diverse

Ny, innholdsrik årbok kan bestilles nå


En storbukk med snø i geviret preger årets utgave av årboka "Villreinen". Årvåken fotograf under strukturtelling i Snøhetta i fjor høst, var Per Jordhøy.

En storbukk med snø i geviret preger årets utgave av årboka “Villreinen”. Årvåken fotograf under strukturtelling i Snøhetta i fjor høst, var Per Jordhøy.

«Villreinen 2014» er klar for salg/distribusjon fra 1. juni.  Leserne har mye å glede seg til. Årboka har totalt 48 artikler, fra nyttige opplysninger om revisjon av kraftkonsesjoner i villreinfjell til ferske bilder og beskrivende tekst fra vinterens felling av villrein på Sør-Georgia. Den store forskjellen fra de senere års utgivelser er femten temasider, i år om «Ryper, forvaltning, jakt og opplevelser»

Årboka Villreinen har vært utgitt hvert eneste år siden førsteutgaven i 1986. Utgiver er Villreinrådet i Norge, organisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder. Årboka har stor anseelse og er den eneste publikasjonen som årlig formidler ny kunnskap om grådyra i Norge og på Svalbard.

Årets utgave har totalt 48 artikler. Uten rekruttering av nye jegere kan det raskt by på problemer å forvalte villreinstammene i Sør-Norge. I år forteller vi hvordan «problemet» kan løses, med en interessant artikkel om førstegangsjegere på reinsjakt i Lesja-fjellene. Tenk om flere rettighetshavere bestemte seg for å gjøre det på samme måten! Men det har villreinutvalget i Forollhogna gjort, og fjorårets prosjekt rettet mot ungdom var så vellykket at tiltaket i landets nordligste villreinområde videreføres til høsten. I «Villreinen 2014» forteller vi hvordan.

Av andre interessante artikler kan nevnes «Villrein i myr- og skoglandskap i Ringsaker og Hamar», «Ulv foretrekker elg framfor villrein», «Turisttrafikken i Snøhetta skaper problemer for reinen», «Nå står Vidda for tur» (avlsprogrammet for fjellrev), «Lat og fet – nervøs og slank», «Teknikken med massefangst av villrein i Nord-Gudbrandsdalen», «Ny bok om villrein i Norge» og «Dramatiske sammenstøt i fjellene mellom samer og bønder» (historisk fra 1800-tallet).

Prisen på årboka er 110 kroner (enkeltabonnenter). Dersom rettighetshavere, utvalg og nemnder bestiller minimum 10 eksemplarer – og flere, gis det en rabatt på 25 kroner for hvert eksemplar, såkalt «bulkpris».

For bestilling, ta kontakt med kasserer Jan Hageland:

Epost: jan.hageland@fjellstyrene.no

Tlf.: 905 52 790

Les mer om årboka Villreinen

Ta kontakt med redaktør Arne Nyaas:

arne.nyaas@villrein.no

Nytt kontrollkort til villreinjakta


Etter å ha vært uendret i flere tiår, foreligger det nå et nytt kontrollkort for villreinjakt. Målet var å få et felles kort for alle villreinområder, mer rendyrket mot det offentligrettslige.

Kontrollkort for jakt på villrein er et hjelpemiddel for forvaltningen av arten i de ulike områdene. For hver villrein som tillates felt i Norge finnes det ett offentlig kontrollkort. Kortet forteller hva slags kategori dyr som kan felles og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Innsamling av kontrollkortene etter endt jakt bidrar til en god fellingsstatistikk for arten.

Kortene har vært uendret i flere tiår, og har inneholdt en blanding av privatrettslige og offentlige bestemmelser. Den nye kortet er mer rendyrket mot sistnevnte bestemmelser. Etter en bred høringsrunde har nå Miljødirektoratet utarbeidet et nytt kontrollkort.

Les mer og se det nye kortet på Hjorteviltportalen.

Seminar om villrein og vannkraft


Med tittelen “Villrein og fragmentering – utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur” inviterte Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til seminar i Oslo 5. mai.

Oppmerksomheten var først og fremst rettet mot utfordringer relatert til villrein og problematikk knyttet til vannkraftutbygging, samt tilhørende samferdsel og inngrep. Det var en bred deltakelse representert i salen. Alle med et ønske om å lære mer og diskutere veien videre.

For bestandene av villrein i mange norske villreinområdene har effektene av vannkraftutbygging vært store. Neddemming av beitearealer og neddemming av trekkruter er ofte direkte effekter av slike utbygginger. Dette har medført at flere villreinområder i dag består av flere, mer eller mindre, isolerte delbestander. Anleggsveier har medført økt trafikk, og også åpnet visse områder for hytteutbygging og annen menneskelig utnyttelse.


Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning oppsummerte kunnskapsstatus.

Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning oppsummerte kunnskapsstatus.

Det er en lang liste vassdrag der det kan åpnes for revisjon av konsesjonsvilkår i perioden frem mot 2022. Deltakerne på seminaret fikk en god innføring i utfordringene og mulighetene fremover. I slike revisjoner har nok fokus tidligere vært på avbøtende tiltak i forhold til fisk- og fiskebestander, snarere enn det terrestriske miljø. Det ligger utfordringer i å heve villreinen opp på prioriteringslista i så måte.


Jan Sørensen i NVE tok deltakerne gjennom en revisjonsprosess.

Jan Sørensen i NVE tok deltakerne gjennom en revisjonsprosess.


Det var mange gode innspill til diskusjon mellom foredragsholderne.

Det var mange gode innspill til diskusjon mellom foredragsholderne.

I løpet av dagen tok en rekke ulike foredragsholdere deltakerne gjennom ulike relevante temaer. Hvilken relevans har dette for regionale planprosesser og nasjonale mål for villreinforvaltningen? Hva er erfaringene med revisjonskrav i den daglige forvaltningen? Hva tenker regulantene om sitt miljøansvar? Og hvordan berøres Naturmangfoldloven?

Nederst i denne saken kan man laste ned programmet, samt alle presentasjonene


Per Øyvind Grimsby representerer Sira-Kvina og fortalte om regulantenes miljøansvar.

Per Øyvind Grimsby representerer Sira-Kvina og fortalte om regulantenes miljøansvar.

 

Seminarprogram

1 Olav Strand (Norsk Institutt for Naturforskning)
Kunnskapsstatus for villrein: utfordringer og muligheter – hvor bør vi ha fokus fremover?

2 Jan Sørensen (Norges vassdrags- og energidirektorat)
Den kommende revisjonsprosessen: pålegg i forbindelse med revisjon vs. standardvilkår med relevans for villrein.

3 Terje Kaldager (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga: hva ønsker vi å oppnå med arbeidet til nå og fremover?

4 Siri W. Bøthun (Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen)
Erfaringer med revisjonskravene så langt. m/notater

5 Per Øyvind Grimsby (Sira-Kvina Kraftselskap)
Regulantene og miljøansvaret: erfaringer fra Setesdal.

6 Torbjørn Lange (Klima- og miljødepartementet)
Naturmangfoldloven: hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

7 Pål Rosland (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet)
Samferdsel og barriereeffekter: Statens Vegvesen sin tilnærming til reduksjon av barriereeffekter.

8 Torbjørn Lange (Klima- og miljødepartementet)
Veien videre: hvordan møte tverrsektorielle utfordringer fremover?

Kvotevedtak i syv villreinområder


Villrein i Forollhogna fotografert få dager før jaktstart. Foto: Arne Nyaas

Villrein i Forollhogna fotografert få dager før jaktstart. Foto: Arne Nyaas

Følgende fellingskvoter er bestemt for jakta til høsten: Hardangervidda 9000 dyr, Snøhetta 1580 dyr (Øst 1400 og Vest 180), Nordfjella 1200 dyr, Ottadalsområdet 1000 dyr, Knutshø 670, Forollhogna 700 dyr  og Fjellheimen 180 dyr.

Det er villreinnemndene som godkjenner kvoteforslagene framsatt av de respektive villreinutvalgene/årsmøtene. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker. Eventuelle klager skal være skriftlige og sendes via respektiv villreinnemnd.

 

villrein.no – Arne Nyaas