I Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene villreinområde har bestanden vokst jevnt og trutt de seinere åra. Og en økende bestand trenger mer plass. Nå er reinen, spesielt i sørområdet, i ferd med å “ta tilbake” gamle beiteområder.
Det er det pågående GPS-merkeprosjektet som avslører dyrenes arealbruk. Et av hovedformålene med prosjektet har nettopp vært høyere bestand med dertil økende områdebruk. Randområdene, som i mange år har vært “ute av bruk”, er nå på nytt interessant for dyrene i vårt sørligste villreinområde.
3.-4. februar møttes prosjektgruppa for å diskutere videre fremdrift i det viktige forskningsprosjektet. I den bredt sammensatte prosjektgruppa har også medlemmene tatt en aktiv deltakelse i datainnsamling til prosjektet. Dette har medført bedre kunnskapsformidling ut til bidragsyterne og øvrig publikum. En annen suksessfaktor har vært at man har lyktes med å samle forskjellige aktører, og på den måten skape forankring og forståelse for fremtidige forvaltningsgrep.
Prosjektet har nå fått økt fokus også fra viktige medier, så som NRK.
I 2014 samlet Veterinærinstituttet inn prøver fra villreinkalver på Hardangervidda for å undersøke for parasitter. Bakgrunnen var et ønske om å finne ut mer om lave slaktevekter. På tross av kraftig bestandsreduksjon fra 1980-tallet og frem til 2000-tallet har slaktevektene forandret seg lite.
Det mest interessante funnet var at de aller fleste kalvene hadde svelgbremslarver i nesehula, og mengden larver var dessuten veldig høy hos mange av dyra. Svelgbrems er plagsomme skapninger for reinen. Deres tilstedeværelse forstyrrer dyrene og gjør at de taper verdifull beitetid på sommeren. Utover vinteren vandrer larvene bakover i svelget. De kan forårsake betennelsesreaksjoner og tapper reinen for protein og energi. Dette påvirker kalvenes vekst og utvikling.
De siste par tiårene har reinen i stor grad vært konsentrert sørøst på Hardangervidda, og i relativt begrensede områder. Disse områdene antas å ha dårligere beite enn lenger vest, men man antar at reinen oppholder seg her, da menneskelig aktivitet og påvirkning er betraktelig høyere andre steder. I tillegg antar man at konsentrert beite i et mindre geografisk område øker antalle bremsefluer.
Veterinærinstituttet og Helseovervåkningsprogrammet for hjortevilt (HOP) ønsker å følge opp med nye prøver dette året, både på Hardangervidda og i andre områder.
Onsdag 21. Januar 2015 inviterte styringsgruppa for forskningsprosjektet ”Villreinens arealbruk i Rondane; naturgrunnlag og betydning av menneskelig aktivitet” til åpent sluttseminar på Spidsbergseter i Rondane. Her ble sluttrapporten fra det flerårige og tverrfaglige prosjektet presentert. Oppmøtet var godt, totalt møtte rundt 75 villreininteresserte opp, og stemningen undervegs i seminaret var jevnt over positiv.
I samband med Samefolkets dag fredag 6. februar, vil Norsk Villreinsenter på Skinnarbu og Statens Naturoppsyn (SNO), åpne en ny utstilling med tema ”Samer og tamreindrift i sør”. Utstillingen er et resultat av et prosjekt i SNO-regi under etiketten MONA – mennesket og naturarven.
Arbeidet med denne utstillinga starta for 3-4 år sidan. Det er Kjell Bitustøyl som har vært faglig ansvarlig for utstillingen. Han har drevet med innsamling og formidling av stoff knyttet til sørsamer og tamreindrift siden 2003. Brita Homleid Lohne i SNO har fulgt arbeidet tett. Selve utstillingen er satt sammen av et skjelett av en gammekonstruksjon, ulike gjenstander, rollups med foto og tekster knyttet til samisk kultur i sør.
Selve åpningen er fredag 6. februar, kl. 19.00, ved Norsk Villreinsenters lokaler i tredje etasje i Hardangervidda Nasjonalparksenter. Utstillingen blir stående frem til sommeren 2015, og kan beskues i Hardangervidda Nasjonalparksenters åpningstider.
Fylkesmannen i Vest-Agder er kritisk til fagrapporten “Forenkling av utmarksforvaltningen”, og påpeker at fagrapporten er “faglig grunn og mangelfull”. – Vi frykter at utmarksstyrer med ansvar for villreinforvaltningen vil føre til at hensynet til villreinens leveområder vil bli dårligere ivaretatt enn i dag. Vi fraråder at de statlige villreinnemndene legges ned, er det klare rådet fra FM Vest- Agder.
I pkt 6.4 Utmarksstyrer påpeker Fylkesmannen i Vest-Agder blant annet følgende:
“Fylkesmannen er positiv til intensjonen om å samle flest mulig av oppgavene innen utmarksforvaltning til færrest mulig organer. Faggruppen foreslår så vel de statlige villreinnemnder som verneområdestyrene fjernet, og deres oppgaver lagt til et utmarksstyre.
Faggruppen har under 6.2 sagt at faggruppens viktigste premiss er brukerperspektivet. Ut fra dette perspektivet kan en se forslagene om et utmarksstyre med ansvaret for det meste av utmarksforvaltningen.
Det er imidlertid ikke skissert hvor store områder slike utmarksstyrer skal favne, hvilke mandat de skal gis eller hvordan prosessen fram til oppnevning i rådet skal foregå. Det er for Fylkesmannen ikke lett å se at dette vil medføre verken forenkling, økt effektivitet eller ressurssparing. Eksempelvis favner Villreinnemnda for Setesdalsområdet sitt ansvarsområde i dag tre villreinområder, 18 kommuner i 5 ulike fylker og trolig mellom 5 og 700 rettighetshavere. Det er ikke lett å forestille seg at et bredt sammensatt utmarksstyre som effektivt skal kunne ivareta utmarksspørsmål i dette området. Innenfor Setesdal Ryfylke villreinområde aleine er det snakk om 13 kommuner i 5 fylker og med mer enn 400 rettighetshavere. Fylkesmannen kan ikke forstå hvordan et slikt utmarksstyre skal kunne utøve en mer effektiv og brukervennlig villreinforvaltning enn den statlige villreinnemnda og rettighetshavernes villreinutvalg gjør i dag.
Hensynet til brukerne er viktig, men Fylkesmannen mener at det er hensynet til en helhetlig naturforvaltning i tråd med nasjonalt fastsatte retningslinjer og mål, som må tillegges mest vekt ved valg av organisering. De negative utviklingstrekkene i naturforvaltningen som Riksrevisjonen har påpekt, er i strid med Stortinget intensjoner, og som refereres innledningsvis i rapporten bekymrer også Fylkesmannen. Fylkesmannen tror ikke den foreslåtte løsning med et utmarksstyre/-råd vil kunne møte disse utfordringene før det er avklart nærmere hvilket geografisk og tematisk virkeområde et utmarksstyre skal ha. Dette gjelder særlig hensynet til villreininteressene som vi mener ikke vil bli like godt ivaretatt ved den foreslåtte organisering som under villreinnemndene.
Som nevnt under 3.3 ble villreinforvaltningen gjennomgått av alle aktørene i sørnorske villreinfjell i en lang og grundig prosess, «Villrein og Samfunn», i 2003 og 2004. At verken prosessen eller konklusjonene fra dette arbeidet refereres i høringsdokumentet anser vi å være en betydelig svakhet som svekker høringsdokumentet”.
Utmarksforvaltningen bør forenkles, og kommunene må få mer makt. Det foreslår faggruppen oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Høringsfristen er fredag 27. februar 2015.
Faggruppen ble bedt om å ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 “Levende lokaldemokrati”. Mandatet var ikke til å misforstå: “Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen.”
Nytt opplegg i villrein- og verneområdeforvaltningen
Forslag til tiltak er samlet i kapittel 6 i rapporten. I punkt 6.4 Utmarksstyrer står følgende:
“Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå. Dette gjelder særlig større verneområder, villrein og reindrift. Slike forvaltningsoppgaver er i dag lagt til verneområdestyrer, villreinnemnder og fylkesmennene. Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for regionale planer for villreinens leveområder og for regionalt friluftsliv. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Dette vil gjøre det mulig å foreta en helhetlig avveining av viktige vern- og bruksinteresser.
Gruppen foreslår følgende: • Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene. • Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. • Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. • Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt. 6.7. • Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. • Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. • Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet.
Faggruppen er klar over at dagens verneområdestyrer er av relativt ny dato, og at villreinnemndene nylig er blitt omorganisert. Det kan derfor reises innvendinger mot de foreslåtte organisatoriske endringene etter så kort tid. Faggruppen mener likevel at det vil være store fordeler forbundet med å samle ansvar og myndighet for forvaltningen av større områder i ett regionalt organ.”
I høringsbrevet datert 15.12.2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) påpekes følgende:
“Departementene har ikke tatt stilling til forslagene, eller gjort en prioritering av hvilke tiltak en vil ta fatt på. Det vil bli gjort etter at høringen er gjennomført. Vi ønsker at høringsinstansene gir synspunkter på de foreslåtte tiltakene i rapporten. Vi ber spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført?”
Flere tusen rein har trukket nordover på Hardangervidda, og den siste tiden har det stått mye dyr kun få kilometer sør for Rv7. Veien var stengt fra 30. januar (torsdag kveld) til tirsag 3. februar av hensyn til dyrenes trekk.
Rv7 har siden 2003 blitt overvåket i et samarbeid mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet. Det er satt opp klare kriterier for når veien skal stenges i avtalen partene imellom. Beredskapen har gradvis blitt økt de siste dagene, og personell fra Statens Naturoppsyn har fulgt utviklingen fortløpende. De har rapportert til Miljødirektoratet som etter nøye vurderinger nå har beordret stengning av veien.
Miljødirektoratet rådet Statens vegvesen til å stenge veien i henhold til inngått avtale mellom direktoratet og vegvesenet torsdag kveld. Avtalen følger opp et stortingsvedtak om at riksveg 7 skal driftes slik at det tas hensyn til villreinen.
Bakgrunnen for stengningsregimet er et ønske om å gi Hardangerviddareinen mulighet til å kunne benytte beiteressursene nord for Rv7, men også øke sjansen for utveksling mellom Hardangervidda og Nordfjella i nord. Resultat fra store forskningsprosjekter i området viser at veier har en negativ effekt på villrein og fungerer som barrierer i et ellers åpent fjellandskap.
Villreinen har nå trukket noe lengre sør og befinner seg 3-4 km fra veien. Selv om flokkene ikke har trukket ut av den avtalte sonen på 7 km, tilsier likevel villreinens bevegelser og hensynet til andre samfunnsinteresser at riksveg 7 ikke lenger bør holdes stengt grunnet hensynet til villreinen. Dyrene vil fremdeles bli fulgt tett, både igjennom GPS-posisjoner fra dyrene samt gjennom oppsyn i felt.
Varselet går ut til aktører med motorferdselsløyve i området sør for Roskrepp. Fire GPS-merkede dyr har i en periode holdt seg i dette området. Forvaltningssekretariatet i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene ber de som skal kjøre ta spesielt hensyn fremover og viser til vilkår angitt i løyvet.
GPS-merkede dyr representerer normalt sett relativt store flokker. Siden det i området Rosskrepp/Øyarvatnet/Hyttehei er registrert fire forskjellige, så kan man anta at det er snakk om endel dyr. Disse har nå oppholdt seg i området over en periode på ca. tre uker.
Vinterstid er villreinen tilpasset et lavt aktivitetsnivå. De beveger seg minst mulig og bruker mesteparten av tiden på beiting og hvile. Den går på sparebluss, rett og slett. Varselet som nå går ut er ikke til hinder for lovlig aktivitet med snøskuter, men er ment som en påminnelse om vilkår gitt i løyvet. Et av vilkårene er at “dersom det observeres reinsdyr langs kjøreruta skal turen avventes til faren for forstyrrelse ikke lenger er tilstede”.
Forslaget til Regional plan for Dovrefjellområdet (Snøhetta og Knutshø) er sendt på høring med 1. mars som frist. I forbindelse med høringa var over 90 interesserte samlet til konferanse på Skifer Hotell på Oppdal denne uka. Planforslaget er utarbeidet i fellesskap av fylkeskommunene Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og er en videreføring av gjeldende fylkesdelplan.
Følgende kommuner har areal innefor planområdet: Alvdal, Folldal, Tynset, Dovre, Lesja, Nesset, Rauma, Sunndal, Oppdal og Rennebu. Intensjonen er å forene mål om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål for en langsiktig og helhetlig forvaltning av fjellområdene – og sikring av villreinens leveområder.
Ba departementet om hjelp
Fylkeskommunene ble enige om planprogrammet i 2013, men greide ikke å fastsette hvilket areal som skulle inngå i planarbeidet. På vegne av de fire fylkeskommunene tok Oppland kontakt med Miljøverndepartementet – med anmodning om at departementet måtte bestemme arealgrensa. Den andre oktober samme år kom svaret fra miljøvernminister Bård Vegar Solhjell – som bestemte at planavgrensningen skulle være som vedtatt av Hedmark og Sør-Trøndelag, men at det ikke var behov å endre tekstdelen. Departementets inngripen resulterte blant annet i at plangrensa i Sunndal, Nesset og Rauma ble utvidet – og det samme i Bjorliområdet.
–Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planarbeidet slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteressene, påpekte departementet.
Grundig gjennomgang
Innledningsvis på høringskonferansen redegjorde NINA-forsker Vegard Gundersen og Frode Flemsæter fra Norsk senter for bygdeforskning for FOU-prosjektene i området de siste årene. Fem rapporter ble utarbeidet og i tillegg temaheftet «Horisont Snøhetta» (2013). Etableringen av turistforeningshytta nye Snøheim i 2012 har resultert i økt ferdsel og press på området. Forskerne har likevel konkludert med at den «beste kombinerte løsningen for villrein og folk» vil være at Snøheimvegen får bestå, men med et strengt regime for reguleringer av ferdselen til og fra Snøheim med bruk av skyttelbuss.
–I Knutshø har villreinen nesten ikke noe friområde når det er mye folk i fjellet. Vegene er mange og trafikken stor. I løpet av sommeren kjører cirka 5000 biler Einunndalsvegen. Med tre personer i hver bil blir det 15 000 besøkende. Presset i Knutshø er stort, påpekte Gundersen som ellers opplyste at det er 56 aktive hundekjørere i Folldals-området. I jakta er det derimot strenge restriksjoner for biltrafikken på Einunndalsvegen.
Ferdselsregistreringene i Snøhetta-området (10 automatisk tellere) viste 7753 flere passeringer i 2014 sammenlignet med 2013. Økningen skyldes i hovedsak trafikken til Viewpoint Snøhetta og Kongsvold fjellstue. Tellingene viser derimot en nedgang i antall overnattinger fra 2013 til 2014 på Snøheim (minus 7 prosent), Reinheim (minus 10 prosent) og Åmotdalshytta (minus 18 prosent).
«1500 kvadratkilometer i nyvinning»
Prosjektleder Trond Stensby innledet sin gjennomgang av plandokumentene med å slå fast følgende: – Når den Regionale planen er vedtatt, er det innsigelsesgrunn dersom kommunene planlegger i strid med denne. Hovedmålet med planarbeidet er å fastsette grensen for det nasjonale villreinområdet, fastsette grensen for buffersonen eller randområdene og fastsette retningslinjer for arealbruken. Styringsgruppas forslag betyr en «nyvinning» for villreinen på cirka 1500 kvadratkilometer sammenlignet med gjeldende planverk. Med Regional plan får villreinen et bedre vern, mens «buffersonene» ivaretar interessene i området. Planen legger ingen restriksjoner på landbruket, påpekte Stensby.
Klare signaler fra «Fylkesmannen»
–Vi tilrår at området på Bjorli tilbakestilles slik at Regional plan igjen samsvarer med kommuneplanen for Lesja kommune. I tillegg mener vi at buffersonen mellom Hjerkinn og Dombås trekkes tilbake, og det samme gjør vi for sykkelstien ved Aursjøen. Hvor viktig er denne sykkelstien for samfunnet? spurte Bjørn Rangbru fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som la til: – Jeg synes at planforslaget er lite ambisiøst. Mer «trøkk» på villreinen hadde vært ønskelig!–
Dag to med «luft i luka»
–Villreinen har blitt en slags «religion». Det samme er ikke tilfellet for reiselivet i området. Hjerkinn Fjellstue har ei omsetning på totalt seks millioner kroner i året inklusive overnattingene, rideturene, fjellturene og diverse entreprenørvirksomhet. Som lokal bedrift bør vi ha en fortrinnsrett til å bruke fjellet. Det er ikke tilfellet. Vi føler at tillatelsen til å drive organisert ferdsel blir som et skjenkeløyve med kontroller flere ganger i året, mente Martin Ekre Hjerkind.
–Det er viktig at reinen kan vandre og bruke hele området, og det er viktig at villreinstammen er tilpasset beitegrunnlaget. Verneformålet må tas på alvor, vi kan ikke drive en «bit for bit»-forvaltning. Villreinen er redd menneskelig aktivitet. Den eneste forbindelsen for villreinen mellom øst og vest i Snøhetta er Torbuhalsen. Ikke anlegg en sykkelsti her. Se på dette på nytt. Tenk dere godt om, alle sammen! var beskjeden fra Erland Løkken, leder i Snøhetta villreinutvalg.
–Ta vare på oss, også. Vi skal også være her! Eksemplene på det motsatte er mange, eksempelvis konfliktene med Fylkesmannen i Oppland i årene 2005 til 2008 i forbindelse med kommunedelplan for Bjorli. Hvor blir det av folkestyret i det regionale planarbeidet? spurte Hanne Velure, varaordfører i Lesja og næringsdrivende på Bjorli.
–Som næringsdrivende i beitenæringa har vi fryktelig mye å forholde oss til. Det ene vernet kommer oppå det andre. Snart er alt areal som vi disponerer, båndlagt. Det største problemet for beitenæringa i Dindalen er rovdyrene og tidsbruken i forbindelse med oppsyn. På samme tid sliter vi med gjengroing. Beitetrykket er for lite. For oss betyr det nye planforslaget en utvidelse av vernet i vårt område. Det er fryktelig tungt å være sauebonde i verna områder, understreket Odd Roald Uv fra Dindalen beitelag.
–Det er ikke enkelt å forstå alt av plan og planprosesser. Hvilke følger vil den nye planen få for lokalsamfunnet? Planen må ikke bli ei stivbent øvelse i forståelse for «firkanta» byråkrater. Uten lokal forståelse på 1960-tallet hadde det gått ille for villreinen i Snøhetta-området. Også i dag kan maktpersoner sentralt være nedlatende. For Sunndal legger det nye planforslaget klare begrensninger. Min mening er at regionplanforslaget virker mer til å avvikle virksomheten i bygdene enn til å utvikle lokalsamfunnet, hevdet Halvard G. Hagen fra reinsutvalget i Sunndal.
–Handlingsprogrammet i den regionale planen skal rulleres årlig. Den regionale planen er en overordnet plan, da må også handlingsprogrammet bli det. Høringsfristen nå er som nevnt, 1. mars, påpekte Jon Halvor Midtmageli fra FM Oppland.
–Jeg stusser litt over forslagene til grenser; det er mange forskjellige grenser i planforslaget. Hva trenger villreinen i Dovrefjellområdet? Jo, tunneller under E6 og jernbanen. Gamle trekkveger må reetableres, påpekte Aud Hove, bosatt i Skjåk og fylkestingsrepresentant i Oppland.
–Denne konferansen viser at vi har behov for å snakke sammen. Hva med en årlig konferanse i framtida? Jeg kaster ballen over til fylkeskommunene, konkluderte møteleder Ola Røtvei, ordfører i Oppdal kommune.
I Rondane finner vi noen av de kanskje største utfordringene for villreinen i Norge. Onsdag 21. januar inviterer styringsgruppa for prosjektet ”Villreinens arealbruk i Rondane; naturgrunnlag og betydning av menneskelig aktivitet” til sluttseminar på Spidsbergseter Gudbrandsdal Hotell.
Studien som skal legges frem er basert på data samlet inn over fem år – fra 2009 frem til 2014. I prosjektet er det brukt et stort mangfold av kilder og metoder – alt fra kulturhistorisk kunnskap og kunnskap om menneskenes bruk av fjellet i dag, til GPS-data fra radiomerkede reinsdyr. Ved hjelp av disse har forskerne i NINA modellert reinens arealbruk og habitatvalg.
På seminaret vil vi presentere resultatene fra prosjektet og peke på mulige forvaltningstiltak og komme med anbefalinger om tiltak. ”Vi har en rekke anbefalinger som etter vår mening kan iverksettes raskt,” forteller Olav Strand, forsker i NINA. Sluttrapporten vil bli offentliggjort under seminaret.
Program og praktiske opplysninger om seminaret
Seminaret blir holdt i Rondesalen på Spidsbergseter Gudbrandsdal hotell, hvor det også blir servert lunsj.
Tid: onsdag 21. januar kl 10:00 – 16:00.
Program (med forbehold om justeringer)
Kl 10:00Ankomst og kaffe
Kl 10:10Velkommen v/Jan Olav Solstad, leder i styringsgruppa
Kl 10:20Presentasjon av de ulike delprosjektene
Kulturhistorisk kunnskap v/Per Jordhøy, NINA
Villreindata v/Olav Strand, NINA
Ferdsel v/Vegard Gundersen, NINA
Kl 11:25Lunsj
Kl 12:15Anbefalinger og konklusjoner fra prosjektet v/Olav Strand og Vegard Gundersen
Kl 13:45Innspill og diskusjon
Kl 14:15Beinstrekk og fruktpause
Kl 14:30Innlegg fra Fylkeskommunene og Nasjonalparkstyret
Kl 15:30Orientering om oppfølgingsprosjekt v/Olav Strand
Kl 15:50Avslutning v/Jan Olav Solstad
Arrangementet er åpent for alle interesserte og er gratis. Reisekostnader dekkes av den enkelte.
Påmelding til Ingrid Nerhoel på e-post: ingrid.nerhoel@villrein.no eller tlf: 99382736 senest 18. januar 2015 (ny påmeldingsfrist).
Vi håper å se mange på Spidsbergseter denne dagen – vel møtt!
Mvh
Jan Olav Solstad, Leder i styringsgruppa og Ingrid Nerhoel, Norsk Villreinsenter Nord.