Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Veterinærinstituttet oppfordrer alle villreinjegere som observerer og feller halte dyr, om å sende inn den betente foten. Framfoten kuttes i framkneleddet og bakfoten i haseleddet. Foten kan fryses ned og sendes inn etter at villreinjakta er over. Fotråte hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Denne infeksjonen er trolig årsak til halthet hos rein i mange av villreinområdene våre.

 

Veterinærinstituttet ved veterinær Kjell Handeland (leder for Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt) og senioringeniør Marianne Heum, påpeker følgende i eposten som er sendt til redaksjonen i villrein.no:  

“Villreinen er viktig del av Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) som Veterinærinstituttet driver, og for å fange opp sjukdomstilstander er vi avhengig av at jegere og oppsyn som observerer unormale ting under jakt tar kontakt med oss, og bidrar med innsending av materiale for laboratorieundersøkelse. I prinsippet er vi interessert i alle typer unormale forhold som observeres, eksempelvis halthet (tegn på fotråte), øyebetennelse, «vorter» i huden, lungebetennelse m.m. Ved spesielle problemstillinger vil det også, dersom praktisk mulig, være aktuelt å dra ut i felt.  

Vi har i de siste årene hatt et spesielt fokus på fotråte, særlig i Rondane-populasjonen. Men vi har også påvist sjukdommen i Nordfjella villreinområde og i reinsdyrpopulasjonen i Rendalen. Vi har også indikasjoner på at sjukdommen er observert i Knutshø. Fotråte er trolig en viktig årsak til halthet i mange av  villreinområdene våre. For å skaffe mer kunnskap omkring smitteforhold og smittekilder ved denne sjukdommen, er det viktig å gjennomføre sammenliknende genetiske studier av bakterier som vi dyrker frem fra sjuke dyr i samme villreinområde over flere år, og av bakterier som vi påviser hos dyr i «nye» områder.

I år er det etablert en prosjektgruppe for fotråte i «Rondaneregionen» og sendt egen info til jegere, rettighetshavere og oppsyn (se vedlegg). Men som sagt, det er også svært viktig i få inn materiale fra andre villreinområder.

Prøvetakingen foregår ved at den betente foten skjæres av; en framfot kuttes i framkneleddet og en bakfot i haseleddet. Føttene kan fryses inn umiddelbart etter jakt og sendes inn til Veterinærinstituttet etter at villreinjakta er over. Legg ved en lapp om fellingssted, fellingsdato, kjønn og antatt alder på dyret. Annet materiale – som hodet fra dyr med tegn på øyebetennelse, lunger fra dyr med tegn på lungebetennelse, «vorter» i huden etc kan  håndteres på samme måte. Det er også interessant å få tilsendt bilder.

De frosne prøvene bør sendes som «ekspress over natt» til følgende adresse: Veterinærinstituttet, Seksjon for patologi (vilt), Ullevålsveien 68, 0454 OSLO. Ved henvendelse til Veterinærinstituttet kan vi sende ut ferdig frankerte adresselapper som kan nyttes ved innsending.”

 

Last ned: “Fotråte hos villrein – en oppfordring til innsending av prøvemateriale” (Veterinærinstituttet – pdf) og “Fotråte (klauvråte) hos villrein. Hjelp oss å forstå hva som skjer” (Villreinutvalgene i Rondane – pdf)

 

villrein.no – Arne Nyaas

Årets kalvetelling i Nordfjella villreinområde ble gjennomført i to omganger. Den 25. juni ble fostringsflokkene sør for Fv 50 fotografert. Den 10. juli ble fostringsflokkene nord for Fv 50 festet til minnebrikka. Opptellingen i etterkant viser en kalveandel på 51,8 per 100 simle/ungdyr. Totalt 2168 dyr ble fotografert: 279 bukker, 1244 simle/ungdyr og 645 kalver.

 

Last ned oppsummeringsrapporten (pdf)

Flyloggen fra 25. juni 2014 (pdf)

Flyloggen fra 10. juli 2014 (pdf)

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for motorkjøretøyer i utmark. Forslagene gjelder innføring av adgang til å etablere snøskuterløper for fornøyelseskjøring. De nasjonale villreinområdene er unntatt, men ikke de øvrige villreinområdene. Høringsfristen er 19. september.

Departementet foreslår at det gis en viss åpning for kjøring med snøskuter til ren fornøyelseskjøring, ved at kommunene gis adgang til å etablere løyper for slik kjøring.

«Det er fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. Det er derfor vesentlig at det settes klare rammer for adgangen til å åpne opp for snøscooterkjøring, herunder at slik kjøring bare skal skje i nærmere fastsatte løyper, at det gjelder absolutt forbud mot kjøring i nærmere spesifiserte områder og at kommunene må hensynta virkninger for friluftsliv, naturmangfold, hytteområder, kulturminner og kulturmiljø», presiserer departementet i høringsforslaget.

 

Områder som skal være unntatt

Sitat: «Departementet foreslår i hovedsak tilsvarende begrensning for hvor løypene kan legges som i forsøket. Det innebærer at løypene ikke kan legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Departementet har vurdert om alle villreinområder bør være unntatt, men har funnet at dette vil dekke svært omfattende arealer uten at det nødvendigvis er skadelig for villrein at det anlegges løyper i de enkelte områdene. I den grad de planlagte snøscooterløypene faktisk utgjør en trussel mot villrein, eventuelt andre dyre- og fuglearter eller annet naturmangfold, plikter kommunen uansett å hensynta dette, idet departementet foreslår at kommunen i planarbeidet skal ha en generell plikt til å ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. Departementet har videre vurdert om viktige friluftslivsområder bør unntas. Departementet viser til at blant annet Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har anmodet om at snøscooterløyper forbys i store sammenhengende vinterfriluftslivsområder. Departementet er enig i at det er av vesentlig betydning å beholde store sammenhengende områder uten motorisert ferdsel. Departementet mener imidlertid at forbudsområdene må være klart avgrenset for å gjøre regelverket enkelt anvendelig og etterprøvbart. At loven ikke inneholder et uttrykkelig forbud mot å legge løyper i viktige friluftsområder, innebærer uansett ikke at det er fritt fram for kommune å legge løyper i slike områder, idet departementet foreslår at lovforslaget inneholder en plikt for kommunene til å ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, og videre at kommunen i planforslaget skal utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.»

 

Faste løyper, ikke fri kjøring

Departementet presiserer at kommunene bare kan åpne for fornøyelseskjøring i faste løyper. Fri kjøring utenfor løyper blir ikke tillatt. Det presiseres at endringene ikke kan brukes som grunnlag for dispensasjon til eksempelvis enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa. Kommunene får det overordnede ansvaret for å merke løypene som åpnes for fornøyelseskjøring.

 

Rasting så nær løypa som mulig

Kommunen skal gi bestemmelser om bruken av løypa, inklusive stopp og rasting. “I utgangspunktet vil det ikke være tillatt å kjøre utenfor løypene, og rasting bør derfor skje så nær løypa som mulig. Av sikkerhetsmessige grunner kan det likevel være nødvendig å fravike løypa noe. Kommunene bør gjennom bestemmelser angi hvor langt utenfor løypa det eventuelt er tillatt å kjøre, eventuelle områder der rasting ikke skal være tillatt m.v.. Terrenget vil være avgjørende for hvor langt det er nødvendig å kjøre for å finne en leirplass. Kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter”, understreker departementet.

 

Villreinområdene

Sitat: «Bestemmelsen fastslår at snøscooterløyper ikke skal legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder, og at de ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift eller kreve terrenginngrep. Grensene for de nasjonale villreinområdene fastsettes gjennom de regionale villreinplanene. Per i dag er ikke alle villreinplanene ferdigstilte. For de områdene som ikke har ferdige planer, bør kommunen bruke avgrensingen av villreinens leveområde slik det er kartlagt i grunnlagsrapportene fra NINA/Villreinsentrene.

Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep.»

 

Mange høringsinstanser

Blant et førtitalls høringsinstanser er Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Reindriftssamers landsforbund, Statskog, Statens naturoppsyn og Villreinrådet i Norge.

 

 

 

Høringsbrevet er tilgjengelig elektronisk på www.regjeringen.no/kld.

 

 

Villrein.no – Arne Nyaas

2014 ser ut til å bli et meget godt år for fjellreven. Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser på sin nettside at det hittil i sommer er registrert 36 kull med minimum 241 valper. I et hi i Tydal fant oppsynet to fjellrevtisper med to kull. Dette er en sjeldenhet og tyder på meget god mattilgang.

I år er det mye smågnagere i fjellet. God mattilgang er alfa og omega for fjellreven. – Et vanlig fjellrevkull er på rundt åtte valper. I år har vi sett mange kull med mellom elleve og fjorten valper, så fjellrevtispene har vært i god kondisjon i vinter, opplyser NINA-forskerne.

Da overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert for drøyt ti år siden, var det anslagsvis femti fjellrevtisper i Norge. I dag er det anslagsvis 150 voksne individer i Norge, og over 300 i Skandinavia.

Årets fjellrevkull er observert fra Finse i sør til Målselv i nord. 

Les mer om fjellrevåret 2014 (NINAs hjemmeside)

Se flere bilder av fjellrev (Roger Brendhagen)

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

 

 

Stiftelsen Norsk Villreinsenter ble opprettet i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk Villreinsenter Sør (NVS Sør) på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk Villreinsenter Nord (NVS Nord) på Hjerkinn i Dovre kommune. Hvert av sentrene har sin definerte villreinregion som geografisk ansvarsområde (hhv sør for og nord for Sognefjorden). Nå foreligger årsberetningen for driftsåret 2013. Vi sakser følgende:

 «Etter styrets oppfatning har 2013 vært et godt år for Norsk Villreinsenter. Staben består av dyktige og motiverte medarbeidere, og man drar stor nytte av det felles større fagmiljøet som er etablert på begge steder. Naturveiledning/formidling, kurs/foredrag, kontaktskapende virksomhet og arbeid med dokumentasjon i villreinområdene har tatt et godt steg videre. Samtidig har begge sentra i 2013 hatt fokus på å bygge ut besøksattraksjoner. Den nye interaktive villreinutstillingen på Skinnarbu har blitt svært godt mottatt, og utsiktspaviljongen “Viewpoint Snøhetta” fortsetter å få mye positiv oppmerksomhet. Arbeidet fortsetter med full kraft i 2014, og vil medføre betydelige investeringer av midler og personalressurser. Gjennom utviklingen av attraksjoner har man kommet i god dialog med reiselivet og tatt store steg på veien “fra menighet til samfunn”.

 

Møteplass og knutepunkt

Utviklingen har vist at Norsk Villreinsenter blir stadig viktigere som møteplass og knutepunkt. Dette gjelder begge driftsenhetene. De viktigste aspektene ved dette er at både Hjerkinn og Skinnarbu utvikler seg til stadig større og tyngre kompetansesentra, at de fungerer stadig hyppigere og viktigere som arenaer for møter og meningsutveksling, og at sentrene er attraktive samarbeidspartnere og har fasiliteter som andre brukergrupper etterspør. I tillegg gjør de ny-utviklede attraksjonene det enda mer attraktivt å legge møter og konferanser til de to sentrene. Det er også interessant å merke seg at nye funksjoner/stillinger lokaliseres fysisk til Norsk Villreinsenter. Dette gjelder bl.a. nyopprettede forvalterstillinger som følge av den nye modellen med lokal forvaltning av verneområder, samt prosjektstillinger knyttet til verdiskapingsprosjekter. Dette er med på å skape gode, tverrfaglige fagmiljøer.

 

Lokaler og attraksjoner

Den store saken for Norsk Villreinsenter i 2013 var realiseringen av villreinutstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu. Utstillingen er en interaktiv utstilling på 18 installasjoner i 6 ulike seksjoner, og er et samarbeidsprosjekt mellom nasjonalparksenteret og Stiftelsen Norsk Villreinsenter hvor villreinsenteret i stor grad har levert det faglige grunnlaget for utstillingen. Utstillingen ble åpnet 14. august av statssekretær Ellen Øseth i Miljøverndepartementet, med ca 250 gjester, hvorav 100 spesielt inviterte. Det er inngått en samarbeids-og vennskapsavtale med det nasjonale prehistoriske museet i Dordogne i Sør-Frankrike, og arkeologisk materiale er utlånt derfra til en “grotte-seksjon” som presenterer spor etter eldre tiders reinfangst i Frankrike. Direktøren for museet var til stede, og denne seksjonen ble åpnet av den franske ambassaderåden til Norge. Utstillingen har i løpet av de tre første månedene hatt i overkant av 5000 besøkende, og den har fått stor oppmerksomhet i media.

Ved villreinsenteret på Hjerkinn er det under utvikling en fangstminnepark i samarbeid med prosjektet «Villreinen som verdiskaper». Opparbeiding av fangstminneparken startet høsten 2012, men arbeidet ble tidlig stoppet av vinteren. Området ligger mellom Norsk Villreinsenter Nord sine lokaler og E6, godt synlig for alle som ferdes med bil over Dovrefjelll. Arbeidet fortsatte sommeren 2013, og alt av planlagte gangveger er realisert. Til sammen er det bygd ca. 800 m gangveg, hvor det i cirka 1/3 av strekningen er lagt trekkrør for lyd og lys. Arbeidet med bygging av de historiske objektene er satt i gang, to fangstgroper etter modell fra Rondane er ferdigstilt. Der er inngått avtale om bygging av tre nye fangstgroper, båggåstø, falkfangeranlegg, samiske kulturminner og revefelle for sommeren 2014. Ved siden av de historiske objekter er det under utarbeidelse et opplegg for informasjon til hvert enkelt objekt.”

 

Last ned styrets årsberetning for 2013 (pdf – 4 MB)

 

villrein.no – Arne Nyaas

Forollhogna ble nasjonalpark for 13 år siden (2001). Vernet har resultert i en kraftig økning av fotturister sentralt i området. Alle skal opp på Forollhogna-toppen.  Nå er det satt i gang et prosjekt som skal skaffe kunnskap om bruken av området. Bevaring av villreinen sine arealer og trekkveier står sentralt i kunnskapsinnhentingen.

Ferdselsprosjektet i Forollhogna er lokalt forankret. Lokale organisasjoner, nemnd og utvalg har selv ønsket prosjektet som ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Styringsgruppa ledes av Per Ousten i villreinnemnda, og en lang rekke aktører både finansierer og styrer prosjektet. Hovedformålet er å ta vare på villreinen og å skaffe kunnskap som kan lede turistene vekk fra sårbare områder til områder som er bedre egnet og tilrettelagt for bruk.

10 automatiske tellere og 26 svarkasser, pluss spørreskjema utlagt i flere av buene i området, skal skaffe den nødvendige kunnskapen om bruken av området. Turister og lokalbefolkning blir bedt om å svare på spørsmålene. I tillegg kommer en rekke personer lokalt til å bli intervjuet.

– Det er ofte snakk om å finne gode løsninger som både ivaretar villreinen og folks etterspørsel, men dette kan ikke skje på samme plass. Derfor kan det være aktuelt å øke tilrettelegging og tiltrekke seg mer folk til områder som i liten grad forstyrrer villreinen, mens andre områder ikke bør markesføres, understreker Vegard Gundersen fra NINA.

At turisttrafikken sentralt i Forollhogna-området er stor, viste tellerne som i fjor ble plassert ved stien fra Såttåhaugen i Dalsbygda og ved stien fra Synnerdalen i Budal. Begge stiene leder turistene til toppen av Forollhogna, den ene stien sørfra, den andre nordfra. I juli, august og september registrerte tellerne totalt 6306 passeringer, som gir et snitt på 68 passeringer hver dag.

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Nå er sommerferien i gang for mange av oss. Hva er mer vel mer norsk enn å pakke sekken og komme seg ut på fjelltur?

Mange av de mest populære nasjonalparkene våre er også viktige leveområder for villreinen. Hardangervidda, Rondane og Dovrefjell Sunndalsfjella er noen av nasjonalparkene som har villreinen som verneformål. Men, de har også det tradisjonelle norske friluftslivet som en del av formålet med vernet. Hvordan kan du som gjest i villreinfjellene bidra til en god balanse mellom bruk og vern?

Her er noen enkle tips som kan hjelpe både deg og villreinen i sommer:

• Følg gjerne merkede stier. Disse er lagt av hensyn til dyreliv og friluftsliv.
• Ta med hunden på tur, men husk å holde den i bånd. 
• Bruk kikkert og nyt synet av villreinen på avstand.    
• Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret.
• Kjøp postkort med villrein i stedet for å forsøke å ta egne bilder!

GOD TUR!

Onsdag ble det gjennomført kalvetelling i Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen Nord og Forollhogna. Tellinga ble ledet av Roy Andersen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Loggen etter endt dag viste en distanse på drøye 1100 kilometer og 7 timers effektiv flytid (fly fra Røros Flyklubb med tre mellomlandinger på Oppdal). I forrige uke ble det gjennomført tilsvarende tellinger i Rondane Sør, Rondane Nord og Knutshø.

Med unntak av Forollhogna, hvor det måtte to forsøk til før fostringshopene var fotografert (forsøket i forrige uke ble avbrutt på grunn av dårlig vær), gikk årets kalvetellinger i nordområdet som planlagt. I Rondane, Snøhetta og Knutshø er flere simler utstyrt med radiosendere – og dette letter arbeidet betraktelig. Småflyet er utstyrt med peileutstyr og dermed er det forholdsvis enkelt å peile hopene. I Forollhogna og Ottadalen må det letes på “gammelmåten”. Dette betyr systematiske søk i områder hvor fostringshopene pleier å beite på denne tiden av året.

Undertegnede var med som observatør både i forrige uke og nå på onsdag. Småflyet beveger seg forholdsvis raskt og både piloten, den telleansvarlige og observatøren må være på utkikk hele tiden. Når en ny flokk er observert, legges småflyet i posisjon for fotografering; vinduet åpnes og bildene tas, mest mulig rett ovenfra – slik at kalver som skjuler seg mellom voksendyrene vises på bildene. Som observatør forsøker også jeg å ta bilder, men disse må tas gjennom plexiglasset i flyet (det er bare vinduet foran i flyet som kan åpnes). Bildekvaliteten blir sterkt redusert, men bildene er likevel gode nok til at de kan vises på villrein.no. Her er noen av inntrykkene fra flyturen som startet på Røros kl. 09.30 onsdag 2. juli og som endte der drøye åtte timer senere:

Tekst og foto: Arne Nyaas

50 år er gått siden Ottadalsområdet ble reetablert som villreinområde. Sentralt i dette arbeidet stod Øystein Mølmen – som for 25 år siden ga ut den første jubileumsboka om Ottadals-reinen. Søndag markerte villreinutvalet 50 års virke med praktboka «Reinheimen og Breheimen. Frå pil og boge til lasso og gevær». Boklanseringa skjedde på Sota Sæter i Skjåk hvor Stig Aaboen, leder i villreinutvalet og boknemnda, ønsket et tredvetalls gjester  velkommen til middag og boklansering.  Blant disse Per Jordhøy (redaktør og hovedforfatter), Eigil Reimers (professor og villreinforsker), Vidar Holthe (utmarkskonsulent i Norges Skogeierforbund) og Rolf Sørumgård (viltforsker og ressursperson).

 

«Fyrste halvdelen av 1960-talet var ei skjebnetid for både villrein og tamrein i fjella mellom Gudbrandsdalslågen, Romsdalen, Tafjordfjella, Stryn, Sognefjellet og Ottadalen. Etter ei lengre epoke med tamreindrift i store delar av området, bles det ein vind i retning av reetablering av villrein. Det var sterke krefter i begge leirane, og resultatet var lenge uvisst. I 1964 vart loddet kasta. Da gjekk Trio tamreinlag til avvikling, og Skjåk, med sine enorme fjellområde både sør og nord for Ottadalføret, kom med i villreinplanane. Det hadde vore arbeid godt alt sidan 1962, og nå drog dei fleste aktørane i same retning koordinert gjennom Villreinutvalet for Ottadalsområdet med den diplomatiske og entusiastiske sekretæren Øystein Mølmen, i spissen», skriver Stig Aaboen i forordet i den nye jubileumsboka.

 

Praktbok med mange bidragsytere

Den nye jubileumsboka er på 300 sider, rik på bilder, illustrasjoner og kart. Tredve forfattere har skrevet et førtitalls saker. Førsteinntrykket er udelt positivt med stor spennvidde i innhold og presentasjon. Mange av bildene er unike. Snøhetta Forlag på Lesja har stått for layout og sats.  Undertegnende liker presentasjonsformen som gir leserne ro til både å lese og studere bildene. Redaktør Per Jordhøy og de øvrige i redaksjonsrådet har gjort en utmerket jobb, innholdsmessig. Alle villreinvenner, uansett bosted, gjør klokt i å bestille denne boka. Her er det lesestoff – og opplevelser – i rikt monn!

 

Ottadalsområdet ut, Reinheimen-Breheimen inn

Nemnd og utval i Ottadalsområdet har sendt felles søknad til Miljødirektoratet. Partene er skjønt enige om at villreinområdet må bytte navn. Dersom søknaden innvilges blir dette skrivemåten om kort tid: «Reinheimen-Breheimen villreinområde», «Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen» og «Reinheimen-Breheimen Villreinutvalg». Lanseringen av jubileumsboka skjedde på Sota Sæter i Breheimen.

 

Ønsker du å bestille jubileumsboka? Se her

 

villrein.no – Arne Nyaas

Ottadalen villreinutvalg markerer 50 års aktivt virke (1964 – 2014) med lansering av jubileumsboka «Reinheimen og Breheimen. Frå  pil og boge til lasso og gevær». Presentasjonen av boka skjer på Sota Sæter i Skjåk søndag 29. juni. Redaktør for jubileumsboka  er  Per Jordhøy.

 

«Det blir lagt opp til uformelt samver, med middag, kaffe og hyggeleg lag utover kvelden.  I høve boklanseringa, er det naturleg å sleppe til nokre sentrale personar som vil kretse rundt 50 år med villrein i Ottadalsområdet.  Elles vert ordet fritt.  Det er rett å nemne at vi nå har søkt Miljødirektoratet om å få døype området om til Reinheimen-Breheimen villreinområde».  Dette opplyser Stig Aaboen, leder i villreinutvalget og i boknemnda og Knut Granum, sekretær i villreinutvalget, i invitasjonen.

«Villreinutvalet er svært takksame for det verdfulle arbeidet som er gjort av ei rekkje aktørar.  Utan desse hadde det ikkje vore mogleg å realisere bokprosjektet.  Det gjeld så vel skribentar og fotografar, som korrekturlesarar.  Vi er takksame for det gode samarbeidet med redaktør og hovudforfattar Per Jordhøy, og Bjarne Fossøy i Snøhetta forlag.  Vi er også takksame for økonomisk støtte frå ein del offentlege instansar, og frå eit par verksemder innan kraftforsyning.  Alle er lista opp i boka.  Også jaktrettshavarane har ytt eit monaleg økonomisk bidrag», understreker Aaboen/Granum i invitasjonen.

Boksalget

«Boka vert lagt ut for sal i slutten av juni 2014 i alle kommunar som utgjer Ottadalen Villreinområde: Luster, Stryn, Stranda, Norddal, Rauma, Lesja, Dovre, Vågå, Lom og Skjåk. Vi vil nytte ulike fjell- og bremuseum, informasjonskontor, turistkontor, bokhandlar og nærbutikkar. I Ålesund vil Ålesund-Sunnmøre Turistforening selje boka ved kontoret i Kongens gate 17. Skjåk Almenning, 2690 Skjåk, tlf. 61 21 39 00, har teke på seg boksal i Bismo, og ved bestilling av boka pr. post. For nærare info, kontakt Stig Aaboen, aaboen@nalf.no, tlf. 415 14 655 eller Knut Granum, knut.granum@broadpark.no, tlf. 917 95 303. Prisen er sett til kr. 350. Ved sending pr. post kjem porto i tillegg». Dette opplyser Ottadalen Villreinområde på sin nettside: www.villreinomraadet.no

 

I «Villreinen 2014» side 75 kan interesserte lese mer om forfatter og redaktør Per Jordhøy. Her er det også en forhåndsomtale av jubileumsboka til Ottadalen Villreinområde. Forhåndsomtalen er skrevet av Bjarne Fossøy. Last ned denne siden som pdf-fil.

 

villrein.no – Arne Nyaas