Bronseskulpturen “Reinsbukken” av Dyre Vaa ved Bø Gymnas i Bø. Frå 1955. Foto: Kjell Bitustøyl
Reinsdyr har vore modell for fleire kjende bilethoggarar, men me finn ikkje mange slike skulpturar. Villrein.no vil presentere dei bilethoggarane det har vore mogleg å finne fram til – ein om gongen.
Den eldste me kjenner til er Dyre Vaa (1903-1980). Han voks opp i Kviteseid i Telemark, men slekta var frå Rauland, og kan hende opplevde han villrein alt frå han var liten då han var på besøk i Rauland. Seinare, midt på 1930-talet, busette han og familien seg i Rauland for ein lengre periode . Han var interessert i rein og fjell og hadde ein fjelleigedom ved Bitdalsvatn, eit område med lange tradisjonar frå jakt og fangst, men òg frå ein periode med tamreindrift.
Dyre Vaa var godt etablert som bilethoggar då han midt på 1930-talet vann ein konkurranse om utsmykking av Ankerbrua i Oslo. Dyre Vaa’s vinnarutkast “Mennesket møter naturen” bestod av fire “eventyrfigurar”, éin av dei var Peer Gynt på ryggen av reinsbukken. Dei andre var Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn kong Valemon.
Bronseskulpturen “Peer Gynt” av Dyre Vaa på Ankerbrua i Oslo. Frå 1937. Foto: Kjell Bitustøyl
Bukken “Per” stod modell
“Til den prektige reinsbukken som han lot Peer Gynt ri på under det ville rittet langsmed Besseggen, hadde han stor hjelp i et prakteksemplar han kom over på Haukeliseter.” Dette skriv Einar Østvedt i boka om Dyre Vaa. På Haukeliseter hadde familien Pretsegård ein tam reinsbukk, køyrereinen “Per”, som opphavleg hadde kome frå Setesdal, frå Byklehei tamreinlag. Bukken Per var ein kjent “maskot” på Haukeliseter i 1930-åra, bukken blei brukt til å frakte folk og varer, høy o.l. Skissene Dyre Vaa gjorde var altså basisen for Peer Gynt-skulpturen som er å finne på brua over Akerselva.
Mange år seinare, i 1956, vann Dyre Vaa ein ny konkurranse, om ein skultptur på plassen ved Bø Gymnas, i Bø i Telemark. Då henta bilethoggaren fram skissene av bukken frå Haukeliseter på nytt og modellerte ein ny rein, berre kalla Reinsbukken, denne gongen i ein heilt annan positur.
Båe skulpturane er støypt i bronse og er kjende skulpturar i norsk biletkunst.
Det nærmer seg kalving, og drektige simler er spesielt sårbare for forstyrrelser. Foto: Anders Mossing
Norsk villreinsenter og Villreinrådet i Norge ønsker med dette alle våre lesere en riktig god påske. Seinvinter og vår er en sårbar periode for villreinen, og dyrene trenger ro før kalving. Ta hensyn til dyrene når du skal på fjelltur.
Etter en lang vinter på “sparebluss” har villreinen lite energiressurser å avse til unødig flukt. Dette gjelder dyr av begge kjønn, men drektige simler er spesielt sårbare. De har behov for fred og ro til å bygge opp fettreservene frem mot kalvingen i mai måned.
Rein som blir skremt forbruker mye unødig energi. Foto: Anders Mossing
Du som ferdes i fjellet i påsken kan med relativt enkle grep unngå å forstyrre villreinen. Unngå områder der det er kjent at villreinen kan oppholde seg på denne årstiden. Snakk med lokalkjente om du er usikker. Skulle du allikevel treffe på villrein på turen, hold god avstand og pass på vindretningen. Reinen har meget god luktesans og kan lukte oss på langt hold om vinden går fra deg mot dyrene. Nyt synet gjennom en kikkert, fremfor å bevege deg nærmere. Husk også at det er båndtvang fra 1. april.
Utvalget justerer kvoteforslaget etter intern høring. De ønsker 6000 bukk på årets kvote. Foto: Anders Mossing
Villreinutvalget for Hardangervidda har hatt kvoteforslag på høring og avholdt sitt vårmøte. Nå er deres endelige kvoteanbefaling klar. 6000, og ikke 7000, er konklusjonen fra utvalget.
I en intern høring blant rettighetshavere og fjellstyrer foreslo utvalget opprinnelig en kvote på 7000 dyr, og kun bukk 2,5 år og eldre.
Etter høringen er kvoteforslaget justert til 6000 dyr, fortsatt med kun bukk 2,5 år og eldre. Utvalget anbefaler fortsatt en jakttid f.o.m. 10. august t.o.m. 22. september. Dette krever vedtak i Miljødirektoratet. Anbefalingen er nå oversendt villreinnemnda for Hardangerviddaområdet for behandling. Utvalget skriver også i sitt vedtak, at dersom det ikke blir mulig å tildele en kvote i henhold til deres anbefaling, forbeholder de seg retten til å komme med et annet kvoteforslag.
Den nye driftsplanen for sone 2 har bl.a. en målsetning om “overskudd” av dyr, som kan overføres sone 1 mot slutten av planperioden. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinutvalet for Nordfjella har akkurat vedtatt en ny driftsplan for sone 2. Planen gjelder for perioden 2019-2023, og skal til behandling i villreinnemnda i dag, 11. april. En vesentlig målsetning er å bygge opp bestanden, som grunnlag for overføring til sone 1.
Dette er den sjette driftsplanen for Nordfjella villreinområde. Den aller første ble vedtatt i 1993. Slike driftsplaner/bestandsplaner er hjemlet i § 27 i “Forskrift om forvaltning av hjortevilt”. Det står det bl.a. at:
Foto: Anders Mossing
“Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan utarbeidet av villreinutvalg/grunneiersammenslutning. Bestandsplanen skal som hovedregel omfatte hele villreinområdet, og inneholde mål for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført”.
Den nye planen er selvsagt påvirket av situasjonen med skrantesjuke i sone 1. Bestanden i sone 1 ble sanert etter påvisning av sykdommen. Hovedmålsetningen i sone 2 er at man i løpet av planperioden, både kan friskmelde egen bestand, men også ha et bestandsnivå som muliggjør overføring av dyr til sone 1. I tillegg legger de opp til at bestanden har en kjønns- og aldersstruktur som vil være i henhold til mulige føringer i en kommende kvalitetsnorm for villrein.
Villreinutvalet har som siktemål at man mot slutten av planperioden har en bestand i sone 2 på 600-800 dyr. Gjennom et årlig jaktuttak på 110-120 dyr, med høy andel bukk, vil man antakelig også oppnå 99 % sikkerhet for smittefrihet i samme periode. Mot slutten av planperioden legger de opp til at årlig tilvekst i sone 2 ikke tas ut gjennom jakt, men overføres sone 1.
Villreinen er allereie under press etter 100 år med fragmentering av landskapet og aukande ferdsle. Foto: Anders Mossing
Det er fare for at om me endrar naturen så mykje som me no er i ferd me på gjera, kan det føre til ei svekking av naturlege økosystem som òg er livsviktige for menneska. Dette er hovudbodskapen i rapporten ”Forandrer vi naturen, forandrer vi alt” som nyleg er utgjeven av WWF, Verdens naturfond.
Bakgrunnen for rapporten er at politiske leiarar frå store delar av verda skal møtast i Kina i 2020 til eit naturtoppmøte. Målet er å vedta ei ny og ambisiøs global naturavtale, med forpliktande mål for naturmangfald.
Den omfattande rapporten er utarbeidd i samarbeid med Bjerkenessentret for klimaforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fjellet er via eit eige kapittel i rapporten. Samanlikna med andre økosystem er fjellet relativt urørt, men også her er spora etter menneskeleg aktivitet tydlegare. Under dette kapitlet finn me naturleg nok villreinen, med fokus på dei trugsmåla arten står overfor både i høve til menneskeleg påverknad og klimaendringar. Villreinen er Noregs ansvar med 90 % av den attlevande europeiske villreinen innafor landegrensene våre. I løpet av dei siste 100 åra har infrastruktur som vegar, jernbane og vasskraftutbygging og forstyrring frå menneskeleg aktivitet, ført til ei omfattande fragmentering av villreinens leveområde.
Forvaltninga av villreinen i dag handlar mest av alt om å ta vare på villreinen sine leveområde og forhindre ytterlegare fragmentering. I tillegg til dei alt nemnde faktorane i høve til fragmentering, tek rapporten òg med at til dømes nye typar friluftsliv som terrengsykling og kiting kan påverke fjelløkosystema. Det same med populære stigar for fotturistar, stigar som kan fungere som barrierar for villreinen og føre til ytterlegare fragmentering av leveområda.
Klima
Klikk bilete for å lese rapporten.
Eit varmare klima vil føre til mildare vintrar med meir isdanning på bakken. Samtidig vil eit varmare sommarklima føre til auka vekst av planter, medan lav og mose vil gå tilbake. Rapporten åtvarar mot at dette kan få store konsekvensar for villreinen, som i stor grad lever av lav om vinteren. Kombinasjon av mindre lav og auka isdanning vinterstid kan bli særleg vanskeleg for villreinen.
Rapporten dokumenterer korleis naturøydeleggingar er ein risikofaktor for samfunnet i global skala. Her nemner ein blant anna at klimaendringane ved to graders oppvarming vil føre til at 18 % av verdas insekt, 16 % av plantene og 8 % av virveldyra vil bli kritisk truga av global oppvarming.
Alt i alt ser ein for seg ved to graders oppvarming, at me vil oppleve mangel på vatn, redusert økonomisk vekst og fleire konfliktar verda over som følgje av dramatiske endringar i livsvilkåra for menneska.
Villreinrådet i Norge har gleden av å invitere til årets fagdager 6. og 7. juni (fra lunsj til lunsj). Årets fagdager er de sjette i rekken og arrangeres på på Dombås hotell.
Fagdagene er åpne for alle.
For villreinnemnder og -utvalg vil det være et eget landsmøte i forkant av fagdagen (før lunsj den 6. juni). Vedlagt ligger eget program for landsmøtet.
I år har Villreinerådet valgt å legge hovedfokus på dagsaktuelle saker som nasjonal ramme for vindkraft og CWD (skrantesykebekjempelse). I tillegg utarbeider Villreinrådet for første et eget temahefte. Temaheftet samler artikler rundt arkeologi, gamle fangstanlegg og fangstkultur knyttet til villrein. Det er derfor naturlig at deler av fagdagene også vies dette temaet, og på ettermiddagen den 6. juni drar vi med buss til massefangstanlegget på «Verket». Vi vil få god orientering både før turen, i bussen og på selve fangstanlegget.
Total kostnad kommer på kr 2 500,- (inkludert fullpensjon, tre-retters middag m/to glass vin, to lunsjer, busstur til Verket og møtemat).
Det er også mulig å få dagpakke samt middag, men uten overnatting. Pris for dagpakke vil være 495,-.
Påmelding til Christian Hillmann på e-post christian.hillmann76@gmail.com eller telefon 90152571.
Påmeldingen må inneholde navn, tlf, e-post og adresse. I tillegg bør det opplyses om evt. matallergier e.l.
Villreinforum for Rondane-Sølnkletten oppfordrer til revisjon av regional plan for området. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinforum for Rondane-Sølnkletten oppfordrer Innlandet fylkeskommune til å igangsette revisjon av den regionale planen for området. De opplever at kunnskapsgrunnlaget er vesentlig forbedret, men brukspresset likeså.
Arbeidet med regional planstrategi for Innlandet 2020-2023 er igangsatt. I lys av dette oppfordrer Villreinforum for Rondane-Sølnkletten den politiske arbeidsgruppa for Innlandet fylkeskommune, om revisjon av den regionale planen for området. De skriver i et brev at kunnskapsgrunnlaget er vesentlig forbedret, men ikke minst ser også brukspresset ut til å være økende.
Utarbeidelse og godkjenning av gjeldende regional plan for Rondane-Sølnkletten tok nesten seks år. Planen ble endelig godkjent i 2013. Dersom ikke den regionale planen revideres i kommende planperiode, er Villreinforum bekymret for at planen blir utdatert før revidert plan foreligger.
En revisjon vil forhåpentligvis ikke ta like lang tid, men dersom revisjon blir skjøvet ut til neste planperiode, altså etter 2023, risikerer èn at èn ikke er ferdig med revidert plan før i perioden 2026-2028.
Som Villreinforum for Rondane-Sølnkletten påpeker er kunnskapsgrunnlaget, om både reinens og folks bruk av Rondane, vesentlig forbedret. I 2014 publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) en fyldig rapport om villrein og ferdsel i Rondane. Rapporten kom som sluttrapportering av GPS-merkeprosjektet som pågikk fra 2009-2014. Målsetningen var å fremskaffe data som dokumenterte reinens arealbruk, men også kunnskap om brukerne av fjellområdene og hvilken betydning denne ferdselen har på reinens områdebruk og vandringsmuligheter.
Presset fra en rekke brukergrupper er stort i Rondane, og de negative konsekvensene for reinen er store. Her er bestanden i ferd med å bli delt i atskilte delbestander pga. tekniske inngrep og forstyrrelser. En annen og viktig del av kunnskapsgrunnlaget handler om de populasjonsdynamiske utfordringene slik fragmentering medfører. I 2017 kom NINA med et temahefte om nettopp denne problematikken og de advarer mot ytterligere fragmentering i bl.a. Rondane.
Daglig leder ved Norsk villreinsenter Sør, Marianne Singsaas i møte med Lars Haltbrekken (SV). Foto: Norsk villreinsenter
I dag, 1. april, overleverer NVE forslag til nasjonal ramme for vindkraft til OED. Miljøpolitisk talsperson for SV og tidligere leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, er bekymret for politisk bråk og ber om en pause i utbygging av vindkraft.
Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lage forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. I dag, 1. april, overleverer NVE sitt forslag til OED. Nå skal dette forslaget ut på høring, og i tillegg skal det avholdes regionale innspillsmøter i mai og juni.
Lars Haltbrekken er miljøpolitisk talsperson for SV og medlem av Stortingets energi- og miljøkomite. Han er også tidligere leder i Naturvernforbundet. Han er bekymret for at det nå blir mye politisk bråk rundt vindkraft, og mener man nå må ta en pause i utbyggingen av vindkraft. Alle nye konsesjonssøknader må settes på vent inntil den nasjonale planen er ferdigbehandlet, sier Haltbrekken til Aftenposten.
Illustrasjonsfoto tamrein og vindmøller: Jonathan E. Colman
Daglig leder Marianne Singsaas ved Norsk villreinsenter Sør løftet nylig frem villreinproblematikken i møte med Lars Haltbrekken (SV).
Flere av våre villreinområder utsettes allerede for stor negativ påvirkning av utbygging og ferdsel. Ytterligere inngrep, f.eks. som følge av vindkraft, vil være svært negativt for arten og dens leveområder.
Det er et håp om at mer kunnskap om reinen vil dempe konfliktene. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinforum for Rondane-Sølnkletten tar nå initiativ til å få forvaltning av villrein som tema i politikeropplæringen etter høstens kommune- og fylkestingsvalg. Med på laget er Norsk villreinsenter Nord.
Villreinforum for Rondane-Sølnkletten er et samarbeidsorgan for Sølnkletten villreinområde, villreinutvalget for Rondane Nord, Rondane Sør villreinutvalg og villreinnemnda for Rondane-Sølnkletten. I et brev til kommunene rundt Rondane-Sølnkletten oppfordrer villreinforumet om å løfte inn villreinforvaltning som tema i forbindelse med politikeropplæring etter høstens valg.
Forvaltningen av villrein har vært konfliktfylt over en årrekke, på tross av at man opplever at det er et ønske, også lokalt, om å ta vare på villreinen i Rondane og Sølnkletten. Det er et håp om at mer kunnskap vil kunne gi de folkevalgte et bedre grunnlag for gode, lokale avgjørelser, og at man på denne måten forhåpentligvis kan bidra til å dempe konfliktene.
Villreinforumet vil være behjelpelige med slik opplæring i samarbeid med Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn.
Villreinutvalet for Hardangervidda har nylig sendt kvoteforslag for jakta 2019 på høring blant rettighetshavere/fjellstyrer. Forslaget innebærer en kvote på 7000 dyr, og kun voksen bukk 2,5 år og eldre. I tillegg kan det være aktuelt å fremskynde jaktstarten til 10. august.
Dette er med andre ord ikke villreinutvalets endelige anbefaling, ei heller vedtak i villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, men en intern høring blant rettighetshavere og fjellstyrer.
Bakgrunn for kvoteforslaget er i all hovedsak knyttet opp til Mattilsynets krav til innsamling av skrantesjuke-prøver, og et ønske at man raskest mulig skal kunne “friskmelde” bestanden på Hardangervidda. Forslaget innebærer en endring av forholdet mellom simle og bukk, men uendret bestandsstørrelse og økt kalveproduksjon.
Vil vite sikkert
Mattilsynet har kommet med anbefalinger for prøveuttak og tidsperiode for friskmelding av bestanden på Hardangervidda. Mattilsynet ønsker at én raskest mulig, og med 90 % sikkerhet, kan fastslå at det ikke er smitte i disse bestandene. De ønsker også at én i løpet av en femårsperiode kan øke dette sikkerhetsnivået til 99 %. Villreinutvalet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet, villreinnemnda for Hardangerviddaområdet m. fl. har hatt drøftingsmøte om ulike problemstillinger knyttet til både bestandsutvikling og krav til prøver de kommende år. Det forventes at Mattilsynet kommer med konkret krav til antall prøver før endelig kvote skal fastsettes.
Storflokk med 2097 dyr fotografert under kalvetelling på Hardangervidda i 2017. I denne flokken var det 1239 voksne bukker. Illustrasjonsfoto: Olav Strand
Smitteoppdagelsesmodell
Veterinærinstituttet har i samarbeid med andre fagmiljøer utarbeidet en smitteoppdagelsesmodell som kobles opp mot bestandsmodeller. En slik modell gjør én i stand til å vurdere ulike scenarier knyttet til avskyting (antall prøver) og bestandsutvikling, sett opp mot nivå for smittefrihet. Villreinutvalet har hatt god dialog med Veterinærinstituttet mht. til tilpasse modellen til forholdene på Hardangervidda. Modellen er vurdert opp mot kjent bestandsutvikling siden år 2000. Rater, f.eks. for dødelighet og tilvekst, som kan gjenskape denne utviklingen blir brukt for å teste ulike scenarier fremover i tid.
Premisser
I de ulike scenariene knyttet til smitteoppdagelsesmodellen er det lagt inn en rekke premisser. Deriblant at man skal oppnå 99 % sikkerhet for smittefrihet i løpet av fem år og at man allerede i 2019 eller 2020 skal ha oppnådd 90 % sikkerhet. Bestandsstørrelsen skal ikke reduseres, men holdes på dagens nivå, altså ca. 7000 dyr før kalving. Kalvetilveksten skal økes til ca. 2000 kalv ved jaktstart, mens forholdet mellom simle og bukk i bestanden senkes til 5:1. Det siste betyr i underkant av 10 % bukk i bestanden etter endt jakt.
%-sikkerhet for smittefrihet ved et gitt prøveuttak de kommende år. Figur: Veterinærinstituttet
Trenger mange prøver
Det er hevet over enhver tvil at man i løpet av 2019 og 2020 har behov for svært mange prøver for å komme over 90 % sikkerhet for smittefrihet. I smitteoppdagelsesmodellen har prøver fra bukk størst verdi. Det er en forskjell i risiko for smitte blant ungdyr : simle : bukk på 1 : 2 : 4. Altså at en bukkeprøve har fire ganger så stor verdi som en prøve fra et ungdyr, og dobbelt så stor verdi som prøve fra ei simle. Innsamling av bukkeprøver er viktig for raskest mulig å kunne friskmelde bestanden.
Foreløpige beregninger fra smittemodellen, med ovennevnte premisser, antyder at det er behov for 1800 felte bukker på Hardangervidda i 2019 for å oppnå 90 % sikkerhet. Felles det 1350 bukker har man nådd 85 %.
Mange vurderinger
Villreinutvalet har i sitt høringsforslag gjort en grundig bestandsvurdering. Mattilsynets konkrete krav om prøver foreligger ikke pt., men forventes inn i løpet av kvoteprosessen. Foreløpige signaler er at det må felles så mye bukk som mulig i 2019 for å oppnå 90 % sikkerhet for smittefrihet. Villreinutvalets forslag inneholder en rekke vurderinger av ulike kompromisser mellom krav til skrantesjuke-prøver og målsettinger i gjeldende bestandsplan.
Endret jakttid?
Villreinutvalet skriver i sitt forslag at èn også bør vurdere å justere jakttiden, hvis det blir rein bukkejakt. Det er uhensiktsmessig og ufornuftig å felle bukk seint i jakta pga. brunsten. En aktuell jakttid kan være f.o.m. 10. august t.o.m. 22. september. En slik justering krever vedtak fra Miljødirektoratet.
Det har sålangt i prosessen med kvote for jakta 2019 være avholdt en rekke informasjonsmøter rundt Hardangervidda. Det blir et åpent møte på Skinnarbu den 6. april kl. 13.30. Villrein.no kommer tilbake med mer informasjon om dette.
