Bestanden på Hardangervidda er omtrent på ønsket nivå. Nå ønsker man å forhindre ytterligere vekst. Illustrasjonsfoto: Peter. C. A. Köller
På Hardangervidda ble det tilslutt fattet et endelig kvotevedtak for årets villreinjakt. Veien dit var lang og kronglete, og preget av uenigheter mellom lokal og sentral forvaltning.
De siste årenes tallmateriale viser at bestanden på Hardangervidda ligger omtrent der forvaltningen ønsker, en vinterbestand omkring 11-12.000 dyr. En økning utover dette er uønsket av hensyn til tilgjengelige beiteressurser. I fjor ble det vedtatt en høy simleandel i kvota for å redusere kalvetilveksten. Dette ble vedtatt uten en tilsvarende kalveandel i kvota. Av dette høstet villreinutvalget og -nemnda endel kritikk. Mange mente dette ville medføre et høyt antall morløse kalver i etterkant av jakta.
Jegerstanden var ansvarsbevisste og et stort antall kalv ble felt på simle-/ungdyrkort. Allikevel ønsket villreinutvalget en endring før årets jakt og foreslo en kvote med 7000 kontrollkort, fordelt på 1200 frie og 5800 simle/ungdyr. I tillegg ønsket de at alle simle-/ungdyrkortene inkluderte mulighet til å felle en kalv (“innbakt” i kortet). Altså en mulighet til å felle 12.800 dyr. Villrennemnda godkjente forslaget, men Miljødirektoratet avslo med bakgrunn i Hjorteviltforskriften. Alle dyr som kan felles må følges av en fellingstillatelse og et kontrollkort. Dette også knyttet opp mot tellende areal og fordeling av fellingstillatelser.
Alle dyr som skal felles må følges av en fellingstillatelse og et kontrollkort. Foto: Anders Mossing/NVS
Med bakgrunn i dette vedtok nemnda en kvote med tilsammen 12.800 kontrollkort (fordelt på 1200 frie, 5800 simle/ungdyr og 5800 kalv). Dette vedtaket var ikke i tråd med utvalgets opprinnelige ønske. Utvalget mente det var stor forskjell på 12.800 kontrollkort og 7000 kontrollkort (med mulighet for å felle 12.800 dyr). Sistnevnte forslag var et forsøk på å imøtekomme kritikken mot den manglende muligheten til å felle kalveførende simle og kalven samtidig. De ønsket imidlertid et noe høyere antall kontrollkort, da direktoratet avslo opprinnelig søknad, og anmodet villreinnemnda om å endre siste kvotevedtak.
Det siste forslaget fra utvalget lød på 8000 kontrollkort, fordelt på 1200 frie, 5600 simle/ungdyr og 1200 kalv. Nemnda sa seg enig i utvalgets vurderinger og godkjente denne kvoten.
Med app´n fra Forollhogna nasjonalparkstyre finner du enkelt fram til utsiktspunktet Gruvåsen i Dalsbygda. Dette er en tur som passer for alle. 34 turforslag i Forollhogna-området er nå tilgjengelige for publikum. Foto: A. Nyaas
Forollhogna nasjonalparkstyre har lansert en turapp som skal bidra til økt verdiskapning i nasjonalparkens randsoner. Håpet er at turforslagene blir så populære at trafikken sentralt i området reduseres. Etter at vernet kom i 2001 har trafikken til og fra Hogna-toppen skapt problemer både i Os og Midtre Gauldal kommuner.
I løpet av juli, august og september i fjor var det 3900 passeringer ved telleren nord for Såttåhaugen i Os og 1950 passeringer ved telleren på stien sør for Bakksetra i Midtre Gauldal. Målet for de aller fleste er Hogna-toppen (1332 m.o.h.), og tur-retur gjøres unna på dagen (de aller fleste).
Aksen Såttåhaugen-Hogna-Synnerdalen genererer den største trafikken i Forollhogna-området. Tellerne registrerer alle som passerer, både på veg inn og ut av området. I fjor var det totalt 3900 passeringer nord for Såttåhaugen (inn og ut). Dette tilsvarer 1950 personer. I snitt benyttet 22 personer stien på Os-sida hver dag i juli, august og september. Tilsvarende tall for trafikken på stien fra Bakksetra i Midtre Gauldal viste i fjor et snitt på 11 personer hver dag i telleperioden. Totalt 33 personer daglig på aksen “Såttåhaugen-Hognatoppen-Bakksetra”.
Et effektivt stengsel
Trafikken på den gamle kjøreslepa fra Såtttåhaugen og på stien fra Synnerdalen er et effektivt stengsel for villreintrekkene sentralt i Forollhogna i sommerhalvåret. Villreinnemnda har engasjert seg i problematikken sammen med grunneierne. Det samme har Forollhogna nasjonalparkstyre gjort. Med den nye app-løsningen ønsker nasjonalparkstyret å bidra til å forene følgende mål: “Ta vare på verneverdiene, der både natur- og kulturarv inngår, legge til rette for gode opplevelser i naturen, bidra til kunnskapsformidling om natur- og kulturarven i området, bidra til lokal verdiskaping, skape forståelse for vernet gjennom økt samarbeid med lokale aktører i bygdene rundt.”
App-tilbudet i Forollhogna ble presentert i juni. Et tredvetalls turforslag inngår. Sjekk tilbudet, du også.
Stien fra Såttåhaugen i Os og inn til Forollhogna-toppen (1332 m.o.h.) er lettgått og trafikken er stor i juli, august og september. I sommer kan turfolket i tillegg velge og vrake blant et tredvetalls turforslag produsert av Forollhogna nasjonalparkstyre. Vil den ny turapp´n redusere trafikken sentralt i området? Mange håper på det. Foto: A. Nyaas
Årets foldere for villreinjakta er klar. Foto: Anders Mossing/Arne Nyaas
Statens Naturoppsyn (SNO) er tilsynsorgan i forbindelse med villreinjakta i alle norske villreinområder. Årlig utgir SNO en informasjonsfolder om sentrale aspekter jegerne må forholde seg til.
Folderen gir viktig informasjon om offentligrettslige forhold som bl. a. ettersøksplikt og hva du som jeger skal gjøre hvis du oppdager skadd rein. I tillegg kontaktinformasjon til oppsynet i de ulike villreinområde.
Alle 23 villreinområdene i Norge får i tillegg tilbud om utarbeidelse av en mer områdespesifikk folder. Her kan villreinutvalgene få plass til informasjon om mer lokale forhold. Knutshø er et slikt områder som har sin egen folder.
Øvrige områder med spesifikk folder: Snøhetta, Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Våmur Roan, Sunnfjord, Rondane Nord, Hardangervidda, Ottadalsområdet, Nordfjella og Lærdal-Årdal (last ned via spesifikk områdeside).
Villrein i Forollhogna fotografert under kalvetelling 2. juli 2015. Foto: Arne Nyaas
Miljødirektoratet, ved Statens naturoppsyn (SNO) og Artsdatabanken, lanserer nå en ny database som vil gjøre det enklere å kartlegge villreinens nåværende og historiske bruk av områder.
Databasen, som har fått navnet “Sett rein”, inneholder stedfestede observasjoner av villrein, tilfeldige observasjoner og systematiske registreringer fra ulike villreinområder over lang tid. De eldste observasjonene som er lagt inn, går helt tilbake til Snøhetta på 1900-tallet.
– Datainnsamlingen skjer i samarbeid med en rekke aktører, med lokale rettighetshavere som de viktigste. Så langt er datainnsamlingen konsentrert om de store villreinområdene, men det er et mål å få inn data fra alle villreinområder i Norge, sier seniorrådgiver Arne J. Mortensen i SNO.
Åpen for alle
Per januar 2015 ligger det cirka 20 000 observasjoner i basen som inneholder en ny kartløsning. Lokalt feltpersonell har bidratt med nåtidsdata siden 2006 i de største områdene, og i tillegg er det er samlet historiske data. Sett rein er en åpen base, der alle som vil kan hente data etter nærmere definerte søkekriterier.
Verktøyet skal vise villreinens bruk av områder i utvalgte deler av landet, til ulike tidsperioder og årstider og hos ulike dyrekategorier (fostringsdyr, bukkeflokker, blandaflokker osv.) Utviklingen av “Sett rein” bygger på tre hovedkriterier: enkel metodikk, billig datainnsamling og langsiktig og løpende registrering av data.
Bygger på tilfeldige observasjoner
– I stor grad bygger “Sett rein” på tilfeldige observasjoner. Det betyr at mengden og fordelingen av plott i de enkelte områder også påvirkes av hvor tett og i hvilke områder observatørene har beveget seg i. Før basen inneholder tilstrekkelig lange tidsserier, må de som bruker dataene ta hensyn til dette. Etter hvert vil slike skeivheter få redusert betydning, sier Mortensen.
“Sett rein” er et verktøy for alle aktører i villreinforvaltningen, både lokalt og sentralt: forvaltere og planleggere, ulike myndigheter, rettighetshavere, forskere, organisasjoner, reiseliv og andre som har bruk for søkbare villreindata. Løsningen er utviklet i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, ved SNO, og Artsdatabanken.
Utsnitt av en større villreinflokk på Hardangervidda. Foto: Randi Halland
Veterinærinstituttet foreslår en årlig overvåking av helsetilstanden til villreinen på Hardangervidda. Dette bør skje ved innsamling av materiale og slaktevektdata fra kalver og åringer felt under ordinær jakt. Brevet er sendt til Hardangervidda villreinutval, Villreinnemnda for Hardangervidda og Hardangervidda grunneigarsamskipnad.
Bakgrunnen er denne: I fjor høst ble det sendt inn prøver fra 14 kalver felt under jakt. På bakgrunn av funnene som ble gjort på kalvene (store mengder av svelgbremslarver), søkte Veterinærinstituttet om tillatelse til uttak av 15 kalver i april i år. Miljødirektoratet ga tillatelse og fellingen fant sted i Vinje i perioden 15. til 17. april under ledelse av Statens naturoppsyn (SNO).
12 kalver ble felt (11 bukkekalver og én simlekalv). Snittvekta var 12,9 kilo. Undersøkelsene ved Veterinærinstituttet påviste svelgbremslarver i nesehula og svelget hos samtlige kalver. Det ble også funnet hudbremslarver i underhuden hos samtlige kalver. I tillegg ble det funnet hjernemarklarver i avføringen hos 11 av 12.
Er konsentrert beiting i sør årsaken?
I brevet som er sendt til villreinutvalet, nemnda og grunneigarsamskipnaden skriver Veterinærinstituttet ved Kjell Handeland blant annet følgende:
“Uttaket av villreinkalver våren 2015 frembrakte viktig informasjon om parasittbelastningen i Hardangervidda-populasjonen. Undersøkelsen viste at mange av kalvene hadde stor belastning med både svelgbrems og hudbrems, og nær alle var smittet med hjernemark. Det antas at alle disse tre parasittene har hatt negativ innvirkning på kalvenes kondisjon og overlevelse.
Den helse- og kondisjonsmessige betydningen av bremselarvefunnene knyttes til tre ulike forhold: a) Bremsefluene, spesielt svelgbremsflua, forstyrrer reinen sterkt under beiting (juli, august), noe som går ut over næringsopptak, vekst og energilagring. b) Larvene tapper reinen for energi og protein under sin vekst og utvikling utover vinteren og våren. c) Larvene forårsaker betennelsesreaksjoner, og rein med mye svelgbremslarver kan få pusteproblemer og i verste fall dø av kvelning.
Infeksjon med hjernemark kan utløse sjukdomssymptomer som svakhet (lammelse) i bakparten, eller generell svakhet. I blant sees også symptomer på hjerneskade. Sjukdomssymptomer opptrer fortrinnsvis hos kalver utover høsten og vinteren, og er knyttet til skade i forbindelse med parasittenes utvikling til kjønnsmodne marker i reinens hjerne og ryggmarg”.
“Det er grunn til å anta at populasjonens konsentrerte beiting i sørlige deler av Hardangervidda de siste 10-15 somrene, mot tidligere i nordvest, har bidratt til økt forekomst og belastning av både brems og hjernemark. De klimatiske forholdene i sørlige deler av vidda er trolig mer gunstig for parasittene (varmere, mindre nedbør), enn i nordvest. De voksne bremsefluene krever oppholdsvær og relativt høge temperaturer for sin aktivitet. Høg sommertemperatur er også gunstig for hjernemarken. Hjernemarklarvene som skilles ut i avføringen, må videreutvikles i snegler før de kan smitte nye dyr, og denne utviklingen er sterkt temperaturavhengig.
Det er grunn til å anta at den svært varme sommeren i 2014 bidro til at parasittbelastningen ble spesielt stor. Vi må regne med at sommertemperaturen i fjellet vil øke i framtida, og det vil være av interesse å etablere en permanent overvåking av parasittbelastningen og vektutviklingen (kondisjonen) i villreinpopulasjonen på Hardangervidda, i relasjon til bruken av sommerbeitet og meteorologiske data.”
Forslag til oppfølging
“Vi vil foreslå en overvåking basert på innsamling av materiale og slaktevektdata fra kalver og åringer felt under ordinær jakt. Overvåkingen kan organiseres som en del av HOP-programmet ved Veterinærinstituttet.
Kalver: Det samles inn hode, blodprøve, avføringsprøve og slaktevektdata fra 30 kalver. Blodprøven, avføringsprøven og et enkelt registreringsskjema med påført slaktevekt, sendes fortløpende til laboratoriet i ferdig frankerte/adresserte returkonvolutter så fort som praktisk mulig etter endt felling. Hodene kan fryses inn etter felling, og leveres/sendes til laboratoriet etter at villreinjakta er over.
Åringer: Det samles inn blodprøve og avføringsprøve fra 30 åringer. Blodprøven, avføringsprøven og et enkelt registreringsskjema med påført slaktevekt sendes fortløpende til laboratoriet i ferdig frankerte/adresserte returkonvolutter så fort som praktisk mulig etter felling”.
Veterinærinstituttet anser det skisserte opplegget til kontinuerlig parasitt- og kondisjonsovervåking på Hardangervidda som relativt enkelt og gjennomførbart, uten stor ressursbruk. “Det vil forutsette et nært samarbeid med forvaltningen, grunneiere og jegere. En avtale med store grunneiere som kan tenke seg å bidra, og som er villige til å pålegge jegerne å ta ut prøver, vil trolig være den beste måten å organisere prøveinnsamlingen på”, mener Veterinærinstituttet, som på sin side vil “forplikte seg til årlige, nettbaserte tilbakemeldinger om resultatene fra undersøkelsene, og over tid, lage sammenstillinger hvor parasittresultatene koples mot dyrene beitebruk (GPS-data, NINA), meteorologske data (Meteorologisk institutt), og tellinger (Villreinutvalet/NINA).
Andre villreinområder
“Dersom dette prosjektet på Hardangervidda lar seg etablere og blir vellykket, kan det være aktuelt å etablere liknende overvåking i andre villreinområder”, skriver Kjell Handeland.
Kalvinga er over, og snøen ligger fortsatt dyp mange steder. Foto: Anders Mossing/NVS
Nyhetssaken på www.villrein.no om sein vår i fjellet, og mulige konsekvenser for villreinen, fikk riksmedias søkelys mandag 23. juni.
I beste sendetid på NRK1 fortalte Norsk Villreinsenter Sørs fagkonsulent Anders Mossing om hva betydningen kan være og hvordan man skal jobbe videre gjennom året for å se på konsekvensene.
I august samles verdens ledende forskere og forvaltere av rein og moskus i verdensarvbyen Røros. Foto: Arne Nyaas
I august samles verdens ledende forskere og forvaltere av rein og moskus i verdensarvbyen Røros. Dette blir en sjelden anledning til å bli oppdatert på kunnskapsfronten og delta i diskusjoner om store og små utfordringer i tida framover.
Arctic Ungulate Conference (AUC) er en internasjonal konferanse som arrangeres hvert fjerde år, og som tematisk omfatter alle problemstillinger knyttet til villrein/caribou, tamrein og moskus. Arrangementet går på omgang mellom landene på den nordlige halvkule som har disse artene, og i år er det Norges tur. Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hovedarrangører for konferansen, som går i dagene 16. – 21. august. Målgruppen for konferansen er både forskning, forvaltning, næringsutøvere og andre brukere.
Konferansen er lagt til Røros Hotell, og har dermed nærhet både til viktige reindriftsområder og flere av villreinområdene. Konferansens program blir organisert i sesjoner der internasjonalt ledende forskere og forvaltere i nøkkelposisjoner vil holde innledende foredrag. Onsdag 19. august vil alle deltakerne på konferansen dra på heldags ekskursjon til Dovrefjell og Norsk Villreinsenter på Hjerkinn.
Konferansen tilbyr ukesopphold med et meget godt tilbud om fullpensjon fra Røros Hotell. Det er også mulig å registrere seg for kortere opphold eller dagpakke uten overnatting for de som har lyst til å få med seg en mindre del av programmet.
Se konferansens hjemmeside http://gyroconference.event123.no/NINA/AUC/ for mer informasjon, detaljert program og for registrering. Hjemmesida vil bli løpende oppdatert i tida framover mot konferansen.
Snøen ligger fortsatt dyp mange steder, og reinen må virkelig leite etter «grønne spirer». Foto: Anders Mossing/NVS
I de fleste av fjellområdene i Norge har våren og sommeren virkelig latt vente på seg. Til dels store snømengder gjennom vintermånedene og lave temperaturer i april, mai og juni har medført at mange områder fortsatt fremstår som ganske vinterlige.
Etter en lang og hard vinter der dyrene har tært på oppsparte reserver, er våren tiden da de skal “ta seg inn igjen”. Fremvekst av proteinrike spirer av ulike arter er viktig for å gjenoppbygge kroppsmasse og fettreserver.
For simlene er dette ekstra viktig. Skal de kunne produsere energirik melk til det nye avkommet, er de avhengig av at kosten de har tilgjengelig er i samsvar med dette. Reinsmelka er svært proteinrik og simlene er derfor avhengig av grønne spirer for å kunne produsere nok melk. I år er beitetilgangen så forsinket at simlene må bryte ned muskulatur for å produsere melk.
Simlemelkas kvalitet er avgjørende for kalvene. Foto: Anders Mossing/NVS
Ansatte ved Norsk Villreinsenter (NVS) har i samarbeid med forsker Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført datainnsamling i felt for å se nærmere på årets situasjon. Norsk Villreinsenter driver ikke forskning selv, men kan bidra med innsamling og strukturering etter behov.
Sør på Hardangervidda observerte de ansatte fra NVS vel 3000 dyr denne feltdagen. Bilder og video ble tatt for å forsøke å skape et bilde av struktur og tilstand i flokken. Hvor mange kalver har blitt født og hvor mange av de har overlevd den første perioden? Hvor mange simler har påbegynt gevirvekst, slik at man kan anta at de ikke har vært drektige? Simler uten gevir på denne tiden av året har i all hovedsak vært drektige. Hvor mange er det av disse, og har de fortsatt kalv?
Vegetasjonsanalyse på vinterrabb. Foto: Anders Mossing/NVS
Denne feltdagen ble det i tillegg gjort vegetasjonsanalyser av flere prøveflater i områder der reinen hadde beitet, både på rabbene og i lesidene. Fordeling av arter, høyde og spiringsgrad er sentrale parametre. Hvor langt “løvspretten” på bjørka har kommet i ulike høydesjikt er også en parameter som forteller forskerne mye.
Dataene er samlet inn og overlevert NINA. Det er for tidlig å konkludere, men det som er klart er at dyrene i år har flyttet mye mer på seg i løpet av kalvingstida enn det de vanligvis gjør. Og grunnen til det er begrenset beitetilgang. Dyrene har i flere områder søkt seg lavere i terrenget, til områder der fremvekst av nye plantevekster har kommet lenger enn innpå høyfjellet. Slike år viser viktigheten av randområder, som reservebeiter i tøffe tider.
Verdens forskere er generelt enige om at vi står foran ganske omfattende klimatiske endringer. Disse endringene vil kunne gi reinen andre livsbetingelser i fremtiden. Områder som i «normalår» virker mindre viktige for rein, kan bli viktigere og viktigere.
Gjennom det siste året har Veterinærinstituttet samlet inn og undersøkt prøver av rein på Hardangervidda for å få en oversikt over eventuell parasittbelastning. Så langt har prøvene vist store mengder av både svelgbrems, hudbrems og hjernemark. Disse parasittenes livsførsel i reinen er med på å svekke deres kondisjon ytterligere. Reinen på Hardangervidda har gjennom en årrekke brukt de samme områdene gjennom store deler av barmarkssesongen. Gjentatt bruk av samme områder år etter år vil kunne føre til «oppkonsentrering» av parasitter og parasittbelastede dyr.
I juli måned gjennomføres de årlige kalvetellingene, der man registrerer kalv per 100 simle/ungdyr. Først da får vi et godt svar på hvordan kalvingen faktisk gikk. Gjennom jakta i august og september får vi forhåpentlig et svar på dyrenes kondisjon.
Vi får krysse fingrene for en god sommer. Kanskje vil den seine våren medføre at det gjennom sommeren blir liggende store snøfonner, der reinen kan rømme fra de plagsomme insektene og få kjølt seg ned. Kanskje gir sommeren dyrene en mulighet til å ta igjen det de tapte nå på vårparten?
I løpet av sommeren arrangeres det 4 konserter på viewpoint SNØHETTA. Med en liten gåtur i beina og Snøhettamassivet som kulisse og bakteppe ser vi fram til stemningsfulle konsertopplevelser!
Vi starter konsertsommeren på viewpoint SNØHETTA med jazzinspirert musikk førstkommende søndag. Vokalist Eldrid Gorset er student ved Norges Musikkhøgskole, og organist Tomas Thorstrup er organist i Oppdal kirke, jazzmusiker og komponist. – vel møtt!
Tidspunkt: Søndag 21. juni kl. 15:00
For spørsmål, ta kontakt med arrangør Oppdal kommune v/Anne Kristin Loeng på tlf. 72401000
Oversikt over de andre konsertene: Mandag 20. juli kl. 19:00 – Sol i skuggeskog Søndag 9. august kl. 15:00 – Dovre spellmannslag Søndag 16. august kl. 14:00 – Acapellakvartetten «Pumps»
Alle konsertene er gratis, og åpen for alle. Ingen påmelding. Konsertarrangementene er et samarbeid mellom Norsk Villreinsenteret Nord på Hjerkinn og kommunene Dovre, Oppdal og Folldal.
“Besøkssenter villrein” på Hjerkinn er offisielt åpnet. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft assistert av Jo Skorem (t.v.), daglig leder ved Norsk Villreinsenter Nord og Hans-Jacob Dahl ved Pilegrimssenter Dovrefjell, skar snora i ettermiddag. Karl Baadsvik (bak), styreleder i Stiftelsen Norsk Villreinsenter, bivånet begivenheten. Foto: A. Nyaas
– Her på Hjerkinn har dere fått til mye. Jeg er dypt imponert over kreativiteten, motet, lagspillet og den sterke viljen som skal til for å gjennomføre det som er gjort til nå. Dere har laget gull av gråstein! poengterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft som sjøl stod for den offisielle åpningen av “Besøkssenter villrein” i ettermiddag. Det gjorde Sundtoft ved å lovprise satsingen og ved å kappe snora.
viewpoint SNØHETTA var den første store satsingen til Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. Anlegget hadde i fjor 22.000 besøkende. Nå har Norsk Villreinsenter i samarbeid med Pilegrimssenter Dovrefjell og iNasjonalparker anlagt et aktivitets- og opplevelsesområde ved senteret på Hjerkinn. Etter den offisielle åpningen som skjedde i den ombygde skipscontaineren ved inngangen til villreinsenteret, kunne et 90-talls interesserte følge den opparbeidede gangstien mellom bygningsmassen ved Hjerkinnhus og E6. Her får alle interesserte et spennende møte med vår natur- og kulturhistorie, ei historie som strekker seg flere tusenår tilbake i tid. Med dyktige og engasjerte naturveiledere som Heidi Ydse og Espen Rusten, begge ansatt i Statens naturoppsyn (SNO), ble vandringen i ettermiddag en suksess – til tross for et heller hustrig forsommervær. Grusstien er 800 meter lang og fører de besøkende forbi rekonstruerte fangstgroper for villrein, et båggåstø (anlegg for bueskyttere), et falkefangstanlegg (Hollandsk metode), ei felle for fjellrev og et nybygd sælehus. For, på Dovrefjell var det flere boplasser i tilknytning til fangstgroper og fangstanlegg. Dateringene viser at disse kan knyttes til vikingtid og middelalder. Boplassene ble først og fremst brukt i fangstperioder, men det var ikke bare fangstfollk som oppholdt seg her. Noen boplasser lå inntil ferdselsårer og ga ly til både pilegrimer og andre som gikk over fjellet.
Overrekkelse av rapport om Europeiske villreinregioner
Etter den offisielle åpningen av Besøkssenter villrein, med påfølgende vandring og servering av reinsdyrsuppe, gikk turen opp til viewpoint SNØHETTA. Naturveileder Heidi Ydse fortalte blant annet om hvordan området blir brukt i formidling til skoleelever og andre grupper. Inne i viewpoint SNØHETTA fikk Klima- og miljøministeren overrakt en rapport om europeiske villreinregioner fra Hans Olav Bråtå i Østlandsforskning. Ei arbeidsgruppe, ledet av Bråtå, har vurdert mulighetene for økt verdiskapning i villreinfjellet. I rapporten kommer de med konkrete forslag til hvordan dette kan løses.
Klima- og miljøministeren sa at hun gledet seg til å lese rapporten, og at hun har tro på bærekraftig bruk av fjellområdene våre. Det er på denne måten vi kan få økt aksept for vernet.
Bråtå kunne avsløre at de foreslår å innlemme alle de 10 nasjonale villreinområdene i de 2 europeiske villreinregionene. Last ned rapporten (pdf)
Se bildene fra åpningen av “Besøkssenter villrein”:
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Foto: A. Nyaas
Til tross for et heller hustrig forsommervær hadde et 70-talls interesserte tatt turen til Hjerkinn for å være med på åpningen av “Besøkssenter villrein”. Foto: A. Nyaas
Bjørn Sigurd Glorvigen fra Dovre imponerte som invitert musiker og sanger. Foto: A. Nyaas
Jo Skorem, daglig leder ved Norsk Villreinsenter Nord, fikk fortjent ros for arbeidet han har gjort så langt. Han er pådriveren for det som skjer i regi av senteret på Hjerkinn. Foto: A. Nyaas
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sjekker en av de rekonstruerte fangstgropene for villrein. Dyktig informant er SNOs Espen Rusten (til venstre). Foto: A. Nyaas
Her viser Espen Rusten teknikken som villreinjegeren brukte ved et båggåstø. Foto: A. Nyaas
Naturveileder Heidi Ydse, SNO, kan kunsten å holde på tilhørerne. Foto: A. Nyaas
På veg til sælehuset. Foto: A. Nyaas
Sælehuset er tømret og oppsatt av Jora Bygg og Laft AS. Foto: A. Nyaas
Servering av gloheit suppe med grønnsaker og villreinkjøtt. Det smakte! Foto: A. Nyaas
Tre som koste seg på Hjerkinn. Fra venstre Bengt Fasteraune, ordfører i Dovre kommune, Karl Baadsvik, styreleder i Norsk Villreinsenter og Ola Røtvei, ordfører i Oppdal kommune. Foto: A. Nyaas
“Besøkssenter villrein” er avgjort verdt en stopp på Hjerkinn. Foto: A. Nyaas
En arbeidsgruppe ledet av Hans Olav Bråtå i Østlandsforskning, har vurdert mulighetene for økt verdiskapning i villreinfjellet. I rapporten kommer arbeidsgruppa med konkrete forslag til hvordan dette kan løses. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mottok rapporten under besøket på viewpoint SNØHETTA. Foto: Ingrid Nerhoel