I månedsskiftet mai/juni neste år utgis årboka “Villreinen” for 31. gang. Arbeidet starter nå og fristen for å melde inn aktuelle saker til redaksjonen er 15. desember. Foto: Arne Nyaas
Villreinrådet i Norge står som utgiver av årboka “Villreinen”. I månedsskiftet mai/juni neste år kommer årboka for 31. gang. Fristen for å melde inn aktuelle saker til redaksjonen er 15. desember (last ned tidsplanen – pdf).
“Årboka Villreinen” trykkes i et opplag på 6000 eksemplarer og distribueres/selges i samtlige villreinområder i Sør-Norge, pluss på Svalbard. Årboka har stor anseelse og er den eneste som formidler ny kunnskap om grådyra i den norske fjellheimen. Undertegnede har hatt det redaksjonelle ansvaret for årboka siden 2005-utgaven. Det som imponerer mest, er den store interessen som alle har for villreinens ve og vel, og ikke minst, den enestående “dugnadsånden” som bidragsyterne viser hvert eneste år før fristen går ut. Uten denne entusiasmen og rausheten hadde det vært umulig å gi ut årboka!
Ny som bidragsyter i 2016?
Har du lyst til å bidra i “Villreinen 2016”? Teksten behøver ikke å være lang, men send gjerne med et bilde eller to. Har du lagt merke til undertittelen “Årbok med aktuelt stoff fra Fjell-Norge”? Du behøver nødvendigvis ikke å sende inn bidrag som har med grådyra å gjøre, men vi setter stor pris på at artikkelen og bildene har med fjellet og opplevelser å gjøre. Ta kontakt med undertegnede dersom du lurer på noe.
Det var mange jegere som kunne glise bredt etter årets jakt. Foto: Anders Mossing
Årets villreinjakt på Hardangervidda ble noe mer vellykket enn mange hadde fryktet. Med 1676 felte dyr og en fellingsprosent på nesten 21 % ble ikke resultatet så verst allikevel.
Under årets jakt er det mange og tildels store områder som knapt har hatt villreinbesøk i løpet av jaktperioden. Mange ytret derfor bekymring for at fellingstallene kunne havne langt under 1000 dyr og fellingsprosent rundt 10. Bakgrunnen for denne bekymringen er at situasjonen på Hardangervidda tilsier at man nå nærmer seg ønsket bestandsnivå. Bestandsplanen på Hardangervidda har i så måte en målsetning om maksimalt 12 000 dyr før kalving. Lave fellingstall, ihvertfall over flere år, vil kunne innebære at man mister kontroll på bestandsveksten.
Nå viser imidlertid fellingsresultater innrapportert til Hjorteviltregisteret at det er felt totalt 1676 dyr av en kvote på 8000, noe som tilsvarer 20,9 %. Hvorvidt alt faktisk er innrapportert per skrivende stund, vites ikke. I henhold til “Forskrift om forvaltning av hjortevilt” skal tallene være rapportert Hjorteviltregisteret innen 30 dager etter jaktas slutt. Uansett, så er disse tallene ihvertfall minimumsstall.
Årets fellingsresultat gir allikevel en svak bestandsøkning, på tross av en ganske lav kalvetilvekst.
Vil du vite mer om fellingsresultatet på ditt vald, eller informasjon om resultat fra andre villreinområder, så er Hjorteviltregisteret rett plass.
Villreinflokk på Skaupsjønuten. Foto: Morten Elgaaen/SNO
Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen presenterte i forrige uke innholdet i en ny konseptvalgutredning (KVU) for riksveg 7 over Hardangervidda. Anbefalingene inneholder blant annet “korte tunneler”, som vil kunne bedre trekkmulighetene for villreinen.
Det er Samferdselsdepartementet som har bestilt KVU’en fra Statens Vegvesen. Arbeidet skal kvalitetssikres av eksterne konsulenter i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet. Dette kalles ekstern kvalitetssikring (KS1). Slike prosesser er relativt tidkrevende, men det er allikevel “et lys i tunnelen” for villreininteressene.
Bakgrunn for utredningene er spesielt et ønske om å redusere avvisningseffektene for villrein forårsaket av veiens utforming og trafikk, samt å bedre vinterregulariteten. Reduserte avvisningseffekter vil gi villreinen bedre tilgang til lite utnyttede beitearealer langs veien, samt mulighet til utveksling mellom dyr på Hardangervidda og dyr i Nordfjella villreinområder.
I lengre tid har ulike konsepter for å imøtekomme behovene vært utredet, deriblant Konsept 2; “korte tunneler”. Dette konseptet innebærer en rekke kortere tunneler (på steder der reinen erfaringsmessig vil trekke), samt bruk av overskuddsmasse til heving av veibanen (slik at snøen i mindre grad bygges opp).
Statens Vegvesen anbefaler i den nye KVU’en en redusert variant av Konsept 2, som de regner som konseptet med lavest investeringskostnad blant konseptene med tilfredsstillende måloppnåelse. Dette innebærer bygging av en tunnel på ca. 6,25 km ved Dyranut, samt at overskuddsmasser fra utbyggingen brukes til å etablere en “høyfjellsprofil” på utsatte strekninger. Det bemerkes videre at tiltakene i K2 vil ha liten verdi om man ikke også er villig til å følge opp med begrensninger på annen aktivitet i berørte områder. På lang sikt kan det bli aktuelt å realisere konsept K2 i sin helhet. Det betyr i så fall at man i fremtiden kan vurdere etappevis utbygging av opptil fire andre tunneler på Hardangervidda, videre østover mot Haugastøl.
Alt i alt gir KVU’en håp for fremtiden. Det er et stort og viktig prosjekt for villreinen. Kanskje lykkes man med å defragementere landskapet, slik at Langfjella igjen kan bli et sammenhengende leveområde for villrein.
Slik ble en av de døde reinsbukkene funnet. Foto: Vegar Hvamb
Gjennom sommeren og høsten i 2014 og 2015 har en rekke døde reinsbukker blitt funnet i Brattefjell-Vindeggen. En ny rapport fra Veterinærinstituttet etter prøvetaking av de døde bukkene gir dessverre ikke svar i saken.
Funnene har skapt mye forvirring og hodebry for forvaltningen i området. Totalt 11 døde bukker er funnet “selvdøde” uten synlige skader. Reinen i Brattefjell-Vindeggen bruker store skogsarealer gjennom sommer og tidlig høst, og det er i disse områdene bukkene har blitt funnet. Hvorvidt man har funnet de fleste, eller om dette bare er “toppen av isfjellet” er et ubesvart spørsmål.
Det har vært utfordrende å finne bukkene tidlig nok og i en tilstand der de lar seg obdusere, for om mulig å finne svar. Prøver fra tre dyr ble allikevel samlet inn og oversendt Veterinærinstituttet gjennom sommer og høst 2015.
Nå er rapporten fra Veterinærinstituttet klar, uten at den gir svar som man håpet på. Prøvene som besto av hoder fra alle tre dyr var generelt i litt dårlig tilstand pga. foråtnelse. De var derfor vanskelig å vurdere. Alle hadde rikelig med fett i øyehula, som tyder på dyr i generelt godt hold. En av bukkene hadde betydelige mengder bremselarver i svelget, men ikke antatt som dødsårsak. Videre ble prøvene undersøkt for sykdomsbakterier og ondartet katarrfeber-virus, men det var ingen utslag overhodet.
Selv om forvaltningen og lokale ressurspersoner har gjort sitt ytterste for å avdekke og ta prøver av døde dyr, er Veterinærinstituttets håp at man skal lykkes i samle inn enda “ferskere” prøver ved eventuelle nye tilfeller. Helst ønsker de å gjennomføre fullverdig feltobduksjon med prøveuttak på ferskt døde dyr.
12. november kommer boka “Midt i flokken”, skrevet av Olav Strand og Frid Kvalpskarmo Hansen, som begge jobber i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Boka forteller historien om villreinen i Norge, og boka viser fram de beste bildene som ni villreinsimler “sjøl har tatt” i årene 2011-2015. Simlene har hatt GPS-sendere festet til halsbånd rundt halsen – og samtlige sendere har vært utstyrt med kamera. Forfatterne har hatt 140 000 bilder å velge blant (som bildet over). Forhåndsomtalen av boka og prosjektet ble gjort i Forollhogna etter jaktslutt i høst. Les mer og se flere bilder på nettsida til NRK.
Natur- og villreinutstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu stakk nylig av med nok en internasjonal pris. Blant mange gode kandidater gikk utstillingen helt til topps i German Design Award 2016.
Den internasjonale designprisen deles ut av “The German Design Council” og målsetningen er å fremheve unike designtrender. Det er en av verdens mest prestisjetunge priser innen sitt felt. Selve prisutdelingen vil finne sted i Frankfurt i februar 2016. Det islandske firmaet Gagarin som designet utstillingen var faktisk nominert med tre andre prosjekter, men det var utstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter som gikk helt til topps.
Juryen skrev følgende om utstillingen: “This fascinating exhibition in Norway’s Hardangervidda National Park included 13 interactive stations at which visitors can learn everything about reindeer, including their origin, biology and social behaviour. The worthwhile information comes from scientific data, and is presented in an exciting and entertaining manner. An attractive exhibition, both visually and in terms of content, which takes visitors on an unforgettable journey through the world of reindeer, thereby increasing awareness of this endangered species.”
Villreinens arealbruk i Knutshø villreinområde – Resultater fra GPS-undersøkelsene
I perioden 2010 til 2014 pågikk det et forskningsprosjekt i Knutshø villreinområde, som kartla villreinens arealbruk. Sluttrapporten er nå klar, og kan lastes ned her.
Prosjektet i korte trekk
Prosjekt ble initiert i 2009/2010 av en bredt sammensatt brukergruppe. Ved prosjektstart ble det pekt på 11 geografiske områder (såkalte fokusområder) hvor det var særlige kunnskapsbehov eller forvaltningsmessige utfordringer med interessekonflikter mellom hensyn til villrein og bruks- og utviklingsinteresser. Et av hovedmålene i prosjektet var å framskaffe mer kunnskap om reinens arealbruk.
For å besvare prosjektets problemstillinger har en rekke ulike data blitt inkludert: kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra ferdselstellere, data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radiomerka reinsdyra samt ulike geografiske datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg.
Fokusområder. Figur 61, side 95 i rapporten.
I løpet av prosjektperioden ble i alt 11 simler radiomerka i Knutshø. Kartet under viser GPS-posisjoner på 3-timers intervall i hele prosjektperioden (mars 2010 – april 2014).
Figur 29a side 55 i rapporten.
Utdrag fra rapporten, kapittel 4.3:
Bevaringen av villreinens leveområder berører et vidt spekter av samfunnsinteresser. Den moderne villreinforvaltningen er derfor en kompleks prosess som involverer mange og også økonomisk viktige brukerinteresser. Resultatene fra prosjektet illustrerer i stor grad denne kompleksiteten. For å nå de overordna måla mht. bevaring og bruk av villreinstammene og villreinens leveområder kreves det godt samarbeid aktørene i mellom, og at en har felles kunnskapsgrunnlag og målforståelse. (…)
Vi mener å ha påvist noen viktige forhold i Knutshøområdet som krever kontinuitet i forvaltningsmål og langsiktig strategisk planlegging. De viktigste målene i Knutshø handler om å styrke levevilkårene til reinen gjennom å redusere forstyrrelsene i viktige funksjonsområder og å gjøre det lettere å trekke mellom ulike deler av området. Dette handler dels om å gjenopprette eller beholde mulighetene for å gjenopprette trekkforbindelser til Snøhetta og eventuelt også Forollhogna, men fremfor alt å bedre situasjonen i kritiske trekkområder inne i villreinområdet.
GPS-prosjektet og andre kunnskapsoversikter har dokumentert betydningen av viktige områder for reinen, og det er spesielt viktig at de områdene som er mest skjermet for menneskelig aktivitet forblir skjermet også i fremtiden. Dette er en form for «hands off»-strategi, der det ikke er ønskelig med etablering eller utvidelse av eksisterende infrastruktur (veger, merka stier, buer, naust etc.) i de sentrale områdene rundt Kakelldalen, Knutshøene, tangen ut mot Risberget og områdene rundt Brattfonnhøa. Vi mener også det bør følges nøye med på utviklingen i de historisk viktige trekk-korridorene mot Snøhetta og dels Forollhogna, med tanke på at dette trekket kan bli tatt i bruk igjen en gang i fremtiden.
Vi har også identifisert et spesielt behov for å forbedre trekkmulighetene innad i villreinområdet. I denne forbindelse foreslår vi at det legges langsiktige strategier for å bedre forholdene for reinen i det smale trekkområdet rett sør for Fundin dam, ved Døllisetra. I dette området foreslår vi en form for proaktiv tilrettelegging, ved å kanalisere folk bort fra området ved å bygge opp gode attraksjoner (rasteplasser, rundturer, informasjon osv.) på nærliggende steder, samtidig som det innføres restriksjoner på stopp/parkering/opphold i selve trekk-korridoren. I andre viktige trekk-korridorer, for eksempel de to fokusområdene langs Orkelsjøvegen, vil det være viktig å bedre trekkmulighetene i perioden oktober–mars, da det er generelt lite folk i fjellet. I andre områder, ved Einunndalsvegen inn fra Dalholen og i trekkområdet til tangen ut mot Risberget kan situasjonen raskt forverres for reinen, og vi foreslår at disse områdene overvåkes spesielt fremover. I områder med arealunnvikelse, Kakelldalen, kan det være aktuelt å se nærmere på overlappende arealbruk mellom hundekjørere og rein vinterstid. Det er lagd egne utredninger av effektene av utbygging av Markbulia på villreinens arealbruk og trekk (Jordhøy 2007), og med ny kunnskap og GPS-data, ser vi at en utbygging der vil hindre reinens bruk av de sørøstlige delene av Knutshøområdet.
Foreslåtte tiltak i det enkelte fokusområde er angitt i kapittel 4.3.2 «Tiltak i de enkelte fokusområdene», side 120.
“Familiegruppe” i Liahovddalføret den 10. oktober, fotografert gjennom “langkikkert”. Foto: Harald Skjerdal
Det jobbes godt og målrettet i Nordfjella. Villreinområdet er klar både med årets fellingsresultat og med resultatet av årets strukturtelling. Av kvoten på 1100 dyr ble 410 felt. Det gir en fellingsprosent på 37,3. I strukturtellinga som ble gjennomført etter endt jakt, ble det funnet og telt flokker på til sammen 1550 dyr. Dette utgjør tre fjerdedeler av totalbestanden.
– Det mest slåande ved tala som kjem fram (les: strukturtellinga), er det låge kalvetalet. 18,3 prosent kalv er det lågaste ein har hatt i noko strukturteljing i området sidan midt på 1990-talet, opplyser Harald Skjerdal, sekretær i villreinutvalet. Han understreker for øvrig at fordelinga mellom storbukk, ungbukk og simle er helt i tråd med målsettingene i driftsplanen.
“Det er ein tøff skapning med forvaltar!”
I en kommentar til årets struktelling skriver veterinær Kåre Rudningen følgende:
“Då mange reinsdyr vart tekne av snøras i Stardalsberga her i Lærdal ein gong på slutten av 80-tala, var eg som veterinær med på å undersøke kadavera som me fann. Eg kan ikkje heilt minnast kor mange dyr det var. Men det eg hugsar heilt klart var at alle simlene me undersøkte var drektige. Det får meg til å reflektere over kor sårbar reinen er. Gitt at alle simler i fjor haust ( ca 1100) vart drektige er det no berre 350 kalvar att. Me veit at 79 kalvar vart skotne under jakta. Likevel – av rundt 1100 potensielle foster for eit år sidan har 6-700 enten blitt abortert, dauda under fødsel eller stroke med i perioden mai til august. Det er ein tøff skapning me forvaltar!”
Årets jaktresultat
Årets jakt ga følgende resultat i antall felte dyr i Nordfjella-kommunene (fellingskvote i parantes): Hemsedal 28 (46), Ål 84 (191), Hol 79 (300), Aurland 125 (289), Lærdal 84 (220) og Ulvik 10 (52).
I løpet av høsten kommer Miljødirektoratet (bildet) til å fastsette ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Foto: A. Nyaas
Gjeldende forskrift om forvaltning av hjortevilt har vært i bruk i tre år (siden 2012). Erfaringene har vært gode. Miljødirektoratet har likevel sett behov for å gjøre noen justeringer for «å gjøre forskriften mer presis og brukervennlig». Et nytt forslag har vært på høring med 31. mai 2015 som høringsfrist. I det nye forslaget omtales forvaltningen av villrein i et eget kapittel.
«Den strukturelle endringen vil gjøre det lettere for forvaltere, rettighetshavere og jegere å finne fram til bestemmelser som er relevante for den jakten og bestandsplanleggingen de skal drive. I forslaget forsøker vi også å harmonisere alle tidsfrister i forhold til forvaltningspraksis», presiserer Miljødirektoratet.
Reinheimen-Breheimen villreinområde Når den nye «hjorteviltforskriften» er fastsatt (skjer i løpet høsten), kan Ottadalsområdet offisielt ta i bruk sitt nye navn: Reinheimen-Breheimen villreinområde. Det samme kan nemnda gjøre: Reinheimen-Breheimen villreinnemnd. I jubileumsboka «Reinheimen og Breheimen. Frå pil og boge til lasso og gevær» (2014) skriver Stig Aaboen, daværende utvalgsleder følgende: «I 1966, og utan rådslag med Villreinutvalet, døypte Direktoratet for jakt-viltstell og ferskvannsfiske det nye villreinområdet, det tredje største i landet, til Ottadalsområdet. Utanom ottadalskommunane var namnet utan identitet. I tilknytning til rundinga av 50 år med villreinsamarbeid, ynskjer Villreinutvalet difor å døype om att villreinområdet. Våren 2014 gjekk det såleis søknad til Miljødirektoratet om namneendring til Reinheimen-Breheimen villreinområde. Dette vil harmonere godt med dei nyoppretta nasjonalparkane Reinheimen (2006) og Breheimen (2010) med tilhøyrande landskapsvernområde».
I en epost til undertegnede bekrefter Miljødirektoratet ved Kari Bjørneraas, rådgiver i Viltseksjonen, at navneendringen er en realitet når den nye forskriften trer i kraft.
Ett av innspillene Innen høringsfristen 31. mai mottok Miljødirektoratet en rekke høringsuttalelser. Kvikne Utmarksråd (har villrein i Knutshø og Forollhogna) foreslår at her bør ordet kan byttes ut med skal: «Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig på virkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein, kan trekkes ut av tellende areal» (paragraf 23 Tellende areal for villrein). Videre foreslår utmarksrådet følgende tilføyelse til den samme paragrafen: «Områder som i kommuneplanens arealdel legges ut for fritidsbebyggelse etter plan – og bygningsloven, skal trekkes ut av tellende areal».
Onsdag kveld flommet nordlyset over nattehimmelen. Forholdene var optimale i Midt-Norge, som her i Dalsbygda (Forollhogna). Foto: A. Nyaas
Et fargesprakende skue av sjeldent merke preget nattehimmelen onsdag kveld/natt til torsdag. Forholdene var optimale i Midt-Norge og lengst nord på Østlandet. Se flere nordlysbilder på nettsiden til Forollhogna villreinområde.
Benyttet du anledningen til å ta nordlysbilder onsdag kveld/natt til torsdag? Send bilder til undertegnede, så legger vi ut en bildekavalkade på villrein.no (send til epost-adressen under). Ikke glem å opplyse hvor bildet/bildene er tatt og navn/adresse. Som takk vil du motta Villreinrådets pin (simle og kalv) i posten.
