diverse

Siste istid varte i ca. 100 000 år og varte frem til ca. 10 000 år siden. Store deler av Norge var dekket av en tykk iskappe, og mesteparten av det livet vi finner her i dag overlevde neppe denne perioden. Det viser seg allikevel at noen områder var helt isfrie. Kanskje har reinen vært her hele tiden?

Mange forskere har opp gjennom tidene samtykket om begrepet “tabula rasa” – at alt liv forsvant under siste istid. Teorien om at all flora og fauna kom krypende tilbake etter at isen forsvant, slår sprekker. De høyeste toppene, samt øyer ytterst langs kysten var isfrie, og her kan det ha vært levelig for både planter og dyr.

Det lille leddyret sørlig tusenbeinkreps er funnet fire steder i Trollheimen. Man har ikke funnet genetiske slektskapstrekk mot andre tusenbeinkreps rundt om i verden. Høyst sannsynlig har det levd i disse områdene i minst 2,5 millioner år.

Tusenbeinkrepsen er antakelig ikke alene om å ha overlevd siste istid. Arter som furu, malurt, lemen og villrein kan ha vært her hele tiden. En nunatak-teori, som går ut på at dyr og planter har overlevd på de høyeste, isfrie fjelltoppene, styrkes. Og kunnskapen om nettopp tusenbeinkreps er med på å bekrefte de nye teoriene.

Les mer.

villrein.no – Anders Mossing

De 11 elevene ved Rjukan Videregående skole som har valgt landslinja i natur- og miljøfag er i gang med undervisningen ved Norsk Villreinsenter. Den første dagen sto blant annet slakting, partering og matlaging i sentrum. Og råvaren var selvfølgelig villrein.

Landslinjen er et samarbeid mellom Rjukan videregående skole, Høgskolen i Telemark, Hardangervidda Nasjonalparksenter, Norsk Villreinsenter (NVS) og Statens Naturoppsyn (SNO). Samarbeidet med høyskolen gir verdifull kompetanse og studiepoeng mens elevene tar videregående utdanning. Ved Hardangervidda Nasjonalparksenter får elevene tilgang til moderne fasiliteter som naturlaboratorium, undervisningsrom, kinosal og bibliotek. Gjennom samarbeidet med NVS/SNO, som er lokalisert i samme bygg, får elevene tilgang til de beste lærekrefter, topp utstyr og praktisk feltarbeid.

Utdanningsprogrammet er et studiespesialiserende program ved vekt på realfag. Landslinja har 35 uketimer, der fem er forbeholdt høyskolefag. Samarbeidet med høyskolen gir studentene 5 studiepoeng per skoleår, dvs. 15 studiepoeng etter endt løp. Undervisningen gis av godt kvalifisert fagpersonell ved NVS, SNO, Høgskolen i Telemark og av utvalgte gjesteforelesere. Elevene inviteres til høyskolens avdeling i Bø en dag i hvert semester. Deler av forelesningene i studieemnet vil finne sted nettopp der.

For mange av elevene var møtet med et villreinslakt en spennende opplevelse. De grovdelte slaktet, for deretter å findele og navngi de ulike delene. Gjennom anatomisk slakting og matlaging fikk de innblikk i villreinen som matressurs, hva de ulike delene av reinen kan brukes til og tradisjonene som følger med. Dagen var ellers fylt med spennende stoff om reinen som råvare, historisk bruk og samisk kultur. Elevene avsluttet dagen med å lage en god middag over bålet, basert på noe av det beste naturen har å by på: reinkjøtt i rømme, samisk tynnbrød og blåbærkrem.

Dette var bare en av ti undervisningsdager som NVS/SNO skal ha med elevene. Mange spennende og lærerike temaer venter utover studieåret.

Vil du vite mer, kan du navigere videre til denne linken, eller kontakte Rjukan Videregående skole på 35 91 99 00 / rjukan.vgs@t-fk.no.

 

villrein.no – Anders Mossing

Turgåer Hans Christian Tenol-Tuxen Lilleøren var på tur i Fresvikfjella i Fjellheimen villreinområde da han i helga kom over restene etter minst 21 rein som har vært tatt av ras. Mest sannsynlig ble dyrene tatt av ras tidlig i vinter, og først nå har de smeltet frem fra snøen.

Fjellheimen ligger i Sogn og Fjordane og strekker seg fra Fresvik i øst til Masfjorden i vest. Området har en vinterstamme på ca. 500 dyr. Disse dyrene er fordelt på to delområder adskilt av Rv13 over Vikafjell. Disse delområdene er mer eller mindre adskilt fra hverandre, og det er sjeldent mye utveksling av rein. Området der raset gikk er i den østlige delen. Til tross for at man i vinter hadde problemer med å til en skikkelig minimumstelling, antar man at vinterstammen er ca. 350 dyr i dette delområdet.

Hvordan denne hendelsen vil påvirke forvaltningen er altfor tidlig å si noe om. Først må man få fakta på bordet. Sålangt er det avdekket at minst 21 dyr har avgått i dette raset, men tallet kan øke. Mannskap fra Statens Naturoppsyn vil befare området, men med de store snømengdene som kom i vinter, og den seine smeltinga på vårparten og i sommer, vil de avvente litt.

Det er forøvrig ikke uvanlig at villrein blir tatt av snøras. Hjorteviltregistret fører statistikk for fallvilt av bl.a villrein, men det er ikke på et slikt detaljnivå at man kan hente ut tall for dyr tatt av ras. I seinere år har det imidlertid vært en rekke slik saker i ulike villreinområder. For et par år siden gikk det med 76 dyr i et snøras i Nordfjella villreinområde. I 2006 skjedde en av de mest omfattende av slike hendelser i nyere tid. Da gikk det med 245 dyr i et snøras i Snøhetta villreinområde. Les mer om hendelsen her.

 

villrein.no – Anders Mossing

Arbeidet med sperregjerdet langs Rørosbanen fra Glåmos til Vongravsgrenda er sluttført. Arbeidet startet i fjor høst. Jernbaneverket har vært byggeansvarlig. Hensikten med gjerdet er å hindre tamreinovergang fra Riast/Hylling reinbeitedistrikt og inn i Forollhogna villreinområde.

Byggeprosjektet var ute på anbud i fjor sommer, og Norskog ved Mikkel Eira fra Kautokeino fikk byggeoppdraget. Sperregjerdet langs jernbanelinja er 13 kilometer langt. I tillegg kommer forlengelsen videre nordover til Råen. Før byggearbeidene startet i fjor høst, måtte det det gamle sperregjerdet som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk reist på slutten av 1960-tallet, ryddes vekk. Dette gjerdet var en forsterkning av det opprinnelige jernbanegjerdet på strekningen.

Staten har vært en betydelig bidragsyter i prosjektet med bevilgninger på totalt 2, 46 mill. kroner. I tillegg har Jernbaneverket bidratt med 200 000 kroner og Forollhogna villreinvald med 25 000 kroner. Jernbaneverket skal, etter inngått avtale, stå for kontrollen av sperregjerdet og administrere nødvendig vedlikehold. Utgiftene til vedlikeholdet skal dekkes gjennom et vedlikeholdsfond som består av bevilgningen på 200 000 kroner (Jernbaneverket), samt bevilgningen på 25 000 kroner (Villreinvaldet).

Les mer og se flere bilder på nettsiden til Forollhogna villreinområde.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder, deltok på den 14. Artic Ungulate Conference (AUC) på Røros i dagene 16. til 21. august.  Her oppsummerer han sine hovedinntrykk etter konferansen:

 

“Den 14. Arctic Ungulate Conference (AUC) ble gjennomført i uke 34, og etter avslutningen på fredag sitter jeg igjen med masse gode inntrykk. Noen av disse fortjener å bli delt med leserne av villrein.no. AUC favnet både villrein, tamrein og moskus og til og med et svensk innlegg om elgforvaltning. Men i de intense og tettpakkede dagene var det villreinen som dominerte, og sjøl etter et langt yrkesliv i villreinforvaltning var det masse ny kunnskap å suge til seg! Jeg var også en av et fåtall deltakere som faktisk hadde gleden av å være på Røros for 36 år siden da den andre av konferansene i serien ble holdt her. Du verden hvordan både kunnskapsnivå og fokus innen forskning og forvaltning har løftet seg siden den gang!

Det er naturlig å starte med slutten. Arrangementet gikk aldeles knirkefritt og især ble vertskapets to hovedaktører Olav Strand (NINA) og Vemund Jaren (Miljødirektoratet) lovprist av representanter for de internasjonale deltakerne. Som et mer passivt medlem av arrangementskomiteen veit jeg også hvilken utrolig krevende og god jobb særlig de to har gjort i forkant av konferansen! De dyktige skal ha sin porsjon flaks – og at vær og natur viste seg fra sin aller beste side bidro til en bonussuksess! Under befaringene til fangstanlegg i Grimsdalen og viewpoint Snøhetta hørte jeg mye tilfreds grynting fra gjestende deltakere på vandring!

Jeg har deltatt på en rekke konferanser, men aldri på en med et så gjennomgående høyt nivå på presentasjonene. Med fare for å glemme viktige temaer sjanser jeg på å nevne noen av de poengene jeg merket meg mest:

• Klimaendringer virker sterkest i nordområdene, og de fleste innledere hadde dette som bakteppe for sine innlegg om villreinøkologi. Villreinen er sammen med isbjørn de viktigste indikatorartene for klimaendringer, og det er all grunn til å holde fokuset på dette høyt framover.
• De store reins- (caribou) bestandene i Nord Amerika har gått dramatisk tilbake, uten at det foreligger en klar forståelse av årsakene. Trusselbildet er svært sammensatt, men som vi erfarer er konkurrerende bruk av leveområdene en viktig del av bildet. I motsetning til her hjemme bidrar imidlertid beskatning fra rovvilt der borte som et viktig element.
• Genetikerne har bidratt til å gi oss en helt ny forståelse av slektskap mellom undergrupper av villrein, og deres historiske vekst, fall og spredning. Vår egen Knut Røed er en av de internasjonale kapasiteter på dette.
• Hvordan virker inngrep og forstyrrelse på villreinbestandene våre? Innlegg og diskusjonene viste klart at innen dette feltet har vi fremdeles veldig mange ubesvarte spørsmål. Jonathan Colman dro på en glimrende og engasjert måte til diskusjonen om hvordan valg av skala (tidsperiode og rom) kan være avgjørende for resultatet av konsekvensanalyser. Dette temaet er forresten en kjepphest også for meg, som mener altfor mange konklusjoner om effekter av inngrep på villrein trekkes på grunnlag av for korte tidsserier og for små arealer involvert”.
• En kanadisk forsker viste hvordan bedre språklig kommunikasjon mellom innfødte (first nation) og forvaltningens offisielle nasjonale språk kan øke både kunnskapsnivå, forståelse, respekt og samarbeid. I prat med hjemlige forskningsmiljøer forstod jeg dette også poenget også var fanget opp av de som nå jobber med tamrein.
• Gjennom GPS-merking framskaffes det utrolig mye nyttig kunnskap og forståelse, og her har Norge hatt en ledende rolle. Manuela Panzacchi fra NINA holdt en gnistrende presentasjon av hva vi så langt har oppnådd med disse virkemidlene i norske villreinbestander de siste åra.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Den 14. “Arctic Ungulate Conference” avholdes i disse dager i Røros. Konferansen avholdes kun hvert 4. år, og er en viktig møteplass for forskere, forvaltere og andre interesserte. Temaet er arktiske klovdyr, hovedsaklig villrein/caribou og moskus. Her er noen inntrykk fra konferansens tre første dager.

Klikk på bildet for å bla videre.

Nå er det meste klart på Røros. Den 16.-21. august avholdes den 14. “International Arctic Ungulate Conference”. Konferansen avholdes kun hvert fjerde år, og i år er det altså Norges ansvar å avholde arrangementet.

Konferansen fokuserer på kløvdyr i arktiske strøk, verden rundt, med et spesielt fokus på villrein/caribou og moskus. Nordområdene i verden og de arktiske strøk er i endring, både som følge av industriell utvikling og klimaendringer. Endringene har kommet raskt og er til stor bekymring både i forhold til naturmangfold og menneskelige kulturelle aspekter. Konferanse vil fokusere på hvordan vi i fremtiden kan møte disse utfordringene, og forbedre interaksjonene mellom forskning og praktisk forvaltning/politikk.

Sist gang konferansen var lagt til Norge var i 1979, og den gang var også stedet Røros. Konferansens undertittel i år er “Fortid, nåtid og fremtid”, som gir mulighet til refleksjon om utviklingen siden sist, statusoppdatering og fremtidig mål. Konferansen er en unik mulighet for biologer, forvaltere, forskere, studenter og andre interesserte til å diskutere forskning og forvaltning i et sirkumpolært perspektiv.

Det er Miljødirektoratet og Norsk Institutt for Naturforskning som organiserer konferansen, sammen med en rekke medhjelpere, deriblant Norsk Villreinsenter. Det er fortsatt ledige plasser til konferansen.

Les mer her og meld deg på!

villrein.no – Anders Mossing

De siste ti årene har det vært liten nedgang i nivåene av radioaktivitet i villrein. Nivåene varierer både mellom områder og mellom år. Analysen av kjøttprøvene fra jaktsesongen i fjor viser en markant økning for Snøhetta, Ottadalen Nord (Reinheimen) og Rondane Nord.

Det radioaktive nedfallet etter Tsjernobylulykken i 1986 rammet leveområdene til flere villreinstammer. Men forskerne følger utviklingen nøye med god hjelp av villreinjegere som samler inn kjøttprøver for analyse og registrering. I dag kom resultatet av fjorårets sjekk.

Mattilsynet anbefaler  generelt at ingen bør få i seg mer enn 80 000 Bq per år. For gravide, ammende og barn under to år bør det årlige inntaket ikke overskride 40 000 Bq.

Sigbjørn Stokke i Norsk institutt for naturforskning (NINA) påpeker følgende i dagens rapport: “Etter som Rondane Nord er det mest belastede området betyr det at kjøtt derfra kan konsumeres i mindre mengder enn fra de andre villreinområdene. Den høyeste verdien som ble målt for Rondane Nord var 2516 Bq/kg. For å holde seg innenfor den anbefalte grenseverdien bør ingen spise mer enn 32 kg i året av dette kjøttet. Tilsvarende tall for anbefalt maksimalt årlig kjøttinntak per person for de resterende villreinområdene er: Snøhetta 45 kg, Hardangeridda 178 kg, Ottadalen Nord 75 kg og Forollhogna 196 kg. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at grenseverdien for gravide, ammende og barn under to år er 40 000 Bq/år. For personer som faller inn under denne gruppen, betyr det at man ikke bør spise mer enn maksimalt 16 kg villreinkjøtt per år eller 0,04 kg per dag, dersom kjøtt fra Rondane Nord konsumeres”.  Last ned rapporten fra NINA (pdf).

 

Avhengig av hjelp fra villreinjegere

Uten velvillig hjelp fra villreinjegere hadde det ikke vært mulig for forskerne å “holde øye med utviklingen” etter Tsjernobylulykken. I høst håper forskerne å få inn  totalt 90 prøver, fordelt på  voksne simler fra Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Ottadalen Nord (Reinheimen), Rondane Nord, Snøhetta og Forollhogna. Hver prøve skal bestå av minimum 100 g kjøtt (nakkemuskel) og kjeven.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Onsdag 12. august inviterer Fylkesmannen i Oppland til arrangement om verneverdier og verneplanprosessen på Hjerkinn.

Fylkesmannen i Oppland fikk i 2013 i oppdrag fra overordnede miljømyndigheter å starte opp verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt. Er du interessert i å få vite mer om verneverdiene i området og om verneplanprosessen, bør du komme til Hjerkinn denne dagen.

Program

Oppmøte i kinosalen på Hjerkinnhus kl. 14.30 – enkel servering (rundstykker, kaffe/te).

15.00.  Velkommen og innledning v/ fylkesmann Christl Kvam (ordstyrer for resten av arrangementet) – Fra skytefelt til nasjonalpark? Om historikken og verneplanarbeidet

15.20 Hva betyr restaurering og vern for oss? v/ ordfører Bengt Fasteraune, Dovre kommune

15.35 Norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt

– Hovedprinsipper v/ Dagmar Hagen, NINA

– Ferdig i 2020? v/ Pål Skovli Henriksen, prosjektleder Hjerkinn PRO, Forsvarsbygg

16.05 Hva betyr dette området for villreinen? v/ villreinforsker Olav Strand, NINA

16.25 Beinstrekk

16.40 Reiselivets bruk av området og forventninger til vern v/ Martin Hjerkind, reiselivets representant i referansegruppa

16.50 Beitebruken i området og forholdet til verneplanprosessen v/ Endre Amundgård, Jora beitelag

17.00 Botaniske verdier, naturtyper og fugleliv på Dovrefjell generelt og i det tidligere skytefeltet spesielt v/ biolog Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig utredning

17.20 Busstransport og felles gange til Viewpoint Snøhetta, servering av mat og drikke (fingermat fra Hjerkinn fjellstue)

18.20 Felles tur til verdifull(e) lokalitet(er) i nærområdet med Bjørn Harald Larsen. Turen avsluttes ca. kl. 20.00.

 

Arrangementet er åpent for alle, men av hensyn til mat og transport er det påmelding innen 9. august. Trykk her for påmeldingsskjema.

 

Fylkesmannen i Oppland ønsker velkommen!

 

Mer informasjon om arrangementet og verneplanprosessen finner du på nettsidene til Fylkesmannen i Oppland.

 

Fra 7. til 9. august avholdes “Langfjellaseminaret” for andre året på rad. Som tidligere er Krækkjahytte stedet, og seminaret har målsetning om å skape dialog, bredde og dybde innen natur- og kulturfeltet.

Seminaret er en del av en strategi om å bistå/inspirere til at Langfjellaregionen best mulig kartlegger villreinens- og tamreinens liv – og samspill med mennesker – gjennom 10 000 år, bygger undervisning, identitet og næring på disse natur- og kulturverdiene og strekker seg mot en bærekraftig utvikling som ivaretar disse verdiene for kommende generasjoner. Vi har et sterkt ønske om at ikke minst den lokale kunnskapen, særlig erfaringskunnskapen, må fram i lyset og at den må deles og styrkes.

En del av filosofien til seminaret, er at ulike kompetanser i samfunnet deler teoretisk kunnskap, praktisk kunnskap og verdikunnskap: forskere, friluftsfolk, fagfolk som jegere og gjetere, folk flest med sine tilfeldige observasjoner, folkevalgte mfl.

Seminaret satser på kvalitet framfor å bli en massemønstring, men det er plass til 10-15 stykker til, om noen ser de kan og vil. Alle er like velkomne!

Fullt program finner du her.

 

villrein.no – Anders Mossing