diverse

Arbeidet med sperregjerdet langs Rørosbanen fra Glåmos til Vongravsgrenda er sluttført. Arbeidet startet i fjor høst. Jernbaneverket har vært byggeansvarlig. Hensikten med gjerdet er å hindre tamreinovergang fra Riast/Hylling reinbeitedistrikt og inn i Forollhogna villreinområde.

Byggeprosjektet var ute på anbud i fjor sommer, og Norskog ved Mikkel Eira fra Kautokeino fikk byggeoppdraget. Sperregjerdet langs jernbanelinja er 13 kilometer langt. I tillegg kommer forlengelsen videre nordover til Råen. Før byggearbeidene startet i fjor høst, måtte det det gamle sperregjerdet som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk reist på slutten av 1960-tallet, ryddes vekk. Dette gjerdet var en forsterkning av det opprinnelige jernbanegjerdet på strekningen.

Staten har vært en betydelig bidragsyter i prosjektet med bevilgninger på totalt 2, 46 mill. kroner. I tillegg har Jernbaneverket bidratt med 200 000 kroner og Forollhogna villreinvald med 25 000 kroner. Jernbaneverket skal, etter inngått avtale, stå for kontrollen av sperregjerdet og administrere nødvendig vedlikehold. Utgiftene til vedlikeholdet skal dekkes gjennom et vedlikeholdsfond som består av bevilgningen på 200 000 kroner (Jernbaneverket), samt bevilgningen på 25 000 kroner (Villreinvaldet).

Les mer og se flere bilder på nettsiden til Forollhogna villreinområde.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder, deltok på den 14. Artic Ungulate Conference (AUC) på Røros i dagene 16. til 21. august.  Her oppsummerer han sine hovedinntrykk etter konferansen:

 

“Den 14. Arctic Ungulate Conference (AUC) ble gjennomført i uke 34, og etter avslutningen på fredag sitter jeg igjen med masse gode inntrykk. Noen av disse fortjener å bli delt med leserne av villrein.no. AUC favnet både villrein, tamrein og moskus og til og med et svensk innlegg om elgforvaltning. Men i de intense og tettpakkede dagene var det villreinen som dominerte, og sjøl etter et langt yrkesliv i villreinforvaltning var det masse ny kunnskap å suge til seg! Jeg var også en av et fåtall deltakere som faktisk hadde gleden av å være på Røros for 36 år siden da den andre av konferansene i serien ble holdt her. Du verden hvordan både kunnskapsnivå og fokus innen forskning og forvaltning har løftet seg siden den gang!

Det er naturlig å starte med slutten. Arrangementet gikk aldeles knirkefritt og især ble vertskapets to hovedaktører Olav Strand (NINA) og Vemund Jaren (Miljødirektoratet) lovprist av representanter for de internasjonale deltakerne. Som et mer passivt medlem av arrangementskomiteen veit jeg også hvilken utrolig krevende og god jobb særlig de to har gjort i forkant av konferansen! De dyktige skal ha sin porsjon flaks – og at vær og natur viste seg fra sin aller beste side bidro til en bonussuksess! Under befaringene til fangstanlegg i Grimsdalen og viewpoint Snøhetta hørte jeg mye tilfreds grynting fra gjestende deltakere på vandring!

Jeg har deltatt på en rekke konferanser, men aldri på en med et så gjennomgående høyt nivå på presentasjonene. Med fare for å glemme viktige temaer sjanser jeg på å nevne noen av de poengene jeg merket meg mest:

• Klimaendringer virker sterkest i nordområdene, og de fleste innledere hadde dette som bakteppe for sine innlegg om villreinøkologi. Villreinen er sammen med isbjørn de viktigste indikatorartene for klimaendringer, og det er all grunn til å holde fokuset på dette høyt framover.
• De store reins- (caribou) bestandene i Nord Amerika har gått dramatisk tilbake, uten at det foreligger en klar forståelse av årsakene. Trusselbildet er svært sammensatt, men som vi erfarer er konkurrerende bruk av leveområdene en viktig del av bildet. I motsetning til her hjemme bidrar imidlertid beskatning fra rovvilt der borte som et viktig element.
• Genetikerne har bidratt til å gi oss en helt ny forståelse av slektskap mellom undergrupper av villrein, og deres historiske vekst, fall og spredning. Vår egen Knut Røed er en av de internasjonale kapasiteter på dette.
• Hvordan virker inngrep og forstyrrelse på villreinbestandene våre? Innlegg og diskusjonene viste klart at innen dette feltet har vi fremdeles veldig mange ubesvarte spørsmål. Jonathan Colman dro på en glimrende og engasjert måte til diskusjonen om hvordan valg av skala (tidsperiode og rom) kan være avgjørende for resultatet av konsekvensanalyser. Dette temaet er forresten en kjepphest også for meg, som mener altfor mange konklusjoner om effekter av inngrep på villrein trekkes på grunnlag av for korte tidsserier og for små arealer involvert”.
• En kanadisk forsker viste hvordan bedre språklig kommunikasjon mellom innfødte (first nation) og forvaltningens offisielle nasjonale språk kan øke både kunnskapsnivå, forståelse, respekt og samarbeid. I prat med hjemlige forskningsmiljøer forstod jeg dette også poenget også var fanget opp av de som nå jobber med tamrein.
• Gjennom GPS-merking framskaffes det utrolig mye nyttig kunnskap og forståelse, og her har Norge hatt en ledende rolle. Manuela Panzacchi fra NINA holdt en gnistrende presentasjon av hva vi så langt har oppnådd med disse virkemidlene i norske villreinbestander de siste åra.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Den 14. “Arctic Ungulate Conference” avholdes i disse dager i Røros. Konferansen avholdes kun hvert 4. år, og er en viktig møteplass for forskere, forvaltere og andre interesserte. Temaet er arktiske klovdyr, hovedsaklig villrein/caribou og moskus. Her er noen inntrykk fra konferansens tre første dager.

Klikk på bildet for å bla videre.

Nå er det meste klart på Røros. Den 16.-21. august avholdes den 14. “International Arctic Ungulate Conference”. Konferansen avholdes kun hvert fjerde år, og i år er det altså Norges ansvar å avholde arrangementet.

Konferansen fokuserer på kløvdyr i arktiske strøk, verden rundt, med et spesielt fokus på villrein/caribou og moskus. Nordområdene i verden og de arktiske strøk er i endring, både som følge av industriell utvikling og klimaendringer. Endringene har kommet raskt og er til stor bekymring både i forhold til naturmangfold og menneskelige kulturelle aspekter. Konferanse vil fokusere på hvordan vi i fremtiden kan møte disse utfordringene, og forbedre interaksjonene mellom forskning og praktisk forvaltning/politikk.

Sist gang konferansen var lagt til Norge var i 1979, og den gang var også stedet Røros. Konferansens undertittel i år er “Fortid, nåtid og fremtid”, som gir mulighet til refleksjon om utviklingen siden sist, statusoppdatering og fremtidig mål. Konferansen er en unik mulighet for biologer, forvaltere, forskere, studenter og andre interesserte til å diskutere forskning og forvaltning i et sirkumpolært perspektiv.

Det er Miljødirektoratet og Norsk Institutt for Naturforskning som organiserer konferansen, sammen med en rekke medhjelpere, deriblant Norsk Villreinsenter. Det er fortsatt ledige plasser til konferansen.

Les mer her og meld deg på!

villrein.no – Anders Mossing

De siste ti årene har det vært liten nedgang i nivåene av radioaktivitet i villrein. Nivåene varierer både mellom områder og mellom år. Analysen av kjøttprøvene fra jaktsesongen i fjor viser en markant økning for Snøhetta, Ottadalen Nord (Reinheimen) og Rondane Nord.

Det radioaktive nedfallet etter Tsjernobylulykken i 1986 rammet leveområdene til flere villreinstammer. Men forskerne følger utviklingen nøye med god hjelp av villreinjegere som samler inn kjøttprøver for analyse og registrering. I dag kom resultatet av fjorårets sjekk.

Mattilsynet anbefaler  generelt at ingen bør få i seg mer enn 80 000 Bq per år. For gravide, ammende og barn under to år bør det årlige inntaket ikke overskride 40 000 Bq.

Sigbjørn Stokke i Norsk institutt for naturforskning (NINA) påpeker følgende i dagens rapport: “Etter som Rondane Nord er det mest belastede området betyr det at kjøtt derfra kan konsumeres i mindre mengder enn fra de andre villreinområdene. Den høyeste verdien som ble målt for Rondane Nord var 2516 Bq/kg. For å holde seg innenfor den anbefalte grenseverdien bør ingen spise mer enn 32 kg i året av dette kjøttet. Tilsvarende tall for anbefalt maksimalt årlig kjøttinntak per person for de resterende villreinområdene er: Snøhetta 45 kg, Hardangeridda 178 kg, Ottadalen Nord 75 kg og Forollhogna 196 kg. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at grenseverdien for gravide, ammende og barn under to år er 40 000 Bq/år. For personer som faller inn under denne gruppen, betyr det at man ikke bør spise mer enn maksimalt 16 kg villreinkjøtt per år eller 0,04 kg per dag, dersom kjøtt fra Rondane Nord konsumeres”.  Last ned rapporten fra NINA (pdf).

 

Avhengig av hjelp fra villreinjegere

Uten velvillig hjelp fra villreinjegere hadde det ikke vært mulig for forskerne å “holde øye med utviklingen” etter Tsjernobylulykken. I høst håper forskerne å få inn  totalt 90 prøver, fordelt på  voksne simler fra Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Ottadalen Nord (Reinheimen), Rondane Nord, Snøhetta og Forollhogna. Hver prøve skal bestå av minimum 100 g kjøtt (nakkemuskel) og kjeven.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Onsdag 12. august inviterer Fylkesmannen i Oppland til arrangement om verneverdier og verneplanprosessen på Hjerkinn.

Fylkesmannen i Oppland fikk i 2013 i oppdrag fra overordnede miljømyndigheter å starte opp verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt. Er du interessert i å få vite mer om verneverdiene i området og om verneplanprosessen, bør du komme til Hjerkinn denne dagen.

Program

Oppmøte i kinosalen på Hjerkinnhus kl. 14.30 – enkel servering (rundstykker, kaffe/te).

15.00.  Velkommen og innledning v/ fylkesmann Christl Kvam (ordstyrer for resten av arrangementet) – Fra skytefelt til nasjonalpark? Om historikken og verneplanarbeidet

15.20 Hva betyr restaurering og vern for oss? v/ ordfører Bengt Fasteraune, Dovre kommune

15.35 Norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt

– Hovedprinsipper v/ Dagmar Hagen, NINA

– Ferdig i 2020? v/ Pål Skovli Henriksen, prosjektleder Hjerkinn PRO, Forsvarsbygg

16.05 Hva betyr dette området for villreinen? v/ villreinforsker Olav Strand, NINA

16.25 Beinstrekk

16.40 Reiselivets bruk av området og forventninger til vern v/ Martin Hjerkind, reiselivets representant i referansegruppa

16.50 Beitebruken i området og forholdet til verneplanprosessen v/ Endre Amundgård, Jora beitelag

17.00 Botaniske verdier, naturtyper og fugleliv på Dovrefjell generelt og i det tidligere skytefeltet spesielt v/ biolog Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig utredning

17.20 Busstransport og felles gange til Viewpoint Snøhetta, servering av mat og drikke (fingermat fra Hjerkinn fjellstue)

18.20 Felles tur til verdifull(e) lokalitet(er) i nærområdet med Bjørn Harald Larsen. Turen avsluttes ca. kl. 20.00.

 

Arrangementet er åpent for alle, men av hensyn til mat og transport er det påmelding innen 9. august. Trykk her for påmeldingsskjema.

 

Fylkesmannen i Oppland ønsker velkommen!

 

Mer informasjon om arrangementet og verneplanprosessen finner du på nettsidene til Fylkesmannen i Oppland.

 

Fra 7. til 9. august avholdes “Langfjellaseminaret” for andre året på rad. Som tidligere er Krækkjahytte stedet, og seminaret har målsetning om å skape dialog, bredde og dybde innen natur- og kulturfeltet.

Seminaret er en del av en strategi om å bistå/inspirere til at Langfjellaregionen best mulig kartlegger villreinens- og tamreinens liv – og samspill med mennesker – gjennom 10 000 år, bygger undervisning, identitet og næring på disse natur- og kulturverdiene og strekker seg mot en bærekraftig utvikling som ivaretar disse verdiene for kommende generasjoner. Vi har et sterkt ønske om at ikke minst den lokale kunnskapen, særlig erfaringskunnskapen, må fram i lyset og at den må deles og styrkes.

En del av filosofien til seminaret, er at ulike kompetanser i samfunnet deler teoretisk kunnskap, praktisk kunnskap og verdikunnskap: forskere, friluftsfolk, fagfolk som jegere og gjetere, folk flest med sine tilfeldige observasjoner, folkevalgte mfl.

Seminaret satser på kvalitet framfor å bli en massemønstring, men det er plass til 10-15 stykker til, om noen ser de kan og vil. Alle er like velkomne!

Fullt program finner du her.

 

villrein.no – Anders Mossing

I år er det 53. gang De Nordiske Jakt- og Fiskedager går av stabelen på Elverum. Programmet er variert, spekket med friske nye innslag. Friluftslivets år blir behørig markert

 Blant foredragsholderne finner vi Villmarksbarna, den turglade familien som ble kåret til årets villmarking i 2015. Vi gleder oss til å høre om deres friluftslivopplevelser. Vi får også besøk av John Odden fra Skandlynx, som vil fortelle om gaupe og gaupeprosjektet, og Hans Petter Dalby vil holde foredrag om hundekjøring og hvordan motivere hunder. Olav Strand fra NINA vil holde foredrag om villrein og GPS halsbånd.  Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.

 

God mat i fokus   

Nytt og spennende i år er mattorget som etablers i nærheten av paviljongen. Her blir det 5-6 tilbydere av ulike produkter med både smaksprøver og varer for salg. Kokkelauget vil også servere mat fra kokegrop og holde et foredrag om mat på tur.

 

Spennende aktiviteter

Som før er det massevis av spennende aktiviteter på Håndverkstorget, på Villmarksbutikkens aktivitetstorg, og på de ulike scenene. Gå ikke glipp av publikumsfavorittene motorsagshow, elgpartering, kurs i primusfyring, og røyking av fisk og vilt. Prestøya vil tradisjonen tro huse omkring 700 hunder i løpet av lørdag og søndag, med en rekke utstillinger, jaktdemonstrasjoner og annet gøy. Vi skal ha to seminarer. På torsdag er det seminar om folks forhold til dyr, og på fredag er det seminar om allemannsretten.

 

Oppdatering: Arne Nyaas

På Hardangervidda ble det tilslutt fattet et endelig kvotevedtak for årets villreinjakt. Veien dit var lang og kronglete, og preget av uenigheter mellom lokal og sentral forvaltning.

De siste årenes tallmateriale viser at bestanden på Hardangervidda ligger omtrent der forvaltningen ønsker, en vinterbestand omkring 11-12.000 dyr. En økning utover dette er uønsket av hensyn til tilgjengelige beiteressurser. I fjor ble det vedtatt en høy simleandel i kvota for å redusere kalvetilveksten. Dette ble vedtatt uten en tilsvarende kalveandel i kvota. Av dette høstet villreinutvalget og -nemnda endel kritikk. Mange mente dette ville medføre et høyt antall morløse kalver i etterkant av jakta.

Jegerstanden var ansvarsbevisste og et stort antall kalv ble felt på simle-/ungdyrkort. Allikevel ønsket villreinutvalget en endring før årets jakt og foreslo en kvote med 7000 kontrollkort, fordelt på 1200 frie og 5800 simle/ungdyr. I tillegg ønsket de at alle simle-/ungdyrkortene inkluderte mulighet til å felle en kalv (“innbakt” i kortet). Altså en mulighet til å felle 12.800 dyr. Villrennemnda godkjente forslaget, men Miljødirektoratet avslo med bakgrunn i Hjorteviltforskriften. Alle dyr som kan felles må følges av en fellingstillatelse og et kontrollkort. Dette også knyttet opp mot tellende areal og fordeling av fellingstillatelser.

Med bakgrunn i dette vedtok nemnda en kvote med tilsammen 12.800 kontrollkort (fordelt på 1200 frie, 5800 simle/ungdyr og 5800 kalv). Dette vedtaket var ikke i tråd med utvalgets opprinnelige ønske. Utvalget mente det var stor forskjell på 12.800 kontrollkort og 7000 kontrollkort (med mulighet for å felle 12.800 dyr). Sistnevnte forslag var et forsøk på å imøtekomme kritikken mot den manglende muligheten til å felle kalveførende simle og kalven samtidig. De ønsket imidlertid et noe høyere antall kontrollkort, da direktoratet avslo opprinnelig søknad, og anmodet villreinnemnda om å endre siste kvotevedtak.

Det siste forslaget fra utvalget lød på 8000 kontrollkort, fordelt på 1200 frie, 5600 simle/ungdyr og 1200 kalv. Nemnda sa seg enig i utvalgets vurderinger og godkjente denne kvoten.

villrein.no – Anders Mossing

Forollhogna nasjonalparkstyre har lansert en turapp som skal bidra til økt verdiskapning i nasjonalparkens randsoner. Håpet er at turforslagene blir så populære at trafikken sentralt i området reduseres. Etter at vernet kom i 2001 har trafikken til og fra Hogna-toppen skapt problemer både  i Os og Midtre Gauldal kommuner.

I løpet av juli, august og september i fjor var det 3900 passeringer ved telleren nord for Såttåhaugen i Os og 1950 passeringer ved telleren på stien sør for Bakksetra i Midtre Gauldal. Målet for de aller fleste er Hogna-toppen (1332 m.o.h.), og tur-retur gjøres unna på dagen (de aller fleste).

Aksen Såttåhaugen-Hogna-Synnerdalen genererer den største trafikken i Forollhogna-området. Tellerne registrerer alle som passerer, både på veg inn og ut av området. I fjor var det totalt 3900 passeringer nord for Såttåhaugen (inn og ut). Dette tilsvarer 1950 personer. I snitt benyttet 22 personer stien på Os-sida hver dag i juli, august og september. Tilsvarende tall for trafikken på stien fra Bakksetra i Midtre Gauldal viste i fjor et snitt på 11 personer hver dag i telleperioden. Totalt 33 personer daglig  på aksen “Såttåhaugen-Hognatoppen-Bakksetra”.

Et effektivt stengsel

Trafikken på den gamle kjøreslepa fra Såtttåhaugen og på stien fra Synnerdalen er et effektivt stengsel for villreintrekkene sentralt i Forollhogna i sommerhalvåret. Villreinnemnda har engasjert seg i problematikken sammen med grunneierne. Det samme har Forollhogna nasjonalparkstyre gjort. Med den nye app-løsningen ønsker nasjonalparkstyret å bidra til å forene følgende mål: “Ta vare på verneverdiene, der både natur- og kulturarv inngår, legge til rette for gode opplevelser i naturen, bidra til kunnskapsformidling om natur- og kulturarven i området, bidra til lokal verdiskaping, skape forståelse for vernet gjennom økt samarbeid med lokale aktører i bygdene rundt.”

villrein.no – Arne Nyaas