Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Tekst: Stein Tore Andersen, Norsk Skogmuseum

I år er det 54. gang De Nordiske Jakt- og Fiskedager går av stabelen. Vi gleder oss stort til årets arrangement og har et variert og omfangsrikt program på menyen, spekket med friske nye innslag og mange tradisjonelle populære aktiviteter. . Vi fortsetter utviklingen av mattorget og lanserer en ny arena på Prestøya – Innlandsfisketorget. Her vil det bli fokus på innlandsfisk. Blant foredragsholderne finner vi Cato Bekkevold, som vil ha et fiskeforedrag. Pål Gunnar Mikkelsplass kommer og forteller om skigardsbygging før og nå. Vi glede oss også til å få besøk av Torolf E. Kroglund, som skal fortelle oss om jakten på jegerens hemmelighet. På fredag blir det et seminar om ugler, det vi prøver å sette oss inn i disse fantastiske fuglenes liv og hverdag.  Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.   
 
På jakt- og fiskedagene i år vil Stihl Timbersports arrangere Nordisk Mesterskap! Både rookie, lag og individuelle konkurranser står på programmet. Dette blir spektakulært og vi gleder oss til å se deltakerne i aksjon. 
 
Som før er det massevis av spennende aktiviteter på Håndverkstorget, på Villmarksbutikkens aktivitetstorg, og på de ulike torgene og scenene. Gå ikke glipp av publikumsfavorittene motorsagshow, elgpartering, kurs i primusfyring, og røyking av fisk og vilt. Prestøya vil tradisjonen tro huse Elverumsutstillingen på lørdag 13. august. I år går det mot hele 800 påmeldte hunder, noe som er rekord! På søndag har vi som vanlig valpeshow med mange søte små krabater.  
 
Vi ser frem til årets stort begivenhet her på Norsk Skogmuseum og gleder oss til dørene åpnes kl 10.00 på torsdag 11. august! Velkommen skal dere være! 

Villreinjakta starter om knappe to uker, og Statens naturoppsyn (SNO) har ajourført årets jaktbrosjyre med oppdatert informasjon, blant annet aktuelle telefonnumre. Nytt av året er opplysninger om sykdommen chronic wasting disease (CWD) som ble påvist på ei villreinsimle i Nordfjella tidligere i år. Ni villreinområder har – etter ønske – fått spesialtilpasset brosjyren, mens de øvrige fjorten har felles tekst/opplysninger. Velg ditt villreinområde i menyen, last ned brosjyren (pdf), print den ut – og ta den med på jakt. Det lønner seg!

villrein.no – Arne Nyaas

I juni i år bestilte Aurland fjellstyre 150 orange caps av Villreinrådet i Norge. Villreinjegere med fellingstillatelse på Aurland statsallmenning i Nordfjella villreinområde får også årboka “Villreinen”. – Jegerane vert oppmoda å gå med capsen under jakta, i alle høve når dei ferdast i område der det føregår mykje jakt og mange jegerar er samla, opplyser daglig leder/fjelloppsyn Harald Skjerdal i en pressemelding.

“La meg få slippe å skyte deg til høsten!” Henstillingen kom fra Tore Andestad i fjorårets utgave av årboka (Villreinen 2015). Tore Andestad drifter nettstedet www.jegeropplæring.no. I artikkelen understreker Andestad at grunneiere har rett til å kreve bruk av kontrastklær. “Det store flertallet av villreinjegere vil trolig sette pris på om kortselgerne tar inn en slik bestemmelse i avtalen”, mener Andestad som i artikkelen røper at han under villreinjakt i snaufjellet sjøl holdt på å løsne skudd mot et dyr – men at han i øyekroken plutselig oppdaget en kamuflasjekledd jeger “akkurat der kula mi skulle ha gått”. Og videre: ” Jeg kjente på kvalmen og sinnet. For to år siden dybdeintervjuet jeg en jeger som skjøt jaktkameraten sin på hjortejakt. Han fortalte om femten år med psykiske og fysiske plager.”

Denne problemstillingen tar nå Aurland fjellstyre på alvor – og viser vegen for andre rettighetshavere. Det må også nevnes at Aurland fjellstyre i flere år har distribuert årboka “Villreinen” sammen med jaktkortene. Til opplysning: Villreinjaktkvoten (totalt) i 2015 var på 20860 dyr, mens salget av “Villreinen 2015” så vidt passerte 4000 eksemplarer.

Les artikkelen “Vil hindre jaktulykker med meir fargerike klede” – www.porten.no

Last ned artikkelen “La meg få slippe å skyte deg til høsten!” (Villreinen 2015)

villrein.no – Arne Nyaas

Svarbardreinen (rangifer tarandus platyrhynchus) er ein stadeigen underart av villrein og tilhøyrer undergruppa arktisk rein. Den tettbygde svalbardreinen er mindre og meir stuttbeint enn slektningane på fastlandet og finst berre på Svalbard. Reinen er ein nøkkelart i tundraøkosystemet på øygruppa.

Frå 1860 til 1925 blei svalbardreinen hausta i stort omfang, og bestanden blei sterkt redusert. Mellom 1925 og 1983 var det ingen jakt og difor voks bestanden att, og reinsdyra spreidde seg til nye område. Etter 1983 har det vore opna for avgrensa jakt innan seks område: Colesdalen, Hollenderdalen, Grøndalen, Sassendalen, Reindalen og Diabas. Det er berre dei fastbuande som har love til å jakte. Systematisk teljing av reinen i nyare tid har ikkje vore gjort. Men Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for naturforskning og Sysselmannen på Svalbard  overvåkar årleg reinsdyrbestandane på sentrale delar av Spitsbergen. 

For å forstå korleis klimaendringane påverkar svalbardreinen og dyresamfunnet elles på tundraen, har det vist seg at lange biologiske tidsseriar har blitt viktige og avgjerande. Denne forskinga vil kunne gje styresmaktene og forvaltarar eit betre utgangspunkt for å dokumentere, forstå og handle i høve til dei dramatiske klimaeffektane som går føre seg i Arktis. 

Eit nytt initiativ blei lansert i 2013, dette handlar om å fylgje med på endringar i miljøforhold, som påviste klimaendringar. Ein samlar blant anna inn kjevar frå felte dyr, ei ordning som alt blei innført i 1983 og vidareført då ordinær jakt blei vedtatt i 1989. Så langt er 4000 kjevar av rein brukt av forskarar frå Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning. Jegerane er difor svært viktige hjelparar i høve til å få inn viktige data.

(Denne artikkelen er i hovudsak basert på to artiklar skrivne av Åshild Ønvik Pedersen ,  Bjarte Benberg og Tor Punsvik i den nye boka ”Villreinen – biologi – historie – forvaltning” av Tor Punsvik og Johan Christian Frøstrup. Boka er gjeve ut på Friluftsforlaget.)

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Rettighetshaverne i Nordfjella har all grunn til å være fornøyd med årets kalvetelling som ble gjennomført med småfly onsdag 20. juli. I alt tretten flokker på til sammen 2254 dyr ble fotografert av mannskapet i flyet. Opptellinga ga følgende resultat: 279 bukker, 1278 simle/ungdyr og 697 kalver. Dette tilsier 54,5 kalver per 100 simle/ungdyr. 

Resultatet av kalvetellingene i de faste overvåkingsområdene Forollhogna, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Reinheimen, Rondane Nord, Rondane Sør, Hardangervidda og Setesdal Ryflylkeheiene er ennå ikke kjent. Flokkene er fotografert, men Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ennå ikke publisert resultatet. Ved tilsvarende kalvetelling i disse områdene i fjor toppet Forollhogna med 59,1 kalver per 100 simle/ungdyr. “Nest best” var Rondane Sør med 49,1 kalver per simle/ungdyr.

Se årets resultat i Nordfjella (pdf)

Alltid oppdatert informasjon i “Villreinen”

Overvåkingen av villrein publiseres årlig i årboka “Villreinen”. Til opplysning: Resultatet av kalvetellingene og strukturtellingene i 2015 står på side 70 – 71 i “Villreinen 2016”.  Ikke abonnent? Bestill årboka, du også.

villrein.no – Arne Nyaas

På Skutesteinen ved Storheddervatnet i Bykleheiane er fleire interessante ristningar i berget som viser omfattande jaktaktivitet i området. Mange av ristningane viser ulike dyr, flest reinsdyr. Her er òg fleire runeinnskrifter. Ekspertane har tidfest runeinnskriftene til 1100- eller 1200-talet, altså for nesten 1000 år sidan.

Skutesteinen langt vest i heia i Bykle kommune ligg berre eit par steinkast frå helleren som har gjeve området namn: Storhedder. Denne helleren er omtalt i Johannes Skar sitt bokverk  ”Gamalt or Sætesdal”: ”Dei overnatta i Storhedder, jegerane frå urgamle tider. Og det var så fin heller at du knapt såg maken. Han var plent som ei stove”. I taket i helleren er det rissa inn eit reinsdyr. Men det er på den karakteristiske Skutesteinen me finn den overhengande bergveggen som er sterkt dekorert med teikningar og runer. Arkeologar meiner at figurane er rissa inn for å gje lykke på jakt, altså at dei er nytta som magiske teikn. Til dømes finn me ein mann med spent langboge, sjølv om denne teikninga, som ein god del av dei andre ristningane, er relativt utydeleg. Grunnen er nok at sjølve steinen er ein kjempestor fyllittblokk, eit materiale som er lett å risse i, men som òg lett blir tært bort av ”tidens tann”.  

Dei mange dyrefigurane viser at det var jakta som førte folk til fjells, her er funne sju reinsdyr, to elgar, to revar og to andre dyr. Dette seier sitt om kva veidemannen var ute etter. Bogeskyttaren viser at i Storhedder budde veidemannen. Like under ”skuten” – overhenget – er restar etter ein steinmur, bak denne muren, bogestillet, venta bogeskyttaren på reinsdyra.

Runeinnskriftene har blitt studert inngåande av fagfolk, dei er frå 1100- og 1200-talet. Ei av dei har fått denne tydinga: ”Eg ville (gjerne) velje den møya som er fagrast i verda”. Sagt med andre ord: Her har kanskje veidemannen drøymt seg bort i einsemda langt inni heiane. 

Elles finn ein altså Storhedder omtalt i ulike forteljingar. Professor og folkeminnegranskar Olav Bø skriv om veidemannslivet at ”…i forteljingane om Storhedder mellom Bykle og Suldal møter vi veidaren i dei rette omgjevnader. Karakteristisk nok er det Setesdals-tradisjonen som mest utførleg fortel om veidemannslivet og om visse namngjetne veidarar.” Så nemner Bø blant andre Salmund som levde på heigarden Breive på 1600-talet. Folketradisjonen vil ha det til at denne Salmund var ein av dei fyrste som hadde eldvåpen og at han skaut ein uvanleg stor reinsbukk ikkje langt frå Storhedder. Denne bukken skal ha hatt ein ring i øyra, med farge som sølv. Salmund fletta bukken og mura kjøtet ned i ei ur, slik veidemennene gjerne gjorde. Skinnet tok han med seg til Storhedder, for det var der han heldt seg om nettene. 

Dette er berre ein del av ei heil segn, med klare teikn på å vera ei vandresegn. Me kan  ane at både helleren og Skutesteinen har vore i bruk kanskje heilt opp til våre dagar. Kan hende låg dei nettopp i denne helleren, tamreingjetarane som dreiv med kalvemerking på ein tange i Storheddervatnet ei gong på fyrste halvdel av 1900-talet. Eller villreinjegerar i nyare tid?  

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Ei omfattande og oppdatert bok om villreinen ligg no føre, hovudredaktør er Tor Punsvik og biletredaktør er Johan Christian Frøstrup. Med seg har dei  eit solid knippe av våre fremste fagfolk på feltet. Det handlar om villreinens biologi, historie og forvaltning.

Aldri har det kome ut ei så omfattande bok om ”fjellets nomade” – villreinen. Boka er på heile 445 sider og er rikt illustrert med foto, teikningar og grafar. Båe redaktørane har lang fartstid innafor fagfeltet: Hovudredaktør Tor Punsvik har brei erfaring frå alle nivå i norsk offentleg miljøforvaltning og arbeider i dag som viltforvaltar hjå Fylkesmannen i Agder-fylka med eit sentralt ansvar for villreinen i Setesdalsområda. Mange vil kjenne han som forfattar av ei rad bøker og mangeårig redaksjonsmedlem i årsskriftet Villreinen. Johan Christain Frøstrup er forleggar, fotograf og forfattar. Han har bak seg ei rekkje natur- og kulturhistoriske  bøker.

Heile 22 forfattarar bidreg med artiklar i boka i tillegg til redaktørane. Tema er: Reinens biologi og fysiologi, genetikk, reinsjakt i folketradisjonen, reinen og mennesket i forhistoria, Noreg som villreinland, villreinforvaltning og formidling, reinen i forskinga, og framtida for villreinen, der arealforvaltning er eit stikkord. Nemnast skal òg at Svalbardreinen er tilgodesett med to artiklar. Mange av artiklane omhandlar aktuelle problemstillingar tufta på  nyare forsking: frå nyvinningar og nye funn innafor arkeologien til genforsking og gps-data. Naturrettleiing er òg eit tema som har fått omtale. Verdt å merke seg er elles at 6 av dei 22 bidragsytarane er kvinner, ei nyvinning  seg sjølv.

Den mest omfattande artikkelen, ført i pennen av Punsvik med ulike medhjelparar, er ein gjennomgang av alle dei 23 villreinområda våre. Kvart område er presentert med kart, ei blanding av nye og historiske foto, samt ulike grafar: bestandsutvikling, felte rein m.m. 

Innimellom dei meir fagrelaterte artiklane finn me omtalar av profilerte fjellfolk og jegerar: Torjus Pytten, Øystein Mølmen, Kåre Guldvik og Jon Dale. Villreinforskar Terje Skogland har òg fått ein eigen artikkel. 

Rapporten ”Villrein og samfunn” frå 2004 er sjølve referansen for mykje av  framtidsvisjonane innfor temaet villreinforvaltning. At redaktør og forfattar Tor Punsvik i sin visjon for framtidas villreinfjell avslutningsvis i boka hentar fram nettopp denne rapporten, er difor naturleg. Han skriv: ”På tross av mørke skyer og dystre spådommer er  jeg langt mer optimistisk nå enn før ’Villrein & Samfunn’ prosjektet ble realisert.

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Norsk Villreinsenter Sør har akkurat avsluttet et kartleggingsprosjekt for villreinens arealbruk i Norefjell-Reinsjøfjell. Etter et lengre arbeid med sammenstilling av ulike data og lokale prosesser er det faglige kartgrunnlaget nå oppdatert. Det er viktig for både saksbehandling og planlegging i området.

I samband med de regionale planprosessene for våre ti nasjonale villreinområder hadde Norsk Villreinsenter ansvar med å fremskaffe det villreinfaglige grunnlaget. Dette var viktige kunnskapselementer i prosessene der hensynet både til villreinen og andre samfunnsinteresser skulle balanseres. Prosjektene var bestilt og finansiert av daværende Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). I etterkant av de regionale planprosessene har både Miljødirektoratet, Norsk Villreinsenter og andre etterlyst et bedre kunnskapsgrunnlag også for de tretten andre områdene.

Norefjell-Reinsjøfjell var et av disse områdene. Her manglet data for flere av de fem kommunene, og det var dessuten lite sammenheng over kommunegrenser. Området er allerede sterkt utbygd med fritidsbebyggelse og ferdselen er stor. I tillegg er det planlagt flere nye utbyggingsområder. Behovet for oppdatering var stort.

Prosjektet i Norefjell-Reinsjøfjell er gjennomført av Norsk Villreinsenter Sør etter bestilling og finansiering fra Miljødirektoratet. En faglig prosjektgruppe bestående av representanter fra villreinutvalget, lokalt oppsyn, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Universitet i Oslo har hjulpet til med innsamling, strukturering og kvalitetssikring av data. Gjennom det siste halve året har det vært gjennomført møter i alle fem kommunene, der intensjonen har vært å samle inn lokal erfaringskunnskap. Totalt har ca. 60 personer bidratt med viktig lokalkunnskap og innspill.

View fullsize

Nå er det nye kartet ferdig. Kartet består av en ytre avgrensning (villreinområdet), samt viktig funksjonsområder (beite-, trekk- og kalvingsområder). I tillegg er det utarbeidet en fyldig rapport, som oppsummerer kunnskapsstatus og dette prosjektet spesielt. Dataene er oversendt Miljødirektoratet, og vil om kort tid legges inn i Naturbasen, sammen med villreindata for andre områder.

Last ned kartet (grovskisset illustrasjonskart).
Last ned rapporten.

villrein.no – Anders Mossing

Norsk Villreinsenter på Skinnarbu har igangsatt et prosjekt for å lære mer om reinens bruk av sørområdet i Brattefjell-Vindeggen. Gjennom en “spørreundersøkelse” blant jegere, fotturister, bærplukkere og andre ønsker man å samle inn lokalkunnskap. Bidrar du kan du vinne flotte gavekort!

Prosjektet inngår i villreinsenterets arbeid med å lage et mer helhetlig kart over villreinens arealbruk i Brattefjell-Vindeggen. Det er imidlertid utfordrende, spesielt i skogsområdene i sør. Gjennom store deler av sommeren og tidlig høst, går reinen i Brattefjell-Vindeggen langt ned i skogen, og det er ikke lett å holde oversikt over hvor de er. Nå forsøker villreinsenteret en “spørreundersøkelse” for å se om det kan generere observasjoner til prosjektet.

Hvem som helst som har observert rein i skogsområdene i sør kan delta, uansett når det var eller hvor mange dyr som ble sett. Har du plukket bær og plutselig stått ansikt til ansikt med villrein, vil vi gjerne vite om det. Har du fått bilder på viltkamera, så send inn dine observasjoner.

Vi har laget et enkelt skjema med kart, der man kan notere sine observasjoner. Alle som sender inn er med i trekningen av to gavekort på henholdvis kr. 3000,- og kr. 2000,-.

Last ned skjema her.

Utfylte skjema kan sendes til Norsk Villreinsenter Sør, v/Anders Mossing, Skinnarbu, 3660 Rjukan eller til anders.mossing@villrein.no. Frist for innsendelse er 15. november 2016. Det betyr at du/dere kan ta med observasjoner som evt. gjøres i sommer eller høst.

På forhånd takk for hjelpen!

villrein.no – Anders Mossing

Sommeren 2015 hadde Gaustatoppen i Tinn i Telemark rekordbesøk, med rundt 80 000 besøkende. Norsk Villreinsenter har sammen med en rekke samarbeidsaktører etablert “Gaustaguiden”, som gir publikum en gratis guidet turopplevelse til toppen.

Etter fjorårets rekordbesøk på Gaustatoppen kontaktet Norsk Villreinsenter en rekke samarbeidsaktører for å se om vi kunne starte et samarbeidsprosjekt som både naturen, turistene og næringen kunne vinne på. Alle tente på idéen, og resultatet ble “Gaustaguiden”.

“Gaustaguidens” engasjerte samarbeidsaktører er Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde, Gaustabanen, Visit Rjukan, Statens Naturoppsyn og DNT, i tillegg til Norsk Villreinsenter.

Hver dag fra onsdag til søndag, fra 1. juli til 20. august, med start kl 10.00 fra Svineroe, kan du bli med “Gaustaguiden” til topps. I løpet av den 3,6 km lange turen vil du lære om natur, kultur, geologi og historie, samtidig som du blir ledet trygt til toppen. Turen er gratis, helfinansiert fra Norsk Villreinsenter. Mer informasjon finner du på VisitRjukan.

For Villreinsenteret gir Gaustaguiden en unik mulighet til å nå fram til de besøkende med informasjon om de store naturverdiene som omgir Gaustatoppen, for turistene gir det mulighet for en ekstra spiss på opplevelsen, og for næringen er det et tilbud som kan styrke og bygge opp under aktivitetene de selv tilbyr. Gaustaguiden ser vi derfor på som en vinn-vinn-vinn-løsning for naturen, turistene og næringen.

villrein.no – Anders Mossing