Fellesmøte for forvaltninga på Hardangervidda er ein årleg tradisjon. I år er det lagd til Finse. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl
Fylkesmannen i Hordaland, miljø- og klimaavdelinga, inviterer til fellesmøte for forvaltinga på Hardangervidda nasjonalpark på Finsehytta tysdag den 24. og onsdag den 25. april. Fyrste dagen er det tilsynsutvala og fylkesmennene som har møte med Statens Naturoppsyn (SNO), andre dagen er møtet ope for alle.
Sidan møtet er lagt til Finse, må alle koma seg dit med tog. Overnattinga skjer på Finsehytta. For å koma tidleg i gang onsdag den 25. april er det viktig at alle kjem kvelden før.
Programmet er klart, og kan lastast ned her. Tema som vil bli tatt opp er blant anna :
Besøksstrategi
Ferdselsteljingar
Forvaltningsmodell
Skikiting og organisert ferdsel
Det er håp om at Miljødirektoratet og SNO-sentralt vil koma og bli med båe dagane.
Fylkesmann i Hordaland Øystein Aasland må ha tilbakemelding seinast 9. april på grunn av overnattingane på Finsehytta.
Tor Punsvik var ein av foredragshaldarane under møtet på Skinnarbu før påske. Foto: Kjell Bitustøyl
Veka før påske var det konstituerande møte om eit komande villreinprosjekt med bruk av GPS-sendarar og kamera i Setesdal Austhei og Brattefjell-Vindeggen. Mange impliserte hadde møtt fram på Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu frå kommunane rundt båe villreinområda. Møtet gjekk som planlagt sjølv om merkinga av simler er utsett eitt år pga isingsproblema i Nordfjella.
Deltakarane på det to dagar lange møtet fekk både generell informasjon om villrein og GPS-merking, og meir lokalt retta informasjon om planane. Innleiarane var dei fremste ekspertane på området, villreinforskar Olav Strand frå Norsk institutt for naturforskning (NINA) – mangeårig leiar av GPS-prosjekt i mange av våre villreinområde, Bjørnar Ytrehus, veterinær ved NINA og Tor Punsvik, viltforvaltar hjå fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. I tillegg orienterte Dag K. Bjerketvedt frå Høgskolen i Sørøst-Norge om deira bidrag inn i prosjektet i form av eit nyoppretta PhD-stipendiat med beiteundersøkingar som spesialitet. Lena Romtveit ved Norsk villreinsenter Sør (NVS Sør) koordinerte det heile, og ivaretek rolla som sekretariat for prosjektet. Olav Strand, som òg er knytt til NVS Sør i ei deltidsstilling, har den faglege leiinga i arbeidet.
Litt historikk Målet for møtet var å konstituere ei styringsgruppe med ulike arbeidsgrupper, med både geografisk og tematisk inndeling. Mellom anna var det naturleg med ei eiga arbeidsgruppe for kvart av villreinområda. Medan ein tematisk ser desse to prosjekta i samanheng når det kjem til reinsdyras bruk- og beitepreferansar i skog.
Tor Punsvik gav eit historisk tilbakeblikk på GPS-merkinga i Setesdal Austhei og Setesdal Vesthei, der ein kom i gang relativt stutt tid etter Hardangervidda og det fyrste GPS-prosjektet der, knytt til riksveg 7. Dette som grunnlag for det nye prosjektet. – GPS-merkinga blei sett på som det nye vidundermidlet, det skapte halleluja-stemning, sa Punsvik. Setesdalsheiane skilde seg ut frå Hardangervidda ved at ein fekk fleire aktørar på banen, ikkje minst regulantane. Mykje kom til å handle om korleis ein skulle avbøte dei store inngrepa på grunn av kraftutbyggingane.
Manglar kunnskap om bruk av skogsbeite Punsvik skisserte opp den felles problemstillinga som ligg bak dette nye GPS-prosjektet og dei ulike delprosjekta. Bakgrunnen generelt er at ein manglar kunnskap om reinens beitevandringar og kva reinen beiter på i skogen. Og som elles i GPS-prosjekta er ei problemstilling i dette prosjektet også knytt til ferdsel og forstyrringar. Difor er òg ein organisasjon som t.d. Den Norske Turistforening invitert inn i dette prosjektarbeidet, saman med fleire andre organisasjonar.
Eit uttalt delmål er skaffe fram kunnskap om bruken av barmarksbeite under skoggrensa. Vidare står problematikken knytt til aktiviteten og vegen ved Bjørnevatn mellom Valle og Tokke sentralt i dét området. Her er det snakk om å ta vare på eit sårbart reinstrekk. Eit anna delmål for Setesdal Austhei er å skape ein arena for brukarar av heiane knytt opp til Heiplanen (felles regional plan for Setesdal Austhei og Setesdal Vesthei), dette handlar om kontinuerleg formidling av kunnskap. Tanken er òg at det innsamla materialet skal kunne brukast inn i bestandsforvaltinga, men òg i samanheng med prosjektet “Kunnskap om villrein og villreinfjellet”. Eit prosjekt som nyleg har blitt tildela midlar gjennom Miljødirektoratets verdiskapingsprogram «Villreinfjellet som verdiskaper». Eit delprosjekt her handlar om adaptiv løypeforvaltning, noko Punsvik også informera om.
Punsvik oppsummerte det overordna målet slik, dette gjeld sjølvsagt òg for Brattefjell-Vindeggen: “Kva er bereevna til eit slikt fjellområde i høve til villreinen?”.
Fagleg påfyll I tillegg til informasjon og diskusjon knytt til det nye merkeprosjektet, blei det også satt av tid til litt fagleg påfyll. Veterinær i NINA, Bjørnar Ytrehus, heldt eit foredrag om dyrehelse og -sjukdommar hjå villrein. Dette har også vore eit sentral tema inn i arbeidet med utkast til kvalitetsnorm for villrein, noko Tor Punsvik orienterte om. Han var, til liks med nemnde Bjørnar Ytrehus og Olav Strand, bland deltakarane i ekspertgruppa for denne normen og fokusera i sitt innlegg på nytteverdi for forvaltningsaktørane.
Bjørnar Ytrehus fra NINA snakka om dyrehelse og -sjukdommar hjå rein. Foto: Kjell Bitustøyl
Sjølv om instrumenteringa er utsett til vinteren 2019, er villreinprosjektet i Setesdal Austhei og Brattefjell-Vindeggen likevel godt i gang etter dette møtet. At ein nå får god tid til å få på plass overordna rammeverk og førebuingar i kvart område før merking, er truleg positivt for lokal forankring og engasjement for prosjektet.
Ellen Korvald er prosjektansvarlig fra Buskerud fylkeskommune. Hun er en av de som kommer på de åpne møtene. Foto: Anders Mossing
Buskerud fylkeskommune har på vegne av Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet fått innvilget midler til et forprosjekt fra Miljødirektoratets program “Villreinfjellet som verdiskaper”. I samband med dette inviteres det til en serie åpne møter rundt Hardangervidda og Nordfjella.
Prosjektet har fått navnet “Velkommen til villreinfjellet” og har som mål å utvikle “villreinfjellet” som begrep og gjennom det gi grunnlag for verdiskaping rundt Hardangervidda og Nordfjella. I møtene vil prosjektet bli gitt en mer detaljert presentasjon, samt at fylkeskommunen forteller om hva de kan bistå med. Målgruppen er reiselivsaktører, grunneiere, rettighetshavere og alle andre som kan være opptatt av den unike villreinhistorien.
De åpne møtene er:
11. april – Norsk villreinsenter Sør, Skinnarbu, kl. 13.30-16.00
I påsken ble dokumentaren “Villreinens siste vinter” sendt på NRK1. I programmet følger man både lokale jegere under den siste ordinære villreinjakta i Nordfjella på mange år, samt de statlig engasjerte jegerne under deres arbeid med å fjerne all rein i området.
Roar W. Vangsnes fra Distriktsenteret i Sogndal hadde et inspirerende foredrag om verdiskaping basert på natur- og kulturressurser. Foto: Anders Mossing
15.-16. mars ble det avholdt en nettverkssamling for prosjekter i verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” på Honne hotell og konferansesenter på Biri. De ulike prosjektene var godt representert, med både prosjektledere og prosjekteiere.
Oppstarten for programmet ble markert på Oppdal i forbindelse med Norsk villreinsenters 10-års jubileum. Les mer her: “Vellykket konferanse” (villrein.no). Dette var den første nettverkssamlingen for de “nystartede” prosjektene. Samlingen var arrangert av Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter.
På samlingens første dag var det fokus på innledende foredrag og presentasjon av de enkelte prosjektene. På dag to fokuserte man på Norsk villreinsenters rolle i programmet og man gjennomførte gruppearbeid på tvers av prosjektene.
Saken fortsetter etter bildet
Vemund Jaren fra Miljødirektoratet med en overordnet presentasjon av programmet og litt om direktoratets forventninger. Foto: Anders Mossing
Program dag 1 (møteleder Raymond Sørensen, Norsk villreinsenter Nord)
Velkommen til villreinfjellet (prosjekteier: Buskerud fylkeskommune), v/Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune og Torill Olsson, Mimir
Tettere på villreinfjellet (prosjekteier: Nore og Uvdal kommune) v/Gro Irene Svendsen, Nore og Uvdal næringsselskap
Saken fortsetter etter bildet
Jørn Haug fra SVR og Gro Irene Svendsen fra Nore og Uvdal næringsselskap snakket om hhv. “Kunnskap om villrein og villreinfjellet” og “Tettere på villreinfjellet”. Sistnevnte er et delprosjekt under “Velkommen til villreinfjellet”. Foto: Anders Mossing
Kunnskap om villrein og villreinfjellet (prosjekteier: verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane), v/Jørn Haug, forvaltningssekretariatet SVR
Forollhogna – det hele fjellet (prosjekteier: nasjonalparkstyret for Forollhogna), v/Astrid Alice Haug og Atle Berg, Nasjonalparkstyret for Forollhogna
Saken fortsetter etter bildet
Atle Berg og Astrid Alice Haug fra nasjonalparkstyret for Forollhogna og Kristin Prestvold fra Trøndelag fylkeskommune presenterte hhv. “Forollhogna – det hele fjellet” og “Dovrefjellaksen – samarbeid om formidling”. Foto: Anders Mossing
Program dag 2 (møteleder og innleder Anders Mossing, Norsk villreinsenter Sør)
Norsk villreinsenter sin rolle og forslag til arbeidsmåter – ikke presentasjon
Minimumstelling i Forollhogna ble foretatt over to dager, den 26. februar og 16. mars. Jobben ble gjort av Nils Mathias Bransfjell (pilot), Røros Flykubb, Geir Morten Granmo (observatør) og Arne Nyaas (foto og opptelling).
Vekslende vær med varierende sikt og sterk vind gjorde tellingen utfordrende, og derfor måtte den også foregå over to dager.
Selv om det ikke var ideelle forhold, ble likevel området rimelig godt dekket (som kartet viser). Det ble totalt funnet 1036 dyr – 826 fostringsdyr og 210 bukker.
Arne Nyaas, som har jobbet med minimumstellinger i Forollhogna i en årrekke, har delt noen tanker om utviklingen i stammestørrelsen. “I 2015 ble det fotografert 1496 dyr (korrigert tall). Jaktkvoten da var 700 dyr. I 2016 ble det fotografert 1500 dyr/jaktkvote 750. I 2017 fotograferte vi 1422/jaktkvote 600. I år har vi fotografert 1078 dyr. Hvor mange dyr har vi i år? Cirka 1300? Jaktkvoten er ennå ikke bestemt. Det eneste som er sikkert – jaktkvoten høsten 2018 må reduseres!”
Kontrollkortet forsvinner ikke i denne omgang, men nye digitale løsninger vil utredes i årene som kommer. Foto: Anders Mossing
Miljødirektoratet kom nylig med et forslag om å oppheve § 30 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Basert på høringsinnspillene vil ikke Miljødirektoratet oppheve denne paragrafen nå, men jobbe for å få til en elektronisk ordning som kan erstatte dagens kontrollkortordning.
Dette betyr at kontrollkort trykkes og sendes villreinnemndene som vanlig i 2018. De ønsker imidlertid å se nærmere på en digital løsning som på sikt kan erstatte dagens kontrollkortordning. Her vil det være aktuelt å videreutvikle Hjorteviltregisteret/Sett og skutt.
Den 1. mars vart det gjennomført minimumsteljing i Snøhetta. Det var gode sporforhold over store deler av området, gnistrande kaldt, vindstille og sol.
Gode sporforhold ved Snøhetta. Foto: Heidi Vognild
Flokkane vart fotografert frå helikopter av Arne Johs. Mortensen, SNO. Tommy Sønsterud, Lesja fjellstyre, og Ingolf Røtvei, Oppdal bygdealmenning, var med for å finne reinen.
I Snøhetta vest vart det funne 814 rein. Dette var ei vellykka teljing, og over forventa ut frå bestandsmålet på vestområdet som er på 800 dyr.
I Snøhetta aust vart det berre funne 1483 dyr. Villreinutvalet kategoriserer dette som mislykka, og ønsker å få til ei ny teljing når ver og føre tillèt det. Sjølv om forholda var gode i Lesja og Dovre, var det vanskelegare lenger nord og retning Oppdal, skriv dei på si Facebook-side.
Det var ein ledig plass i helikopteret, og som nytilsett naturveiledar var det ei stor oppleving å få vera med på teljing.
2000 dyr på Lufsjåtangen gjør at fylkesmannen og villreinnemnda fraråder brøyting av veien over Imingfjell. Foto: Anders Mossing
Fylkesmannen i Buskerud er koordinerende og ansvarlig fylkesmann for villreinforvaltningen på Hardangervidda. I samråd med Fylkesmannen i Telemark og lederen av villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, fraråder de nå brøyting av veien over Imingfjell.
Grunnen til dette er den nåværende situasjonen med villrein på Imingfjell og Lufsjåtangen. Det er et stort antall dyr som nå står øst for veien over Imingfjell, og i tillegg står det også noe dyr rett vest for veien. Regional plan for Hardangervidda tilsier at veien kan brøytes til påske når denne, som i år faller i mars, jfr. retningslinjene § 3.2. Videre framgår det av at veien kan stenges på kort varsel dersom det er villrein i området. En naturlig konsekvens er at brøyting avventes inntil situasjonen endres og flokkene har trukket over Fv 124 og videre vestover.
Bakgrunn Villreinen på Hardangervidda har sine vinterbeiter på østlige deler av vidda. Lufsjåtangen har store og viktige beiteressurser, men har av ulike årsaker i mindre grad vært brukt av villrein de siste tiårene. Etter rapporter fra Statens naturoppsyn (SNO) er tilgjengelig beite i år sterkt redusert i de sentrale vinterbeiteområdene på vidda. Dette som følge av mye hard snø og nedisede beiter/rabber. I vinter har ca. 2 000 villrein av en total bestand på ca. 7 000 beitet på Lufsjåtangen siden begynnelsen av februar, sannsynligvis som følge av gode og tilgjengelige beiter i øst. En må sannsynligvis tilbake til 1980-tallet for å finne en tilsvarende situasjon med så store flokker over en så lang periode på denne østlige tangen.
De rike lavbeitene øst for veien har virkelig kommet reinen til gode i vinter. Foto: Anders Mossing
I tillegg til at beitesituasjonen på Hardangervidda generelt er vanskelig i vinter går reinen nå inn i en utfordrende periode. Det nærmer seg kalvingstid og fosterveksten hos simlene øker på denne tiden. Samtidig er det fortsatt full vinter i fjellet. Villreinen er derfor nå særlig sårbar for forstyrrelser. De tiltak som kan gjøres for å unngå unødige forstyrrelser bør derfor gjennomføres. Fylkesmannen skriver i sin anbefaling at de er svært tilfreds med samarbeidet og dialogen som har vært mellom løypekjørere/løypelag og SNO på Lufsjåtangen gjennom vinteren. Dette har medført til at villreinen i stor grad har fått beite i fred og ro i området fram til i dag.
Situasjonen med nærmere 2 000 villrein på og nær Lufsjåtangen/Imingfjell tilsier at videre tiltak er nødvendig og må videreføres for fortsatt å hindre forstyrrelser. Fylkesmannen vil med utgangspunkt i situasjonen per i dag derfor sterkt fraråde at Fv 124 Uvdal-Tessungdalen brøytes. Når beiteforholdene bedres vil villreinen ventelig trekke vestover mot kalvingsområdene. Brøyting kan da skje når flokkene har trukket over Fv 124 og videre vestover.
Hit, men ikke lenger? Fra Tessungdalssiden har veien sålangt blitt brøytet til Småroi, men ikke videre. Foto: Anders Mossing
Fylkesmannen skriver videre at de forventer at fylkeskommunene følger opp intensjonen i Regional plan for Hardangervidda og vektlegger retningslinjene om veier i § 3.2 som tilsier at veien kan stenges på kort varsel dersom det er villrein i området. Ut fra gjeldende situasjon vil den naturlige konsekvens være at brøyting avventes inntil dyra har trukket over Fv 124 og videre vestover.
Fylkesmannen i Buskerud ber også om å bli løpende orientert om videre utvikling i saken og rådført i eventuelt nye vurderinger av brøyting over Imingfjell.
Sekretær for villreinnemnda for Setesdalsområdet, Jarle Lunde. Foto: Anders Mossing
14.-15. mars ble det gjennomført en “lunsj til lunsj”-samling for landets villreinnemndssekretærer og representanter fra koordinerende fylkesmenn på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Målsetningen var felles oppdatering og erfaringsutveksling på tvers av områdegrenser.
Seansen var arrangert av Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter. Slike samlinger har man avholdt med jevne mellomrom, sist for to år siden. Norges 23 villreinområder er tildels ganske forskjellige, men arbeidsoppgavene som er tillagt villreinnemndene og utfordringene de står ovenfor er allikevel like. Deltakerne selv kommuniserer at de er fornøyd med denne felles møtearenaen.
Sekretær for villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, Martine Hamnes og Erik Lund fra Miljødirektoratet. Foto: Anders Mossing
Sekretær for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Marit Vorkinn og sekretær for villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen og villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Siri Wølneberg Bøthun. Foto: Anders Mossing
