diverse

Forslaget til Regional plan for Dovrefjellområdet (Snøhetta og Knutshø) er sendt på høring med 1. mars som frist. I forbindelse med høringa var over 90 interesserte samlet til konferanse på Skifer Hotell på Oppdal denne uka. Planforslaget er utarbeidet i fellesskap av fylkeskommunene Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og er en videreføring av gjeldende fylkesdelplan.

Følgende kommuner har areal innefor planområdet: Alvdal, Folldal, Tynset, Dovre, Lesja, Nesset, Rauma, Sunndal, Oppdal og Rennebu. Intensjonen er å forene mål om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål for en langsiktig og helhetlig forvaltning av fjellområdene – og sikring av villreinens leveområder.

 

Ba departementet om hjelp

Fylkeskommunene ble enige om planprogrammet i 2013, men greide ikke å fastsette hvilket areal som skulle inngå i planarbeidet. På vegne av de fire fylkeskommunene tok Oppland kontakt med Miljøverndepartementet – med anmodning om at departementet måtte bestemme arealgrensa. Den andre oktober samme år kom svaret fra miljøvernminister Bård Vegar Solhjell – som bestemte at planavgrensningen skulle være som vedtatt av Hedmark og Sør-Trøndelag, men at det ikke var behov å endre tekstdelen. Departementets inngripen resulterte blant annet i at plangrensa i Sunndal, Nesset og Rauma ble utvidet – og det samme i Bjorliområdet.

–  Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planarbeidet slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteressene, påpekte departementet. 

 

Grundig gjennomgang

Innledningsvis på høringskonferansen redegjorde NINA-forsker Vegard Gundersen og Frode Flemsæter fra Norsk senter for bygdeforskning for FOU-prosjektene i området de siste årene. Fem rapporter ble utarbeidet og i tillegg temaheftet «Horisont Snøhetta» (2013). Etableringen av turistforeningshytta nye Snøheim i 2012 har resultert i økt ferdsel og press på området. Forskerne har likevel konkludert med at den «beste kombinerte løsningen for villrein og folk» vil være at Snøheimvegen får bestå, men med et strengt regime for reguleringer av ferdselen til og fra Snøheim med bruk av skyttelbuss. 

–   I Knutshø har villreinen nesten ikke noe friområde når det er mye folk i fjellet. Vegene er mange og trafikken stor. I løpet av sommeren kjører cirka 5000 biler Einunndalsvegen. Med tre personer i hver bil blir det 15 000 besøkende. Presset i Knutshø er stort, påpekte Gundersen som ellers opplyste at det er 56 aktive hundekjørere i Folldals-området. I jakta er det derimot strenge restriksjoner for biltrafikken på Einunndalsvegen.

Ferdselsregistreringene i Snøhetta-området (10 automatisk tellere) viste 7753 flere passeringer i 2014 sammenlignet med 2013. Økningen skyldes i hovedsak trafikken til Viewpoint Snøhetta og Kongsvold fjellstue. Tellingene viser derimot en nedgang i antall overnattinger fra 2013 til 2014 på Snøheim (minus 7 prosent), Reinheim (minus 10 prosent) og Åmotdalshytta (minus 18 prosent). 

 

«1500 kvadratkilometer i nyvinning»

Prosjektleder Trond Stensby innledet sin gjennomgang av plandokumentene med å slå fast følgende: – Når den Regionale planen er vedtatt, er det innsigelsesgrunn dersom kommunene planlegger i strid med denne. Hovedmålet med planarbeidet er å fastsette grensen for det nasjonale villreinområdet, fastsette grensen for buffersonen eller randområdene og fastsette retningslinjer for arealbruken. Styringsgruppas forslag betyr en «nyvinning» for villreinen på cirka 1500 kvadratkilometer sammenlignet med gjeldende planverk. Med Regional plan får villreinen et bedre vern, mens «buffersonene» ivaretar interessene i området. Planen legger ingen restriksjoner på landbruket, påpekte Stensby. 

Klare signaler fra «Fylkesmannen»

–   Vi tilrår at området på Bjorli tilbakestilles slik at Regional plan igjen samsvarer med kommuneplanen for Lesja kommune. I tillegg mener vi at buffersonen mellom Hjerkinn og Dombås trekkes tilbake, og det samme gjør vi for sykkelstien ved Aursjøen. Hvor viktig er denne sykkelstien for samfunnet? spurte Bjørn Rangbru fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som la til: – Jeg synes at planforslaget er lite ambisiøst. Mer «trøkk» på villreinen hadde vært ønskelig!–           

Dag to med «luft i luka»

–    Villreinen har blitt en slags «religion». Det samme er ikke tilfellet for reiselivet i området. Hjerkinn Fjellstue har ei omsetning på totalt seks millioner kroner i året inklusive overnattingene, rideturene, fjellturene og diverse entreprenørvirksomhet. Som lokal bedrift bør vi ha en fortrinnsrett til å bruke fjellet. Det er ikke tilfellet. Vi føler at tillatelsen til å drive organisert ferdsel blir som et skjenkeløyve med kontroller flere ganger i året, mente Martin Ekre Hjerkind. 

–   Det er viktig at reinen kan vandre og bruke hele området, og det er viktig at villreinstammen er tilpasset beitegrunnlaget. Verneformålet må tas på alvor, vi kan ikke drive en «bit for bit»-forvaltning. Villreinen er redd menneskelig aktivitet. Den eneste forbindelsen for villreinen mellom øst og vest i Snøhetta er Torbuhalsen. Ikke anlegg en sykkelsti her. Se på dette på nytt. Tenk dere godt om, alle sammen! var beskjeden fra Erland Løkken, leder i Snøhetta villreinutvalg. 

–   Ta vare på oss, også. Vi skal også være her! Eksemplene på det motsatte er mange, eksempelvis konfliktene med Fylkesmannen i Oppland i årene 2005 til 2008 i forbindelse med kommunedelplan for Bjorli. Hvor blir det av folkestyret i det regionale planarbeidet? spurte Hanne Velure, varaordfører i Lesja og næringsdrivende på Bjorli. 

–  Som næringsdrivende i beitenæringa har vi fryktelig mye å forholde oss til. Det ene vernet kommer oppå det andre. Snart er alt areal som vi disponerer, båndlagt. Det største problemet for beitenæringa i Dindalen er rovdyrene og tidsbruken i forbindelse med oppsyn. På samme tid sliter vi med gjengroing. Beitetrykket er for lite. For oss betyr det nye planforslaget en utvidelse av vernet i vårt område. Det er fryktelig tungt å være sauebonde i verna områder, understreket Odd Roald Uv fra Dindalen beitelag. 

–    Det er ikke enkelt å forstå alt av plan og planprosesser. Hvilke følger vil den nye planen få for lokalsamfunnet? Planen må ikke bli ei stivbent øvelse i forståelse for «firkanta» byråkrater. Uten lokal forståelse på 1960-tallet hadde det gått ille for villreinen i Snøhetta-området. Også i dag kan maktpersoner sentralt være nedlatende. For Sunndal legger det nye planforslaget klare begrensninger. Min mening er at regionplanforslaget virker mer til å avvikle virksomheten i bygdene enn til å utvikle lokalsamfunnet, hevdet Halvard G. Hagen fra reinsutvalget i Sunndal. 

 

–   Handlingsprogrammet i den regionale planen skal rulleres årlig. Den regionale planen er en overordnet plan, da må også handlingsprogrammet bli det. Høringsfristen nå er som nevnt, 1. mars, påpekte Jon Halvor Midtmageli fra FM Oppland. 

–    Jeg stusser litt over forslagene til grenser; det er mange forskjellige grenser i planforslaget. Hva trenger villreinen i Dovrefjellområdet? Jo, tunneller under E6 og jernbanen. Gamle trekkveger må reetableres, påpekte Aud Hove, bosatt i Skjåk og fylkestingsrepresentant i Oppland. 

–   Denne konferansen viser at vi har behov for å snakke sammen. Hva med en årlig konferanse i framtida? Jeg kaster ballen over til fylkeskommunene, konkluderte møteleder Ola Røtvei, ordfører i Oppdal kommune.

 

Les mer og se kart m.m.: Regional planside for Dovrefjellområdet

Last ned plankartet (bildefil – jpg)

Last ned plankartet (pdf)

 

 

Arne Nyaas – villrein.no

I Rondane finner vi noen av de kanskje største utfordringene for villreinen i Norge. Onsdag 21. januar inviterer styringsgruppa for prosjektet ”Villreinens arealbruk i Rondane; naturgrunnlag og betydning av menneskelig aktivitet” til sluttseminar på Spidsbergseter Gudbrandsdal Hotell.

Studien som skal legges frem er basert på data samlet inn over fem år – fra 2009 frem til 2014. I prosjektet er det brukt et stort mangfold av kilder og metoder – alt fra kulturhistorisk kunnskap og kunnskap om menneskenes bruk av fjellet i dag, til GPS-data fra radiomerkede reinsdyr. Ved hjelp av disse har forskerne i NINA modellert reinens arealbruk og habitatvalg.

På seminaret vil vi presentere resultatene fra prosjektet og peke på mulige forvaltningstiltak og komme med anbefalinger om tiltak. ”Vi har en rekke anbefalinger som etter vår mening kan iverksettes raskt,” forteller Olav Strand, forsker i NINA. Sluttrapporten vil bli offentliggjort under seminaret.

 

Program og praktiske opplysninger om seminaret

Seminaret blir holdt i Rondesalen på Spidsbergseter Gudbrandsdal hotell, hvor det også blir servert lunsj.

Tid: onsdag 21. januar kl 10:00 – 16:00.

 

Program (med forbehold om justeringer)

Kl 10:00   Ankomst og kaffe

Kl 10:10   Velkommen v/Jan Olav Solstad, leder i styringsgruppa

Kl 10:20   Presentasjon av de ulike delprosjektene

•      Kulturhistorisk kunnskap v/Per Jordhøy, NINA              
•      Villreindata v/Olav Strand, NINA                             
•      Ferdsel v/Vegard Gundersen, NINA                         

Kl 11:25   Lunsj

Kl 12:15   Anbefalinger og konklusjoner fra prosjektet v/Olav Strand og Vegard Gundersen

Kl 13:45   Innspill og diskusjon

Kl 14:15   Beinstrekk og fruktpause

Kl 14:30   Innlegg fra Fylkeskommunene og Nasjonalparkstyret

Kl 15:30   Orientering om oppfølgingsprosjekt v/Olav Strand

Kl 15:50   Avslutning v/Jan Olav Solstad

 

Arrangementet er åpent for alle interesserte og er gratis. Reisekostnader dekkes av den enkelte.

Påmelding til Ingrid Nerhoel på e-post: ingrid.nerhoel@villrein.no eller tlf: 99382736 senest 18. januar 2015 (ny påmeldingsfrist).

 

Vi håper å se mange på Spidsbergseter denne dagen – vel møtt!

 

Mvh

Jan Olav Solstad, Leder i styringsgruppa og Ingrid Nerhoel, Norsk Villreinsenter Nord.

 

 

Tirsdag 13. januar markeres Friluftslivets år 2015 på Skinnarbu. Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk Villreinsenter sør, Hardangervidda Nasjonalparksenter, Barnas Turlag i Tinn og Vinje og Statens Naturoppsyn. Arrangementet byr på spennende overraskelser for store og små.

Blant aktivitetene finner vi en spennende trugetur med fakler, og man kan velge mellom lang og kort løype. Underveis blir det servering av pølser og varm drikke.
Inne på senteret vil det blir fremvisning av barnefilmen om fjellrevene “Storm og Tinde”. Her er det også utdeling av en overraskelse til barna som har deltatt.
Senere på kvelden vil det bli et foredrag om arbeidet med å redde restene av den norske fjellrevbestanden i Norge. Arbeidet innebærer omfattende avl av kull og utsetting på tidligere brukte lokaliteter. Arild Landa er seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning og tar oss gjennom foredraget.

Det er satt opp gratis busstransport til og fra Rjukan og Rauland. Arrangementet er gratis, med unntak av foredraget om fjellrev. Det koster kr. 100,-, med enkel servering inkl. i prisen.

Se programmet for mer informasjon om tider og aktiviteter. Påmelding til foredraget må skje innen mandag 12. januar til Ståle Rue, tlf. 97074300 eller stale@hardangervidda.com.
Velkommen til Skinnarbu!

villrein.no har mange brukere. “Limet” er interessen for grådyra og fjellnaturen. En herlig kombinasjon! I dag står sola på sitt laveste over horisonten. Det er vintersolverv, og timene med sollys er få. Men nå snur det. Redaksjonen i villrein.no benytter anledningen til å ønske alle ei riktig god jul og et godt nytt år!

 

7944 dyr ble felt under villreinjakta i høst. Av kvoten på totalt 20966 dyr gir dette en samlet fellingsprosent på 38 for villreinområdene i Sør-Norge. Flest dyr ble felt på Hardangervidda. Her ble 2588 dyr felt av kvoten på 9000. Dette gir en fellingsprosent på 28,6. I fjor var kvoten på Hardangervidda 7000 dyr (2087 dyr ble felt; 29,8 prosent felling). Forlenget jakttid i høst med 12 dager f.o.m. 1. okt. t.o.m. 12. okt. fikk avgjørende betydning for jaktresultatet i Norges største villreinområde.

Statistikken fra SSB viser at vi må helt tilbake til 1997 for å finne flere felte dyr enn i høst. Da var kvoten totalt på 20411 dyr. Av disse ble 8992 skutt (44 prosent i felling). SSB-statistikken viser fellinger tilbake til 1988. Kvoten for 24 år siden var 16183 dyr og fellingsresultatet hele 9686 dyr (60 prosent i felling).

Det er 23 villreinområder i Sør-Norge. Statistikken fra SSB viser følgende rangering målt etter antall felte dyr høsten 2014: Hardangervidda 2588, Snøhetta 852, Ottadalsområdet 753, Forollhogna 631, Nordfjella 522, Rondane 515, Setesdal Austhei 503, Knutshø 350, Setesdal Ryfylke 347, Sølnkletten 250, Norefjell-Reinsjøfjell 164, Fjellheimen 128, Våmur-Roan 74, Vest-Jotunheimen 67, Lærdal-Årdal 52, Brattefjell-Vindeggen 51, Blefjell 22, Tolga Østfjell 20, Førdefjella 18, Sunnfjord 17, Svartebotnen 10, Skaulen-Etnefjella 19 og Oksenhalvøya (0)

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Seks av ti innleverte prøver fra jakta i høst har påvist fotråte også i Forollhogna. Tidligere er det påvist fotråte i Rondane, Nordfjella og i Knutshø. Prøvene er analysert ved Veterinærinstituttet. Dyr som halter kraftig utenom ordinær jakttid bør også tas ut, dersom dette kan skje uten at flokken/andre dyr blir unødig stresset. Dette er rådet fra Kjell Handeland, veterinær og leder av Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP). Les mer på nettsiden til Forollhogna villreinområde.

I forbindelse med høringskonferansen for regional plan for Dovrefjellområdet, skal resultater og anbefalninger fra forskningsprosjektene i Knutshø og Snøhetta villreinområder presenteres.

Tid og sted: tirsdag 13. januar 2015, Oppdal.

 

Tirsdag 13. til onsdag 14. januar blir det arrangert en åpen høringskonferanse for regional plan for Dovrefjellområdet, planen er nå lagt ut til offentlig ettersyn (link til prosjektets hjemmeside). Høringskonferanse blir holdt på Skifer Hotel i Oppdal og er åpen for alle interesserte. Konferansen begynner med en presentasjon av forskningsprosjektene som er gjennomført i Knutshø og Snøhetta villreinområder.

FoU-prosjektet om villrein, ferdsel og inngrep i Snøhetta pågikk i perioden 2009-2013, og man er nå i gang med et oppfølgende overvåkningsprosjekt. I Knutshø villreinområde har forskningsprosjektet ”Villreinens arealbruk og betydning av menneskelig aktivitet” pågått i perioden 2010-2014. Begge prosjektene har blant annet inkludert GPS-merking av villrein og kartlegging av menneskelig ferdsel. I Knutshø er prosjektet nå inne i en avslutningsfase, og sluttrapporten blir offentliggjort under konferansen. Resultater og anbefalinger fra begge prosjektene skal presenteres under nevnte høringskonferanse.

Arrangementet er åpent for alle interesserte og er gratis. Reisekostnader dekkes av den enkelte.
Påmelding til Trond Stensby (trond.stensby@lesja.kommune.no) senest 3. januar 2015.

Invitasjon til seminar, med program.

 

Vi håper å se mange villreininteresserte i Oppdal denne dagen – vel møtt!

 

Mvh Trond Stensby (prosjektleder regional plan) og Ingrid Nerhoel (Norsk Villreinsenter Nord).

Norsk Villreinsenters styreleder siden oppstarten i 2006, Karl J. Baadsvik, er tildelt Kongens fortjenstmedalje. Tildelingen skyldes Karls mangeårige pionerarbeid innenfor oppbygging av kunnskap om norsk natur.

Karl har vært en sentral person innenfor økologi, natur- og miljøvern i Norge i langt over 40 år, og har fungert som en viktig brobygger mellom vitenskap og samfunn.  Innsatsen har vært av uvurderlig betydning, spesielt når det gjelder å fremskaffe kunnskap om norsk natur og formidle den til samfunnet. Han har bidratt sterkt til å etablere flere institusjoner som i dag har en helt sentral plass i forskning og formidling på miljøfeltet.

Karl har hatt en rekke sentrale stillinger og verv i sin lange karriere. I 1988 ble han ansatt som den første direktøren i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), der han spilte en viktig rolle i arbeidet med å utvikle instituttet som en uavhengig aktør. I 2004 ble han den første styrelederen i Artsdatabanken, og i 2006 den første styrelederen i Norsk Villreinsenter.

Selv om Karl i dag er pensjonist har han bl. a beholdt sitt verv som styreleder i Norsk Villreinsenter.

Hardangervidda Villreinutval presenterte fellingsresultater for årets jakt på “høstmøtet” i Eidfjord lørdag 6. desember. Av en kvote på 9000 ble 2575 dyr felt, som betyr en fellingsprosent på ca. 29 %. For mange var dette et overraskende godt resultat.

Ved kvotefastsettelsen i 2014 ble bestanden vurdert å være ca. 11.000 dyr før kalving. Kalvetilveksten var forventet rundt 2.600 kalv. Kalve- og strukturtellingene i 2013 viste at både kalvetilvekst og simleandel i bestanden er høyere enn de mål som er satt i bestandsplanen. Målet for 2014 var derfor en vesentlig reduksjon av simleandelen og dermed kalvetilvekst i 2015. Kvoten ble satt til 9.000 dyr med et forventet jaktuttak på mellom 2.000 – 2.700 dyr.

Vind og vær styrer

Vær og vindretninger er veldig avgjørende for hvilke deler av vidda som får den beste jakta. Flest dyr ble felt i Vinje (628 dyr – fellings% 37), Tinn (597 dyr – fellings% 47) og Nore og Uvdal (511 dyr – fellings% 32). Som i 2013 var det også i år flere fredningssoner, der målsetningen er å stimulere til trekk mot områder som i en årrekke har hatt lite dyr i jakta. Spesielt gjelder dette vestover og inn i Hordaland og østover i Buskerud. Tiltakene ser generelt ut til å ha hatt positiv effekt, selv om man pt. ikke har tallfestede resultat.

Høy simleandel i kvota

Andel simle-/ungdyrkort i kvoten utgjorde i 2014 hele 75 %. Målet med dette var å redusere simeandelen og dermed kalveproduksjonen i 2015. Det var en viss bekymring for at dette ville medføre en stor andel morløse kalver. Kortanalysen antyder at så ikke var tilfelle. Forholdstallet mellom felte simler og felte kalver “ligger på normalen”. Av en kvote på 900 kalv ble det felt hele 502. En stor andel av disse er felt på simle-/ungdyrkort. Det er tydelig at mange ønsker å felle kalv.

Utvidet jakt

Den geografiske fordelingen av dyr hadde i perioden fra jaktstart til midten av september vært relativt snever, og man antok at man lå an til et svakt fellingsresultat. For å øke sjansene for å lykkes i henhold til bestandsplanen, ble det søkt om og gitt tillatelse til utvidet jakt. Fra slutten av september fikk man i tillegg et etterlengtet værskifte, noe som medførte trekk inn i “nye områder”. Mange steder hadde man en god jakt i perioden 1.-12. oktober, og det ble i perioden felt 210 dyr. Alt i alt et godt tiltak for å oppnå målene i planen.

Les flere detaljer om kortanalysen her.

Villreinrådet i Norge står som utgiver av årboka “Villreinen”. I månedsskiftet mai/juni neste år kommer årboka for 30. gang. Fristen for å melde inn aktuelle saker til redaksjonen er 15. desember (last ned tidsplanen – pdf).

 

Det har skjedd ting i høst

Forløperen til “Villreinen” var “Hognareinen”, som ble utgitt for første gang i 1985 av Forollhogna villreinutvalg som “et utvidet årsmeldingstidsskrift for eget villreinområde“. Verken formann Tryggve Svergja eller sekretær Jon J. Meli ante rekkevidden av hva de satte i gang med. I fellesmøtet mellom villreinområdene på Lillehammer i juni 1985 fikk ei arbeidsgruppe i oppgave “å undersøke mulighetene for et fast meldingsblad for villreinområdene”. “Hognareinen” hadde blitt lagt merke til! Men ting tar tid og villreinutvalget i Forollhogna ble stående alene om 1986-utgaven, som i tillegg til stoff fra eget område, åpnet for informasjon fra andre villreinområder og fra Viltforskningens prosjekter på villreinsektoren. I tillegg fikk den sentrale villreinforvaltningen plass til orienteringer. Årboka het fortsatt “Hognareinen”, men navnet ble endret til “Villreinen” fra og med 1987-utgaven. 1986-utgaven regnes likevel som det første felles bladet utgitt av villreinområdene i Norge.

I perioden 1985 til 2003 ble “Hognareinen” utgitt 11 ganger. For fjorten dager siden kom den 12. utgaven. Dette kan du lese mer om på nettsiden til Forollhogna villreinutvalg: www.hognareinen.no   Årets utgave er et samarbeidsprosjekt mellom  villreinutvalget, villreinnemnda og nasjonalparkstyret. Målet fra nå av er årlige utgivelser “i god tid før jul”. Målgruppene for nyutgivelsen av Hognareinen skal, ifølge initiativtakerne, være “jegere, fiskere, turgåere, grunneiere/rettighetshavere, offentlig forvaltning, turister, hytteeiere og lokalbefolkning”.

“Villreinen 2015”

“Årboka Villreinen” trykkes i et opplag på 6000 eksemplarer og distribueres/selges i samtlige villreinområder i Sør-Norge, pluss på Svalbard. Årboka har stor anseelse og er den eneste som formidler ny kunnskap om grådyra i den norske fjellheimen. Undertegnede har hatt det redaksjonelle ansvaret for årboka de ti siste årene. Det som imponerer mest, er den store interessen som alle har for villreinens ve og vel, og ikke minst, den enestående “dugnadsånden” som bidragsyterne viser hvert eneste år før fristen går ut. Uten denne entusiasmen og rausheten hadde det vært umulig å gi ut årboka!

Ny som bidragsyter i 2015?

 Har du lyst til å bidra i “Villreinen 2015”? Teksten behøver ikke å være lang, men send gjerne med et bilde eller to. Har du lagt merke til undertittelen “Årbok med aktuelt stoff fra Fjell-Norge”? Du behøver nødvendigvis ikke å sende inn bidrag som har med grådyra å gjøre, men vi setter stor pris på at artikkelen og bildene har med fjellet og opplevelser å gjøre. Ta kontakt med undertegnede dersom du lurer på noe.

 

villrein.no – Arne Nyaas