Spennende og lærerik trugetur på Skinnarbu i vinterferien! Foto: Guro Lien.
Norsk Villreinsenter Sør og Hardangervidda Nasjonalparksenter inviterer til guidede trugeturer i vinterferien. Hver dag i perioden 18.-22. februar vil det være muligheter for alle til å være med.
Villreinen er meget godt tilpasset et liv i høyfjellet. Og vinterstid opplever også de til tider dyp snø. Men klauvene er laget slik at de i best mulig grad skal kunne ta seg frem. Ikke ulikt det vi opplever når vi tar på oss et par truger og vandrer innover. Dette vil deltakerne få lære mer om!
Trugeturene starter ved Hardangervidda Nasjonalparksenter hver dag kl. 13.00. Påmelding til tlf 95746681 før kl. 10.00. Skulle været bli skikkelig ille, kan turen/turene bli avlyst. Turene har en varighet på 1-1,5 timer, og passer for alle aldre og hele familien. Både truger og staver er til gratis utlån. Husk fjellsko, gamasjer og varme klær.
Studenter ved landslinja får bl. a naturen som klasserom. Foto: Anders Mossing
Fra skolestart i august får Rjukan videregående skole en splitter ny landslinje – studiespesialisering med natur og miljø, som har plass til 30 elever. Landslinjen er et samarbeid mellom Rjukan videregående skole, Høgskolen i Telemark, Hardangervidda Nasjonalparksenter og Norsk Villreinsenter. Samarbeidet med høyskolen gir verdifull kompetanse og studiepoeng mens du tar videregående utdanning.
Utdanningsprogrammet har 35 uketimer derav fem forbeholdt høyskolefag. Samarbeidet med høyskolen gir studentene minimum 5 studiepoeng per skoleår, dvs. 15 studiepoeng etter endt løp. Undervisningen vil gis av toppkvalifisert høyskolepersonell. Elevene skal dessuten inviteres til høyskolens avdeling i Bø en dag i hvert semester. Deler av forelesningene i studieemnet vil finne sted nettopp der.
Hardangervidda vil bli mye brukt som arena for studiene. Ved Hardangervidda Nasjonalparksenter får elevene tilgang til moderne fasiliteter som naturlaboratorium, undervisningsrom, kinosal og bibliotek. Gjennom samarbeidet med Norsk Villreinsenter, som er lokalisert i samme bygg, får elevene tilgang til de beste lærekrefter, topp utstyr og praktisk feltarbeid.
Søknadsfristen er allerede 1. mars, så interesserte studenter må ikke nøle. Gå inn på www.vigo.no, les mer om tilbudet og søk deg til Rjukan.
Reinen i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene bruker stadig større områder. Ill.foto: NINA
I Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene villreinområde har bestanden vokst jevnt og trutt de seinere åra. Og en økende bestand trenger mer plass. Nå er reinen, spesielt i sørområdet, i ferd med å “ta tilbake” gamle beiteområder.
Det er det pågående GPS-merkeprosjektet som avslører dyrenes arealbruk. Et av hovedformålene med prosjektet har nettopp vært høyere bestand med dertil økende områdebruk. Randområdene, som i mange år har vært “ute av bruk”, er nå på nytt interessant for dyrene i vårt sørligste villreinområde.
3.-4. februar møttes prosjektgruppa for å diskutere videre fremdrift i det viktige forskningsprosjektet. I den bredt sammensatte prosjektgruppa har også medlemmene tatt en aktiv deltakelse i datainnsamling til prosjektet. Dette har medført bedre kunnskapsformidling ut til bidragsyterne og øvrig publikum. En annen suksessfaktor har vært at man har lyktes med å samle forskjellige aktører, og på den måten skape forankring og forståelse for fremtidige forvaltningsgrep.
Prosjektet har nå fått økt fokus også fra viktige medier, så som NRK.
Sommerstid er snøfonner en kjærkommen mulighet til å få fred fra plagsomme insekter. Foto: Anders Mossing
I 2014 samlet Veterinærinstituttet inn prøver fra villreinkalver på Hardangervidda for å undersøke for parasitter. Bakgrunnen var et ønske om å finne ut mer om lave slaktevekter. På tross av kraftig bestandsreduksjon fra 1980-tallet og frem til 2000-tallet har slaktevektene forandret seg lite.
Det mest interessante funnet var at de aller fleste kalvene hadde svelgbremslarver i nesehula, og mengden larver var dessuten veldig høy hos mange av dyra. Svelgbrems er plagsomme skapninger for reinen. Deres tilstedeværelse forstyrrer dyrene og gjør at de taper verdifull beitetid på sommeren. Utover vinteren vandrer larvene bakover i svelget. De kan forårsake betennelsesreaksjoner og tapper reinen for protein og energi. Dette påvirker kalvenes vekst og utvikling.
De siste par tiårene har reinen i stor grad vært konsentrert sørøst på Hardangervidda, og i relativt begrensede områder. Disse områdene antas å ha dårligere beite enn lenger vest, men man antar at reinen oppholder seg her, da menneskelig aktivitet og påvirkning er betraktelig høyere andre steder. I tillegg antar man at konsentrert beite i et mindre geografisk område øker antalle bremsefluer.
Veterinærinstituttet og Helseovervåkningsprogrammet for hjortevilt (HOP) ønsker å følge opp med nye prøver dette året, både på Hardangervidda og i andre områder.
Onsdag 21. Januar 2015 inviterte styringsgruppa for forskningsprosjektet ”Villreinens arealbruk i Rondane; naturgrunnlag og betydning av menneskelig aktivitet” til åpent sluttseminar på Spidsbergseter i Rondane. Her ble sluttrapporten fra det flerårige og tverrfaglige prosjektet presentert. Oppmøtet var godt, totalt møtte rundt 75 villreininteresserte opp, og stemningen undervegs i seminaret var jevnt over positiv.
Brita Homleid Lohne i SNO med en kopi av en sørsamisk skistav, Kjell Bitustøyl med et par reinsgjeterski som har tilhørt Åsmund Løvås fra fjellgården Argehovd. Foto: Guro Lien
I samband med Samefolkets dag fredag 6. februar, vil Norsk Villreinsenter på Skinnarbu og Statens Naturoppsyn (SNO), åpne en ny utstilling med tema ”Samer og tamreindrift i sør”. Utstillingen er et resultat av et prosjekt i SNO-regi under etiketten MONA – mennesket og naturarven.
Arbeidet med denne utstillinga starta for 3-4 år sidan. Det er Kjell Bitustøyl som har vært faglig ansvarlig for utstillingen. Han har drevet med innsamling og formidling av stoff knyttet til sørsamer og tamreindrift siden 2003. Brita Homleid Lohne i SNO har fulgt arbeidet tett. Selve utstillingen er satt sammen av et skjelett av en gammekonstruksjon, ulike gjenstander, rollups med foto og tekster knyttet til samisk kultur i sør.
Selve åpningen er fredag 6. februar, kl. 19.00, ved Norsk Villreinsenters lokaler i tredje etasje i Hardangervidda Nasjonalparksenter. Utstillingen blir stående frem til sommeren 2015, og kan beskues i Hardangervidda Nasjonalparksenters åpningstider.
Fylkesmannen i Vest-Agder er kritisk til fagrapporten “Forenkling av utmarksforvaltningen”, og frykter at utmarksstyrer med ansvar for villreinforvaltningen, vil føre til at hensynet til villreinens leveområder vil bli dårligere ivaretatt enn i dag. Foto/ill.: Arne Nyaas
Fylkesmannen i Vest-Agder er kritisk til fagrapporten “Forenkling av utmarksforvaltningen”, og påpeker at fagrapporten er “faglig grunn og mangelfull”. – Vi frykter at utmarksstyrer med ansvar for villreinforvaltningen vil føre til at hensynet til villreinens leveområder vil bli dårligere ivaretatt enn i dag. Vi fraråder at de statlige villreinnemndene legges ned, er det klare rådet fra FM Vest- Agder.
I pkt 6.4 Utmarksstyrer påpeker Fylkesmannen i Vest-Agder blant annet følgende:
“Fylkesmannen er positiv til intensjonen om å samle flest mulig av oppgavene innen utmarksforvaltning til færrest mulig organer. Faggruppen foreslår så vel de statlige villreinnemnder som verneområdestyrene fjernet, og deres oppgaver lagt til et utmarksstyre.
Faggruppen har under 6.2 sagt at faggruppens viktigste premiss er brukerperspektivet. Ut fra dette perspektivet kan en se forslagene om et utmarksstyre med ansvaret for det meste av utmarksforvaltningen.
Det er imidlertid ikke skissert hvor store områder slike utmarksstyrer skal favne, hvilke mandat de skal gis eller hvordan prosessen fram til oppnevning i rådet skal foregå. Det er for Fylkesmannen ikke lett å se at dette vil medføre verken forenkling, økt effektivitet eller ressurssparing. Eksempelvis favner Villreinnemnda for Setesdalsområdet sitt ansvarsområde i dag tre villreinområder, 18 kommuner i 5 ulike fylker og trolig mellom 5 og 700 rettighetshavere. Det er ikke lett å forestille seg at et bredt sammensatt utmarksstyre som effektivt skal kunne ivareta utmarksspørsmål i dette området. Innenfor Setesdal Ryfylke villreinområde aleine er det snakk om 13 kommuner i 5 fylker og med mer enn 400 rettighetshavere. Fylkesmannen kan ikke forstå hvordan et slikt utmarksstyre skal kunne utøve en mer effektiv og brukervennlig villreinforvaltning enn den statlige villreinnemnda og rettighetshavernes villreinutvalg gjør i dag.
Hensynet til brukerne er viktig, men Fylkesmannen mener at det er hensynet til en helhetlig naturforvaltning i tråd med nasjonalt fastsatte retningslinjer og mål, som må tillegges mest vekt ved valg av organisering. De negative utviklingstrekkene i naturforvaltningen som Riksrevisjonen har påpekt, er i strid med Stortinget intensjoner, og som refereres innledningsvis i rapporten bekymrer også Fylkesmannen. Fylkesmannen tror ikke den foreslåtte løsning med et utmarksstyre/-råd vil kunne møte disse utfordringene før det er avklart nærmere hvilket geografisk og tematisk virkeområde et utmarksstyre skal ha. Dette gjelder særlig hensynet til villreininteressene som vi mener ikke vil bli like godt ivaretatt ved den foreslåtte organisering som under villreinnemndene.
Som nevnt under 3.3 ble villreinforvaltningen gjennomgått av alle aktørene i sørnorske villreinfjell i en lang og grundig prosess, «Villrein og Samfunn», i 2003 og 2004. At verken prosessen eller konklusjonene fra dette arbeidet refereres i høringsdokumentet anser vi å være en betydelig svakhet som svekker høringsdokumentet”.
Faggruppen ledet av professor Eva Irene Falleth (til høyre) overleverte sine anbefalinger den 3. desember i fjor til statssekretærene Jardar Jensen (KMD), Hanne Blåfjelldal (LMD) og politisk rådgiver Jens Frølich Holte (KLD). Foto: Regjeringen.no
Utmarksforvaltningen bør forenkles, og kommunene må få mer makt. Det foreslår faggruppen oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Høringsfristen er fredag 27. februar 2015.
Faggruppen ble bedt om å ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 “Levende lokaldemokrati”. Mandatet var ikke til å misforstå: “Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen.”
Nytt opplegg i villrein- og verneområdeforvaltningen
Forslag til tiltak er samlet i kapittel 6 i rapporten. I punkt 6.4 Utmarksstyrer står følgende:
“Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå. Dette gjelder særlig større verneområder, villrein og reindrift. Slike forvaltningsoppgaver er i dag lagt til verneområdestyrer, villreinnemnder og fylkesmennene. Fylkeskommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for regionale planer for villreinens leveområder og for regionalt friluftsliv. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Dette vil gjøre det mulig å foreta en helhetlig avveining av viktige vern- og bruksinteresser.
Gruppen foreslår følgende: • Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene. • Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. • Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. • Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt. 6.7. • Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. • Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. • Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet.
Faggruppen er klar over at dagens verneområdestyrer er av relativt ny dato, og at villreinnemndene nylig er blitt omorganisert. Det kan derfor reises innvendinger mot de foreslåtte organisatoriske endringene etter så kort tid. Faggruppen mener likevel at det vil være store fordeler forbundet med å samle ansvar og myndighet for forvaltningen av større områder i ett regionalt organ.”
I høringsbrevet datert 15.12.2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) påpekes følgende:
“Departementene har ikke tatt stilling til forslagene, eller gjort en prioritering av hvilke tiltak en vil ta fatt på. Det vil bli gjort etter at høringen er gjennomført. Vi ønsker at høringsinstansene gir synspunkter på de foreslåtte tiltakene i rapporten. Vi ber spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført?”
Flere flokker og over 2000 dyr oppholder seg like ved Rv7. NINA/Dyreposisjoner.
Flere tusen rein har trukket nordover på Hardangervidda, og den siste tiden har det stått mye dyr kun få kilometer sør for Rv7. Veien var stengt fra 30. januar (torsdag kveld) til tirsag 3. februar av hensyn til dyrenes trekk.
Rv7 har siden 2003 blitt overvåket i et samarbeid mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet. Det er satt opp klare kriterier for når veien skal stenges i avtalen partene imellom. Beredskapen har gradvis blitt økt de siste dagene, og personell fra Statens Naturoppsyn har fulgt utviklingen fortløpende. De har rapportert til Miljødirektoratet som etter nøye vurderinger nå har beordret stengning av veien.
Miljødirektoratet rådet Statens vegvesen til å stenge veien i henhold til inngått avtale mellom direktoratet og vegvesenet torsdag kveld. Avtalen følger opp et stortingsvedtak om at riksveg 7 skal driftes slik at det tas hensyn til villreinen.
Bakgrunnen for stengningsregimet er et ønske om å gi Hardangerviddareinen mulighet til å kunne benytte beiteressursene nord for Rv7, men også øke sjansen for utveksling mellom Hardangervidda og Nordfjella i nord. Resultat fra store forskningsprosjekter i området viser at veier har en negativ effekt på villrein og fungerer som barrierer i et ellers åpent fjellandskap.
Villreinen har nå trukket noe lengre sør og befinner seg 3-4 km fra veien. Selv om flokkene ikke har trukket ut av den avtalte sonen på 7 km, tilsier likevel villreinens bevegelser og hensynet til andre samfunnsinteresser at riksveg 7 ikke lenger bør holdes stengt grunnet hensynet til villreinen. Dyrene vil fremdeles bli fulgt tett, både igjennom GPS-posisjoner fra dyrene samt gjennom oppsyn i felt.
Fire GPS-merkede dyr i området sør for Roskrepp for tiden. Fig: NINA/www.dyreposisjoner.no
Varselet går ut til aktører med motorferdselsløyve i området sør for Roskrepp. Fire GPS-merkede dyr har i en periode holdt seg i dette området. Forvaltningssekretariatet i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene ber de som skal kjøre ta spesielt hensyn fremover og viser til vilkår angitt i løyvet.
GPS-merkede dyr representerer normalt sett relativt store flokker. Siden det i området Rosskrepp/Øyarvatnet/Hyttehei er registrert fire forskjellige, så kan man anta at det er snakk om endel dyr. Disse har nå oppholdt seg i området over en periode på ca. tre uker.
Vinterstid er villreinen tilpasset et lavt aktivitetsnivå. De beveger seg minst mulig og bruker mesteparten av tiden på beiting og hvile. Den går på sparebluss, rett og slett. Varselet som nå går ut er ikke til hinder for lovlig aktivitet med snøskuter, men er ment som en påminnelse om vilkår gitt i løyvet. Et av vilkårene er at “dersom det observeres reinsdyr langs kjøreruta skal turen avventes til faren for forstyrrelse ikke lenger er tilstede”.