utstillingen ble laget av det islandske firmaet Gagarin, og er deres fremste pris sålangt. Dette er en pris som henger høyt i denne bransjen. Utstillingsdesigner Spekter AS og IT-leverandør Rjukan Dataservice skal også ha sin del av æren.

Villreinens toleranser for ferdsel, forstyrrelser og inngrep. Hvordan kan grådyra ivaretas inn i fremtiden? Samhandling mellom ulike brukerinteresser. Dette er teamet for fagseminaret som Villreinrådet i Norge arrangerer på Øyer 4. til 5. juni. Påmeldingen er meget god. Det bekrefter Christian Hillmann, sekretær i Villreinrådet.

Villreinrådet i Norge er en frivillig organisasjon som består av de fleste villreinnemnder og villreinutvalg fra alle landets 23 villreinområder. Villreinrådet har siden 1986 gitt ut årboka «Villreinen». Årets utgave er den 29. i rekken. Se omtalen av årets utgave.

Årlige samlinger

Villreinrådet ønsker å ha årlige samlinger for de som jobber med eller er interessert i villrein og forvaltning. Alle nemnder og utvalg er spesielt invitert til årets seminar. Hvert annet år kombineres fagdagen med landsmøte. Villreinrådet ønsker også at fagdagen og årboka Villreinen skal knyttes noe sammen ved at noen av sakene og temaene i årboka også kan foredras om på fagdagen.

Rådet spurte i fjor høst områdene om innspill til fagdagen, og det kom inn flere gode forslag. Brorparten av innspillene gikk på utfordringer knyttet til forstyrrelser, ferdsel og villreinens bruk – eller manglende bruk av gamle villreinområder. I tillegg er det økt konkurranse om bruk av fjellområdene til andre og gjerne nye aktiviteter som merking av nye stier og traseer, eller tilrettelegging av snøskuterløyper i kommunal regi for fornøyelseskjøring.

– Villreinrådet har forsøkt å sette sammen et interessant program hvor disse utfordringene blir løftet. Vi avslutter til lunsj torsdag 5. juni. Samme dag og på samme sted starter landsmøtet til Norges Fjellstyresamband. Vi har med vilje lagt fagseminaret vårt i forkant, slik at fjellstyrerepresentantene som ønsker det, også kan delta på opplegget vårt, opplyser Christian Hillmann, som er meget godt fornøyd med påmeldingen så langt. Nærmere femti interesserte har takket ja til invitasjonen fra Villreinrådet i Norge.

Programmet for fagseminaret på Quality Hotel & Resort Hafjell

Onsdag 4. juni:

12.45 – 13.00 Velkomst ved Øystein Landsgård, leder Villreinrådet i Norge

13.00 – 13.45 Kunnskapsstatus. Hva vet vi om villrein og villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Foredragsholder Olav Strand, NINA

13.45 – 14.10 Er det flere på tur nå en før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging. Foredragsholder Vegard Gundersen, NINA

14.10 – 14.35 Hvilke hensyn tas i forbindelse med Den med tilrettelegging av nye stier og hytter. Hvilke ”grep” tas for å redusere forstyrrelse i sårbare tider og områder? Foredragsholder, DNT

14.35 – 14.55 Hvordan har ferdsel og inngrep endret villreinens områdebruk. Hvilke avbøtende tiltak er brukt/forsøkt brukt? Case fra Rondane – flytting av hytter/sti for å redusere forstyrrelser. Foredragsholder Erik Winter

14.55 – 15.15 Kaffepause

15.15 – 15.45 Jaktfrie korridorer for å unngå å felle pionerdyr. Case fra Hardangervidda. Olav Strand, NINA

15.45 – 16.10 Utfordringer og holdninger rundt ferdsel i Forollhogna, hva har det å si at området har blitt nasjonalpark? Nasjonalparkforvaltningen ved Astrid Alice Haug

16.10 – 16.20 Kaffepause

16.20 – 17.00 Åpen post. Erfaringsutveksling mellom områdene og diskusjon. Hva har fungert og hva har ikke fungert. Hva kan vi lære? Diskusjonsstyrer Tor Punsvik

19.00 Middag

Torsdag 5. juni:

09.00 – 09.20 Villrein og ferdsel i på Hardangervidda Vest ved Jan Øvergård

09.20 – 09.40 Case fra Ål kommune, villrein og motorferdsel ved Per Aksel Knudsen

09.40 – 10.30 Regjeringens politikk vedr. motorferdsel i utmark – tilrettelegging for rekreasjonskjøring. Hva går snøskuterforsøket ut på? Marit Johanne Birkeland ved Miljødirektoratet

10.30 – 10.45 Kaffepause

10.45 – 11.15 Hvordan kan tilrettelegging av løyper for rekreasjonskjøring unngå å påvirke villrein? Kan snøscootermiljøet tenke seg restriksjoner for tilrettelegging og bruk for å minske miljøkonsekvenser? Snøscooterklubbenes Fellesråd ved Erik Kirkevoll

11.15 – 11.45 Åpen post. Spørsmål, meningsutveksling og kommentar

 

villrein.no – Arne Nyaas

«Villreinen 2014» er klar for salg/distribusjon fra 1. juni.  Leserne har mye å glede seg til. Årboka har totalt 48 artikler, fra nyttige opplysninger om revisjon av kraftkonsesjoner i villreinfjell til ferske bilder og beskrivende tekst fra vinterens felling av villrein på Sør-Georgia. Den store forskjellen fra de senere års utgivelser er femten temasider, i år om «Ryper, forvaltning, jakt og opplevelser»

Årboka Villreinen har vært utgitt hvert eneste år siden førsteutgaven i 1986. Utgiver er Villreinrådet i Norge, organisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder. Årboka har stor anseelse og er den eneste publikasjonen som årlig formidler ny kunnskap om grådyra i Norge og på Svalbard.

Årets utgave har totalt 48 artikler. Uten rekruttering av nye jegere kan det raskt by på problemer å forvalte villreinstammene i Sør-Norge. I år forteller vi hvordan «problemet» kan løses, med en interessant artikkel om førstegangsjegere på reinsjakt i Lesja-fjellene. Tenk om flere rettighetshavere bestemte seg for å gjøre det på samme måten! Men det har villreinutvalget i Forollhogna gjort, og fjorårets prosjekt rettet mot ungdom var så vellykket at tiltaket i landets nordligste villreinområde videreføres til høsten. I «Villreinen 2014» forteller vi hvordan.

Av andre interessante artikler kan nevnes «Villrein i myr- og skoglandskap i Ringsaker og Hamar», «Ulv foretrekker elg framfor villrein», «Turisttrafikken i Snøhetta skaper problemer for reinen», «Nå står Vidda for tur» (avlsprogrammet for fjellrev), «Lat og fet – nervøs og slank», «Teknikken med massefangst av villrein i Nord-Gudbrandsdalen», «Ny bok om villrein i Norge» og «Dramatiske sammenstøt i fjellene mellom samer og bønder» (historisk fra 1800-tallet).

Prisen på årboka er 110 kroner (enkeltabonnenter). Dersom rettighetshavere, utvalg og nemnder bestiller minimum 10 eksemplarer – og flere, gis det en rabatt på 25 kroner for hvert eksemplar, såkalt «bulkpris».

For bestilling, ta kontakt med kasserer Jan Hageland:

Epost: jan.hageland@fjellstyrene.no

Tlf.: 905 52 790

Les mer om årboka Villreinen

Ta kontakt med redaktør Arne Nyaas:

arne.nyaas@villrein.no

Etter å ha vært uendret i flere tiår, foreligger det nå et nytt kontrollkort for villreinjakt. Målet var å få et felles kort for alle villreinområder, mer rendyrket mot det offentligrettslige.

Kontrollkort for jakt på villrein er et hjelpemiddel for forvaltningen av arten i de ulike områdene. For hver villrein som tillates felt i Norge finnes det ett offentlig kontrollkort. Kortet forteller hva slags kategori dyr som kan felles og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Innsamling av kontrollkortene etter endt jakt bidrar til en god fellingsstatistikk for arten.

Kortene har vært uendret i flere tiår, og har inneholdt en blanding av privatrettslige og offentlige bestemmelser. Den nye kortet er mer rendyrket mot sistnevnte bestemmelser. Etter en bred høringsrunde har nå Miljødirektoratet utarbeidet et nytt kontrollkort.

Les mer og se det nye kortet på Hjorteviltportalen.

Med tittelen “Villrein og fragmentering – utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur” inviterte Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til seminar i Oslo 5. mai.

Oppmerksomheten var først og fremst rettet mot utfordringer relatert til villrein og problematikk knyttet til vannkraftutbygging, samt tilhørende samferdsel og inngrep. Det var en bred deltakelse representert i salen. Alle med et ønske om å lære mer og diskutere veien videre.

For bestandene av villrein i mange norske villreinområdene har effektene av vannkraftutbygging vært store. Neddemming av beitearealer og neddemming av trekkruter er ofte direkte effekter av slike utbygginger. Dette har medført at flere villreinområder i dag består av flere, mer eller mindre, isolerte delbestander. Anleggsveier har medført økt trafikk, og også åpnet visse områder for hytteutbygging og annen menneskelig utnyttelse.

Det er en lang liste vassdrag der det kan åpnes for revisjon av konsesjonsvilkår i perioden frem mot 2022. Deltakerne på seminaret fikk en god innføring i utfordringene og mulighetene fremover. I slike revisjoner har nok fokus tidligere vært på avbøtende tiltak i forhold til fisk- og fiskebestander, snarere enn det terrestriske miljø. Det ligger utfordringer i å heve villreinen opp på prioriteringslista i så måte.

I løpet av dagen tok en rekke ulike foredragsholdere deltakerne gjennom ulike relevante temaer. Hvilken relevans har dette for regionale planprosesser og nasjonale mål for villreinforvaltningen? Hva er erfaringene med revisjonskrav i den daglige forvaltningen? Hva tenker regulantene om sitt miljøansvar? Og hvordan berøres Naturmangfoldloven?

Nederst i denne saken kan man laste ned programmet, samt alle presentasjonene

 

Seminarprogram

1 Olav Strand (Norsk Institutt for Naturforskning)
Kunnskapsstatus for villrein: utfordringer og muligheter – hvor bør vi ha fokus fremover?

2 Jan Sørensen (Norges vassdrags- og energidirektorat)
Den kommende revisjonsprosessen: pålegg i forbindelse med revisjon vs. standardvilkår med relevans for villrein.

3 Terje Kaldager (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga: hva ønsker vi å oppnå med arbeidet til nå og fremover?

4 Siri W. Bøthun (Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen)
Erfaringer med revisjonskravene så langt. m/notater

5 Per Øyvind Grimsby (Sira-Kvina Kraftselskap)
Regulantene og miljøansvaret: erfaringer fra Setesdal.

6 Torbjørn Lange (Klima- og miljødepartementet)
Naturmangfoldloven: hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

7 Pål Rosland (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet)
Samferdsel og barriereeffekter: Statens Vegvesen sin tilnærming til reduksjon av barriereeffekter.

8 Torbjørn Lange (Klima- og miljødepartementet)
Veien videre: hvordan møte tverrsektorielle utfordringer fremover?

Følgende fellingskvoter er bestemt for jakta til høsten: Hardangervidda 9000 dyr, Snøhetta 1580 dyr (Øst 1400 og Vest 180), Nordfjella 1200 dyr, Ottadalsområdet 1000 dyr, Knutshø 670, Forollhogna 700 dyr  og Fjellheimen 180 dyr.

Det er villreinnemndene som godkjenner kvoteforslagene framsatt av de respektive villreinutvalgene/årsmøtene. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker. Eventuelle klager skal være skriftlige og sendes via respektiv villreinnemnd.

 

villrein.no – Arne Nyaas