diverse

Skrantesjuken skremmer. Innen årets utgang er det tatt prøver av cirka 9000 hjortevilt i Norge; 4000 elg, 2500 hjort, 700 villrein og 1000 tamrein. Innsamlingstrykket blir like sterkt i 2017.– Hvor kommer smitten fra? I Nord-Amerika er konklusjonen at CWD – eller skrantesjuken – har eksistert lengre enn vi tror. Sykdommen er smittsom og kan spre seg raskt. Situasjonen i Norge må kartlegges og innsamlingstrykket blir like sterkt neste år, presiserte Kjell Handeland som redegjorde for situasjonen i Norge i forbindelse med rettighetshavermøtet lørdag arrangert av Hardangervidda villreinutval.

Kjell Handeland er vilthelseansvarlig i Veterinærinstituttet, med sykdomsforebygging og dyrevelferd som arbeidsfelt. I høst har han og kollegene jobbet på spreng med å analysere prøver av hjortevilt for eventuelt å kartlegge omfanget av skrantesjuken i Norge på viltlevende dyr. Så langt er det påvist tre tilfeller i Nordfjella (villrein) og to tilfeller i Selbu (elg). Prøvene som ble analysert av villrein fra Hardangervidda (lynnedslaget), var alle negative (254). Analysene av tamrein pågår fortløpende.

– Innsamlingen av hjernemateriale fra elg, hjort og villrein forsetter for fullt neste år. Skal vi lykkes er vi helt avhengige av at jegerne vil bidra. Prøver fra de store villreinpopulasjonene i Langfjella er viktig, ikke minst Hardangervidda. Analysene av tamrein og oppdrettshjort vil fortsette. Prøvene tas i forbindelse med ordinær slakting. Omfanget av prøvetakingen neste år er ikke helt bestemt. Mattilsynet avgjør i samråd med Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet, etter Vitenskapskomiteens anbefalinger, opplyste Handeland.

I forbindelse med villreinjakta i år er prøver fra følgende områder analysert med tanke på skrantesjuken: Forollhogna (100), Hardangervidda (254), Nordfjella (341), Knutshø (1), Norefjell-Reinsjøfjell (2), Rondane (2), Setesdal Ryfylke (3) og Tolga Østfjell (2). Analysene avdekket to nye tilfeller av skrantesjuke i Nordfjella, en bukk og ei simle. Alle andre prøver var negative.

“Bildene” under er alle fra foredraget til Kjell Handeland:

villrein.no – Arne Nyaas

Fredag 26. august i år smalt det på Hardangervidda. Et lynnedslag som senere ble målt til 63 000 Ampere, tok livet av 323 villrein – 144 simler, 111 bukker og 68 kalver. Lynet traff villreinflokken som stod på nordsida av innsjøen Vesle Saure i Vinje kommune, 27 kilometer nordvest for Skinnarbu. Håvard Kjøntvedt i Statens naturoppsyn (SNO) var den første på stedet. Han rapporterte til Knut Nylend.

– Det ble et voldsomt styr, men vi greide å holde saken hemmelig til lørdag klokka 14. Da var saken “blåst”. Etter det ringte journalistene i ett sett, og mange ville inn for sjøl å se hva som hadde skjedd, fortalte Knut Nylend som orienterte om lynnedslaget og arbeidet som ble gjort på stedet i dagene etterpå, i forbindelse med høstmøtet på Skinnarbu i forrige uke.

– Et søk på Google gir 1,2 millioner treff. Interessen for det som skjedde på Hardangervidda har vært enorm. For oss som hadde fokuset vendt mot CWD-problematikken, eller skrantesjuka, førte lynnedslaget raskt til mye merarbeid. Her måtte det tas prøver av de voksne dyra. Jeg startet ringerunden umiddelbart. Problemet var at alle statlige institusjoner stenger ned klokka 16.00 på fredager, og det var ingen å få tak på, verken i Miljødirektoratet eller Mattilsynet. Men til slutt kom jeg i kontakt med Kari Bjørnerås i Miljødirektoratet. Hun holdt på å lage fredagspizza til familien – men den deigen kom nok aldri i ovnen! I tillegg fikk jeg kontakt med Olav Strand, og vi ble raskt enige om hva vi måtte gjøre. Til slutt hadde vi mannskap nok fra SNO og NINA, samt jegere fra Tinn. Vi bestemte oss for å kappe skallen og geviret av alle voksne dyr og transportere skallene direkte til Lærdal. Søndag formiddag lettet helikopteret og vi kunne starte jobben, opplyste Knut Nylend som i forkant trykket opp og plastlaminerte 400 merkelapper, en til å  henge på skallen som ble kappet av og en til å henge på kroppen som ble liggende igjen på stedet. – Jeg var ferdig med de h…. merkelappene klokka 04.00 lørdag morgen, opplyste SNO-sjefen på Skinnarbu.

Analysene i ettertid har vist at ingen av dyrene som ble truffet av lynet nord for innsjøen Vesle Saure på Hardangervidda hadde skrantesjuke.

villrein.no – Arne Nyaas

Hardangervidda hadde i høst en kvote på 8000 dyr. Når flere tusen villreinjegere drar til fjells er det SNOs Knut Nylend som koordinerer oppsynsinnsatsen i tett samarbeid med politiet og fjellstyra. Lørdag presenterte SNO-veteranen en foreløpig rapport etter årets villreinjakt. Det skjedde i forbindelse med høstmøtet på Skinnarbu, i regi av Hardangervidda villreinutval.

Innledningsvis opplyste Knut Nylend at 8 personer fra SNO deltok i årets jaktoppsyn, sammen med 3 personer fra politiet og 4 personer fra fjellstyrene. Da sluttstrek ble satt etter endt jakt, viste protokollen 1807 bokførte timer i felt og 796 administrasjonstimer ved operasjonssentralen på Skinnarbu.

– I løpet av jakta snakket vi med 1320 personer. I tillegg kontrollerte vi 287 jegere. Oppsynet så 29 dyr som var skadd, 2 dyr ble avlivet av oppsynet og 2 dyr ble funnet døde. I tillegg mottok vi 23 meldinger om skadde dyr, observert av jegere. 28 skadde dyr ble avlivet av jeger. I tillegg mottok oppsynskorpset beskjed om 6 døde dyr, funnet av jeger. Årets villreinjakt på Hardangervidda resulterte i én anmeldelse for stygg jaktutøving. I tillegg ble det gitt 5 advarsler på grunn av manglende dokumentasjon, jaktutøving og jakt på feil område. I tillegg ble det skrevet 11 rapporter vedrørende ulike forhold.

– I hovedtrekk er vi likevel godt fornøyd med årets jaktutøvelse, konkluderte Knut Nylend som i tillegg presenterte følgende “bilder” på storskjermen:

villrein.no – Arne Nyaas

Rettighetshaverne på Hardangervidda var i helgen samlet til møte på Skinnarbu. Første post på programmet var presentasjonen av årets fellingsresultat. Kvoten i år var 8000 dyr. Med lynnedslaget som tok livet av 323 villrein og 244 ekstra fellinger i utvidet jakttid (1. – 9. oktober), ble det satt sluttstrek ved et uttak på 2161 dyr. Dette gir en fellingsprosent på 27.

– I år har vi hatt to former for villreinjakt; den jegerne stod for og den vår Herre sørget for via et representativt utvalg. I sum ble dette ganske bra, konkluderte sekretær Svein Erik Lund i sin gjennomgang. – Ser vi på jakta alene datt det 1838 dyr, mindre enn vi håpet på, men langt bedre enn vi i fryktet etter noen ukers jakt. Årets uttak av simler er også godt, og det har vi grunn til å være fornøyd med,  påpekte Lund.

God kalvetelling i juli

Årets kalvetelling på Hardangervidda ble gjennomført den 9. juli. I alt ble det fotografert 8422 dyr. Flybildene viste 4457 simle/ungdyr og 2002 kalver. Dette gir et resultat på 45 kalver per 100 simle/ungdyr.

– Det er kalvetellingene vi jevnt over lykkes best med på Hardangervidda, og simleandelen er der vi ønsker å ha den, påpekte Svein Erik Lund som ellers nevnte at strukturtellingene om høsten ikke gir det samme entydige resultatet. Ei annen viktig telling i villreinsammenhengen er minimumstellingen om vinteren, men her strever Hardangervidda. Mye skal klaffe for å lykkes i et så stort område – hvor været er den desidert største utfordringen.

villrein.no – Arne Nyaas

View fullsize

Me har mange døme på korleis ein fanga eller jakta rein sommarstid i riktig gamle dagar, i veidekulturen. Men korleis greidde ein å jakte rein vinterstid? Behovet for kjøt og skinn var vel ikkje mindre då? Går me til samiske kjelder finst det nokre døme på nettopp dette.

I boka ”I Norge har lapperne først indført skiene” av Hartvig Birkely, fortel han at villreinfangst var ein hjørnestein i  veidesamfunnets utnytting av ressursane.  Han hentar blant anna døme frå Kemiområdet i Finland. Metodane varierte etter kva for moglegheiter ein hadde for å utnytte samspelet mellom dei naturskapte og kulturskapte elementa  i områda til dei ulike siidaene, skriv Birkely. Han refererer den finske professoren Helmer Tegengren som fortel at ”..drevjakt på vildren odkades (blei drive) om vårvinteren. Lapparna rände på skarsnö på skidor efter renen och stack ned den med ett spjut”. Poenget var då at snøen måtte vera av slik type at det var ein fordel for skiløyparen, til dømes nattskare som ber ein skiløypar, men ikkje eit reinsdyr.

Frå Finnmark har me ei liknande skildring, ført i pennen av Knut Leem i boka ”Beskrivelse over Finmarkens lapper”. Ein annan jaktmetode med andre typar ski, har vore det som samane kallar conju, som har gått føre seg på hardare snø, som også bar reinen. Då blei truleg spjotet erstatta med pil og boge, og seinare med gevær. Med skinnbelagte ski, som ikkje gav frå seg ein lyd, kunne då jegeren snike seg inn på reinen, innafor rekkjevidde av pil-og bogeskot. Med raskare ski kunne jegeren òg koma på skothald for ein rein som flykta i ein utforbakke. I høve til slike ski, veit me at ei uvanleg godt bevart ski, 172  cm lang og 15 cm brei og med bindingen intakt, blei funnen av arkeologar i ei fonn i Reinheimen sommaren 2014. Skia visa seg å vera 1300 år gammal. Fylkesarkeolog Espen Finstad i Oppland reiste til Altajfjella i Kina, der dei har bevart eldgamle skitradisjonar, blant anna ved å bruke skinnbelagte ski under jakt. Det høyrer med til historia at etter dette besøket kom ein delegasjon med jegeren Ma Ligin i spissen frå Kina til Lom og demonstrerte teknikken med slike ski i  Lomsfjella.

Sjå elles denne linken:

https://www.nrk.no/ho/varmere-klima-avslorer-fortida-1.11971057

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Dette skriver redaktør Ole Kirkemo i Jakt & Fiske (nr. 12 – 2016) om den nye villreinboka:

“Den som de kommende månedene retter blikket ut over den norske fjellheimen, kan fort undre
seg over at det er mulig å leve her. Dette er arenaen for noen av Nordens mest hardføre arter, tusen meter over havet. Villreinen er en av dem, selve urtidsdyret i det norske høyfjellet. Og uten forkleinelse for elg, hjort og rådyr – det er villreinen som er det norske hjorteviltet. Villreinen er dessuten et villmarkssymbol på linje med villaksen, som vi har spesielle forpliktelser til å ivareta.

«Villreinen – biologi – historie – forvaltning» er en murstein av en bok (450 sider) i praktbokformat. Den er i så henseende et viktig bidrag for å holde oppmerksomheten oppe for en art som gjennom sitt nomadiske levesett presses fra alle kanter.

Store deler av «eliteserielaget» innen forskning og forvaltning av villreinen er på ballen. Boka tar for seg biologi, fysiologi, sykdom, genetikk, mv., emner som nærmest synes obligatorisk når våre ulike viltarter havner mellom stive permer. Det er imidlertid dypdykket i våre 23 villreinområder, som omfatter nærmere 200 sider, som er bokas store styrke, og det
mest matnyttige for deg som villreinjeger, eller som har et ønske om å prøve jakta på «Norges tak».

Her har Tor Punsvik, til daglig viltforvalter i Agder, og bokas hovedredaktør, gjort en formidabel jobb, med bistand fra kjennere av de enkelte villreinområder. Supplert av en rekke gode kart, begripelige figurer og tabeller, framstår boka forbilledlig. Selv lesere som er godt bevandret i villreinens verden, vil finne interessant stoff fra de ulike villreinfjellene i Sør-Norge.

Det historiske materialet, fra jernalderens dyregraver og fram til dagens jaktforvaltning, er også imponerende, igjen gjennom suverene illustrasjoner. Tor Punsvik & Co har helt enkelt skrevet en av de beste populærvitenskapelige bøkene innen vår genre jeg har lest på lang tid.

Honnør også til det etter hvert så tradisjonsrike Friluftsforlaget i Arendal, som i et stadig tøffere bokmarked våger å satse på denne type utgivelser.

Venner av villreinen og jakta på fjellets nomade, har fått julegaven servert.

Ole Kirkemo“

………………………………………..

Til opplysning: 

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er landets eneste riksdekkende organisasjon for jegere og sportsfiskere og et av de viktigste miljøene for formidling av kunnskap om jakt og fiske. NJFF har rundt 113.000 medlemmer, fordelt på 573 lokalforeninger og 19 fylkeslag.

NJFF har hovedkontor på Hvalstad i Asker, og har 40 ansatte. I tillegg har NJFF ansatte medarbeidere i alle fylker. Forbundet utgir bladet Jakt & Fiske, som er landets største jakt- og fiskemagasin, med et opplag på 85 000 eksemplarer som leses av ca. 230 000 personer.

Les mer om den nye villreinboka (villrein.no 4. juli 2016)

Last ned forhåndomtalen av boka i “Villreinen 2016” (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas

Den interkommunale delplanen for Fjellheimen villreinområde er vedtatt i samtlige berørte kommuner (Voss, Vaksdal, Modalen, Aurland, Vik og Høyanger). Villreinområdet som har et samlet tellende areal på 1536 kvadratkilometer, hadde i høst en fellingskvote på 81 dyr. Av disse ble 46 dyr felt (fellingsprosent på 56,8).

Siri Wølneberg Bøthun, sekretær i villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen, finner grunn til å påpeke følgende i eposten sendt til villrein.no:

“Villreinnemnda er positiv til planen, og ser at den gir støtte for både å hindre nye tiltak i konflikt med villrein og potensiale for forbedringer, m.a. gjennom et konkret handlingsprogram”. Og videre: “Planen viser en prisverdig vilje til å ta vare på villrein også i kommuner som har villreinområder uten status som «nasjonale». Legg merke til at til og med en kommune som ikke har villrein i dag (Masfjorden), har vedtatt planen som setter av tidligere brukte områder for å hindre forringelse av potensielle beiteområder for framtiden”.

Daværende Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) signaliserte et ønske om dette ved oppstart av regionale planprosesser for de ti nasjonale villreinområdene. At det også for de øvrige villreinområdene burde utarbeides samlede bruks- og verneplaner.

I praktboka “Villreinen. Biologi, historie, forvaltning” utgitt av Friluftsforlaget i 2016 med Tor Punsvik som redaktør, gis følgende beskrivelse av Fjellheimen villreinområde: “Reinen i Fjellheimen er et eksempel på en bestand i et kystnært fjellandskap, som til tross for svært små vinterbeiter er i godt hold. Mange gamle fangstgraver tyder på at det her har vært villrein også i tidligere tider. Gunstig topografi og stedvis svært gode barmarksbeiter, bidrar antakelig til villreinbestandens gode kvalitet. Reinen har vært en nøkkelart i Fjellheimen i det meste av perioden etter siste istid.”

Last ned den interkommunale delplanen for Fjellheimen villreinområde (pdf)

Les mer om Fjellheimen villreinområde

villrein.no – Arne Nyaas

Laurdag 3. desember blir det årlege haustmøtet for Hardangervidda arrangert på Skinnarbu høgfjellshotell. Som vanleg blir temaet fellingsresultat, oppsummeringaav årets jakt, årets kalveteljing og strukturteljing ved Svein Erik Lund frå Villreinutvalet.  Vidare vil SNO og politiet koma med sin rapport.

Temaforedrag vil i år bli om:

1. Villrein drepne av lynnedslag, ved Knut Nylend, SNO.
2. CWD, fotråte og helstilstand, ved Kjell Handeland, Veterinærinstituttet.
3. Informasjon frå NINA, ved Olav Strand, NINA.
4. Ferdselsregistrering på Hardangervidda sommaren 2016, vedVegar Gundersen, NINA.
5. Besøksstrategi for Hardangervidda, ved Morten Johannesen, Fylkesmannen i Telemark.
6. Villreinen på den internasjonale raudlista over truga artar, ved Marianne Singsaas, Norsk Villreinsenter Sør.
7. Ny bestandsplan for Hardangervidda, ved Villreinutvalet.

villrein.no – Kjell Bitustøyl

NMBU, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Forskningsrådet inviterer til seminar om håndteringen av hjortedyrsykdommen skrantesjuke (CWD). Se direkteoverføring (streaming) fra seminaret i Oslo i dag (kl. 12. 00 – 18.15).

Redigert 21.11.16.

Trykk her for opptak av seminaret (en lang videosnutt)

Trykk her for opptak av seminaret (enkeltvise videoer)

villrein.no – Arne Nyaas