diverse

– Her på Hjerkinn har dere fått til mye. Jeg er dypt imponert over kreativiteten, motet, lagspillet og den sterke viljen som skal til for å gjennomføre det som er gjort til nå. Dere har laget gull av gråstein! poengterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft som sjøl stod for den offisielle åpningen av “Besøkssenter villrein” i ettermiddag. Det gjorde Sundtoft ved å lovprise satsingen og ved å kappe snora.

viewpoint SNØHETTA var den første store satsingen til Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. Anlegget hadde i fjor 22.000 besøkende. Nå har Norsk Villreinsenter i samarbeid med Pilegrimssenter Dovrefjell og iNasjonalparker anlagt et aktivitets- og opplevelsesområde ved senteret på Hjerkinn.  Etter den offisielle åpningen som skjedde i den ombygde skipscontaineren ved inngangen til villreinsenteret, kunne et 90-talls interesserte følge den opparbeidede gangstien mellom bygningsmassen ved Hjerkinnhus og E6. Her får alle interesserte et spennende møte med vår  natur- og kulturhistorie, ei historie som strekker seg flere tusenår tilbake i tid. Med dyktige og engasjerte naturveiledere som Heidi Ydse og Espen Rusten, begge ansatt i Statens naturoppsyn (SNO), ble vandringen i ettermiddag en suksess – til tross for et heller hustrig forsommervær. Grusstien er 800 meter lang og fører de besøkende forbi rekonstruerte fangstgroper for villrein, et båggåstø (anlegg for bueskyttere), et falkefangstanlegg (Hollandsk metode), ei felle for fjellrev og et nybygd sælehus. For, på Dovrefjell var det flere boplasser i tilknytning til fangstgroper og fangstanlegg. Dateringene viser at disse kan knyttes til vikingtid og middelalder. Boplassene ble først og fremst brukt i fangstperioder, men det var ikke bare fangstfollk som oppholdt seg her. Noen boplasser lå inntil ferdselsårer og ga ly til både pilegrimer og andre som gikk over fjellet.

Overrekkelse av rapport om Europeiske villreinregioner

Etter den offisielle åpningen av Besøkssenter villrein, med påfølgende vandring og servering av reinsdyrsuppe, gikk turen opp til viewpoint SNØHETTA. Naturveileder Heidi Ydse fortalte blant annet om hvordan området blir brukt i formidling til skoleelever og andre grupper. Inne i viewpoint SNØHETTA fikk Klima- og miljøministeren overrakt en rapport om europeiske villreinregioner fra Hans Olav Bråtå i Østlandsforskning. Ei arbeidsgruppe, ledet av Bråtå, har vurdert mulighetene for økt verdiskapning i villreinfjellet. I rapporten kommer de med konkrete forslag til hvordan dette kan løses.

Klima- og miljøministeren sa at hun gledet seg til å lese rapporten, og at hun har tro på bærekraftig bruk av fjellområdene våre. Det er på denne måten vi kan få økt aksept for vernet.

Bråtå kunne avsløre at de foreslår å innlemme alle de 10 nasjonale villreinområdene i de 2 europeiske villreinregionene. Last ned rapporten (pdf)

Se bildene fra åpningen av “Besøkssenter villrein”:

villrein.no – Arne Nyaas

villrein.no – Ingrid Nerhoel

Klima, vegetasjon, sjukdommer og parasitter, reetablering av fjellrev, merkeprosjekter og endret områdebruk, siste nytt fra Miljødirektoratet, orientering om et nytt  NINA-prosjekt om villrein og vannkraft – og tur til avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet; dette var et program som trakk “fullt hus” for Villreinrådet i dagene 3. og 4. juni. 

Villreinrådet i Norge har landsmøte annet hvert år. Landsmøtene går på omgang blant villreinutvalgene. I tillegg arrangeres det årlige fagdager. Vertskap for landsmøtet og fagdagen i år var Snøhetta villreinutvalg. Årets arrangementet var lagt til Skifer Hotell på Oppdal.

Det startet bokstavelig talt “forrykende”, men alle påmeldte holdt seg på vegen i “forsommerværet” på turen til Oppdals-bygda. Stemningen var god og utbyttet rikt.

Foredragene (se bilder lenger ned..)

(NB: Samtlige foredrag holdt på Oppdal, kommer som nedlastbare pdf-filer…..)

Øystein Landsgård, leder i Villreinrådet, ønsket velkommen. Ola Røtvei, ordfører i Oppdal, åpnet landsmøtet, mens Erland Løkken, leder i Villreinutvalget for Snøhetta, orienterte om “vertskapsområdet”. 

Øyvind Nordli, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, opprinnelig lesjing, var den første som entret talerstolen. “Kva hadde vi, kva har vi og kva får vi?” var temaet for hans meget interessante foredrag om været og klimaendringene. Nordli har tidligere blant annet arbeidet med lokale klimaendringer i forbindelse med vannkraftutbygginger. I foredraget på Oppdal rettet han søkelyset mot de nasjonale og langsiktige klimaendringene. Last ned foredraget (pdf)

Nina Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk det travelt i foredragssalen på Skifer Hotell. Kollega Annika Hofgaard måtte melde avbud rett før fagdagen, men Eide entret talerstole, først med Hofgaards foredrag (“Endringer av høyfjellsvegetasjonen i takt og utakt med klimaendringer”), senere med sitt eget: “Fjellrev og andre klimaflyktninger i høyfjellet”. Last ned foredrag – Hofgaards (pdf), last ned foredrag – Eides (pdf)

Kjell Handeland, veterinær og forsker på vilthelse ved Norges Veterinærinstitutt, entret talerstolen etter lunsj med foredraget “Sjukdommer og parasitter på villrein, nå og i framtiden”. Handeland har de siste årene hatt mye kontakt med villreinutvalgene i Rondane Nord, Rondane Sør, Nordfjella, Rendalen og Forollhogna i forbindelse med utbruddene av fotråte på villrein. I fjor høst og i vinter har han arbeidet med prøver fra 14 kalver skutt under jakta på Hardangervidda i fjor høst, og prøver fra 15 kalver felt i april i år. Last ned foredraget (pdf)

Olav Strand, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er uten tvil den villreinforskeren som er best kjent blant rettighetshaverne i Sør-Norge. “Merkeprosjekter og endret områdebruk” var – ikke uventet – temaet for hans foredrag på fagdagen i år. Last ned foredraget (pdf)

Vemund Jaren, seiniorrådgiver i Miljødirektoratet, benyttet anledningen til å orientere om status for arbeidet med de regionale planene for villreinområdene – og om oppfølgingen av dette arbeidet. Planene har et handlingsprogram som skal rulleres årlig, videre skal prinsipper og retningslinjer innarbeides i andre planer, eksempelvis kommuneplaner. – Det er svært viktig å medvirke aktivt i dette planarbeidet, påpekte Jaren som ellers opplyste at arbeidsgruppen nedsatt av KLD om kort tid (i løpet av juni 2015) leverer sitt forslag angående etableringen av de europeiske villreinregionene. Siste del av presentasjonen “Nytt fra Miljødirektoratet” gikk på Hjorteviltregisteret, inklusive forslaget til revidert forskrift. Denne delen var det Kari Bjørneraas som stod for.  Last ned foredraget (pdf)

Manuela Panzacchi, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), avsluttet “foredragsrunden” med å orientere om et nytt NINA-prosjekt om villrein og vannkraft, et prosjekt med støtte fra det store forskningsprogrammet EnergiX i Norges Forskningsråd. Her må det nevnes at to artikler i “Villreinen 2014” skrevet av Siri Wølneberg Bøthun og Olav Strand, om kraftutbygginger og revisjon av kraftkonsesjoner, var “snøballen” som “rullet det  hele i gang”. Last ned foredraget (pdf)

NB: Samtlige foredrag holdt på Oppdal, kommer som nedlastbare pdf-filer…..

Øystein Landsgård gjenvalgt som leder i Villreinrådet

Øystein Landsgård (Norefjell-Reinsjøfjell) har vært leder i Villreinrådet i Norge siden 2003 (12 år). I år ga han valgkomitéen beskjed om at han ønsket avløsning, men at han – om det ble behov – kunne sitte i to år til. Før landsmøtet hadde Jørn Howlid, utvalg Blefjell, og Margit Smeland, nemnd Setesdal, også varslet valgkomitéen om at de begge ønsket avløsning. Valget ga følgende enstemmige vedtak:

Øystein  Landsgård, Norefjell-Reinsjøfjell (utvalg), gjenvalgt som leder i Villreinrådet

Erland Løkken, Snøhetta (utvalg), gjenvalgt

Lars Nesse, Nordfjella, (utvalg), gjenvalgt (kom inn som varamann vinteren 2015)

Tina Dyrstad, ny, (nemnd Setesdal)

Per Ousten, ny (nemnd Forollhogna)

…………………………………………………….

Vara 1: Solveig Gråberg (nemnd Ottadalen)

Vara 2: Endre Legreid (nemnd Hardangervidda)

Vara 3: Arnhild Gorsetbakk (nemnd Forollhogna)

villrein.no – Arne Nyaas

«Villreinen 2015» er klar for salg/distribusjon fra 1. juni. Årboka har totalt 41 artikler, fra lesernes egne jaktopplevelser i høstfjellet til artikler om villrein og verdiskaping, men også om utbygginger i nasjonale villreinområder. Fem sider med flybilder fra fjorårets kalvetellinger i nordområdene vil trolig mange sette pris på. Faste  abonnenter får årboka tilsendt via posten. Er du ikke abonnent? Se lenger ned for bestillingsinformasjon.

Årboka Villreinen har vært utgitt hvert eneste år siden førsteutgaven i 1986. Utgiver er Villreinrådet i Norge, organisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder. Årboka har stor anseelse og er den eneste publikasjonen som årlig formidler ny kunnskap om grådyra i Norge og på Svalbard.

Årets utgave har totalt 41 artikler.  I fjorårets utgave av “Villreinen” rettet vi søkelyset mot rekrutteringen av nye villreinjegere. Rekrutteringen er avgjørende i forvaltningen av villreinstammene i Sør-Norge. I år har vi en tankevekkende artikkel om sikkerhet under villreinjakta: “La meg få slippe å skyte deg til høsten”, med andre ord om hvor viktig det er å bruke godt synlige klesplagg under høstjakta.

Av andre interessante artikler kan nevnes «Den ville fjellreinen», «Min første rein, takk pappa!», «Varmere klima, hva skjer med artene i høyfjellet?», «Spennande kulturspor i Grovåskaret i Romsdalsfjella», «Fangstanlegg av nyere tid ved Hardangerjøkelen», «Flokkdannelse som vern», «Bygger 150 nye hytter i trekkområde for villrein» og «Unikt bildemateriale i ny bok». Villreinforskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har de senere årene brukt ny teknologi for å dokumentere villreinens liv (se bildet over). I tillegg til GPS-sendere har forskerne utstyrt reinsdyr med kamera. Nå har forskerne samlet dette unike bildematerialet i ei bok som kommer på markedet til høsten.

Prisen på årboka er 110 kroner (enkeltabonnenter). Dersom rettighetshavere, utvalg og nemnder bestiller minimum 10 eksemplarer – og flere, gis det en rabatt på 25 kroner for hvert eksemplar, såkalt «bulkpris».

For bestilling, ta kontakt med kasserer Jan Hageland:

Epost: jan.hageland@fjellstyrene.no

Tlf.: 905 52 790

Les mer om årboka Villreinen

Ta kontakt med redaktør Arne Nyaas:

arne.nyaas@villrein.no

Fjellstyrene i Oppland inkl Sunndal har gjennomført elektronisk trekning av alle villreinkort lyst ut via Inatur. 308 søkere har fått tildelt jakt. Det er stor konkurranse om disse jaktkortene.  Fjellstyrene i Oppland/Sunndal mottar årlig rundt 3000 søknader. 

Norges Fjellstyresamband opplyser på sin nettside at det er utarbeidet ventelister, og at personer på ventelista vil bli kontaktet av det enkelte fjellstyret ved ledig plass.

De heldige villreinjegere finner du her.

Reglene for utlysning og trekning, se her.
 

villrein.no – Arne Nyaas

“Det mest interessante funnet i undersøkelsen var at en høg andel av kalvene (83 prosent) hadde små (1 mm lange) svelgbremslarver i nesehula, og at larvemengden var stor hos mange av dyrene. Det er sannsynlig at kalvene også har vært utsatt for betydelig smitte med hudbrems, men hudbremslarvene lar seg ikke påvise før de begynner å vokse utover vinteren”.  (Veterinærinstituttet 10.03.2015)

Prøver fra 14 kalver skutt under jakt i fjor høst – felling av 15 kalver i april i år

I begynnelsen av mars 2015 søkte Veterinærinstituttet om tillatelse til å felle inntil 15 villreinkalver på Hardangervidda. Miljødirektoratet sa ja og erfarne jegere fra Statens naturoppsyn (SNO) tok ut dyrene i midten av april. Villreinkalvene skal nå undersøkes ved Veterinærinstituttet. Her vil det bli gjennomført full obduksjon, med omfattende prøvetaking og oppfølgende undersøkelser. Et stort apparat er satt i sving etter et jegerinitiativ på Hardangervidda i fjor høst. Initiativet kom fra villreinjeger Ivar S. Børve, og her forklarer Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse  og leder for Helseovervåkingprogrammet for hjortevilt (HOP), bakgrunnen for vinterfellingen av 15 villreinkalver:

“På initiativ fra Ivar S. Børve ble det i 2014 samlet inn prøver fra 14 villreinkalver felt under jakt. Bakgrunnen for prøveinnsamlingen var generelt låge kalveslaktevekter på Hardangervidda. En forventet oppgang i slaktevektene, etter at populasjonen ble redusert fra nærmere 30.000 vinterdyr på 1980-tallet til cirka 10.000 på 2000-tallet. Men oppgangen har uteblitt. Dette kan blant annet ha sammenheng med at reinsdyrstammen de siste 10 til 20 somrene i stor grad har beitet på sørøstlige deler av Vidda, mot tidligere i nordvest. Sommerbeitene på østvidda er vesentlig dårligere enn i vest. Det blir også observert dyr med diare på ettersommeren, noe som har vekket mistanke om belastning med innvollssnyltere”.

Prøvetakingen i fjor høst omfattet kalvens hode, to blodprøver, en avføringsprøve og organprøver fra lunger, lever og milt.

Dette er problemstillingen, i følge veterinær Kjell Handeland:

“Den helse- og kondisjonsmessige betydningen av svelgbremsfunnene er trolig betydelig, spesielt hos kalver. Svelgbremsfluene forstyrrer reinen sterkt under beiting, og det kan spekuleres på om stor forekomst av svelgbremsfluer på sommerbeite bidrar til låge slaktevekter på Hardangervidda. Reinen har de seinere årene holdt seg i et relativt konsentrert område sørøst om sommeren, noe som kan ha bidratt til økt forekomst av svelgbremsfluer.

Svelgbremslarvene tapper reinen for energi og protein under sin utvikling til 3-4 cm lange larver i svelget, utover våren. Tunge infeksjoner kan også medføre at dyrene får pusteproblemer, og i verste fall utløse kvelning. Den faktiske belasningen med bremselarver i svelget må undersøkes om våren, ideelt sett så nær opp til tiden da larvene slipper taket og forlater dyret. Dette skjer i mai/juni, men på grunn av kalvingen i mai må uttaket skje tidligere (april).

Det er av stor vitenskaplige og forvaltningsmessig interesse å følge opp funnene av svelgbremslarver i nesehula på kalvene skutt under jakt høsten 2014, gjennom sammenliknende studier av fullt utvikla larver i svelget hos kalver felt på våren 2015. Gjennom slikt våruttak vil vi også kunne studere belastningen med hudbrems. Studiet vil i tillegg gi oss mulighet for å kartlegge den faktiske forekomsten av mark i dyrenes løpemage/lunger og infeksjon med hjernemark, samt gi oss verdifulle data om kalvenes kondisjons- og vektutvikling fra høst til vår. I tillegg vil vi ta vare på organmateriale og blodprøver for lagring i biobank (HOP-banken) med tanke på andre/fremtidige undersøkelser”. (Veterinærinstituttet 10.03.2015)

Last ned (pdf):

• Brevet fra Veterinærinstituttet til jeger Ivar S. Børve (22.01.2015) 
• Søknaden om felling av 15 kalver i april – Veterinærinstituttet (10.03.2015)
• Tillatelse til felling av 15 kalver – Miljødirektoratet (26.03.2015)
• Notatet etter fellingen av kalvene – Statens naturoppsyn, H. vidda (20.04.2015)

villrein.no – Arne Nyaas

Tirsdag 5. mai 2015 ble en spesiell dag, for meg. Arbeidet med “Villreinen 2015” var gjort og jeg fikk tilbud om å være med Ingebrigt Storli på en arbeidsdag i Forollhogna. Ingebrigt er fjelloppsyn i Kvikne Utmarksråd og er i tillegg rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO). Som redaktør for hognareinen.no og for bladene “Hognareinen” og “Villreinen” har jeg alltid et stort behov for bilder. Derfor spurte jeg om å få bli med Ingebrigt til fjells. Ingebrigt og hans arbeidsgivere etterkom ønsket. En stor takk til alle!  Her er noen av bildene (de fleste er tatt med ei stor telelinse).

villrein.no – Arne Nyaas

– Hvis det er noe du vil ha referert fra min side, så var vel dette det første store mediaoppslaget hvor hensynet til leveområdet til villreinen var i hovedfokus på TV. Før dette var det så vidt jeg minnes, i første rekke bestandsskjøtsel, jakt og jegeradferd som ble omtalt på TV. Minnes at vi fikk mange positive tilbakemeldinger etter visningen på TV.

Dette sier Tor Punsvik 21 år etter at programmet ble vist. Han er fortsatt viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Med i programmet var også Lars Arne Bay, som da var sekretær i villreinnemnda. Begge advarte mot kraftutbyggingen i området, og problemene som dette skapte for den sørligste villreinstammen i Europa. 

Et tips fra en av våre lesere med link til NRK-programmet, resulterte i et “artig gjensyn” for Tor Punsvik:

– Denne reportasjen ble gjort i forkant av innspurten i Flerbruksplan for Setesdal Ryfylke og den påfølgende verneplanprosessen med lokal forvaltning i SVR, handlingsplanen for hjortevilt mot år 2000, “Villrein og Samfunn”-prosessen og de store GPS-prosjektene i Langfjella, herunder Setesdalsheiene. Det er mye positivt som har skjedd i løpet av disse to tiårene, konkluderer Tor Punsvik.

Se programmet du også: http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/FROG01000694/06-10-1994

villrein.no – Arne Nyaas

Villreinrådet i Norge har landsmøte annet hvert år. Landsmøtene går på omgang blant villreinutvalgene. I tillegg arrangeres det årlige fagdager. Vertskap for landsmøtet og fagdagen i år er Snøhetta villreinutvalg. Årets arrangementet er lagt til Skifer Hotell Oppdal i dagene 3. og 4. juni 2015.

Spennende program på Oppdal

 Etter at Øystein Landsgård, leder i Villreinrådet, har ønsket velkommen og ordfører Ola Røtvei i Oppdal kommune har åpnet landsmøtet, skal Erland Løkken orientere om Snøhetta villreinområde. Løkken er utvalgsleder og vert for opplegget på Oppdal.

Programmet for årets fagdag:
▪ Klimaet i fortid, nåtid og framtid. Foredragsholder er Øyvind Nordli, klimaforsker ved Norges Meteorologiske Institutt.
▪ Endringer av høyfjellsvegetasjonen i takt og utakt med klimaendringer. Annika Hofgaard, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
▪ Sjukdommer og parasitter på villrein, nå og i fremtiden. Kjell Handeland, veterinær og forsker på vilthelse ved Norges Veterinærinstitutt.
▪ Fjellrev og andre klimaflyktninger i høyfjellet. Nina Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
▪ Merkeprosjekter og endret områdebruk. Olav Strand, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA)
▪ Nytt fra Miljødirektoratet. Vemund Jahren, seniorrådgiver.

Det faglige opplegget onsdag 3. juni avrundes med en busstur til Sæterfjellet avlsstasjon for fjellrev. Lars Riise, styreleder i Oppdal Bygdealmenning, er leder på denne turen. I tillegg til å informere om det som skjer på Sæterfjellet vil Riise også orientere om Oppdal kommune. En stopp på Minera Skifer står også på programmet.

Før årsmøteforhandlingene starter torsdag 4. juni, skal Øystein Landsgård orientere om Villreinrådet og arbeidet som gjøres i regi av rådet. Deretter skal Manuela Panzacchi røpe detaljene i “Energi X”, et nytt prosjekt i regi av Norsk institutt for natuforskning (NINA).

Opplegget på Oppdal avrundes med lunsj og fordeling/utkjøring av årboka “Villreinen 2015” (se lenger ned på siden).

Last ned programmet for samlingen på Oppdal i dagene 3. og 4. juni 2015 (pdf)

Ønsker du/dere å delta på fagdagen og landsmøtet på Skifer Hotell Oppdal 3. og 4. juni 2015? Ta i så fall kontakt med Christian Hillmann, sekretær i Villreinrådet, på epost (christian.hillmann76@gmail.com) eller telefon: 90 15 25 71

“Villreinen 2015” sendes til trykk 6. mai

Villreinrådet i Norge har utgitt årboka “Villreinen” hvert år siden 1986. Årets utgave er den 30. i rekken og vil være klar for distribusjon/salg i månedsskiftet mai/juni. Årets utgave er på 104 sider + omslagssidene. I løssalg koster “Villreinen” 110 kroner. Utvalg/nemnder/andre som bestiller minimum 10 eksemplarer eller flere, betaler 85 kroner per eksemplar. Bestillingen sendes til Jan Hageland, kasserer i Villreinrådet: jan.hageland@fjellstyrene.no  Utvalg/nemnder/andre som har bestilt årboka – og som skal delta på fagsamlingen på Oppdal, vil få årbøkene utdelt der før hjemreise.

villrein.no – Arne Nyaas

Rondane Nord sliter med å opprettholde bestandsmålet på 1600 vinterdyr. I 2013 ble jakta avlyst, mens det i fjor ble felt 133 dyr nord for Fv 27 mellom Atnosen i Stor-Elvdal og Venabygd i Ringebu (vegen utgjør skillet mellom Rondane Nord og Rondane Sør). I årets minimumstelling ble det satt sluttstrek ved 1360 dyr. Et enstemmig årsmøte har fastsatt årets jaktkvote til 390 dyr. Fem dyr skal selges for å øke villreinutvalgets inntekter (1 fritt dyr, 2 frie dyr under 50 kg og 2 frie dyr under 40 kg). Målet er å selge dyrene samlet til et jaktlag med inntil fem jegere, til en anbudspris på minimum 30 000 kroner. Fellingsløyvene gjelder i hele Rondane Nord. Last ned jakttilbudet/jaktpakken (pdf).

Når jaktkvotene går ned, resulterer dette automatisk i mindre inntekter til rettighetshavere/villreinutvalg. På årsmøtet i Rondane Nord i fjor (2014) ble det vedtatt å utrede muligheten for å øke utvalgets inntekter ved salg av fellingsløyver. Dette gjøres i flere andre villreinområder, eksempelvis i Forollhogna og Snøhetta. Midlene som kommer inn via jakt, brukes til å dekke kostnader som villreinutvalgene har i administreringen av områdene.

I årsmøtet på Otta tirsdag var alle enige om å tilby jaktpakken på fem dyr. Tilbudet skal markedsføres via rettighetshavernes hjemmesider og via finn.no. Men, dersom noen av www.villrein.no`s lesere er interessert, så er det fullt mulig allerede nå å ta kontakt/legge inn bud via Dovre fjellstyres nettside (merk meldingen “Jaktpakke 2015”). Og husk: Villreinutvalget ønsker helst et samlet bud på alle fem dyrene (jaktlaget kan være på inntil fem jegere). Den store fordelen med dette opplegget er at dyrene kan felles, uavhengig av grenser, i hele Rondane Nord.

Ett vald – to villreinutvalg

Rondane-området ble slått sammen til ett vald i 2005, men forvaltes av Villreinutvalget for Rondane Nord (består av kommunene Dovre, Folldal, Sel, Nord-Fron og Sør-Fron) og Villreinutvalget for Rondane Sør (Ringebu, Øyer, Stor-Elvdal, Åmot, Ringsaker og Hamar). Men, kommunegrenser vises ikke i terrenget, derfor utgjør Fv 27 mellom Atnosen i Stor-Elvdal og Venabygd i Ringebu det administrative og jaktmessige skillet mellom nord og sør.

Villreinjakta i 2014

Fellingsstatistikken for Rondane Nord i fjor høst viser at 133 dyr ble felt av kvoten på totalt 286 dyr (46,5 prosent i felling). 58 dyr ble felt nord for elva Ula og 75 dyr sør for Ula. I oppsynsrapporten for 2014 påpekes blant annet følgende:

“Jaktutøvelsen i Rondane nord for Ula er i det store og hele bra. Deler av reinsstammen var spredd hele jakta. Liten kvote og få jegere førte til at også jegerne var spredd. De fleste av jegerne forholder seg til gjeldende lover og regler ved jaktutøvelsen, men det er noen få som tøyer grensene langt utenfor. Det ble beslaglagt to storbukker som var felt på kalvekort. Disse ble overdratt til andre jegere med bukkekort. Tre skadde dyr ble felt av jegere og tatt på kort”, og videre:

“Jaktutøvelsen i Vulufjellområdet er bra. Jegerne i Vulufjell og Sel har god jaktmoral og godt samarbeid om noen er uheldige og skadeskyter. Men det er fortsatt noe skyting på for lange holde, noe som i beste fall medfører bomskyting”.

“Jaktutøvelsen har vært god i forhold til at vi har hatt 186 jegere i området. Det har kommet mange innspill på at det er mange jegere i terrenget og rundt flokkene, noe som gjør felling vanskelig, særlig i helgene”.

villrein.no – Arne Nyaas