diverse

I årets kalvetelling i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen Nord, Rondane Nord og Rondane Sør (nordområdene) ble det fotografert 9829 dyr: 6059 simle/ungdyr, 2926 kalver og 844 bukker.

 

Ansvarlig for gjennomføring og opptelling er Norsk institutt for naturforskning (NINA). Tilsvarende tellinger er også gjennomført på Hardangervidda og i Setesdal Ryfylkeheiene. I tillegg til kalvetellingene på forsommeren gjennomfører NINA strukturtellinger i de samme områdene umiddelbart etter endt jakt. Tellingene inngår i overvåkingprogrammet for hjortevilt, villreindelen.

Årets kalvetelling i nordområdene ble gjennomført onsdag 25. juni (Knutshø, Rondane Nord og Rondane Sør) og onsdag 2. juli (Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen Nord og Forollhogna). Ansvarlig for fotografering og opptelling i nordområdene er Roy Andersen. Bildet under viser årets resultat i nordområdene:

Se bilder fra flyturen onsdag 25. juni 2014 og fra flyturen onsdag 2. juli 2014

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

“Sammen med veg og jernbane er kraftmagasinene i fjellet de inngrepene som har hatt størst fysisk innvirkning på villreinens leveområder. Gjennom neddemming av trekkruter er magasinene med på å dele opp villreinområder og vanskeliggjør eller blokkerer helt dyrenes trekkmuligheter mellom ulike deler av et villreinområde. Iblant alene, iblant samvirkende med vei. Tilsammen bidrar dette til en oppdeling av villreinstammene, med den følge at sesongbeitetilbudet er uvjent fordelt i de gjenværende og fortsatt sammenhengende områdene. Inngrepene har med andre ord endret funksjonaliteten i disse landskapene”.

 

Dette påpeker Siri Wølneberg Bøthun (Siri Bøthun Naturforvaltning) og Olav Strand (Norsk institutt for naturforskning” i “Villreinen 2014”. Artikkelen dreier seg om revisjon av krafkonsesjoner innen 2022, og er en høyst aktuell problemstilling i mange villreinområder i Norge. Last ned artikkelen (pdf – 2,5 MB)

 

Last ned tabell som viser revisjonsobjektene

I artikkelen opplyses det følgende: “På nettsiden www.villrein.no kan det lastes ned en oversikt (tabell) over de ulike revisjonsobjektene i hvert enkelt område. I oversikten er det angitt revisjonsdatoer.”  Last ned tabellen (pdf – 0,3 MB)

 

Les også: Vilkårsrevisjoner i villreinens rike (oppdateringsdato 01.09.2014)

 

villren.no – Arne Nyaas

 

Torsdag 23. september inviterer Verneområdestyret og Villreinnemnda for Setesdalsområdet til seminar om “Vilkårsrevisjonar i villreinens rike”. Seminaret arrangeres i Fleirbrukshuset i Åseral kommune. Frist for påmelding er 20. september.

Seminaret er et samarrrangement mellom Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og Villreinnemnda for Setesdalsområdet.

 

Dette er programmet:

Heiedagane 2014
Vilkårsrevisjonar i villreinens rike
Stad: Åseral kommune, Fleirbrukshuset (v. Kyrkjebygda skule)
Tid: Tysdag 23. september kl. 10.00

Seminarprogram
10.00 – 10.15 Tarald Myrum, styreleiar i SVR
Kvifor tar vi opp vilkårsrevisjonane til debatt?
10.15. – 10.45 Jan Sørensen, NVE
Kva inneber ein revisjon av konsesjonsvilkåra? Kva foreslår vi at blir prioritert i Agder og Rogaland?
10.45 – 11.15 Ørnulf Haraldstad, Fylkesmiljøvernsjef i Vest-Agder
Må vi vente på revisjonen av konsesjonsvilkåra for å få i gang miljøtiltak i dei regulerte vassdraga?
11.15 – 11.45 Tanja E Øverland, Vassregion Agder
EU sitt vassdirektiv og konsesjonane. Kva kan konsekvensane bli av at nye miljøtiltak skal vurderast kvart sjette år?
11.45 – 12.15 Kommentarar og spørsmål.

12.15 – 13.00 Lunsj

13.00 – 13.30 Lars Arne Bay, tidlegare tilsett i Statskog
Kraftutbygginga i heiane våre og konsekvensar for villreintrekka. Nokre historiske eksempel.
13.30 – 14.15 Olav Strand, NINA
Reetablering av villreintrekk etter kraftutbyggingane i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane. Kva er det vi prøvar å få svar på i det nye GPS-prosjektet?
14.15 – 14.45 Gaute Tjørhom, direktør Sira- Kvina kraftselskap
Er det muleg å få til miljøtiltak i villreinens rike?
14.45 – 15.30 Kommentarar og spørsmål.

Arrangørar

•  Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane
•  Villreinnemnda for Setesdalsområdet

På grunn av lunsj ber vi om påmelding innan 20. september til post@svr.no eller tlf. 976 43 672.

 

Last ned programmet (pdf)

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

Etter tre dagers sauesanking i området Bratthøa-Tverrfjellet-Slettfjellet i Forollhogna passerte Os-drifta Dalsbygda i dag. Med på den nesten tre mil lange spaserturen fra Såttåhaugen til Os var det en villreinkalv. Det ble  gjort forsøk på å jage unna kalven mens letinga pågikk i fjellet, men den ville ikke. På turen hjem benyttet kalven anledningen til å suge tikkene, flere ganger.

 

Det fortelles at kalven ble observert med sauene første gangen for tre uker siden. Siden har den trolig gått sammen med de ullkledde i fjellet. Forklaringen kan være at den har kommet bort fra – eller har mistet mora (simla) lenge før jakta startet. I Forollhogna ligger slaktevekta på kalver mellom 20 og 25 kilo. Kalven som ble med sauehopen hjem i dag, er relativt liten av vekst, med ei anslått slaktevekt på 13 til 17 kilo.

Hva nå? Det spørsmålet må villreinutvalget i Forollhogna ta stilling til relativt kjapt.

– Det ser ut til at kaven har gått sammen med sauene våre – og den ser ut til å trives godt, forteller Ragnhild Dåsnes, som sjøl gikk den tre mil lange turen hjem i dag sammen med de øvrige i familien og resten av sauebøndene i Os-drifta (drøyt 1000 sauer til sammen).

villrein.no – Arne Nyaas

“Det er laget mange gode villreinbøker i Norge. Friluftsforlaget er nå i gang med ei ny og mer komplett villreinbok. Mange av våre fremste villreinkyndige vil levere artikler, og undertegnede har påtatt seg redaktørjobben. I tillegg til å presentere oppdatert kunnskap om dyret, ønsker vi å gi alle våre 23 villreinområder en skikkelig presentasjon. Dette vil vi gjøre ved å beskrive områdene slik at fellestrekk og forskjeller de imellom kommer godt fram. Målgruppa er foruten villreinfolket de som ellers har elsk til og bruk av disse flotte fjella. Boka skal være lettlest og rikt illustrert med fotos, og vil etter planen være ute høsten 2015”, opplyser redaktør Tor Punsvik som ellers presiserer følgende:

“Men mange av de gode fotoene boka trenger, er det dere lesere og lokalkjente som sitter med. De vil forlaget gjerne ha med. Aktuelle digitale foto som viser jaktsituasjoner, landskapet eller villrein i våre sørnorske fjell, kan sendes på epost til frilufts@online.no, eller på CD eller minnepenn til: Friluftsforlaget, Tårnveien 3, 4843 Arendal. Forlaget har telefon 370 16 489 / 481 15 870, dersom det er noen spørsmål. Bidragsytere som får bilder på trykk, vil få tilsendt et eksemplar av boka. Skriv noen korte ord om hva det er bildene forteller. Gjerne situasjoner som: jeger med felt dyr, bæring av slakt og gevir, bruk av hest i villreinfjellet, generelle villreinbilder, rast rundt bålet med flere.

Fra hvert villreinområde vil boka foruten gjennomgående felles temaer, også ha en spesiell historie – gjerne fra tidligere tider. Har du forslag til en slik historie fra områder du kjenner, så meld den gjerne til torpunsvik@gmail.com

På forhånd takk!”

 

Last ned side 106 i “Villreinen 2014” (pdf)

 

Til opplysning: Den nye villreinboka produseres i nært samarbeid med Villreinrådet i Norge, som er en frivillig organisasjon som består av de fleste villreinnemnder og villreinutvalg fra alle landets 23 villreinområder. Villreinrådet arbeider for å ivareta villreinen som art og dens behov – i et langsiktig perspektiv. Villreinrådet  har siden 1986 utgitt årboka  “Villreinen”.

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

I overkant av 70 dyr er merket med radiosendere i villreinområdene i Sør-Norge. Under villreinjakta i fjor høst ble 7 “radio-simler” felt på Hardangervidda. Det koster anslagsvis 250 000 kroner å merke 7 nye simler på Vidda. Oppfordringen fra rettighetshaverne i områder med GPS-merkede dyr er klinkende klar: IKKE SKYT DYR SOM HAR RADIOSENDER!!

Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser til villrein.no at 70 til 74 villrein er tydelig merket med radiosendere som fungerer i villreinområdene i Sør-Norge – med følgende områdevise fordeling: Setesdal Ryfylke 20, Setesdal Austhei 3, Hardangervidda 20, Nordfjella 7, Rondane 12, Knutshø 2 og Snøhetta 10.

7 “radio-simler” felt på Vidda i fjor

Da rettighetshaverne på Hardangervidda var samlet til oppsummeringsmøte på Geilo i fjor høst, etter endt jakt, var fellingen av 7 radio-simler det store samtaletemaet:

– Det beklagelige i år var at 7 simler med sender ble skutt. Jegerne som stod for disse fellingene, ble spurt. De fleste så senderne, men valgte likevel å skyte. Dette må vi sette en stopper for! påpekte Ragnar Ystanes, leder i Ullensvang fjellstyre.

Olav H. Opedal, leder i villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, sa seg helt enig med Ystanes i at det må gjennomføres tiltak for å stoppe framtidige fellinger av dyr med GPS-sendere.

– Det vil kost cirka 250 000 kroner å merke 7 nye simler. “Stengeregimet” på Riksveg 7 er det bærende element i merkeprosjektet. Nå må samtlige rettighetshavere informere sine jegere om hensikten med radiomerkingen – og samtidig presisere at radio-simlene må få gå i fred. Ta med denne oppfordringen hjem, var beskjeden fra Opedal.

– Ikke skyt radio-merka dyr!

– Dersom jegere feller radiomerka rein taper vi ikke bare en stor økonomisk investering, men også en masse verdifull informasjon for prosjektet. VI BER DERFOR ALLE JEGERE OM Å SPARE RADIOMERKA VILLREIN!

Dette er henstillingen fra Fylkesmannen i Vest-Agder før årets villreinjaktstart.

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

 

Veterinærinstituttet oppfordrer alle villreinjegere som observerer og feller halte dyr, om å sende inn den betente foten. Framfoten kuttes i framkneleddet og bakfoten i haseleddet. Foten kan fryses ned og sendes inn etter at villreinjakta er over. Fotråte hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Denne infeksjonen er trolig årsak til halthet hos rein i mange av villreinområdene våre.

 

Veterinærinstituttet ved veterinær Kjell Handeland (leder for Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt) og senioringeniør Marianne Heum, påpeker følgende i eposten som er sendt til redaksjonen i villrein.no:  

“Villreinen er viktig del av Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) som Veterinærinstituttet driver, og for å fange opp sjukdomstilstander er vi avhengig av at jegere og oppsyn som observerer unormale ting under jakt tar kontakt med oss, og bidrar med innsending av materiale for laboratorieundersøkelse. I prinsippet er vi interessert i alle typer unormale forhold som observeres, eksempelvis halthet (tegn på fotråte), øyebetennelse, «vorter» i huden, lungebetennelse m.m. Ved spesielle problemstillinger vil det også, dersom praktisk mulig, være aktuelt å dra ut i felt.  

Vi har i de siste årene hatt et spesielt fokus på fotråte, særlig i Rondane-populasjonen. Men vi har også påvist sjukdommen i Nordfjella villreinområde og i reinsdyrpopulasjonen i Rendalen. Vi har også indikasjoner på at sjukdommen er observert i Knutshø. Fotråte er trolig en viktig årsak til halthet i mange av  villreinområdene våre. For å skaffe mer kunnskap omkring smitteforhold og smittekilder ved denne sjukdommen, er det viktig å gjennomføre sammenliknende genetiske studier av bakterier som vi dyrker frem fra sjuke dyr i samme villreinområde over flere år, og av bakterier som vi påviser hos dyr i «nye» områder.

I år er det etablert en prosjektgruppe for fotråte i «Rondaneregionen» og sendt egen info til jegere, rettighetshavere og oppsyn (se vedlegg). Men som sagt, det er også svært viktig i få inn materiale fra andre villreinområder.

Prøvetakingen foregår ved at den betente foten skjæres av; en framfot kuttes i framkneleddet og en bakfot i haseleddet. Føttene kan fryses inn umiddelbart etter jakt og sendes inn til Veterinærinstituttet etter at villreinjakta er over. Legg ved en lapp om fellingssted, fellingsdato, kjønn og antatt alder på dyret. Annet materiale – som hodet fra dyr med tegn på øyebetennelse, lunger fra dyr med tegn på lungebetennelse, «vorter» i huden etc kan  håndteres på samme måte. Det er også interessant å få tilsendt bilder.

De frosne prøvene bør sendes som «ekspress over natt» til følgende adresse: Veterinærinstituttet, Seksjon for patologi (vilt), Ullevålsveien 68, 0454 OSLO. Ved henvendelse til Veterinærinstituttet kan vi sende ut ferdig frankerte adresselapper som kan nyttes ved innsending.”

 

Last ned: “Fotråte hos villrein – en oppfordring til innsending av prøvemateriale” (Veterinærinstituttet – pdf) og “Fotråte (klauvråte) hos villrein. Hjelp oss å forstå hva som skjer” (Villreinutvalgene i Rondane – pdf)

 

villrein.no – Arne Nyaas

Årets kalvetelling i Nordfjella villreinområde ble gjennomført i to omganger. Den 25. juni ble fostringsflokkene sør for Fv 50 fotografert. Den 10. juli ble fostringsflokkene nord for Fv 50 festet til minnebrikka. Opptellingen i etterkant viser en kalveandel på 51,8 per 100 simle/ungdyr. Totalt 2168 dyr ble fotografert: 279 bukker, 1244 simle/ungdyr og 645 kalver.

 

Last ned oppsummeringsrapporten (pdf)

Flyloggen fra 25. juni 2014 (pdf)

Flyloggen fra 10. juli 2014 (pdf)

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for motorkjøretøyer i utmark. Forslagene gjelder innføring av adgang til å etablere snøskuterløper for fornøyelseskjøring. De nasjonale villreinområdene er unntatt, men ikke de øvrige villreinområdene. Høringsfristen er 19. september.

Departementet foreslår at det gis en viss åpning for kjøring med snøskuter til ren fornøyelseskjøring, ved at kommunene gis adgang til å etablere løyper for slik kjøring.

«Det er fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. Det er derfor vesentlig at det settes klare rammer for adgangen til å åpne opp for snøscooterkjøring, herunder at slik kjøring bare skal skje i nærmere fastsatte løyper, at det gjelder absolutt forbud mot kjøring i nærmere spesifiserte områder og at kommunene må hensynta virkninger for friluftsliv, naturmangfold, hytteområder, kulturminner og kulturmiljø», presiserer departementet i høringsforslaget.

 

Områder som skal være unntatt

Sitat: «Departementet foreslår i hovedsak tilsvarende begrensning for hvor løypene kan legges som i forsøket. Det innebærer at løypene ikke kan legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Departementet har vurdert om alle villreinområder bør være unntatt, men har funnet at dette vil dekke svært omfattende arealer uten at det nødvendigvis er skadelig for villrein at det anlegges løyper i de enkelte områdene. I den grad de planlagte snøscooterløypene faktisk utgjør en trussel mot villrein, eventuelt andre dyre- og fuglearter eller annet naturmangfold, plikter kommunen uansett å hensynta dette, idet departementet foreslår at kommunen i planarbeidet skal ha en generell plikt til å ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. Departementet har videre vurdert om viktige friluftslivsområder bør unntas. Departementet viser til at blant annet Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har anmodet om at snøscooterløyper forbys i store sammenhengende vinterfriluftslivsområder. Departementet er enig i at det er av vesentlig betydning å beholde store sammenhengende områder uten motorisert ferdsel. Departementet mener imidlertid at forbudsområdene må være klart avgrenset for å gjøre regelverket enkelt anvendelig og etterprøvbart. At loven ikke inneholder et uttrykkelig forbud mot å legge løyper i viktige friluftsområder, innebærer uansett ikke at det er fritt fram for kommune å legge løyper i slike områder, idet departementet foreslår at lovforslaget inneholder en plikt for kommunene til å ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, og videre at kommunen i planforslaget skal utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.»

 

Faste løyper, ikke fri kjøring

Departementet presiserer at kommunene bare kan åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper. Fri kjøring utenfor løyper blir ikke tillatt. Det presiseres at endringene ikke kan brukes som grunnlag for dispensasjon til eksempelvis enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa. Kommunene får det overordnede ansvaret for å merke løypene som åpnes for fornøyelseskjøring.

 

Rasting så nær løypa som mulig

Kommunen skal gi bestemmelser om bruken av løypa, inklusive stopp og rasting. “I utgangspunktet vil det ikke være tillatt å kjøre utenfor løypene, og rasting bør derfor skje så nær løypa som mulig. Av sikkerhetsmessige grunner kan det likevel være nødvendig å fravike løypa noe. Kommunene bør gjennom bestemmelser angi hvor langt utenfor løypa det eventuelt er tillatt å kjøre, eventuelle områder der rasting ikke skal være tillatt m.v.. Terrenget vil være avgjørende for hvor langt det er nødvendig å kjøre for å finne en leirplass. Kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter”, understreker departementet.

 

Villreinområdene

Sitat: «Bestemmelsen fastslår at snøscooterløyper ikke skal legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, og at de ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep. Grensene for de nasjonale villreinområdene fastsettes gjennom de regionale villreinplanene. Per i dag er ikke alle villreinplanene ferdigstilte. For de områdene som ikke har ferdige planer, bør kommunen bruke avgrensingen av villreinens leveområde slik det er kartlagt i grunnlagsrapportene fra NINA/Villreinsentrene.

Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep.»

 

Mange høringsinstanser

Blant et førtitalls høringsinstanser er Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Reindriftssamers landsforbund, Statskog, Statens naturoppsyn og Villreinrådet i Norge.

 

 

 

Høringsbrevet er tilgjengelig elektronisk på www.regjeringen.no/kld.

 

 

Villrein.no – Arne Nyaas

2014 ser ut til å bli et meget godt år for fjellreven. Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser på sin nettside at det hittil i sommer er registrert 36 kull med minimum 241 valper. I et hi i Tydal fant oppsynet to fjellrevtisper med to kull. Dette er en sjeldenhet og tyder på meget god mattilgang.

I år er det mye smågnagere i fjellet. God mattilgang er alfa og omega for fjellreven. – Et vanlig fjellrevkull er på rundt åtte valper. I år har vi sett mange kull med mellom elleve og fjorten valper, så fjellrevtispene har vært i god kondisjon i vinter, opplyser NINA-forskerne.

Da overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert for drøyt ti år siden, var det anslagsvis femti fjellrevtisper i Norge. I dag er det anslagsvis 150 voksne individer i Norge, og over 300 i Skandinavia.

Årets fjellrevkull er observert fra Finse i sør til Målselv i nord. 

Les mer om fjellrevåret 2014 (NINAs hjemmeside)

Se flere bilder av fjellrev (Roger Brendhagen)

 

villrein.no – Arne Nyaas