diverse

For første gang noensinne er det avdekket tilfeller av fotråte på Hardangervidda. Det gjelder kun en innsendt prøve, men dette kan være “toppen av isfjellet”.

Fotråte (necrobacillose) er betegnelse på en sykdom forårsaket av bakterien Fusobacterium necrophorum. Infeksjonen kan ytre seg på ulike måter, hvorav betennelse i beina (fotråte) er vanligst. Bakterien er vanlig i vomma hos drøvtyggere og finnes i forskjellige varianter. Enkelte varianter har sykdomsfremkallende egenskaper. Når disse variantene skilles ut gjennom avføring kan de gi opphav til infeksjoner, f. eks på klauver hvis disse har sår eller avskrapninger. Flokkdyr som villrein er spesielt utsatt for smitteoverføring.

Dyr med fotråte blir som regel halt, pga. sår, betennelser og hevelser. Ofte vil betennelsen også omfatte ledd og beinvev. Det kan lege seg selv, men også gå over i en kronisk tilstand. Dyr som er angrepet på mer enn et bein vil som regel bukke under. Enkelte vil også kunne dø av blodforgiftning. Fotråte hos rein må ikke forveksles med fotråte hos sau som forårsakes av en annen bakterie.

Les mer om fotråte på Veterinærinstituttets nettsider.

En jeger på Hardangervidda skjøt 3 halte dyr under årets jakt. Alle hadde sårdannelser på klauvene. Jegeren sendte bilder til Norsk Villreinsenter, som i etterkant reiste inn i området for å forsøke og finne igjen klauvene for innsendelse til Veterinærinstituttet. En av de ansatte lyktes med å finne en klauv, samt to “friske klauver” som ble antatt å ha stammet fra samme fellingssituasjon. Disse ble sendt inn for analyse.

Veterinærinstituttet skriver i sitt prøvesvar at de ikke klarte å dyrke frem fotråtebakterien Fusobacterium necrophorum fra betennelsesprosessene. Høyst sannsynlig som følge av at prøvene hadde blitt liggende for lenge ute i terrenget. Allikevel er det påvist sykdomsforandringer forenlig med fotråte (nekrobasillose). Dette er det første dokumenterte tilfellet på Hardangervidda.

Les Veterinærinstituttets prøvesvar.

villrein.no – Anders Mossing

Boka “Midt i flokken” blir du skikkelig glad i. Bildene er unike og boka er sjeldent godt skrevet. Hovedforfatter er Olav Strand, villreinforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) med oppvekst på Innset i Sør-Trøndelag. I arbeidet med å lage en publikumsutstilling ved Hardangervidda nasjonalparksenter og Norsk villreinsenter ved Møsvann i 2011 prøvde forskerne ut en helt ny type radiosender som også hadde et høyoppløselig kamera. Ni simler, fire på Hardangervidda, to i Rondane, ei i Setesdalen og to på Svalbard, fikk utstyret påmontert. Dette resulterte i drøyt 140 000 bilder.

“Vi har ingen mulighet til å påvirke hva kameraet tar bilder av, og derfor er det bare hår og pels på 90 prosent av bildene. Omkring 10 000 bilder har et synlig motiv, men det er bare rundt 1000 av disse som er hva en kan kalle fotografisk interessante. Dette er bilder som viser flokken i storm og snøkav. Reinsdyr som er så nediset at øynene ser ut som svarte hull i ei maske av snø og is. Bilder av nyfødte kalver og av kongeørna som sveiper over flokken. Bilder av dyr som trykker seg sammen på ei snøfonn på de heteste sommerdagene og av flokken på vandring. Det er bilder som gir deg følelsen av å være midt i flokken.”

Dette skriver Olav Strand innledningsvis i boka som ble utgitt på Kom Forlag. Boka ble lansert på NINA-huset i Trondheim torsdag i forrige uke og har allerede skapt stor oppmerksomhet og interesse blant folk flest. Ikke det minste rart, for dette er ei bok du blir skikkelig glad i! I tillegg til de mange unike bildene som presenteres i boka, viser Olav Strand til fulle at han også behersker skrivekunsten. “Midt i flokken” er ei sjeldent velskrevet bok. Teksten er rett og slett knakende god!  Enkel, men samtidig tankevekkende. Her viser forfatteren at han evner å sette seg i leserens sted – i ett og alt. Tekstmessig har Olav Strand hatt god hjelp av kollega Frid Kvalpskarmo Hansen, som er journalistutdannet og som tidligere har jobbet som reporter i NRK  i flere år.

Et vindu inn i vår egen fortid

Norge er det eneste landet i Europa som ennå har villrein i fjellene. Grådyra fortjener ei bok som dette. Olav forklarer det på sin måte:

“Poenget er at villreinen ikke bare er et dyr med grå pels, fire bein og et nevrotisk forhold til veier – det er en art som bærer med seg fortellingen om oss mennesker. Fortellingen om hvordan vi først kom til denne delen av verden, og om hvordan vi overlevde her. Det er derfor vi må ta vare på disse dyra. Det handler ikke om at gamle karer som meg selv skal få lov til å gå på jakt for å kurere dårlig humør. Det handler om å ta vare på et vindu inn i vår egen fortid. Gjennom kjennskap til villreinen lærer vi også om menneskenes utviklingshistorie. Jeg tror det kan bidra til å gi oss røtter. Røtter som kan holde oss fast og gi oss en stødigere kurs når vi går framtidens utfordringer i møte”.

Ser alt i sammenheng

For lesere med tilknytning til Forollhogna er seks kapitler av ekstra interesse, eksempelvis der han sitter på Skrubbtangen en dag på tampen av september og filosoferer over tingens tilstand, ser ting i sammenheng:

“Jeg løfter kikkerten en siste gang og finner Bratthøa og Tverrfjellet. Bak de fjellene ligger Vangrøftdalen og Dalsbygda. Oldefaren min bodde der. Der sleit han med gardsdrift i bratte bakker og kjørte tunge lass med reinlav som han brukte som fôr til kyrne om vinteren. Som så mange andre i sin generasjon jobbet han for et bedre liv for seg og sine. Det var før det kom vinteråpen veg over Dovrefjell, før vannkraftutbygginga tok til, og velstanden kom til Norge. Selv om jeg sørger over tapet av mitt barndoms paradis i Innerdalen, vil jeg ikke tilbake til min oldefars verden. Selv om jeg som forsker er opptatt av villreinens bevegelsesfrihet anerkjenner jeg også samfunnets mange behov. Men jeg mener likevel at vi mennesker av og til må sette grenser for oss selv og iblant tre til side, slik at andre arters behov kan gå foran”.

Boka kan du blant annet kjøpe via Kom Forlag

Se flere bilder på nettsida til NRK

villrein.no – Arne Nyaas

Norsk Villreinsenter Sør er i gang med prosjekter for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for Brattefjell-Vindeggen og Norefjell-Reinsjøfjell. Ressurspersoner som kjenner reinens områdebruk i disse to områdene søkes.

I samband med de regionale planprosessene for Norges ti nasjonale villreinområder, hadde Norsk Villreinsenter (NVS) oppdraget med å oppdatere kartgrunnlagene for villreinens arealbruk i de ulike områdene. Dette var viktige kartgrunnlag som ble aktivt brukt i prosessen for å avklare forholdet mellom bruk og vern. Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, bestilte arbeidet. Nå ser de direktoratet også behov for å oppdatere kartgrunnlaget for en rekke av de andre 13 villreinområdene, og igjen er det NVS som leder arbeidet.

Slike faglige kartgrunnlag er viktig underlagsmateriale for både saksbehandling og planlegging, på både lokalt og regionalt nivå. Mange av kommunene i Brattefjell-Vindeggen og Norefjell-Reinsjøfjell mangler slike kartgrunnlag. For andre er grunnlaget usammenhengende og tildels “foreldet”.

Målsetningen med arbeidet er å lage gode kart som viser reinens bruk av områdene gjennom hele året og i et lengre tidsperspektiv. Kartene skal inn i direktoratets Naturbase, en database som gir kartfestet informasjon om utvalgte natur- og friluftsområder. Kartene skal inneholde blant annet en ytre avgrensning for reinens bruk, samt viktige funksjonsområder, så som kalvingsområder, sommerbeite, vinterbeite o.l.

Dette arbeidet skal søke mange ulike informasjonskilder. Kvantitative/stedfestede data er viktig. Dette er blant annet observasjonsdata fra Sett rein, tellinger osv. Disse dataene har geografisk og tidsmessig angivelse, og ofte informasjon om flokkstørrelse, atferd m.m. I tillegg er kvalitative/intervjubaserte data viktig. Dette er informasjon som i liten grad er nedskrevet, men som finnes spredt hos ressurspersoner på bygdene rundt villreinområdene.

Sistnevnte data trenger vi hjelp til å finne. Er det personer som kjenner disse to nevnte villreinområdene, eller delområder i de, veldig godt, setter vi pris på om de tar kontakt med NVS. Enten til Anders Mossing, anders.mossing@villrein.no, tlf 958 96 361 eller Lena Romtveit, lena.romtveit@villrein.no, tlf 415 15 616.

Til orientering så er det opprettet prosjektgrupper for begge villreinområdene bestående av sentrale fagpersoner. Dessuten er det opprettet kontakt med villreinutvalgene, og planlagt endel lokale møter for innsamling av slike data. Det kan allikevel være sentrale personer som har informasjon utover de vi har truffet sålangt. Vi håper du/dere isåfall tar kontakt.

villrein.no – Anders Mossing

Miljødirektoratet og de ansvarlige fylkesmennene er nå på jakt etter sekretærer for de offentlige villreinnemndene. Kunngjøringen som nå foreligger gjelder anskaffelse av sekretariat for en periode på inntil fire år.

Villrein i Norge forvaltes av ni statlige villreinnemnder. Miljødirektoratet oppnevner nemndene etter forslag fra kommunene med areal de i ulike villreinområdene. Oppnevningen følger valgperioden og villreinnemnda sitter derfor i fire år til ny villreinnemnd konstitueres. Hver villreinnemnd skal ha et sekretariat. Arbeidet omfatter ansvar for bestandsforvaltningen av villrein i medhold av naturmangfoldloven, viltloven og tilhørende forskrifter, og arbeid med ivaretakelse av leveområdene i forhold til arealplanlegging, næringsutvikling og annen menneskelig påvirkning og aktivitet. Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i disse sakene er viktig.

Anskaffelse av sekretariat for Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten er også nå lagt ut på anbud.

Anskaffelsen gjelder
Denne kunngjøringen gjelder anskaffelse av separate sekretariater for henholdsvis;
– Villreinnemnda for Setesdalsområdet
– Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell
– Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
– Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen
– Villreinnemnda for Sogn og Fjordane
– Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

– Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten

Avtaleperioden varierer mellom de ulike villreinnemndene, men er på inntil fire år. Dette framkommer i de enkelte konkurransegrunnlagene.

Oppdragsgivere
Det er utpekt en ansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd. Ansvarlig fylkesmann har blant annet ansvaret for nemndas økonomifunksjoner. Fylkesmennene vil være oppdragsgiver for anskaffelsene.
Følgende fylkesmenn er ansvarlig for de ulike villreinnemndene:
– Setesdalsområdet: Fylkesmannen i Vest-Agder
– Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell: Fylkesmannen i Telemark
– Hardangerviddaområdet: Fylkesmannenen i Buskerud
– Nordfjella og Fjellheimen: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
– Sogn og Fjordane: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
– Snøhetta og Knutshø: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

– Rondane og Sølnkletten: Fylkesmannen i Oppland

Konkurransegrunnlag og ytterligere informasjon
Ansvarlig fylkesmann, nemndenes geografiske ansvarsområde, og budsjettramme for sekretariatet og tilbudsfrist framgår av vedlagte tabell (PDF). For tilsending av konkurransegrunnlag eller andre spørsmål, ta kontakt med ansvarlig fylkesmannen for den respektive villreinnemnda.

Kunngjøring er også lagt ut på Doffin, som er en nasjonal kunngjøringsdatabase for offentlige anskaffelser. Kunngjøringen finner du her.

For Rondane/Sølnkletten: Fylkesmannen i Oppland søker etter en sekretær for Rondane og Sølnkletten for kommende fire-års periode. Den årlige budsjettrammen er på  kr 170 000,-  eks. mva.. Frist for å levere inn tilbud er 6. januar 2016. Konkurransen er lagt ut på databasen for offentlige innkjøp, se her.

villrein.no – Anders Mossing

Villreinrådet i Norge står som utgiver av årboka “Villreinen”. I månedsskiftet mai/juni neste år kommer årboka for 31. gang. Fristen for å melde inn aktuelle saker til redaksjonen er 15. desember (last ned tidsplanen – pdf).

“Årboka Villreinen” trykkes i et opplag på 6000 eksemplarer og distribueres/selges i samtlige villreinområder i Sør-Norge, pluss på Svalbard. Årboka har stor anseelse og er den eneste som formidler ny kunnskap om grådyra i den norske fjellheimen. Undertegnede har hatt det redaksjonelle ansvaret for årboka siden 2005-utgaven. Det som imponerer mest, er den store interessen som alle har for villreinens ve og vel, og ikke minst, den enestående “dugnadsånden” som bidragsyterne viser hvert eneste år før fristen går ut. Uten denne entusiasmen og rausheten hadde det vært umulig å gi ut årboka!

Ny som bidragsyter i 2016?

Har du lyst til å bidra i “Villreinen 2016”? Teksten behøver ikke å være lang, men send gjerne med et bilde eller to. Har du lagt merke til undertittelen “Årbok med aktuelt stoff fra Fjell-Norge”? Du behøver nødvendigvis ikke å sende inn bidrag som har med grådyra å gjøre, men vi setter stor pris på at artikkelen og bildene har med fjellet og opplevelser å gjøre. Ta kontakt med undertegnede dersom du lurer på noe.

villrein.no – Arne Nyaas

Årets villreinjakt på Hardangervidda ble noe mer vellykket enn mange hadde fryktet. Med 1676 felte dyr og en fellingsprosent på nesten 21 % ble ikke resultatet så verst allikevel.

Under årets jakt er det mange og tildels store områder som knapt har hatt villreinbesøk i løpet av jaktperioden. Mange ytret derfor bekymring for at fellingstallene kunne havne langt under 1000 dyr og fellingsprosent rundt 10. Bakgrunnen for denne bekymringen er at situasjonen på Hardangervidda tilsier at man nå nærmer seg ønsket bestandsnivå. Bestandsplanen på Hardangervidda har i så måte en målsetning om maksimalt 12 000 dyr før kalving. Lave fellingstall, ihvertfall over flere år, vil kunne  innebære at man mister kontroll på bestandsveksten.

Nå viser imidlertid fellingsresultater innrapportert til Hjorteviltregisteret at det er felt totalt 1676 dyr av en kvote på 8000, noe som tilsvarer 20,9 %. Hvorvidt alt faktisk er innrapportert per skrivende stund, vites ikke. I henhold til “Forskrift om forvaltning av hjortevilt” skal tallene være rapportert Hjorteviltregisteret innen 30 dager etter jaktas slutt. Uansett, så er disse tallene ihvertfall minimumsstall.

Årets fellingsresultat gir allikevel en svak bestandsøkning, på tross av en ganske lav kalvetilvekst.

Vil du vite mer om fellingsresultatet på ditt vald, eller informasjon om resultat fra andre villreinområder, så er Hjorteviltregisteret rett plass.

villrein.no – Anders Mossing

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen presenterte i forrige uke innholdet i en ny konseptvalgutredning (KVU) for riksveg 7 over Hardangervidda. Anbefalingene inneholder blant annet “korte tunneler”, som vil kunne bedre trekkmulighetene for villreinen.

Det er Samferdselsdepartementet som har bestilt KVU’en fra Statens Vegvesen. Arbeidet skal kvalitetssikres av eksterne konsulenter i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet. Dette kalles ekstern kvalitetssikring (KS1). Slike prosesser er relativt tidkrevende, men det er allikevel “et lys i tunnelen” for villreininteressene.

Bakgrunn for utredningene er spesielt et ønske om å redusere avvisningseffektene for villrein forårsaket av veiens utforming og trafikk, samt å bedre vinterregulariteten. Reduserte avvisningseffekter vil gi villreinen bedre tilgang til lite utnyttede beitearealer langs veien, samt mulighet til utveksling mellom dyr på Hardangervidda og dyr i Nordfjella villreinområder.

I lengre tid har ulike konsepter for å imøtekomme behovene vært utredet, deriblant Konsept 2; “korte tunneler”. Dette konseptet innebærer en rekke kortere tunneler (på steder der reinen erfaringsmessig vil trekke), samt bruk av overskuddsmasse til heving av veibanen (slik at snøen i mindre grad bygges opp).

Statens Vegvesen anbefaler i den nye KVU’en en redusert variant av Konsept 2, som de regner som konseptet med lavest investeringskostnad blant konseptene med tilfredsstillende måloppnåelse. Dette innebærer bygging av en tunnel på ca. 6,25 km ved Dyranut, samt at overskuddsmasser fra utbyggingen brukes til å etablere en “høyfjellsprofil” på utsatte strekninger. Det bemerkes videre at tiltakene i K2 vil ha liten verdi om man ikke også er villig til å følge opp med begrensninger på annen aktivitet i berørte områder. På lang sikt kan det bli aktuelt å realisere konsept K2 i sin helhet. Det betyr i så fall at man i fremtiden kan vurdere etappevis utbygging av opptil fire andre tunneler på Hardangervidda, videre østover mot Haugastøl.

Alt i alt gir KVU’en håp for fremtiden. Det er et stort og viktig prosjekt for villreinen. Kanskje lykkes man med å defragementere landskapet, slik at Langfjella igjen kan bli et sammenhengende leveområde for villrein.

Les mer i KVU rv7.

Aktuelle villreinfaglige publikasjoner knyttet til temaet:
NINA Rapport 106 Rv7-tunneler på Hardangervidda (pdf)
NINA Rapport 131 Reinens bruk av Hardangervidda (pdf)
NINA Rapport 1121 Veger og villrein (pdf)

villrein.no – Anders Mossing

Gjennom sommeren og høsten i 2014 og 2015 har en rekke døde reinsbukker blitt funnet i Brattefjell-Vindeggen. En ny rapport fra Veterinærinstituttet etter prøvetaking av de døde bukkene gir dessverre ikke svar i saken.

Funnene har skapt mye forvirring og hodebry for forvaltningen i området. Totalt 11 døde bukker er funnet “selvdøde” uten synlige skader. Reinen i Brattefjell-Vindeggen bruker store skogsarealer gjennom sommer og tidlig høst, og det er i disse områdene bukkene har blitt funnet. Hvorvidt man har funnet de fleste, eller om dette bare er “toppen av isfjellet” er et ubesvart spørsmål.

Det har vært utfordrende å finne bukkene tidlig nok og i en tilstand der de lar seg obdusere, for om mulig å finne svar. Prøver fra tre dyr ble allikevel samlet inn og oversendt Veterinærinstituttet gjennom sommer og høst 2015.

Nå er rapporten fra Veterinærinstituttet klar, uten at den gir svar som man håpet på. Prøvene som besto av hoder fra alle tre dyr var generelt i litt dårlig tilstand pga. foråtnelse. De var derfor vanskelig å vurdere. Alle hadde rikelig med fett i øyehula, som tyder på dyr i generelt godt hold. En av bukkene hadde betydelige mengder bremselarver i svelget, men ikke antatt som dødsårsak. Videre ble prøvene undersøkt for sykdomsbakterier og ondartet katarrfeber-virus, men det var ingen utslag overhodet.

Selv om forvaltningen og lokale ressurspersoner har gjort sitt ytterste for å avdekke og ta prøver av døde dyr, er Veterinærinstituttets håp at man skal lykkes i samle inn enda “ferskere” prøver ved eventuelle nye tilfeller. Helst ønsker de å gjennomføre fullverdig feltobduksjon med prøveuttak på ferskt døde dyr.

Les mer i Veterinærinstituttets prøvesvar.

villrein.no – Anders Mossing

12. november kommer boka “Midt i flokken”, skrevet av Olav Strand og Frid Kvalpskarmo Hansen, som begge jobber i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Boka forteller historien om villreinen i Norge, og boka viser fram de beste bildene som ni villreinsimler “sjøl har tatt” i årene 2011-2015. Simlene har hatt GPS-sendere festet til halsbånd rundt halsen – og samtlige sendere har vært utstyrt med kamera.  Forfatterne har hatt 140 000 bilder å velge blant (som bildet over). Forhåndsomtalen av boka og prosjektet ble gjort i Forollhogna etter jaktslutt i høst. Les mer og se flere bilder på nettsida til NRK.

villrein.no – Arne Nyaas