Når brunsten “river og sliter i kroppen”, kan det gå hardt for seg i villreinfjellet. Foto: A. Nyaas
Nå er det brunsttid i villreinfjellet. Kjønnshormonene er på topp hos bukkene, som er klare til å forsvare “sine simler” mot andre bukker. Paringen skjer fra midten av september til midten av oktober. For to dager siden var vi i nærkontakt med en villreinhop på 300 dyr i Forollhogna. Det ble et fargesprakende skue. Opplev villreinfjellet du også, trykk på ett av bildene under og bruk piltastene…
Årets viltkonferanse i regi av Naturdata er den åttende. Konferansen er åpen for alle interesserte og arrangeres i Stjørdal i dagene 5. og 6. november. Foto: A. Nyaas
Revisjon av jakttider, praktiske konsekvenser av ny hjorteviltforskrift, elgforvaltning og framtidig forvaltning av ryper er noen av temaene som står på programmet når Naturdata ønsker velkommen til sin åttende viltkonferanse. Konferansen er åpen for alle interesserte og arrangeres i Stjørdal i dagene 5. og 6. november.
“Dette er 8. året konferansen arrangeres, og vi er stolte over å kunne tilby en ny konferanse. Vi har satt sammen et bredt spekter av tema etter innspill fra konferansen i 2014 og etter vårt ønske om å hele tiden utvikle konferansen til det beste for deltakerne. Vi håper programmet vil falle i smak og være til videre inspirasjon for deltakerne”, skriver Naturdata i invitasjonen.
Lufsjåtangen har kvaliteter villreinen trenger vinterstid. Relativt lite snø, og mye lav. Foto: Anders Mossing
På nytt kommer fylkesvei 124 over Imingfjell i fokus. Et lokalt initiativ fra Nore og Uvdal kommune om vinterbrøyting og stengningsregime hvis reinen kommer, medfører fylkespolitisk behandling av saken.
Fylkesvei 124 over Imingfjell krysser over inngangspartiet til Lufsjåtangen, en snøfattig og lavholdig tange øst på Hardangervidda. Forskerne er klare i sine anbefalinger – vinterbrøyting av denne veien kan få store negative konsekvenser for villreinen.
Sist denne saken var oppe til diskusjon, var i forbindelse med regional planprosess for Hardangervidda. Denne planprosessen skulle avklare forholdet mellom bruk og vern, og avklare lokale ønsker og behov for utvikling av områder i og tilknyttet fjellområdene rundt Hardangervidda. Tre fylkeskommuner og ni kommuner var involvert, sammen med villreinnemnda og endel interesseorganisasjoner. Gjennom prosessen kom man frem til et omforent forslag. Forslaget innebar en fortsatt vinterstengt fv 124.
Denne regionale planen er ikke juridisk bindende, men inneholder planavgrensninger og endel retningslinjer. Fylkeskommunene er planeier, og ansvarlig for at den blir fulgt opp. Initiativet som nå kommer fra Nore og Uvdal kommune, gjennom en søknad til Buskerud fylkeskommune er i strid med den regionale planen. Buskerud fylkeskommune har behandlet saken som en dispensasjon fra retningslinjene, og forutsatt fylkespolitisk behandling i alle tre berørte fylker. Og forutsetning om likelydende vedtak.
Så langt har fylkestinget i Buskerud behandlet saken og vedtatt et prøveprosjekt med vinterbrøyting og et stengningsregime når reinen kommer. Nå gjenstår behandling i Telemark og Hordaland i løpet av oktober måned. I går, 30.09, behandlet fylkesutvalget i Telemark saken. Fylkesutvalget har en forberedende rolle før behandling i selve fylkestinget. Fylkesutvalget i Telemark stemte i går imot et slikt prøveprosjekt.
Vinterbrøyting kan få store konsekvenser for villreinen. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Fra villreinfaglig hold advares det mot en vinteråpning av denne veistrekningen. Lufsjåtangen har kvaliteter som reinen er ute etter vinterstid. Selv om veien i dag er vinterstengt er det annen infrastruktur og menneskelig aktivitet som begrenser dyrenes bruk av selve tangen. En vinterbrøyting vil kunne være det som bikker dette over til å bli en fullstendig barriere. En løsning der man stenger veien når reinen kommer høres ut som en “vinn vinn”-situasjon. Erfaringer fra andre områder tilsier det motsatte. Det er ingen bærekraftig løsning, verken for villreinen eller menneskene som lever i fjellbygdene omkring Hardangervidda.
Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) ønsker å bygge to nye sjølbetjente hytter i Snøhetta-området, hytter med til sammen 21 sengeplasser. Søknadene er fra 2009. Styret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark behandler byggesakene i møtet mandag 28. september. Saksutgreiingen fra nasjonalparkforvalter Lars Børve er omfattende.
I 1936 fikk KNT Loennechenbua i gave fra bysbarnet Harald J. Loennechen. Steinbua med plass til fire overnattingsgjester ligger sentralt i nasjonalparken, i Skirådalen ved Storvatnet (Sunndal kommune). Byggesøknaden gjelder ei ny sjølbetjent turisthytte på stedet med totalt 12 sengeplasser. Den andre byggesøknaden fra KNT går på bruksendring, renovering og tilbygg til ei løe på Stølgjerdesætra innenfor Åmotsdalen landskapsvernområde (Oppdal kommune). Ønsket er å etablere ei ny, sjølbetjent hytte på stedet med totalt ni sengeplasser.
Kartet viser plasseringen av Loennechenbua (markert med rød pil). Kart: Ut.no
Loennechenbua I saksutgreiingen viser nasjonalparkforvalter Lars Børve til at Statskog, som grunneier, har sagt nei til søknaden fra KNT om nybygg ved Storvatnet (Loennechenbua). Innstillingen fra nasjonalparkforvalteren er derfor at styret ikke behandler denne byggesaken. Børve råder likevel nasjonalparkstyret til å komme med følgende uttalelse:
«Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark til å gi tillatelse til bygging av ny turisthytte ved Loennechenbua. Villreinen bruker områdene rundt Loennechenbua som vinterbeite og kalvingsområde, og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre ønsker ikke å legge til rette for økt ferdsel i disse områdene om vinteren og våren. Ny turisthytte ved Loennechenbua vil også føre til økt ferdsel på stinettet i en stor del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark om sommeren og høsten, og kan påvirke villreinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet. Ny turisthytte ved Loennechenbua er av flere grunner i strid med den delen av verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som går ut på å: – ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, – ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, og – ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta. Det er derfor heller ikke grunnlag for å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 til ny turisthytte ved Loennechenbua i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark».
Stølgjerdesetra Børve råder i tillegg nasjonalparkstyret til å gi avslag på søknaden fra KNT om dispensasjon til bruksendring, renovering og tilbygg på ei løe ved Stølgjerdesetra innenfor Åmotsdalen landskapsvernområde.
– Løa på Stølgjerdesætra er en del av kulturlandskapet og seterbebyggelsen på stedet, og endring og utviding av løa til selvbetjent turisthytte, er derfor i strid med verneformålet for Åmotsdalen landskapsvernområde, påpeker nasjonalparkforvalter Lars Børve i sin innstilling overfor nasjonalparkstyret.
Villreinutvalgene for både Blefjell og Hardangervidda har ønsket seg en lengre jaktperiode. Foto: Anders Mossing
Villreinutvalget for Blefjell og villreinutvalget for Hardangervidda ønsker begge en forlenget jaktperiode. Etter vurdering i de respektive villreinnemndene blir det nå forlengelse på Blefjell, men ikke på Hardangervidda.
Jakttidsrammen for villrein er fra og med 20. august til og med 30. september. Villreinnemndene er delegert myndighet i henhold til “Forskrift om jakt- og fangsttider” til å utvide jakta med inntil 14 dager når det foreligger særskilte bestandsmessige behov. Nå har altså villreinutvalgene på Blefjell og på Hardangervidda sendt søknader om forlenget jakt, og begge utvalgene påpeker bekymring for lav avskyting sålangt under årets jakt.
Blefjell har en bestandsplan med målsetning om 150 vinterdyr. Den treårige bestandsplanen 2013-2015 legger opp til en årlig avskytning på 35 dyr. I 2013 felte jegerne 31, mens 2014 kun medførte 22 felte dyr. Sålangt i jakta 2015 har man vurdert at avskytningen har vært mindre enn 35 dyr. Med bakgrunn i “etterslepet” fra tidligere år og foreløpige fellingstall for 2015 søkte utvalget om en forlengelse til og med 11. oktober. Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell har behandlet søknaden og godkjent forlengelse. Nå gis altså jegerne en utvidet mulighet til å fylle fryseren med kjøtt, og utvalget gis mulighet til å oppnå målene i bestandsplanen.
Hardangervidda er Norges største villreinområde. Bestandsplanen er fireårig 2013-2016. Målsetningene er en årlig kalvetilvekst på 2000-2500 dyr, en simleandel på 40 % og en bestandsstørrelse på maks 12000 dyr før kalving. Det nærmer seg jaktslutt og dyra har i år brukt en relativt begrenset del av området. Mange områder har hatt lite eller ingen dyr sålangt. Med bakgrunn i erfaringstall når det gjelder felling i de områdene hvor reinen til nå har oppholdt seg og opplysninger fra oppsyn og valdansvarlige på ulike områder, har man anslått hvor mange dyr som nå er felt. Antakelig ligger fellingstallet sålangt i størrelsesorden 850-1200 dyr.
Årets kalvetelling viste at den sene våren nok har hatt en innvirkning på tilveksten. Av 9141 fotograferte dyr fant man 1965 kalv. Foreløpig opptelling av bilder og kvalitetssikring opp mot posisjoner til GPS-merkede simler og vurderingen iht. bestandstall tilsier at det meste av kalver ble funnet. Det er ihvertfall ikke forventet at kalvetilveksten var over 2100. Man forsøker å gjennomføre årlige strukturtellinger for å kunne vurderes bestandens sammensetning. I 2014 fikk man ikke til dette, med bakgrunn i dårlig vær. Prognosene tilsier imidlertid en simleandel på 43-45 %, altså noe over målsetningen i bestandsplanen. Prognosen for bestandstall før årets kalving er ca. 10500 dyr.
Årets kalvetilvekst antas å ha vært ganske beskjeden, mye pga. sein vår i høyfjellet. Foto: Anders Mossing
Disse vedtakene har ikke klagerett. Villreinnemndene har delegert myndighet til å fastsette forskrift om utvidet jakt, jf. “Forskrift om jakt- og fangsttider” § 3.
Ingen offentligrettslig krav om skriftlig tillatelse for overføring på Hardangervidda i år. Ill.foto: Anders Mossing
Alle fellingstillatelser på Hardangervidda kan benyttes på andre vald enn der de er utstedt, såfremt rettighetshaverne godkjenner det. Normalt sett er det krav om skriftlig tillatelse for slik overføring. I år er det gitt en dispensasjon fra dette kravet.
Dette er et offentligrettslig krav i henhold til hjorteviltforskriftens §18 at slik tillatelse skal være skriftlig. Både på valdet det skal overføres til og overføres fra. I år er det altså gitt en dispensasjon til dette. Det er imidlertid slik at den enkelte rettighetshaver selv kan kreve skriftlig tillatelse, akkurat som de kan bestemme om en fellingstillatelse kan benyttes på andre vald eller ikke.
Hva betyr dette for jegerne som skal jakte? Du må fortsatt sjekke med rettighetshaverne om du får lov til å benytte andre fellingstillatelser på ditt vald/jaktfelt og/eller overføre kort til andre vald/jaktfelt. Men det offentlige krever ingen skriftlig tillatelse fra noen av de. Litt lettere kan det nok bli å få til bedre samjakt på tvers av grensene.
Denne fjellreven ble fotografert av Kai Rune Olsen som var på rypejakt i Njardarheim torsdag 10. september.
På denne tida av året er det mange som ferdes i fjellet, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) blir med jevne mellomrom kontaktet av folk som har sett fjellrev eller som har kommet over et fjellrevhi.
– Dette setter vi stor pris på, sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA. – Slike meldinger er viktige for å finne eventuelle ukjente forekomster av fjellrev. Denne uka fikk vi for eksempel melding om en observasjon av fjellrev fra Setesdalsheiene, nærmere bestemt i Njardarheim. Her har ikke fjellreven vært sett på mange ti-år! Det som er veldig spennende, er at dette ser ut til å være en valp av året. Valper av året får tidligere en lys pelsdrakt enn de voksne. Det ser jo ut til at denne snart er klar for vinteren, noe som kan tyde på at det faktisk har vært en yngling av fjellrev i dette området. Det er i så fall svært gledelig! Vi har fått meldinger om flere observasjoner sør for Hardangervidda vinterstid, men dette er den første sommermeldinga, som da kan vise seg å være en yngling. Melding om slike observasjoner i kanten av utbredelsesområdet er svært verdifulle for overvåkingsprogrammet på fjellrev, understreker Eide.
Overvåkingsprogrammet for fjellrev følger utviklingen i fjellrevbestandene. Overvåking av fjellrevhi har pågått i mer enn 30 år i enkelte områder i Norge. Siden 2003 har programmet samlet alle kjente hi-lokaliteter for fjellrev i en felles nasjonal database. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ansvar for oppbygning, kvalitetssikring, oppdatering og sammenstilling av resultatene i denne databasen. Statens Naturoppsyn, SNO, har ansvaret for den praktiske utførelsen av registrerings- og kontrollvirksomheten. En gang i året overføres resultatene til Miljødirektoratets Naturbase.
Utrydningstruet pattedyr
I NINA Rapport 1080 «Fjellrev i Norge 2014. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev», påpekes blant annet følgende:
«Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Til tross for fredning siden 1930 har fjellreven i Norge inntil nylig vært i vedvarende tilbakegang, delbestander har dødd ut og store høyfjellsområder har lenge vært uten ynglende fjellrev. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, i tilknytning til den første handlingsplanen for fjellrev. Gjennom overvåkningsprogrammet for fjellrev kontrolleres kjente fjellrev-lokaliteter årlig. 2014 ble et rekordår for fjellreven i Norge, med totalt 46 ynglinger og minimum 321 valper født. I Sør-Norge ble det registrert 26 ynglinger, mens det fra Nord-Trøndelag og nordover ble registrert 20 ynglinger. Dette er det høyeste antall ynglinger som er registrert siden oppstarten av det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. Antall individer påviste fra DNA var også rekordhøyt, med 121 identifiserte individer og en estimert minimumsbestand på 125 individer. I likhet med 2013, var 2014 et godt smågnagerår i Sør-Norge, noe som forklarer det høye antallet ynglinger og store valpekull. Nord-Trøndelag og Nordland hadde langt flere ynglinger av fjellrev i 2014, enn i 2013, mens det i Troms og Finnmark bare ble registrert to kull i 2014 mot ingen i 2013. Kullene i Nord-Norge hadde relativt lave kullstørrelser, hvilket trolig skyldes moderat forekomst av smågnagere på våren. For minimum 21 av årets fjellrevkull hadde en eller begge foreldrene opprinnelse fra avlsprogrammet for fjellrev. Utsetting av fjellrevvalper fra avlsprogrammet har gitt en reetablering av bestanden i Snøhetta, som i dag er Norges største delbestand av fjellrev, med 13 dokumenterte ynglinger og 35 påviste voksne individer fra DNA-analyser i 2014. Bestanden på Finse synes også å være reetablert. Med utsetting av fjellrev på Hardangervidda er håpet å få til en reetablering over et større område. Fjellrevbestanden på Saltfjellet framstår mer robust enn for bare få år siden. Vi vet også at nabobestanden i svenske Vindelfjällen har vært i vekst, blant annet pga. immigrasjon av fjellrev satt ut i østlige deler av Saltfjellet (Junkeren). Utsetting av fjellrev viser seg med dette å være et svært effektivt tiltak for å reetablere og styrke fjellrevbestander i Norge og Skandinavia».
Registrerte ynglinger av fjellrev i 2015
Status for årets fjellrevynglinger (siste oppdatering gjort av NINA 19. august 2015) er 35 kull og minimum 180 valper. Dette er årets resultat så langt:
Finse, Ulvik, 3 kull, min 15 valper Snøhetta, Oppdal, 1 kull, min 3 valper Forollhogna, Kvikne, 1 kull, min 7 valper Kjølifjellet/Sylane, Tydal, 4 kull, min 20 valper Blåfjellet, Lierne, 5 kull, min 12 valper Hestkjølen, Lierne, 5 kull, min 23 valper Børgefjell, Røyrvik, 3 kull, min 2 valper Børgefjell, Hattfjelldal, 2 kull, min 11 valper Junkeren, Rana, 4 kull, min 27 valper Saltfjellet, Saltdal, 6 kull, min 41 valper Indre Troms, Målselv, 2 kull, min 17 valper Reisa Nord, Kautokeino, 1 kull, min 2 valper
Nyt opplevelsen – hold avstand
– Vi mottar årlig flere tilfeldige meldinger fra publikum om observasjoner av fjellrev og funn av nye fjellrevhi. Disse meldingene loggføres fortløpende, og kan være viktige for å finne eventuelle ukjente forekomster av fjellrev. Skulle du få et glimt av fjellreven, så nyt opplevelsen. Men vis hensyn, og hold avstand fra hilokaliteter. Du bør heller ikke følge etter fjellreven om du skulle komme på sporet av den. Blir fjellreven forstyrret ved hiet, kan den sky området, presiserer seniorforsker Nina E. Eide.
Mesteparten av Norge var dekket av en tykk iskappe under siste istid. Kan det allikevel ha vært levelig for reinen i visse områder. Foto: Anders Mossing
Siste istid varte i ca. 100 000 år og varte frem til ca. 10 000 år siden. Store deler av Norge var dekket av en tykk iskappe, og mesteparten av det livet vi finner her i dag overlevde neppe denne perioden. Det viser seg allikevel at noen områder var helt isfrie. Kanskje har reinen vært her hele tiden?
Mange forskere har opp gjennom tidene samtykket om begrepet “tabula rasa” – at alt liv forsvant under siste istid. Teorien om at all flora og fauna kom krypende tilbake etter at isen forsvant, slår sprekker. De høyeste toppene, samt øyer ytterst langs kysten var isfrie, og her kan det ha vært levelig for både planter og dyr.
Det lille leddyret sørlig tusenbeinkreps er funnet fire steder i Trollheimen. Man har ikke funnet genetiske slektskapstrekk mot andre tusenbeinkreps rundt om i verden. Høyst sannsynlig har det levd i disse områdene i minst 2,5 millioner år.
Tusenbeinkrepsen er antakelig ikke alene om å ha overlevd siste istid. Arter som furu, malurt, lemen og villrein kan ha vært her hele tiden. En nunatak-teori, som går ut på at dyr og planter har overlevd på de høyeste, isfrie fjelltoppene, styrkes. Og kunnskapen om nettopp tusenbeinkreps er med på å bekrefte de nye teoriene.
Elevene navnga de ulike delene etter finpartering. Foto: NVS/Guro Lien.
De 11 elevene ved Rjukan Videregående skole som har valgt landslinja i natur- og miljøfag er i gang med undervisningen ved Norsk Villreinsenter. Den første dagen sto blant annet slakting, partering og matlaging i sentrum. Og råvaren var selvfølgelig villrein.
Landslinjen er et samarbeid mellom Rjukan videregående skole, Høgskolen i Telemark, Hardangervidda Nasjonalparksenter, Norsk Villreinsenter (NVS) og Statens Naturoppsyn (SNO). Samarbeidet med høyskolen gir verdifull kompetanse og studiepoeng mens elevene tar videregående utdanning. Ved Hardangervidda Nasjonalparksenter får elevene tilgang til moderne fasiliteter som naturlaboratorium, undervisningsrom, kinosal og bibliotek. Gjennom samarbeidet med NVS/SNO, som er lokalisert i samme bygg, får elevene tilgang til de beste lærekrefter, topp utstyr og praktisk feltarbeid.
Naturveiledere Brita Homleid Lohne i SNO demonstrerte litt før elevene slapp til. Foto: NVS/Guro Lien.
Utdanningsprogrammet er et studiespesialiserende program ved vekt på realfag. Landslinja har 35 uketimer, der fem er forbeholdt høyskolefag. Samarbeidet med høyskolen gir studentene 5 studiepoeng per skoleår, dvs. 15 studiepoeng etter endt løp. Undervisningen gis av godt kvalifisert fagpersonell ved NVS, SNO, Høgskolen i Telemark og av utvalgte gjesteforelesere. Elevene inviteres til høyskolens avdeling i Bø en dag i hvert semester. Deler av forelesningene i studieemnet vil finne sted nettopp der.
For mange av elevene var møtet med et villreinslakt en spennende opplevelse. De grovdelte slaktet, for deretter å findele og navngi de ulike delene. Gjennom anatomisk slakting og matlaging fikk de innblikk i villreinen som matressurs, hva de ulike delene av reinen kan brukes til og tradisjonene som følger med. Dagen var ellers fylt med spennende stoff om reinen som råvare, historisk bruk og samisk kultur. Elevene avsluttet dagen med å lage en god middag over bålet, basert på noe av det beste naturen har å by på: reinkjøtt i rømme, samisk tynnbrød og blåbærkrem.
Undervisningsdagen ved Skinnarbu ble avsluttet i “Steinbua” med matlaging. Foto: NVS/Guro Lien.
Dette var bare en av ti undervisningsdager som NVS/SNO skal ha med elevene. Mange spennende og lærerike temaer venter utover studieåret.
Vil du vite mer, kan du navigere videre til denne linken, eller kontakte Rjukan Videregående skole på 35 91 99 00 / rjukan.vgs@t-fk.no.
Minst 21 dyr ble avdekket under fotturen. Foto: Hans Christian Tenol-Tuxen Lilleøren.
Turgåer Hans Christian Tenol-Tuxen Lilleøren var på tur i Fresvikfjella i Fjellheimen villreinområde da han i helga kom over restene etter minst 21 rein som har vært tatt av ras. Mest sannsynlig ble dyrene tatt av ras tidlig i vinter, og først nå har de smeltet frem fra snøen.
Fjellheimen ligger i Sogn og Fjordane og strekker seg fra Fresvik i øst til Masfjorden i vest. Området har en vinterstamme på ca. 500 dyr. Disse dyrene er fordelt på to delområder adskilt av Rv13 over Vikafjell. Disse delområdene er mer eller mindre adskilt fra hverandre, og det er sjeldent mye utveksling av rein. Området der raset gikk er i den østlige delen. Til tross for at man i vinter hadde problemer med å til en skikkelig minimumstelling, antar man at vinterstammen er ca. 350 dyr i dette delområdet.
Hvordan denne hendelsen vil påvirke forvaltningen er altfor tidlig å si noe om. Først må man få fakta på bordet. Sålangt er det avdekket at minst 21 dyr har avgått i dette raset, men tallet kan øke. Mannskap fra Statens Naturoppsyn vil befare området, men med de store snømengdene som kom i vinter, og den seine smeltinga på vårparten og i sommer, vil de avvente litt.
Det er forøvrig ikke uvanlig at villrein blir tatt av snøras. Hjorteviltregistret fører statistikk for fallvilt av bl.a villrein, men det er ikke på et slikt detaljnivå at man kan hente ut tall for dyr tatt av ras. I seinere år har det imidlertid vært en rekke slik saker i ulike villreinområder. For et par år siden gikk det med 76 dyr i et snøras i Nordfjella villreinområde. I 2006 skjedde en av de mest omfattende av slike hendelser i nyere tid. Da gikk det med 245 dyr i et snøras i Snøhetta villreinområde. Les mer om hendelsen her.
