diverse

Nyhetssaken på www.villrein.no om sein vår i fjellet, og mulige konsekvenser for villreinen, fikk riksmedias søkelys mandag 23. juni.

I beste sendetid på NRK1 fortalte Norsk Villreinsenter Sørs fagkonsulent Anders Mossing om hva betydningen kan være og hvordan man skal jobbe videre gjennom året for å se på konsekvensene.

Gikk du glipp av sendingen, kan du se den her:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19062215/22-06-2015#t=19m36s

villrein.no – Anders Mossing

I august samles verdens ledende forskere og forvaltere av rein og moskus i verdensarvbyen Røros. Dette blir en sjelden anledning til å bli oppdatert på kunnskapsfronten og delta i diskusjoner om store og små utfordringer i tida framover.

Arctic Ungulate Conference (AUC) er en internasjonal konferanse som arrangeres hvert fjerde år, og som tematisk omfatter alle problemstillinger knyttet til villrein/caribou, tamrein og moskus. Arrangementet går på omgang mellom landene på den nordlige halvkule som har disse artene, og i år er det Norges tur. Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hovedarrangører for konferansen, som går i dagene 16. – 21. august. Målgruppen for konferansen er både forskning, forvaltning, næringsutøvere og andre brukere.

Konferansen er lagt til Røros Hotell, og har dermed nærhet både til viktige reindriftsområder og flere av villreinområdene. Konferansens program blir organisert i sesjoner der internasjonalt ledende forskere og forvaltere i nøkkelposisjoner vil holde innledende foredrag. Onsdag 19. august vil alle deltakerne på konferansen dra på heldags ekskursjon til Dovrefjell og Norsk Villreinsenter på Hjerkinn.

Konferansen tilbyr ukesopphold med et meget godt tilbud om fullpensjon fra Røros Hotell. Det er også mulig å registrere seg for kortere opphold eller dagpakke uten overnatting for de som har lyst til å få med seg en mindre del av programmet.

Se konferansens hjemmeside http://gyroconference.event123.no/NINA/AUC/ for mer informasjon, detaljert program og for registrering. Hjemmesida vil bli løpende oppdatert i tida framover mot konferansen.

I de fleste av fjellområdene i Norge har våren og sommeren virkelig latt vente på seg. Til dels store snømengder gjennom vintermånedene og lave temperaturer i april, mai og juni har medført at mange områder fortsatt fremstår som ganske vinterlige.

Etter en lang og hard vinter der dyrene har tært på oppsparte reserver, er våren tiden da de skal “ta seg inn igjen”. Fremvekst av proteinrike spirer av ulike arter er viktig for å gjenoppbygge kroppsmasse og fettreserver.

For simlene er dette ekstra viktig. Skal de kunne produsere energirik melk til det nye avkommet, er de avhengig av at kosten de har tilgjengelig er i samsvar med dette. Reinsmelka er svært proteinrik og simlene er derfor avhengig av grønne spirer for å kunne produsere nok melk. I år er beitetilgangen så forsinket at simlene må bryte ned muskulatur for å produsere melk.

Ansatte ved Norsk Villreinsenter (NVS) har i samarbeid med forsker Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført datainnsamling i felt for å se nærmere på årets situasjon. Norsk Villreinsenter driver ikke forskning selv, men kan bidra med innsamling og strukturering etter behov.

Sør på Hardangervidda observerte de ansatte fra NVS vel 3000 dyr denne feltdagen. Bilder og video ble tatt for å forsøke å skape et bilde av struktur og tilstand i flokken. Hvor mange kalver har blitt født og hvor mange av de har overlevd den første perioden? Hvor mange simler har påbegynt gevirvekst, slik at man kan anta at de ikke har vært drektige? Simler uten gevir på denne tiden av året har i all hovedsak vært drektige. Hvor mange er det av disse, og har de fortsatt kalv?

Denne feltdagen ble det i tillegg gjort vegetasjonsanalyser av flere prøveflater i områder der reinen hadde beitet, både på rabbene og i lesidene. Fordeling av arter, høyde og spiringsgrad er sentrale parametre. Hvor langt “løvspretten” på bjørka har kommet i ulike høydesjikt er også en parameter som forteller forskerne mye.

Dataene er samlet inn og overlevert NINA. Det er for tidlig å konkludere, men det som er klart er at dyrene i år har flyttet mye mer på seg i løpet av kalvingstida enn det de vanligvis gjør. Og grunnen til det er begrenset beitetilgang. Dyrene har i flere områder søkt seg lavere i terrenget, til områder der fremvekst av nye plantevekster har kommet lenger enn innpå høyfjellet. Slike år viser viktigheten av randområder, som reservebeiter i tøffe tider.

Verdens forskere er generelt enige om at vi står foran ganske omfattende klimatiske endringer. Disse endringene vil kunne gi reinen andre livsbetingelser i fremtiden. Områder som i «normalår» virker mindre viktige for rein, kan bli viktigere og viktigere.

Gjennom det siste året har Veterinærinstituttet samlet inn og undersøkt prøver av rein på Hardangervidda for å få en oversikt over eventuell parasittbelastning. Så langt har prøvene vist store mengder av både svelgbrems, hudbrems og hjernemark. Disse parasittenes livsførsel i reinen er med på å svekke deres kondisjon ytterligere. Reinen på Hardangervidda har gjennom en årrekke brukt de samme områdene gjennom store deler av barmarkssesongen. Gjentatt bruk av samme områder år etter år vil kunne føre til «oppkonsentrering» av parasitter og parasittbelastede dyr.

I juli måned gjennomføres de årlige kalvetellingene, der man registrerer kalv per 100 simle/ungdyr. Først da får vi et godt svar på hvordan kalvingen faktisk gikk. Gjennom jakta i august og september får vi forhåpentlig et svar på dyrenes kondisjon.

Vi får krysse fingrene for en god sommer. Kanskje vil den seine våren medføre at det gjennom sommeren blir liggende store snøfonner, der reinen kan rømme fra de plagsomme insektene og få kjølt seg ned. Kanskje gir sommeren dyrene en mulighet til å ta igjen det de tapte nå på vårparten?

villrein.no – Anders Mossing

I løpet av sommeren arrangeres det 4 konserter på viewpoint SNØHETTA. Med en liten gåtur i beina og Snøhettamassivet som kulisse og bakteppe ser vi fram til stemningsfulle konsertopplevelser!

Vi starter konsertsommeren på viewpoint SNØHETTA med jazzinspirert musikk førstkommende søndag. Vokalist Eldrid Gorset er student ved Norges Musikkhøgskole, og organist Tomas Thorstrup er organist i Oppdal kirke, jazzmusiker og komponist. – vel møtt!

Tidspunkt: Søndag 21. juni kl. 15:00

For spørsmål, ta kontakt med arrangør Oppdal kommune v/Anne Kristin Loeng på tlf. 72401000

Oversikt over de andre konsertene:
Mandag 20. juli kl. 19:00 – Sol i skuggeskog
Søndag 9. august kl. 15:00 – Dovre spellmannslag
Søndag 16. august kl. 14:00 – Acapellakvartetten «Pumps»

Alle konsertene er gratis, og åpen for alle. Ingen påmelding. Konsertarrangementene er et samarbeid mellom Norsk Villreinsenteret Nord på Hjerkinn og kommunene Dovre, Oppdal og Folldal.

Se www.villrein.no/konsertsommer for mer informasjon om konsertene.

Velkommen!

Info om kulturtilbudet på Dovrefjell: www.nasjonalparkriket.no

villrein.no – Ingrid Nerhoel

– Her på Hjerkinn har dere fått til mye. Jeg er dypt imponert over kreativiteten, motet, lagspillet og den sterke viljen som skal til for å gjennomføre det som er gjort til nå. Dere har laget gull av gråstein! poengterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft som sjøl stod for den offisielle åpningen av “Besøkssenter villrein” i ettermiddag. Det gjorde Sundtoft ved å lovprise satsingen og ved å kappe snora.

viewpoint SNØHETTA var den første store satsingen til Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. Anlegget hadde i fjor 22.000 besøkende. Nå har Norsk Villreinsenter i samarbeid med Pilegrimssenter Dovrefjell og iNasjonalparker anlagt et aktivitets- og opplevelsesområde ved senteret på Hjerkinn.  Etter den offisielle åpningen som skjedde i den ombygde skipscontaineren ved inngangen til villreinsenteret, kunne et 90-talls interesserte følge den opparbeidede gangstien mellom bygningsmassen ved Hjerkinnhus og E6. Her får alle interesserte et spennende møte med vår  natur- og kulturhistorie, ei historie som strekker seg flere tusenår tilbake i tid. Med dyktige og engasjerte naturveiledere som Heidi Ydse og Espen Rusten, begge ansatt i Statens naturoppsyn (SNO), ble vandringen i ettermiddag en suksess – til tross for et heller hustrig forsommervær. Grusstien er 800 meter lang og fører de besøkende forbi rekonstruerte fangstgroper for villrein, et båggåstø (anlegg for bueskyttere), et falkefangstanlegg (Hollandsk metode), ei felle for fjellrev og et nybygd sælehus. For, på Dovrefjell var det flere boplasser i tilknytning til fangstgroper og fangstanlegg. Dateringene viser at disse kan knyttes til vikingtid og middelalder. Boplassene ble først og fremst brukt i fangstperioder, men det var ikke bare fangstfollk som oppholdt seg her. Noen boplasser lå inntil ferdselsårer og ga ly til både pilegrimer og andre som gikk over fjellet.

Overrekkelse av rapport om Europeiske villreinregioner

Etter den offisielle åpningen av Besøkssenter villrein, med påfølgende vandring og servering av reinsdyrsuppe, gikk turen opp til viewpoint SNØHETTA. Naturveileder Heidi Ydse fortalte blant annet om hvordan området blir brukt i formidling til skoleelever og andre grupper. Inne i viewpoint SNØHETTA fikk Klima- og miljøministeren overrakt en rapport om europeiske villreinregioner fra Hans Olav Bråtå i Østlandsforskning. Ei arbeidsgruppe, ledet av Bråtå, har vurdert mulighetene for økt verdiskapning i villreinfjellet. I rapporten kommer de med konkrete forslag til hvordan dette kan løses.

Klima- og miljøministeren sa at hun gledet seg til å lese rapporten, og at hun har tro på bærekraftig bruk av fjellområdene våre. Det er på denne måten vi kan få økt aksept for vernet.

Bråtå kunne avsløre at de foreslår å innlemme alle de 10 nasjonale villreinområdene i de 2 europeiske villreinregionene. Last ned rapporten (pdf)

Se bildene fra åpningen av “Besøkssenter villrein”:

villrein.no – Arne Nyaas

villrein.no – Ingrid Nerhoel

Klima, vegetasjon, sjukdommer og parasitter, reetablering av fjellrev, merkeprosjekter og endret områdebruk, siste nytt fra Miljødirektoratet, orientering om et nytt  NINA-prosjekt om villrein og vannkraft – og tur til avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet; dette var et program som trakk “fullt hus” for Villreinrådet i dagene 3. og 4. juni. 

Villreinrådet i Norge har landsmøte annet hvert år. Landsmøtene går på omgang blant villreinutvalgene. I tillegg arrangeres det årlige fagdager. Vertskap for landsmøtet og fagdagen i år var Snøhetta villreinutvalg. Årets arrangementet var lagt til Skifer Hotell på Oppdal.

Det startet bokstavelig talt “forrykende”, men alle påmeldte holdt seg på vegen i “forsommerværet” på turen til Oppdals-bygda. Stemningen var god og utbyttet rikt.

Foredragene (se bilder lenger ned..)

(NB: Samtlige foredrag holdt på Oppdal, kommer som nedlastbare pdf-filer…..)

Øystein Landsgård, leder i Villreinrådet, ønsket velkommen. Ola Røtvei, ordfører i Oppdal, åpnet landsmøtet, mens Erland Løkken, leder i Villreinutvalget for Snøhetta, orienterte om “vertskapsområdet”. 

Øyvind Nordli, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, opprinnelig lesjing, var den første som entret talerstolen. “Kva hadde vi, kva har vi og kva får vi?” var temaet for hans meget interessante foredrag om været og klimaendringene. Nordli har tidligere blant annet arbeidet med lokale klimaendringer i forbindelse med vannkraftutbygginger. I foredraget på Oppdal rettet han søkelyset mot de nasjonale og langsiktige klimaendringene. Last ned foredraget (pdf)

Nina Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk det travelt i foredragssalen på Skifer Hotell. Kollega Annika Hofgaard måtte melde avbud rett før fagdagen, men Eide entret talerstole, først med Hofgaards foredrag (“Endringer av høyfjellsvegetasjonen i takt og utakt med klimaendringer”), senere med sitt eget: “Fjellrev og andre klimaflyktninger i høyfjellet”. Last ned foredrag – Hofgaards (pdf), last ned foredrag – Eides (pdf)

Kjell Handeland, veterinær og forsker på vilthelse ved Norges Veterinærinstitutt, entret talerstolen etter lunsj med foredraget “Sjukdommer og parasitter på villrein, nå og i framtiden”. Handeland har de siste årene hatt mye kontakt med villreinutvalgene i Rondane Nord, Rondane Sør, Nordfjella, Rendalen og Forollhogna i forbindelse med utbruddene av fotråte på villrein. I fjor høst og i vinter har han arbeidet med prøver fra 14 kalver skutt under jakta på Hardangervidda i fjor høst, og prøver fra 15 kalver felt i april i år. Last ned foredraget (pdf)

Olav Strand, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er uten tvil den villreinforskeren som er best kjent blant rettighetshaverne i Sør-Norge. “Merkeprosjekter og endret områdebruk” var – ikke uventet – temaet for hans foredrag på fagdagen i år. Last ned foredraget (pdf)

Vemund Jaren, seiniorrådgiver i Miljødirektoratet, benyttet anledningen til å orientere om status for arbeidet med de regionale planene for villreinområdene – og om oppfølgingen av dette arbeidet. Planene har et handlingsprogram som skal rulleres årlig, videre skal prinsipper og retningslinjer innarbeides i andre planer, eksempelvis kommuneplaner. – Det er svært viktig å medvirke aktivt i dette planarbeidet, påpekte Jaren som ellers opplyste at arbeidsgruppen nedsatt av KLD om kort tid (i løpet av juni 2015) leverer sitt forslag angående etableringen av de europeiske villreinregionene. Siste del av presentasjonen “Nytt fra Miljødirektoratet” gikk på Hjorteviltregisteret, inklusive forslaget til revidert forskrift. Denne delen var det Kari Bjørneraas som stod for.  Last ned foredraget (pdf)

Manuela Panzacchi, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), avsluttet “foredragsrunden” med å orientere om et nytt NINA-prosjekt om villrein og vannkraft, et prosjekt med støtte fra det store forskningsprogrammet EnergiX i Norges Forskningsråd. Her må det nevnes at to artikler i “Villreinen 2014” skrevet av Siri Wølneberg Bøthun og Olav Strand, om kraftutbygginger og revisjon av kraftkonsesjoner, var “snøballen” som “rullet det  hele i gang”. Last ned foredraget (pdf)

NB: Samtlige foredrag holdt på Oppdal, kommer som nedlastbare pdf-filer…..

Øystein Landsgård gjenvalgt som leder i Villreinrådet

Øystein Landsgård (Norefjell-Reinsjøfjell) har vært leder i Villreinrådet i Norge siden 2003 (12 år). I år ga han valgkomitéen beskjed om at han ønsket avløsning, men at han – om det ble behov – kunne sitte i to år til. Før landsmøtet hadde Jørn Howlid, utvalg Blefjell, og Margit Smeland, nemnd Setesdal, også varslet valgkomitéen om at de begge ønsket avløsning. Valget ga følgende enstemmige vedtak:

Øystein  Landsgård, Norefjell-Reinsjøfjell (utvalg), gjenvalgt som leder i Villreinrådet

Erland Løkken, Snøhetta (utvalg), gjenvalgt

Lars Nesse, Nordfjella, (utvalg), gjenvalgt (kom inn som varamann vinteren 2015)

Tina Dyrstad, ny, (nemnd Setesdal)

Per Ousten, ny (nemnd Forollhogna)

…………………………………………………….

Vara 1: Solveig Gråberg (nemnd Ottadalen)

Vara 2: Endre Legreid (nemnd Hardangervidda)

Vara 3: Arnhild Gorsetbakk (nemnd Forollhogna)

villrein.no – Arne Nyaas

«Villreinen 2015» er klar for salg/distribusjon fra 1. juni. Årboka har totalt 41 artikler, fra lesernes egne jaktopplevelser i høstfjellet til artikler om villrein og verdiskaping, men også om utbygginger i nasjonale villreinområder. Fem sider med flybilder fra fjorårets kalvetellinger i nordområdene vil trolig mange sette pris på. Faste  abonnenter får årboka tilsendt via posten. Er du ikke abonnent? Se lenger ned for bestillingsinformasjon.

Årboka Villreinen har vært utgitt hvert eneste år siden førsteutgaven i 1986. Utgiver er Villreinrådet i Norge, organisasjonen for villreinutvalg og villreinnemnder. Årboka har stor anseelse og er den eneste publikasjonen som årlig formidler ny kunnskap om grådyra i Norge og på Svalbard.

Årets utgave har totalt 41 artikler.  I fjorårets utgave av “Villreinen” rettet vi søkelyset mot rekrutteringen av nye villreinjegere. Rekrutteringen er avgjørende i forvaltningen av villreinstammene i Sør-Norge. I år har vi en tankevekkende artikkel om sikkerhet under villreinjakta: “La meg få slippe å skyte deg til høsten”, med andre ord om hvor viktig det er å bruke godt synlige klesplagg under høstjakta.

Av andre interessante artikler kan nevnes «Den ville fjellreinen», «Min første rein, takk pappa!», «Varmere klima, hva skjer med artene i høyfjellet?», «Spennande kulturspor i Grovåskaret i Romsdalsfjella», «Fangstanlegg av nyere tid ved Hardangerjøkelen», «Flokkdannelse som vern», «Bygger 150 nye hytter i trekkområde for villrein» og «Unikt bildemateriale i ny bok». Villreinforskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har de senere årene brukt ny teknologi for å dokumentere villreinens liv (se bildet over). I tillegg til GPS-sendere har forskerne utstyrt reinsdyr med kamera. Nå har forskerne samlet dette unike bildematerialet i ei bok som kommer på markedet til høsten.

Prisen på årboka er 110 kroner (enkeltabonnenter). Dersom rettighetshavere, utvalg og nemnder bestiller minimum 10 eksemplarer – og flere, gis det en rabatt på 25 kroner for hvert eksemplar, såkalt «bulkpris».

For bestilling, ta kontakt med kasserer Jan Hageland:

Epost: jan.hageland@fjellstyrene.no

Tlf.: 905 52 790

Les mer om årboka Villreinen

Ta kontakt med redaktør Arne Nyaas:

arne.nyaas@villrein.no

Fjellstyrene i Oppland inkl Sunndal har gjennomført elektronisk trekning av alle villreinkort lyst ut via Inatur. 308 søkere har fått tildelt jakt. Det er stor konkurranse om disse jaktkortene.  Fjellstyrene i Oppland/Sunndal mottar årlig rundt 3000 søknader. 

Norges Fjellstyresamband opplyser på sin nettside at det er utarbeidet ventelister, og at personer på ventelista vil bli kontaktet av det enkelte fjellstyret ved ledig plass.

De heldige villreinjegere finner du her.

Reglene for utlysning og trekning, se her.
 

villrein.no – Arne Nyaas

“Det mest interessante funnet i undersøkelsen var at en høg andel av kalvene (83 prosent) hadde små (1 mm lange) svelgbremslarver i nesehula, og at larvemengden var stor hos mange av dyrene. Det er sannsynlig at kalvene også har vært utsatt for betydelig smitte med hudbrems, men hudbremslarvene lar seg ikke påvise før de begynner å vokse utover vinteren”.  (Veterinærinstituttet 10.03.2015)

Prøver fra 14 kalver skutt under jakt i fjor høst – felling av 15 kalver i april i år

I begynnelsen av mars 2015 søkte Veterinærinstituttet om tillatelse til å felle inntil 15 villreinkalver på Hardangervidda. Miljødirektoratet sa ja og erfarne jegere fra Statens naturoppsyn (SNO) tok ut dyrene i midten av april. Villreinkalvene skal nå undersøkes ved Veterinærinstituttet. Her vil det bli gjennomført full obduksjon, med omfattende prøvetaking og oppfølgende undersøkelser. Et stort apparat er satt i sving etter et jegerinitiativ på Hardangervidda i fjor høst. Initiativet kom fra villreinjeger Ivar S. Børve, og her forklarer Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse  og leder for Helseovervåkingprogrammet for hjortevilt (HOP), bakgrunnen for vinterfellingen av 15 villreinkalver:

“På initiativ fra Ivar S. Børve ble det i 2014 samlet inn prøver fra 14 villreinkalver felt under jakt. Bakgrunnen for prøveinnsamlingen var generelt låge kalveslaktevekter på Hardangervidda. En forventet oppgang i slaktevektene, etter at populasjonen ble redusert fra nærmere 30.000 vinterdyr på 1980-tallet til cirka 10.000 på 2000-tallet. Men oppgangen har uteblitt. Dette kan blant annet ha sammenheng med at reinsdyrstammen de siste 10 til 20 somrene i stor grad har beitet på sørøstlige deler av Vidda, mot tidligere i nordvest. Sommerbeitene på østvidda er vesentlig dårligere enn i vest. Det blir også observert dyr med diare på ettersommeren, noe som har vekket mistanke om belastning med innvollssnyltere”.

Prøvetakingen i fjor høst omfattet kalvens hode, to blodprøver, en avføringsprøve og organprøver fra lunger, lever og milt.

Dette er problemstillingen, i følge veterinær Kjell Handeland:

“Den helse- og kondisjonsmessige betydningen av svelgbremsfunnene er trolig betydelig, spesielt hos kalver. Svelgbremsfluene forstyrrer reinen sterkt under beiting, og det kan spekuleres på om stor forekomst av svelgbremsfluer på sommerbeite bidrar til låge slaktevekter på Hardangervidda. Reinen har de seinere årene holdt seg i et relativt konsentrert område sørøst om sommeren, noe som kan ha bidratt til økt forekomst av svelgbremsfluer.

Svelgbremslarvene tapper reinen for energi og protein under sin utvikling til 3-4 cm lange larver i svelget, utover våren. Tunge infeksjoner kan også medføre at dyrene får pusteproblemer, og i verste fall utløse kvelning. Den faktiske belasningen med bremselarver i svelget må undersøkes om våren, ideelt sett så nær opp til tiden da larvene slipper taket og forlater dyret. Dette skjer i mai/juni, men på grunn av kalvingen i mai må uttaket skje tidligere (april).

Det er av stor vitenskaplige og forvaltningsmessig interesse å følge opp funnene av svelgbremslarver i nesehula på kalvene skutt under jakt høsten 2014, gjennom sammenliknende studier av fullt utvikla larver i svelget hos kalver felt på våren 2015. Gjennom slikt våruttak vil vi også kunne studere belastningen med hudbrems. Studiet vil i tillegg gi oss mulighet for å kartlegge den faktiske forekomsten av mark i dyrenes løpemage/lunger og infeksjon med hjernemark, samt gi oss verdifulle data om kalvenes kondisjons- og vektutvikling fra høst til vår. I tillegg vil vi ta vare på organmateriale og blodprøver for lagring i biobank (HOP-banken) med tanke på andre/fremtidige undersøkelser”. (Veterinærinstituttet 10.03.2015)

Last ned (pdf):

• Brevet fra Veterinærinstituttet til jeger Ivar S. Børve (22.01.2015) 
• Søknaden om felling av 15 kalver i april – Veterinærinstituttet (10.03.2015)
• Tillatelse til felling av 15 kalver – Miljødirektoratet (26.03.2015)
• Notatet etter fellingen av kalvene – Statens naturoppsyn, H. vidda (20.04.2015)

villrein.no – Arne Nyaas