Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Nytt villreinprosjekt i Setesdal Austhei og Brattefjell-Vindeggen


Tor Punsvik var ein av foredragshaldarane under møtet på Skinnarbu før påske. Foto: Kjell Bitustøyl

Tor Punsvik var ein av foredragshaldarane under møtet på Skinnarbu før påske. Foto: Kjell Bitustøyl

Veka før påske var det konstituerande møte om eit komande villreinprosjekt med bruk av GPS-sendarar og kamera i Setesdal Austhei og Brattefjell-Vindeggen. Mange impliserte hadde møtt fram på Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu frå kommunane rundt båe villreinområda. Møtet gjekk som planlagt sjølv om merkinga av simler er utsett eitt år pga isingsproblema i Nordfjella.

Deltakarane på det to dagar lange møtet fekk både generell informasjon om villrein og GPS-merking, og meir lokalt retta informasjon om planane. Innleiarane var dei fremste ekspertane på området, villreinforskar Olav Strand frå Norsk institutt for naturforskning (NINA) – mangeårig leiar av GPS-prosjekt i mange av våre villreinområde, Bjørnar Ytrehus, veterinær ved NINA og Tor Punsvik, viltforvaltar hjå fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. I tillegg orienterte Dag K. Bjerketvedt frå Høgskolen i Sørøst-Norge om deira bidrag inn i prosjektet i form av eit nyoppretta PhD-stipendiat med beiteundersøkingar som spesialitet. Lena Romtveit ved Norsk villreinsenter Sør (NVS Sør) koordinerte det heile, og ivaretek rolla som sekretariat for prosjektet. Olav Strand, som òg er knytt til NVS Sør i ei deltidsstilling, har den faglege leiinga i arbeidet.

Litt historikk
Målet for møtet var å konstituere ei styringsgruppe med ulike arbeidsgrupper, med både geografisk og tematisk inndeling. Mellom anna var det naturleg med ei eiga arbeidsgruppe for kvart av villreinområda. Medan ein tematisk ser desse to prosjekta i samanheng når det kjem til reinsdyras bruk- og beitepreferansar i skog.

Tor Punsvik gav eit historisk tilbakeblikk på GPS-merkinga i Setesdal Austhei og Setesdal Vesthei, der ein kom i gang relativt stutt tid etter Hardangervidda og det fyrste GPS-prosjektet der, knytt til riksveg 7. Dette som grunnlag for det nye prosjektet.
GPS-merkinga blei sett på som det nye vidundermidlet, det skapte halleluja-stemning, sa Punsvik.
Setesdalsheiane skilde seg ut frå Hardangervidda ved at ein fekk fleire aktørar på banen, ikkje minst regulantane. Mykje kom til å handle om korleis ein skulle avbøte dei store inngrepa på grunn av kraftutbyggingane.

Etterkvart kom NVS Sør med på sekretariatsida i tett samarbeid med NINA som fagleg ansvarleg, slik det er i dag. Olav Strand gav tilhøyrarane eit tilbakeblikk på utviklinga og erfaringane med slike prosjekt som samlande arena for kunnskapsbygging og god forvaltning.

Manglar kunnskap om bruk av skogsbeite
Punsvik skisserte opp den felles problemstillinga som ligg bak dette nye GPS-prosjektet og dei ulike delprosjekta. Bakgrunnen generelt er at ein manglar kunnskap om reinens beitevandringar og kva reinen beiter på i skogen. Og som elles i GPS-prosjekta er ei problemstilling i dette prosjektet også knytt til ferdsel og forstyrringar. Difor er òg ein organisasjon som t.d. Den Norske Turistforening invitert inn i dette prosjektarbeidet, saman med fleire andre organisasjonar.

Eit uttalt delmål er skaffe fram kunnskap om bruken av barmarksbeite under skoggrensa. Vidare står problematikken knytt til aktiviteten og vegen ved Bjørnevatn mellom Valle og Tokke sentralt i dét området. Her er det snakk om å ta vare på eit sårbart reinstrekk. Eit anna delmål for Setesdal Austhei er å skape ein arena for brukarar av heiane knytt opp til Heiplanen (felles regional plan for Setesdal Austhei og Setesdal Vesthei), dette handlar om kontinuerleg formidling av kunnskap. Tanken er òg at det innsamla materialet skal kunne brukast inn i bestandsforvaltinga, men òg i samanheng med prosjektet “Kunnskap om villrein og villreinfjellet”. Eit prosjekt som nyleg har blitt tildela midlar gjennom Miljødirektoratets verdiskapingsprogram «Villreinfjellet som verdiskaper». Eit delprosjekt her handlar om adaptiv løypeforvaltning, noko Punsvik også informera om.

Punsvik oppsummerte det overordna målet slik, dette gjeld sjølvsagt òg for Brattefjell-Vindeggen: “Kva er bereevna til eit slikt fjellområde i høve til villreinen?”.

Fagleg påfyll
I tillegg til informasjon og diskusjon knytt til det nye merkeprosjektet, blei det også satt av tid til litt fagleg påfyll. Veterinær i NINA, Bjørnar Ytrehus, heldt eit foredrag om dyrehelse og -sjukdommar hjå villrein. Dette har også vore eit sentral tema inn i arbeidet med utkast til kvalitetsnorm for villrein, noko Tor Punsvik orienterte om. Han var, til liks med nemnde Bjørnar Ytrehus og Olav Strand, bland deltakarane i ekspertgruppa for denne normen og fokusera i sitt innlegg på nytteverdi for forvaltningsaktørane.


Bjørnar Ytrehus fra NINA snakka om dyrehelse og -sjukdommar hjå rein. Foto: Kjell Bitustøyl

Bjørnar Ytrehus fra NINA snakka om dyrehelse og -sjukdommar hjå rein. Foto: Kjell Bitustøyl

Sjølv om instrumenteringa er utsett til vinteren 2019, er villreinprosjektet i Setesdal Austhei og Brattefjell-Vindeggen likevel godt i gang etter dette møtet. At ein nå får god tid til å få på plass overordna rammeverk og førebuingar i kvart område før merking, er truleg positivt for lokal forankring og engasjement for prosjektet.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Åpne informasjons- og dialogmøter


Ellen Korvald er prosjektansvarlig fra Buskerud fylkeskommune. Hun er en av de som kommer på de åpne møtene. Foto: Anders Mossing

Ellen Korvald er prosjektansvarlig fra Buskerud fylkeskommune. Hun er en av de som kommer på de åpne møtene. Foto: Anders Mossing

Buskerud fylkeskommune har på vegne av Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet fått innvilget midler til et forprosjekt fra Miljødirektoratets program “Villreinfjellet som verdiskaper”. I samband med dette inviteres det til en serie åpne møter rundt Hardangervidda og Nordfjella.

Prosjektet har fått navnet “Velkommen til villreinfjellet” og har som mål å utvikle “villreinfjellet” som begrep og gjennom det gi grunnlag for verdiskaping  rundt Hardangervidda og Nordfjella. I møtene vil prosjektet bli gitt en mer detaljert presentasjon, samt at fylkeskommunen forteller om hva de kan bistå med. Målgruppen er reiselivsaktører, grunneiere, rettighetshavere og alle andre som kan være opptatt av den unike villreinhistorien.

De åpne møtene er:

  • 11. april – Norsk villreinsenter Sør, Skinnarbu, kl. 13.30-16.00
  • 12. april – Dr. Holms, Geilo, kl. 13.30-16.00
  • 16. april – Ullensvang Hotell, kl. 10.00-12.30
  • 2. mai – Kommunehuset i Lærdal, kl. 18.30-21.00

Les mer i vedlagte invitasjon og meld deg på!

Les mer om verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” (villrein.no)

villrein.no – Anders Mossing

Nettverkssamling “Villreinfjellet som verdiskaper”


Roar W. Vangsnes fra Distriktsenteret i Sogndal hadde et inspirerende foredrag om verdiskaping basert på natur- og kulturressurser. Foto: Anders Mossing

Roar W. Vangsnes fra Distriktsenteret i Sogndal hadde et inspirerende foredrag om verdiskaping basert på natur- og kulturressurser. Foto: Anders Mossing

15.-16. mars ble det avholdt en nettverkssamling for prosjekter i verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” på Honne hotell og konferansesenter på Biri. De ulike prosjektene var godt representert, med både prosjektledere og prosjekteiere.

Oppstarten for programmet ble markert på Oppdal i forbindelse med Norsk villreinsenters 10-års jubileum. Les mer her: “Vellykket konferanse” (villrein.no). Dette var den første nettverkssamlingen for de “nystartede” prosjektene. Samlingen var arrangert av Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter.

På samlingens første dag var det fokus på innledende foredrag og presentasjon av de enkelte prosjektene. På dag to fokuserte man på Norsk villreinsenters rolle i programmet og man gjennomførte gruppearbeid på tvers av prosjektene.

Saken fortsetter etter bildet


Vemund Jaren fra Miljødirektoratet med en overordnet presentasjon av programmet og litt om direktoratets forventninger. Foto: Anders Mossing

Vemund Jaren fra Miljødirektoratet med en overordnet presentasjon av programmet og litt om direktoratets forventninger. Foto: Anders Mossing

Program dag 1 (møteleder Raymond Sørensen, Norsk villreinsenter Nord)

Innledning

Presentasjon av prosjektene

Saken fortsetter etter bildet


Jørn Haug fra SVR og Gro Irene Svendsen fra Nore og Uvdal næringsselskap snakket om hhv. "Kunnskap om villrein og villreinfjellet" og "Tettere på villreinfjellet". Sistnevnte er et delprosjekt under "Velkommen til villreinfjellet". Foto: Anders Moss…

Jørn Haug fra SVR og Gro Irene Svendsen fra Nore og Uvdal næringsselskap snakket om hhv. “Kunnskap om villrein og villreinfjellet” og “Tettere på villreinfjellet”. Sistnevnte er et delprosjekt under “Velkommen til villreinfjellet”. Foto: Anders Mossing

Saken fortsetter etter bildet


Erlend Gjelsvik og Morten Aas fra Oppdal fylkeskommune presenterte prosjektet "Villreinfjellet Rondane som verdiskaper". Foto: Anders Mossing

Erlend Gjelsvik og Morten Aas fra Oppdal fylkeskommune presenterte prosjektet “Villreinfjellet Rondane som verdiskaper”. Foto: Anders Mossing

Saken fortsetter etter bildet


Atle Berg og Astrid Alice Haug fra nasjonalparkstyret for Forollhogna og Kristin Prestvold fra Trøndelag fylkeskommune presenterte hhv. "Forollhogna - det hele fjellet" og "Dovrefjellaksen - samarbeid om formidling". Foto: Anders Mossing

Atle Berg og Astrid Alice Haug fra nasjonalparkstyret for Forollhogna og Kristin Prestvold fra Trøndelag fylkeskommune presenterte hhv. “Forollhogna – det hele fjellet” og “Dovrefjellaksen – samarbeid om formidling”. Foto: Anders Mossing

Program dag 2 (møteleder og innleder Anders Mossing, Norsk villreinsenter Sør)

Norsk villreinsenter sin rolle og forslag til arbeidsmåter – ikke presentasjon

Arbeidsgrupper på tvers av prosjektene

Saken fortsetter etter bildet


Per Aksel Knudsen, Torill Olsson, Kristin Prestvold og Tor Punsvik i ivrig diskusjon under gruppearbeidet. Foto: Anders Mossing

Per Aksel Knudsen, Torill Olsson, Kristin Prestvold og Tor Punsvik i ivrig diskusjon under gruppearbeidet. Foto: Anders Mossing

Naturbasert verdiskaping, v/Roar W. Vangsnes (Distriktssenteret Sogndal)

Avsluttende diskusjon – videre satsing på nettverkssamlinger, behov for andre typer rådgivning/support underveis (kortfattet referat)

villrein.no – Anders Mossing

Minimumstelling i Forollhogna


Kartplott: Arne Nyaas

Kartplott: Arne Nyaas

Minimumstelling i Forollhogna ble foretatt over to dager, den 26. februar og 16. mars. Jobben ble gjort av Nils Mathias Bransfjell (pilot), Røros Flykubb, Geir Morten Granmo (observatør) og Arne Nyaas (foto og opptelling).

Vekslende vær med varierende sikt og sterk vind gjorde tellingen utfordrende, og derfor måtte den også foregå over to dager.

Selv om det ikke var ideelle forhold, ble likevel området rimelig godt dekket (som kartet viser). Det ble totalt funnet 1036 dyr – 826 fostringsdyr og 210 bukker.

Arne Nyaas, som har jobbet med minimumstellinger i Forollhogna i en årrekke, har delt noen tanker om utviklingen i stammestørrelsen. “I 2015 ble det fotografert 1496 dyr (korrigert tall). Jaktkvoten da var 700 dyr. I 2016 ble det fotografert 1500 dyr/jaktkvote 750. I 2017 fotograferte vi 1422/jaktkvote 600. I år har vi fotografert 1078 dyr. Hvor mange dyr har vi i år? Cirka 1300? Jaktkvoten er ennå ikke bestemt. Det eneste som er sikkert – jaktkvoten høsten 2018 må reduseres!”

Her kan du lese mer…


villrein.no – Fred Ivar Aasand

Kontrollkortet består


Kontrollkortet forsvinner ikke i denne omgang, men nye digitale løsninger vil utredes i årene som kommer. Foto: Anders Mossing

Kontrollkortet forsvinner ikke i denne omgang, men nye digitale løsninger vil utredes i årene som kommer. Foto: Anders Mossing

Miljødirektoratet kom nylig med et forslag om å oppheve § 30 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Basert på høringsinnspillene vil ikke Miljødirektoratet oppheve denne paragrafen nå, men jobbe for å få til en elektronisk ordning som kan erstatte dagens kontrollkortordning.

Les også saken “Slutt på kontrollkort i villreinjakta?” (villrein.no)

Dette betyr at kontrollkort trykkes og sendes villreinnemndene som vanlig i 2018. De ønsker imidlertid å se nærmere på en digital løsning som på sikt kan erstatte dagens kontrollkortordning. Her vil det være aktuelt å videreutvikle Hjorteviltregisteret/Sett og skutt.

Les hele oppsummeringen av høringen her.

villrein.no – Anders Mossing

Minimumsteljing i Snøhetta

Den 1. mars vart det gjennomført minimumsteljing i Snøhetta. Det var gode sporforhold over store deler av området, gnistrande kaldt, vindstille og sol.


Gode sporforhold ved Snøhetta. Foto: Heidi Vognild

Gode sporforhold ved Snøhetta. Foto: Heidi Vognild

Flokkane vart fotografert frå helikopter av Arne Johs. Mortensen, SNO. Tommy Sønsterud, Lesja fjellstyre, og Ingolf Røtvei, Oppdal bygdealmenning, var med for å finne reinen.

I Snøhetta vest vart det funne 814 rein. Dette var ei vellykka teljing, og over forventa ut frå bestandsmålet på vestområdet som er på 800 dyr.

I Snøhetta aust vart det berre funne 1483 dyr. Villreinutvalet kategoriserer dette som mislykka, og ønsker å få til ei ny teljing når ver og føre tillèt det. Sjølv om forholda var gode i Lesja og Dovre, var det vanskelegare lenger nord  og retning Oppdal, skriv dei på si Facebook-side.

Det var ein ledig plass i helikopteret, og som nytilsett naturveiledar var det ei stor oppleving å få vera med på teljing.

 

Villrein.no – Heidi Vognild

Fraråder brøyting over Imingfjell


2000 dyr på Lufsjåtangen gjør at fylkesmannen og villreinnemnda fraråder brøyting av veien over Imingfjell. Foto: Anders Mossing

2000 dyr på Lufsjåtangen gjør at fylkesmannen og villreinnemnda fraråder brøyting av veien over Imingfjell. Foto: Anders Mossing

Fylkesmannen i Buskerud er koordinerende og ansvarlig fylkesmann for villreinforvaltningen på Hardangervidda. I samråd med Fylkesmannen i Telemark og lederen av villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, fraråder de nå brøyting av veien over Imingfjell.

Grunnen til dette er den nåværende situasjonen med villrein på Imingfjell og Lufsjåtangen. Det er et stort antall dyr som nå står øst for veien over Imingfjell, og i tillegg står det også noe dyr rett vest for veien. Regional plan for Hardangervidda tilsier at veien kan brøytes til påske når denne, som i år faller i mars, jfr. retningslinjene § 3.2. Videre framgår det av at veien kan stenges på kort varsel dersom det er villrein i området. En naturlig konsekvens er at brøyting avventes inntil situasjonen endres og flokkene har trukket over Fv 124 og videre vestover.

Bakgrunn
Villreinen på Hardangervidda har sine vinterbeiter på østlige deler av vidda. Lufsjåtangen har store og viktige beiteressurser, men har av ulike årsaker i mindre grad vært brukt av villrein de siste tiårene. Etter rapporter fra Statens naturoppsyn (SNO) er tilgjengelig beite i år sterkt redusert i de sentrale vinterbeiteområdene på vidda. Dette som følge av mye hard snø og nedisede beiter/rabber. I vinter har ca. 2 000 villrein av en total bestand på ca. 7 000 beitet på Lufsjåtangen siden begynnelsen av februar, sannsynligvis som følge av gode og tilgjengelige beiter i øst. En må sannsynligvis tilbake til 1980-tallet for å finne en tilsvarende situasjon med så store flokker over en så lang periode på denne østlige tangen.


De rike lavbeitene øst for veien har virkelig kommet reinen til gode i vinter. Foto: Anders Mossing

De rike lavbeitene øst for veien har virkelig kommet reinen til gode i vinter. Foto: Anders Mossing

I tillegg til at beitesituasjonen på Hardangervidda generelt er vanskelig i vinter går reinen nå inn i en utfordrende periode. Det nærmer seg kalvingstid og fosterveksten hos simlene øker på denne tiden. Samtidig er det fortsatt full vinter i fjellet. Villreinen er derfor nå særlig sårbar for forstyrrelser. De tiltak som kan gjøres for å unngå unødige forstyrrelser bør derfor gjennomføres. Fylkesmannen skriver i sin anbefaling at de er svært tilfreds med samarbeidet og dialogen som har vært mellom løypekjørere/løypelag og SNO på Lufsjåtangen gjennom vinteren. Dette har medført til at villreinen i stor grad har fått beite i fred og ro i området fram til i dag.

Situasjonen med nærmere 2 000 villrein på og nær Lufsjåtangen/Imingfjell tilsier at videre tiltak er nødvendig og må videreføres for fortsatt å hindre forstyrrelser. Fylkesmannen vil med utgangspunkt i situasjonen per i dag derfor sterkt fraråde at Fv 124 Uvdal-Tessungdalen brøytes. Når beiteforholdene bedres vil villreinen ventelig trekke vestover mot kalvingsområdene. Brøyting kan da skje når flokkene har trukket over Fv 124 og videre vestover.


Hit, men ikke lenger? Fra Tessungdalssiden har veien sålangt blitt brøytet til Småroi, men ikke videre. Foto: Anders Mossing

Hit, men ikke lenger? Fra Tessungdalssiden har veien sålangt blitt brøytet til Småroi, men ikke videre. Foto: Anders Mossing

Fylkesmannen skriver videre at de forventer at fylkeskommunene følger opp intensjonen i Regional plan for Hardangervidda og vektlegger retningslinjene om veier i § 3.2 som tilsier at veien kan stenges på kort varsel dersom det er villrein i området. Ut fra gjeldende situasjon vil den naturlige konsekvens være at brøyting avventes inntil dyra har trukket over Fv 124 og videre vestover.

Fylkesmannen i Buskerud ber også om å bli løpende orientert om videre utvikling i saken og rådført i eventuelt nye vurderinger av brøyting over Imingfjell.

Les også: “Veien over Imingfjell blir ikke åpnet til påske” (bfk.no).

villrein.no – Anders Mossing

Sekretærsamling på Biri


Sekretær for villreinnemnda for Setesdalsområdet, Jarle Lunde. Foto: Anders Mossing

Sekretær for villreinnemnda for Setesdalsområdet, Jarle Lunde. Foto: Anders Mossing

14.-15. mars ble det gjennomført en “lunsj til lunsj”-samling for landets villreinnemndssekretærer og representanter fra koordinerende fylkesmenn på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Målsetningen var felles oppdatering og erfaringsutveksling på tvers av områdegrenser.

Seansen var arrangert av Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter. Slike samlinger har man avholdt med jevne mellomrom, sist for to år siden. Norges 23 villreinområder er tildels ganske forskjellige, men arbeidsoppgavene som er tillagt villreinnemndene og utfordringene de står ovenfor er allikevel like. Deltakerne selv kommuniserer at de er fornøyd med denne felles møtearenaen.

Program dag 1 (med presentasjoner)

Saken fortsetter etter bildet


Sekretær for villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, Martine Hamnes og Erik Lund fra Miljødirektoratet. Foto: Anders Mossing

Sekretær for villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, Martine Hamnes og Erik Lund fra Miljødirektoratet. Foto: Anders Mossing

Program dag 2 (med presentasjoner)


Sekretær for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Marit Vorkinn og sekretær for villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen og villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Siri Wølneberg Bøthun. Foto: Anders Mossing

Sekretær for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Marit Vorkinn og sekretær for villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen og villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Siri Wølneberg Bøthun. Foto: Anders Mossing

villrein.no – Anders Mossing

Reinsveiding i Telemark i gamal tid


Utskore kruthorn med årstalet 1689, frå Fetveit i Vinje. Teikning: Øystein Vesaas

Utskore kruthorn med årstalet 1689, frå Fetveit i Vinje. Teikning: Øystein Vesaas

Folkeminnegranskar Rikard Berge frå Rauland i Telemark har skrive om villrein og veiding før i tida. Med referanse til Engebret Michaëlsen Mandt, som levde på 1700-talet og skildra Øvre Telemark,  seier han at det var veidinga – dvs. jakta – som lokka folk til å busetje seg i eit land ”som elles berre var tillaga for villdyr.”

1600-talet
Berge skriv at børsa kom i bruk på 1600-talet i fjellbygdene i Telemark, ”musket” som han kallar det, eit handskytevåpen med luntelås, hjullås eller flintelås ifylgje leksikon. Dette var brukt i perioden 1500-1700 og var av typen munnladningsgevær. I fylgje gamle skiftebrev er børser og fint utskorne kruthorn funne alt tidleg på 1600-talet i Øvre Telemark.

”Frametter 1700-talet fanst det byrse so aa segja paa kvar gard,” skriv Berge. Han fortel om korleis bonden drog til fjells og veida rein, utrusta med børse og niste, og ikkje så sjeldan hadde han hest til å kløvje kjøtet.

Urda ned kjøtet
Ein måtte urde ned det kjøtet ein ikkje fekk med seg. Kjøt som var godt ned-ura kunne halde seg heilt til våren ”um det berre var godt ’drag’ i urdi”, skriv Berge. Og kva skulle det tene til å urde ned kjøtet? Jau, sjølvsagt for at ikkje jerv, fjellrev og rovfugl skulle koma til det.  Det blei sett opp ein varde for at ein skulle finne att plassen.

”Elsdiur og Reinsdiur”
Så skulle ein bruke dyret, og bøndene på Rauland, Møsstrond og i Grungedal ”nytta baade kjøt og hud, hudi helst til klæde, hudskor og reimskinn.” Me fær òg høyre om at vilt og skinn blei selde til byane kvar vinter. Peder Claussøn Friis (1545-1614) fortel om telemarkingane at dei ”slaae mange Elsdiur oc Reinsdiur, skiude vilde Fugle, fange Los (gaupe) og Maard, Vlffe, Biørne, Reffve, Felefrodz (jerv), Otter, Befuer, Egern, Hermelin etc”.

Veideretten i høgfjellet var rekna for fri for kvar mann. Slik kunne òg dei som var dømde fredlause, halde seg i skjul i fjellet og veide og fiske til livets opphald.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing