diverse

Østfold Energi har stanset arbeidet med utbyggingen av Gravdalen Kraftverk i Lærdalsfjella. – De seneste prognoser for fremtidige kraftpriser sammenholdt med innkomne tilbud, gjør at prosjektet ikke lenger er lønnsomt, påpeker selskapet i en pressemelding.

Østfold Energi fikk konsesjon for utbygging 13. februar 2015. Kraftverket skulle utnytte fallet mellom Dam Kvevotni og Gravdalen bekkeinntak, med en årlig produksjon etter utbygging på 57 GWh. Kraftselskapet har et omfattende regulerings- og tunnelsystem i området med energiproduksjon i Borgund og Stuvane Kraftverk. 

I pressemeldingen nå presiserer energiselskapet blant annet følgende: “Østfold Energi søkte om konsesjon for utbygging i november 2008, i en periode med stigende kraftpriser og positiv tro på realisering av ny vannkraft i Norge. I tiden frem til endelig konsesjon ble gitt i februar 2015 har kraftprisene dessverre hatt en ensidig fallende trend i snart 5 år. Kraftprisene for langsiktig levering har også falt dramatisk siste kvartal i 2015, og elsertifikatmarkedet er på et lavt nivå. Dette kombinert med et teknisk utfordrende prosjekt med lang byggetid, har medført at utbyggingen ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom”.

Les også: Ja til kraftverk i kalvingsområde (villrein.no 17. februar 2015)

villrein.no – Arne Nyaas

Daglig leder ved Norsk Villreinsenter Sør, Marianne Singsaas, fikk nylig godkjent sin doktorgrad om regional planlegging som redskap for helhetlig arealforvaltning i villreinfjellene. I samme periode fullførte fagkonsulent Lena Romtveit sin mastergrad om jegernes effekter på villreinens arealbruk på Hardangervidda.

Marianne har, siden hun ble endel av staben ved Norsk Villreinsenter Sør, jobbet 50% som daglig leder og 50% i et doktorgradsstipendiat. Stipendiatet har vært tilknyttet Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Ved hjelp hovedveileder Eva Falleth (professor NMBU) og biveileder Erling Berge (professor NMBU) har altså Marianne jobbet med regional planlegging og dets rolle som verktøy for helhetlig arealplanlegging i villreinfjellene.

Etter lang tids arbeid forsvarte Marianne sin avhandling torsdag 28. januar. Hun holdt prøveforelesningen med tittel “Agonistiskplanlegging -hvordan kan “agonistiskpluralisme” bidra til å forbedre planleggingsprosesser etter plan-og bygningsloven?”. Etter dette sto hun i mot kritiske spørsmål fra førsteopponent Terje Skjeggedal (professor NTNU) og andreopponent Anna Zachrisson (Umeå University). Bedømmelseskomiteen besto av disse to opponentene, samt komitekoordinator Knut-Bjørn Stokke (førsteamanuensis, NMBU).

Gjennom omtrent samme tidsperiode har Lena jobbet med sin mastergradsoppgave “Jegernes fordeling på Hardangervidda i villreinjakta – effekter på villreinens arealbruk. Veilederne Lena har støttet seg til er Jan Heggenes (professor, HiT) og Olav Strand (forsker I, NINA). I starten av januar forsvarte hun sin mastergradsoppgave til toppkarakter.

villrein.no – Anders Mossing

I februar avholdes to regionale oppstartsmøter for de nye villreinnemndene. Førstkommende mandag, 25. januar, går fristen for å melde seg på ut.

Miljødirektoratet oppnevnte den 12. januar 2016 medlemmer og varamedlemmer til villreinnemndene i region nord og sør for perioden 2016 – 2019. I samarbeid med Norsk Villreinsenter Nord og Sør inviterer de til to regionale oppstartsmøter med innlagt konstituering.

Region nord består av de fem villreinnemndene for 1) Reinheimen-Breheimen, 2) Rondane og Sølnkletten, 3) Snøhetta og Knutshø, 4) Forollhogna og 5) Sogn og Fjordane.

Region sør består av de fire villreinnemndene for 1) Setesdalsområdet, 2) Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Rensjøfjell, 3) Hardangerviddaområdet og 4) Nordfjella og Fjellheimen.

For region nord avholdes oppstartsmøtet på Dombås Hotell 4.–5. februar 2016, og for region sør på Rauland Høgfjellshotell 9.–10. februar 2016. For begge oppstartsmøtene er påmeldingsfristen satt til 25. januar.

Tilhører du region nord så melder du deg på til fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Nord, Ingrid Nerhoel: ingrid.nerhoel@villrein.no / 99 38 27 36.
Tilhører du region sør så melder du deg på til fagkonsulent ved Norsk Villreinsenter Sør, Anders Mossing: anders.mossing@villrein.no / 95 89 63 61.

Les invitasjon til oppstartsmøtet i region nord (pdf).
Les invitasjon til oppstartsmøtet i region sør (pdf).

villrein.no –  Anders Mossing

Miljødirektoratet har fastsatt en ny versjon av hjorteviltforskriften med virkning fra 8. januar 2016. Alt om villrein er nå samlet i et eget kapittel. Fra nå av gjelder følgende: Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen og Reinheimen-Breheimen villreinområde. “Ottadalen”  er med andre ord historie. Øvrige endringer er “mest av strukturell karakter”. Dette presiserer Miljødirektoratet som har lagt mye og godt arbeid i den nye veilederen.

“Den største endringen brukeren vil oppleve, er selve oppbyggingen av forskriften. Villrein får et kapittel for seg, mens elg, hjort og rådyr omtales i samme kapittel. Det offentlige ansvaret for forvaltning av elg, hjort og rådyr ligger hos kommunen, mens villrein forvaltes av oppnevnte villreinnemnder.

Hensikten med den nye inndelingen er å gjøre det lettere for forvaltere, rettighetshavere og jegere å finne fram til bestemmelser som er relevante for den jakten og bestandsplanleggingen de skal drive”, presiserer Miljødirektoratet på sin nettside.

47 innspill

Forslaget til ny hjorteviltforskrift ble lagt ut på høring i slutten av mars 2015. Innen høringsfristen kom det 47 skriftlige innspill.

– Det var ikke mange innspill per paragraf, men flere høringsinstanser hadde kommentarer til et utvalg av enkeltbestemmelser. De aller fleste kommenterte at ny oppbygging var bra. De få innkommende høringsinnspillene gjenspeiler antagelig at endringene ikke gir store konsekvenser for verken offentlige eller private aktører, skriver Miljødirektoratet på sin nettside. Her minnes det forøvrig om at Hjorteviltforskriften har mange tidsfrister – og at direktoratet for oversiktens skyld, har samlet disse bak i den nye veilederen.

Les mer på Miljødirektoratets nettside.

villrein.no – Arne Nyaas

I veldig mange av de 23 norske villreinområdene er vannkraftutbyggingen en stor negativ påvirkningsfaktor. Slike konsesjoner må revideres med jevne mellomrom, og håpet er at villreinen skal få en mer fremtredende plass i disse prosessene i fremtiden. Nå for tiden jobber en prosjektgruppe med å samle inn og strukturere bl. a villreinfaglige rapporter knyttet til den enkelte konsesjon.

I 2013 kom Norges Vassdrags- og Energidirektorat med en rapport som bl.a inneholdt en prioriteringsliste for vassdragsrevisjoner. Fra villreinfaglig hold ble det påpekt at villrein i liten grad var vektlagt i disse prioriteringene. I etterkant har det vært avholdt seminarer og fagdager der målsetningen var å belyse temaet. Prosjektet som nå er igangsatt er et initiativ fra Norsk Villreinsenter og Villreinrådet i Norge. Skal man lykkes med å få villreinen på dagsorden i slike prosesser er det viktig at kunnskapsgrunnlaget er mest mulig komplett og oversiktlig.

Prosjekteierne Norsk Villreinsenter og Villreinrådet i Norge har i tillegg koblet inn Per Jordhøy (Norsk Institutt for Naturforskning) og Siri Bøthun Naturforvaltning. Sammen skal man altså samle inn og etablere en database for artikler, utredninger og fagrapporter som omhandler temaet kraftutbygging i de norske villreinområdene. Materialet vil tilslutt tilgjengeliggjøres både på www.villrein.no og gjennom en digital formidlingshistorie (Storymap).

Hvis noen har spørsmål og/eller innspill til prosjektet kan man kontakte Siri W. Bøthun (epost). Kanskje noen også sitter på relevant informasjon prosjektgruppa kan nyttiggjøre seg.

Relevante dokumenter:
– NVE Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 – Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering

villrein.no – Anders Mossing

Vi er nå inne i en periode der kulden virkelig har fått fotfeste i stort sett hele landet. Vinteren er en tøff tid for mange dyr. For mange betyr kulden at energiforbruket går opp, rett og slett for “å holde varmen”.

Villreinen er ekstremt godt tilpasset et liv i høyfjellet. En av tilpasningene som den nå får bruk for er den svært tette pelsen. Reinen har ca. 700 dekkhår/cm2, noe som er tre ganger så mange som andre hjortedyr. I tillegg har de ca. 2000 bunnullhår/cm2. Hvert enkelt dekkhår er tykkest på midten, og smalner av mot både rot og spiss. Hårene er luftfylte, og gjør at reinen greier temperaturer helt ned i -40⁰ Celsius uten å måtte øke stoffskiftet. Finner du liggeplasser etter rein, vil de aldri være “utsmeltet”, slik endel andre dyr etterlater seg.

En annen spesiell tilpasningen sitter i nesa. Den har en helt spesiell oppbygging som minsker varme- og væsketap. En innvendig “krøllete” struktur gir en stor overflate. Ved innpust varmes luften opp før den går ned i lungene. Ved utpust trekkes varmen ut, slik at den beholdes i kroppen. Dessuten kondenseres fuktighet i de kaldere delene av nesa, noe som igjen brukes til å fukte ny innpust. Dette forklarer også hvorfor du ikke vil kunne se frostrøyk når reinsdyra puster i vinterkulda.

Vinter byr også på andre utfordringer, så som snø. Villreinen har klauver som er tilpasset slike forhold, og som endrer seg gjennom året. Om vinteren vokser de betydelig i størrelse og får skarpe kanter som gir godt feste på is og glatte steiner. Fotputene blir hardere, og hårene mellom klauvene vokser og danner hårtjafser. Dette bidrar til å øke bæreevnen, slik at dyrene bruker mindre energi ved forflytning, og i tillegg beskyttes fotputene mot forfrysning. Klauvenes størrelse er også tilpasset graving etter mat, og reinen kan under det rette forhold lett grave en meter eller så.

Så for de av dere som er bekymret for villreinens ve og vel i disse “kuldetider” – slapp av, de har det fint! De er imidlertid tilpasset et lavt aktivitetsnivå vinterstid, så unngå å forstyrre de.

villrein.no – Anders Mossing

Last ned årets jule- og nyttårshilsen (jpg-fil)

Last ned årets jule- og nyttårshilsen (pdf-fil)

Under fjorårets reinsjakt på Hardangervidda ble det felt en “unormalt” stor bukk. Mistanken kom raskt om at denne hadde hatt sitt opphav lenger øst. Nå viser analysene at bukken mest sannsynlig kommer fra Norefjell-Reinsjøfjell.

Villreinområdene i Norge teller 23 i tallet, og de er alle mer eller mindre adskilt fra hverandre. Naturlige og menneskeskapte barrierer er grunnen til dette. Men nå og da vandrer enkeltdyr eller mindre flokker fra et område til et annet.

Norefjell-Reinsjøfjell ligger øst for Hardangervidda. Bestanden i området har opphav i forvillet tamrein av “skogsreintypen”. Disse dyrene er generelt større, både hva angår kroppsmasse og gevirutvikling. Dyrene i dette området har dessuten en mer omfattende skogsbruk enn rein på f. eks Hardangervidda. I seinere år har dessuten rein fra Norefjell-Reinsjøfjell trukket vestover og benyttet “ubrukte” beiteområder i områdene mellom Hardangervidda og Norefjell-Reinsjøfjell.

Under reinsjakta på Hardangervidda i 2014 felte en jeger en bukk på 102 kg ved Rosjøen, øst på vidda. Kjøttprøver fra bukken ble sendt til Norges Veterinærhøgskole, for videre analyser. Slike analyser ser på DNA-variasjon i mikrosatellitter og sammenlignes så med tilsvarende resultater man har av rein fra ulike områder. Grunnen til at man sendte inn prøve til analyse, var en mistanke om at dyret faktisk stammet fra Norefjell-Reinsjøfjell. 

Resultatene på denne prøven anses som gode og gitt sammenligningen som er foretatt så gir resultatene et relativt klart og sikkert svar; denne prøven er veldig lik prøvene fra Norefjell-Reinsjøfjell og markert forskjellige fra prøvene fra Hardangervidda. Bukken har med andre ord med stor sannsynlighet kommet fra Norefjell-Reinsjøfjell.

villrein.no – Anders Mossing

View fullsize

De siste dagene har store flokker med villrein, ja faktisk tusenvis i tallet, trukket nordover mot Rv7 over Hardangervidda. Nå er forvaltningsmyndighetene i beredskapsmodus, men pga. julehøytiden blir det neppe aktuelt å stenge veien nå.

Regimet for stenging av Rv7 forvaltes gjennom et avtaleverk mellom Statens Vegvesen, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet. I henhold til kriteriene går man fra ordinær vinterdrift til beredskapsmodus dersom mer enn 500 dyr beveger seg innenfor en radius av 10 km fra veien, og det er flere dyr på trekk inn i området. Stenging er først aktuelt dersom mer enn 1000 dyr befinner seg innenfor en radius av 7 km i mer enn 12 timer, eller er på vei nordover.

Kriteriene sier også noe om aktuelle perioder for stenging. I utgangspunktet stenges ikke veien i forbindelse med avvikling av juleferie, vinterferie og påskeferie. Det antas som svært krevende å stenge i slike perioder av hensyn til generelle samfunnsinteresser. Stenging kan allikevel vurderes i disse periodene dersom dyrene har lengre perioder med redusert tilgang på beitearealer, f. eks som følge av nedising.

Pt. vurderer man ikke forholdene for dyrene som spesielt vanskelig, og inntil videre holdes veien åpen.

Aktuelle dokumenter:
Avtale om stenging av Rv7
Kriterier for stenging av Rv7

villrein.no – Anders Mossing

Opplysninger hentet fra Hjorteviltregisteret viser at 6509 villrein ble felt under jakta i høst. Kvoten totalt var på 20871 dyr. Fellingsprosenten (samlet) ble på 31,2. Til sammenligning var jaktkvoten i 2014 på 20966 dyr. Av disse ble 7944 felt (37,9 prosent). Reduksjonen i antall felte dyr i høst skyldes i hovedsak et svakere jaktresultat på Hardangervidda enn tilfellet var i fjor.

Hjorteviltregisteret er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt (elg, villrein, hjort og rådyr) og bever, pluss opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Alle kan søke informasjon via Hjorteviltregisteret. For å gjøre dette er det ikke nødvendig å registrere seg med brukernavn og passord.

Hjorteviltregisteret viser per dato følgende informasjon om villreinjakta i 2015:

villrein.no – Arne Nyaas