Har du sett villreinfilmene som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har lagt ut på YouTube? Den siste er en animasjonsfilm om “Villy Villrein” som møter barrierer på Dovrefjell. I en annen film kan du følge villreinen på Hardangervidda gjennom et helt år. Bildene har dyrene sjøl tatt via kameraet på GPS-halsbåndet.
Jakttida på Hardangervidda utvides med tolv dager, fra og med 1. oktober til og med 12. oktober. Håpet er at dyrene skal trekke vestover og inn i Hordaland, og inn i Vinje sør for Kvenna. – Uten brukbar jakt i disse områdene, er det stor sannsynlighet for at det blir felt 1000 færre dyr enn ønskelig, frykter Hardangervidda Villreinutval. Villreinnemnda oppfordrer jegerne til ikke å felles voksen bukk.
I søknaden til villreinnemnda påpekte vilreinutvalet at dyrene så langt i høst (i hovedsak) har stått spredt i Tinn og Nore og Uvdal, med hovedtyngden i Tinn. Disse to kommunene har til sammen 2710 jaktkort. – Med en felling på 60 prosent og 40 prosent i disse to kommunene, vil det bli felt cirka 1340 dyr, antar villreinutvalet som videre anslår at det i tillegg så langt i høst er felt 200 til 300 dyr i Vinje kommune og i Hordaland fylke.
– Konsekvensen av dette vil være vekst i bestanden, og ingen reduksjon i simleandelen, noe som vil gi en stor kalvetilvekst de kommende år. Forvaltningsmessig vil dette være problematisk, påpekte villreinutvalet i søknaden om utvidet jakttid.
I sin vurdering av søknaden om utvidet jakttid viser villreinnemnda til resultatet av den første kalvetellinga på Hardangervidda i sommer (det er gjennomført to tellinger i løpet av sommeren). Den første tellinga viste en kalvetilvekst på cirka 3000. I minimumstellinga som ble gjennomført med fem fly den 25. mars i år, ble det fotografert 37 flokker på til sammen 10195 dyr (10175 dyr ble fotografert i vinteren 2013).
Villreinnemnda sa enstemmig ja til søknaden om utvidet jakttid, og dette ble avgjort i et telefonmøte den 18. september.
I fjor høst hadde Hardangervidda en jaktkvote på 7000 dyr. Av disse ble det felt 2067, som ga en fellingsprosent på 29,5 (det beste resultatet på flere år). Hva blir det endelige resultatet i år?
Det må ikke gis tillatelse til å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i villreinområdene. Dette påpeker Villreinrådet i Norge i høringsuttalelsen som er sendt til Klima- og miljødepartementet (KLD). Villreinrådet understreker at alle villreinområdene, og ikke bare de nasjonale, må unntas.
På forsommeren i år sendte Klima- og miljødepartementet (KLD) på høring forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for motorkjøretøyer i utmark. Forslagene gjelder innføring av adgang til å etablere snøskuterløper for fornøyelseskjøring. De nasjonale villreinområdene skal i følge forslaget være unntatt, men ikke de øvrige villreinområdene. Høringsfristen var 19. september.
– Det er svært viktig at forvaltningen er tydelig på at det ikke er ønskelig med mer motorisert ferdsel i villreinområdene og at det settes et markert skille mellom aktiviteter utenfor og innenfor villreinområdene, påpeker Villreinrådet i høringsuttalelsen.
Mange høringsinstanser
Blant et førtitalls høringsinstanser har vært Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Reindriftssamers landsforbund, Statskog, Statens naturoppsyn og Villreinrådet i Norge. Høringsbrevet har vært tilgjengelig (elektronisk) på www.regjeringen.no/kld.
I årets kalvetelling i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen Nord, Rondane Nord og Rondane Sør (nordområdene) ble det fotografert 9829 dyr: 6059 simle/ungdyr, 2926 kalver og 844 bukker.
Ansvarlig for gjennomføring og opptelling er Norsk institutt for naturforskning (NINA). Tilsvarende tellinger er også gjennomført på Hardangervidda og i Setesdal Ryfylkeheiene. I tillegg til kalvetellingene på forsommeren gjennomfører NINA strukturtellinger i de samme områdene umiddelbart etter endt jakt. Tellingene inngår i overvåkingprogrammet for hjortevilt, villreindelen.
Årets kalvetelling i nordområdene ble gjennomført onsdag 25. juni (Knutshø, Rondane Nord og Rondane Sør) og onsdag 2. juli (Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen Nord og Forollhogna). Ansvarlig for fotografering og opptelling i nordområdene er Roy Andersen. Bildet under viser årets resultat i nordområdene:
“Sammen med veg og jernbane er kraftmagasinene i fjellet de inngrepene som har hatt størst fysisk innvirkning på villreinens leveområder. Gjennom neddemming av trekkruter er magasinene med på å dele opp villreinområder og vanskeliggjør eller blokkerer helt dyrenes trekkmuligheter mellom ulike deler av et villreinområde. Iblant alene, iblant samvirkende med vei. Tilsammen bidrar dette til en oppdeling av villreinstammene, med den følge at sesongbeitetilbudet er uvjent fordelt i de gjenværende og fortsatt sammenhengende områdene. Inngrepene har med andre ord endret funksjonaliteten i disse landskapene”.
Dette påpeker Siri Wølneberg Bøthun (Siri Bøthun Naturforvaltning) og Olav Strand (Norsk institutt for naturforskning” i “Villreinen 2014”. Artikkelen dreier seg om revisjon av krafkonsesjoner innen 2022, og er en høyst aktuell problemstilling i mange villreinområder i Norge. Last ned artikkelen (pdf – 2,5 MB)
Last ned tabell som viser revisjonsobjektene
I artikkelen opplyses det følgende: “På nettsiden www.villrein.no kan det lastes ned en oversikt (tabell) over de ulike revisjonsobjektene i hvert enkelt område. I oversikten er det angitt revisjonsdatoer.” Last ned tabellen (pdf – 0,3 MB)
Torsdag 23. september inviterer Verneområdestyret og Villreinnemnda for Setesdalsområdet til seminar om “Vilkårsrevisjonar i villreinens rike”. Seminaret arrangeres i Fleirbrukshuset i Åseral kommune. Frist for påmelding er 20. september.
Seminaret er et samarrrangement mellom Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og Villreinnemnda for Setesdalsområdet.
Dette er programmet:
Heiedagane 2014 Vilkårsrevisjonar i villreinens rike Stad: Åseral kommune, Fleirbrukshuset (v. Kyrkjebygda skule) Tid: Tysdag 23. september kl. 10.00
Seminarprogram 10.00 – 10.15 Tarald Myrum, styreleiar i SVR Kvifor tar vi opp vilkårsrevisjonane til debatt? 10.15. – 10.45 Jan Sørensen, NVE Kva inneber ein revisjon av konsesjonsvilkåra? Kva foreslår vi at blir prioritert i Agder og Rogaland? 10.45 – 11.15 Ørnulf Haraldstad, Fylkesmiljøvernsjef i Vest-Agder Må vi vente på revisjonen av konsesjonsvilkåra for å få i gang miljøtiltak i dei regulerte vassdraga? 11.15 – 11.45 Tanja E Øverland, Vassregion Agder EU sitt vassdirektiv og konsesjonane. Kva kan konsekvensane bli av at nye miljøtiltak skal vurderast kvart sjette år? 11.45 – 12.15 Kommentarar og spørsmål.
12.15 – 13.00 Lunsj
13.00 – 13.30 Lars Arne Bay, tidlegare tilsett i Statskog Kraftutbygginga i heiane våre og konsekvensar for villreintrekka. Nokre historiske eksempel. 13.30 – 14.15 Olav Strand, NINA Reetablering av villreintrekk etter kraftutbyggingane i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane. Kva er det vi prøvar å få svar på i det nye GPS-prosjektet? 14.15 – 14.45 Gaute Tjørhom, direktør Sira- Kvina kraftselskap Er det muleg å få til miljøtiltak i villreinens rike? 14.45 – 15.30 Kommentarar og spørsmål.
Arrangørar
Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane
Villreinnemnda for Setesdalsområdet
På grunn av lunsj ber vi om påmelding innan 20. september til post@svr.no eller tlf. 976 43 672.
Etter tre dagers sauesanking i området Bratthøa-Tverrfjellet-Slettfjellet i Forollhogna passerte Os-drifta Dalsbygda i dag. Med på den nesten tre mil lange spaserturen fra Såttåhaugen til Os var det en villreinkalv. Det ble gjort forsøk på å jage unna kalven mens letinga pågikk i fjellet, men den ville ikke. På turen hjem benyttet kalven anledningen til å suge tikkene, flere ganger.
Det fortelles at kalven ble observert med sauene første gangen for tre uker siden. Siden har den trolig gått sammen med de ullkledde i fjellet. Forklaringen kan være at den har kommet bort fra – eller har mistet mora (simla) lenge før jakta startet. I Forollhogna ligger slaktevekta på kalver mellom 20 og 25 kilo. Kalven som ble med sauehopen hjem i dag, er relativt liten av vekst, med ei anslått slaktevekt på 13 til 17 kilo.
Hva nå? Det spørsmålet må villreinutvalget i Forollhogna ta stilling til relativt kjapt.
– Det ser ut til at kaven har gått sammen med sauene våre – og den ser ut til å trives godt, forteller Ragnhild Dåsnes, som sjøl gikk den tre mil lange turen hjem i dag sammen med de øvrige i familien og resten av sauebøndene i Os-drifta (drøyt 1000 sauer til sammen).
“Det er laget mange gode villreinbøker i Norge. Friluftsforlaget er nå i gang med ei ny og mer komplett villreinbok. Mange av våre fremste villreinkyndige vil levere artikler, og undertegnede har påtatt seg redaktørjobben. I tillegg til å presentere oppdatert kunnskap om dyret, ønsker vi å gi alle våre 23 villreinområder en skikkelig presentasjon. Dette vil vi gjøre ved å beskrive områdene slik at fellestrekk og forskjeller de imellom kommer godt fram. Målgruppa er foruten villreinfolket de som ellers har elsk til og bruk av disse flotte fjella. Boka skal være lettlest og rikt illustrert med fotos, og vil etter planen være ute høsten 2015”, opplyser redaktør Tor Punsvik som ellers presiserer følgende:
“Men mange av de gode fotoene boka trenger, er det dere lesere og lokalkjente som sitter med. De vil forlaget gjerne ha med. Aktuelle digitale foto som viser jaktsituasjoner, landskapet eller villrein i våre sørnorske fjell, kan sendes på epost til frilufts@online.no, eller på CD eller minnepenn til: Friluftsforlaget, Tårnveien 3, 4843 Arendal. Forlaget har telefon 370 16 489 / 481 15 870, dersom det er noen spørsmål. Bidragsytere som får bilder på trykk, vil få tilsendt et eksemplar av boka. Skriv noen korte ord om hva det er bildene forteller. Gjerne situasjoner som: jeger med felt dyr, bæring av slakt og gevir, bruk av hest i villreinfjellet, generelle villreinbilder, rast rundt bålet med flere.
Fra hvert villreinområde vil boka foruten gjennomgående felles temaer, også ha en spesiell historie – gjerne fra tidligere tider. Har du forslag til en slik historie fra områder du kjenner, så meld den gjerne til torpunsvik@gmail.com
Til opplysning: Den nye villreinboka produseres i nært samarbeid med Villreinrådet i Norge, som er en frivillig organisasjon som består av de fleste villreinnemnder og villreinutvalg fra alle landets 23 villreinområder. Villreinrådet arbeider for å ivareta villreinen som art og dens behov – i et langsiktig perspektiv. Villreinrådet har siden 1986 utgitt årboka “Villreinen”.
I overkant av 70 dyr er merket med radiosendere i villreinområdene i Sør-Norge. Under villreinjakta i fjor høst ble 7 “radio-simler” felt på Hardangervidda. Det koster anslagsvis 250 000 kroner å merke 7 nye simler på Vidda. Oppfordringen fra rettighetshaverne i områder med GPS-merkede dyr er klinkende klar: IKKE SKYT DYR SOM HAR RADIOSENDER!!
Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser til villrein.no at 70 til 74 villrein er tydelig merket med radiosendere som fungerer i villreinområdene i Sør-Norge – med følgende områdevise fordeling: Setesdal Ryfylke 20, Setesdal Austhei 3, Hardangervidda 20, Nordfjella 7, Rondane 12, Knutshø 2 og Snøhetta 10.
7 “radio-simler” felt på Vidda i fjor
Da rettighetshaverne på Hardangervidda var samlet til oppsummeringsmøte på Geilo i fjor høst, etter endt jakt, var fellingen av 7 radio-simler det store samtaletemaet:
– Det beklagelige i år var at 7 simler med sender ble skutt. Jegerne som stod for disse fellingene, ble spurt. De fleste så senderne, men valgte likevel å skyte. Dette må vi sette en stopper for! påpekte Ragnar Ystanes, leder i Ullensvang fjellstyre.
Olav H. Opedal, leder i villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, sa seg helt enig med Ystanes i at det må gjennomføres tiltak for å stoppe framtidige fellinger av dyr med GPS-sendere.
– Det vil kost cirka 250 000 kroner å merke 7 nye simler. “Stengeregimet” på Riksveg 7 er det bærende element i merkeprosjektet. Nå må samtlige rettighetshavere informere sine jegere om hensikten med radiomerkingen – og samtidig presisere at radio-simlene må få gå i fred. Ta med denne oppfordringen hjem, var beskjeden fra Opedal.
– Ikke skyt radio-merka dyr!
– Dersom jegere feller radiomerka rein taper vi ikke bare en stor økonomisk investering, men også en masse verdifull informasjon for prosjektet. VI BER DERFOR ALLE JEGERE OM Å SPARE RADIOMERKA VILLREIN!
Veterinærinstituttet oppfordrer alle villreinjegere som observerer og feller halte dyr, om å sende inn den betente foten. Framfoten kuttes i framkneleddet og bakfoten i haseleddet. Foten kan fryses ned og sendes inn etter at villreinjakta er over. Fotråte hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Denne infeksjonen er trolig årsak til halthet hos rein i mange av villreinområdene våre.
Veterinærinstituttet ved veterinær Kjell Handeland (leder for Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt) og senioringeniør Marianne Heum, påpeker følgende i eposten som er sendt til redaksjonen i villrein.no:
“Villreinen er viktig del av Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) som Veterinærinstituttet driver, og for å fange opp sjukdomstilstander er vi avhengig av at jegere og oppsyn som observerer unormale ting under jakt tar kontakt med oss, og bidrar med innsending av materiale for laboratorieundersøkelse. I prinsippet er vi interessert i alle typer unormale forhold som observeres, eksempelvis halthet (tegn på fotråte), øyebetennelse, «vorter» i huden, lungebetennelse m.m. Ved spesielle problemstillinger vil det også, dersom praktisk mulig, være aktuelt å dra ut i felt.
Vi har i de siste årene hatt et spesielt fokus på fotråte, særlig i Rondane-populasjonen. Men vi har også påvist sjukdommen i Nordfjella villreinområde og i reinsdyrpopulasjonen i Rendalen. Vi har også indikasjoner på at sjukdommen er observert i Knutshø. Fotråte er trolig en viktig årsak til halthet i mange av villreinområdene våre. For å skaffe mer kunnskap omkring smitteforhold og smittekilder ved denne sjukdommen, er det viktig å gjennomføre sammenliknende genetiske studier av bakterier som vi dyrker frem fra sjuke dyr i samme villreinområde over flere år, og av bakterier som vi påviser hos dyr i «nye» områder.
I år er det etablert en prosjektgruppe for fotråte i «Rondaneregionen» og sendt egen info til jegere, rettighetshavere og oppsyn (se vedlegg). Men som sagt, det er også svært viktig i få inn materiale fra andre villreinområder.
Prøvetakingen foregår ved at den betente foten skjæres av; en framfot kuttes i framkneleddet og en bakfot i haseleddet. Føttene kan fryses inn umiddelbart etter jakt og sendes inn til Veterinærinstituttet etter at villreinjakta er over. Legg ved en lapp om fellingssted, fellingsdato, kjønn og antatt alder på dyret. Annet materiale – som hodet fra dyr med tegn på øyebetennelse, lunger fra dyr med tegn på lungebetennelse, «vorter» i huden etc kan håndteres på samme måte. Det er også interessant å få tilsendt bilder.
De frosne prøvene bør sendes som «ekspress over natt» til følgende adresse: Veterinærinstituttet, Seksjon for patologi (vilt), Ullevålsveien 68, 0454 OSLO. Ved henvendelse til Veterinærinstituttet kan vi sende ut ferdig frankerte adresselapper som kan nyttes ved innsending.”