Karina Gjerde | Villrein

Villreinen trenger dine innspill

Villreinen trenger dine innspill!

Det står dårlig til i de fleste av våre største villreinområder. Arbeidet med å bedre forholdene er i gang og nå ønsker både regjeringen og statsforvalterne dine innspill i denne prosessen!

Foto: Anders Mossing

Publisert: 28.4.2023 // Oppdatert: 2.5.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Tiltaksplaner i sju nasjonale villreinområder

I fjor fikk seks av ti nasjonale villreinområder rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein. Det må tiltak til for å bedre forholdene for reinen i disse områdene. Arbeidet med dette skal gjøres gjennom såkalte tiltaksplaner.

Statsforvalterne har fra Klima- og miljødepartementet fått oppdraget å lede arbeidet med å lage utkast til tiltaksplaner for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø.

Flere av statsforvalterne inviterer nå alle interesserte og berørte til å komme med innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villreinen i disse områdene. Det ønskes innspill både på tiltak som kan iverksettes relativt raskt, tiltak som krever nærmere utredning og planlegging, tiltak som krever endring i lovverk eller politikk, samt konsekvenser av tiltak.

Det er mulig å gi innspill frem til 1. juni. Det er mulig å sende inn flere innspill underveis.

Her kan du sende inn dine innspill for:

Vi på Norsk villreinsenter er sekretariat for arbeidet.

Du kan lese mer om arbeidet med tiltaksplaner her

Villrein får egen stortingsmelding

Regjeringen er i gang med arbeidet med en egen stortingsmelding for villrein. De ønsker også innspill til politikk som kan bidra med å bedre tilstanden for villreinen.

Du kan sende inn dine innspill på e-post til postmottak@kld.dep.no, referanse: «ref. 22/3687 – innspill til stortingsmelding villrein»

Fristen er 15. mai 2023.

Les mer her

Villreinvettreglene

diverse

Publisert: 30.3.2023 // Oppdatert: 09.05.2024 11:10 // Tekst: Kamilla Rust og Karina Gjerde

Fjellvettreglene er blitt en selvfølge for alle som ferdes i fjellene våre. Siden mange av fjellområdene våre er villreinens hjem håper vi våre seks villreinvettregler også kan komme godt med for fjellfolk. Vi har lagd en tegneseriestripe for hver regel du kan bla deg gjennom. Trykk på tallene for å velge hvilken regel du vil se.

Ikke forstyrr villreinen, kan du legge turen til et annet område?

Unngå å ferdes i villreinområder under kalvinga i mai

Følg merkede løyper

Ha kontroll på hunden

Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret

Bruk kikkert og hold avstand

Last ned plakat med villreinvettreglene

Velkommen til Villreinrådets fagdager 2023

diverse

Velkommen til Villreinrådets fagdager 2023!

Publisert: 24.3.2023 // Foto: Tor-Arne Paulsen

Årets fagdager blir på Beitostølen Resort den 31. mai og 1. juni (fra lunsj til lunsj).

Fagdagene er åpne for alle. For villreinnemnder og -utvalg vil det være et eget landsmøte i forkant av fagdagene. Under ligger et foreløpig program for samlingen, men dette kommer nok til å justeres noe.

Under fagdagene på Beitostølen vil du få informasjon og foredrag om dagsaktuelle saker som ny stortingsmelding om villrein, Vemund Jaren vil se fremover og spør om den europeiske villreinen har en fremtid, vi har utfordret leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund om felles utfordringer og løsninger, går det an å leve med skrantesyke? Dette er bare noen smakebiter på mange interessante foredrag under årets fagdager.

Total kostnad (fullpensjon med én overnatting, tre-retters middag, lunsj begge dager) kommer på rundt 3 500,-. Pris for dagpakke er 599,-. Det er også mulig å få dagpakke med middag, men uten overnatting.

Påmelding med navn, telefon og e-postadresse sendes Christian Hillmann. Påmeldingsfrist 1. mai, men det er begrenset med plass så man bør melde seg på så snart som mulig. Er det noen spesielle mathensyn som må tas, så gi beskjed om det.

Her er det foreløpige programmet!

Meld deg på her!

Arbeidet med å bedre forholdene for villrein er i gang

diverse

Arbeidet med å bedre forholdene for villrein er i gang

I sju av våre største villreinområder er det nå satt i gang et stort nybrottsarbeid. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om villrein på nyåret og statsforvalterne har fått oppdraget å lage forslag til tiltak.

Arbeidet med å bedre forholdene for villrein er i gang

Publisert: 16.3.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Trykk her for å komme til opptak av gjennomførte oppstartsmøter

Det er villreinområdene Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø hvor arbeidet med tiltaksplaner for villrein er i gang. Seks av disse områdene fikk i fjor rødt lys i kvalitetsnormen for villrein. Målet er at alle områder minst skal ha minimum middels kvalitet og for å komme dit må noe gjøres. Miljødirektoratet har som en del av dette gitt statsforvalterne oppdraget å komme med utkast til tiltaksplaner innen 1. desember i år. Disse blir også en del av arbeidet med en stortingsmelding om villrein som regjeringen har planlagt neste år.

Statsforvalteren i Trøndelag inviterte til åpne informasjonsmøter digitalt for Snøhetta og Knutshø i begynnelsen av denne måneden og mandag 13. mars fulgte Hardangervidda på med fysisk oppstartsmøte for arbeidet. Nesten 80 deltakere fikk med seg blant annet innlegg fra klima- og miljødepartementet og flere forskere på ulike fagfelt. Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som er hovedansvarlig for arbeidet på Hardangervidda og Norsk villreinsenter er sekretariat for arbeidet i alle områdene.

Villreinområdene det nå skal lages tiltaksplaner i er forskjellige. Derfor har også de ansvarlige statsforvalterne for de ulike områdene løst arbeidet på forskjellige måter. Det kan du lese mer om her. På Hardangervidda har nærmere 40 ressurspersoner takket ja til å bidra inn i faggrupper på ulike tema som påvirker villreinen. Her er det engasjerte fagfolk innenfor friluftslivsferdsel, motorferdsel, landbruk og utmarksnæring, vannkraft og bestandsforvaltning som sammen skal kna opp forslag til tiltak som kan være med å bedre forholdene for reinen. En viktig del av møtet på Geilo var derfor at disse gruppene fikk satt seg sammen og kommet i gang med sitt arbeid.

Vil du vite mer om arbeidet for de ulike områdene kan du sjekke ut lenkene under:

Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei:

Her finner du opptak av oppstartsmøtet som var i Bykle 17. mars

Hardangervidda:

Her finner du opptak av oppstartsmøtet som var på Geilo 13. mars

Snøhetta:

Du finner opptak av det første digitale informasjonsmøtet 2. mars her

Knutshø:

Du finner opptak av det første digitale informasjonsmøtet 1. mars her

Rondane:

Statsforvalteren i Innlandet inviterer alle interesserte og berørte til å komme med innspill til tiltak som kan bedre forholdene for villreinen i Rondane villreinområde her.

Du kan lese mer om hva som inngår i kvalitetsnormen her

Les mer om arbeidet med tiltaksplaner her

Bli bedre kjent med vår nye naturveileder

diverse

Bli bedre kjent med vår nye naturveileder

Kamilla Rust fra Gol i Hallingdal er ny naturveileder på Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu. Kamilla er en kreativ og erfaren turleder med hjerte for høsting, friluftsliv og formidling.

Foto: privat

Publisert: 2.3.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Fra programmering til packraft

Kamilla har solid erfaring gjennom å jobbe som guide i tillegg til utdanning innen friluftsliv, naturguiding, naturoppsyn og praktisk-pedagogikk utdanning (PPU). Kamilla var også prosjektleder for Unge naturtalenter i Kongsberg og Omegns Turistforening.

– Der jobbet jeg med et annerledes fritidstilbud til ungdommer. Deltakerne ble gjennom et år utdannet til turleder og fikk kursing i blant annet kajakk, kano, skred og klatring.

I tillegg har Kamilla jobbet mye freelance som guide. Hverdagen som guide har vært variert med både packraft og kajakk i tillegg til vinterfriluftsliv. Kamilla forteller det har vært mange spennende møter med deltakere på turer og kurs.

– En gang hadde jeg en kar som kom fra Spania i ens ærend for å sove i hengekøye i Nordmarka. Han ville oppleve norsk natur men hadde veldig kort tid, gliser Kamilla.

En ganske annen erfaring Kamilla har med seg er mastergraden i programmering. Hun har i flere år jobbet for et stort IT-selskap.

– Programmering er et svært kreativt yrke, som passer meg veldig bra. Men det er også et svært stillesittende yrke, som passer meg veldig dårlig, forklarer Kamilla.

Derfor tok etterhvert friluftslivsinteressen mer og mer over som til slutt førte Kamilla til oss på Norsk villreinsenter.

Elgjakt med tidenes jaktlag

Kamilla vokste opp på Gol i Hallingdal og har tilbragt mye tid i Nordfjella. Hun forteller om utallige timer i båten med bestefar. Det har gått mest i fiske med garn i Flævatn og Øljusjøane. Det har med andre ord blitt mye rakfisk oppgjennom.

Noe annet som har fulgt Kamilla hele livet er elgjakt. Elgjakt med elghund. Grå elghund.

– Jeg kunne ikke hatt noe annen hund! utbryter Kamilla engasjert.

Samspillet med hund er noe av det Kamilla liker så godt med elgjakt. Elgjakt gir masse glede og energi, det er sosialt og spennende, i tillegg gir det matauk. Hun forteller hun jakter i Hemsedal med det hun kaller tidenes jaktlag.

Og når det gjelder spørsmål om reinsjakt er svaret følgende:

– Ja, jeg har prøvd… Men har til gode å bære reinkjøtt. Enda.

Fra Oslo til Rauland

Med mann og barn med på lasset har Kamilla flytta til Rauland. De siste 15 årene har hun bodd i Oslo.

– Det har vært veldig flott å flytte, forteller Kamilla. Det er langt enklere å komme seg ut i hverdagen og tumleplassen er større. Både i huset og for uteaktivitetene.

Allerede andre dag på jobb var Kamilla i gang som naturveileder, da vi fikk besøk av en barnehage opp til Skinnarbu.

Kamilla forteller at noe av det hun gleder seg mest til med jobben er å få lov til å formidle til alt fra barnehageunger til voksne. Både de som vet masse om villrein og de som knapt vet noe som helst.

– Også var det veldig fint å starte med de ivrige og lærevillige smårollingene. De er veldig ærlige i sin tilbakemelding – er det ikke interessant så følger de jo ikke med, ler Kamilla.

Vi på Norsk villreinsenter er i alle fall sikre på vår tilbakemelding til Kamilla. Hun er et solid tilskudd og vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med Kamilla. Ta gjerne kontakt om har spørsmål om naturveiledning eller vil bli bedre kjent kamilla.rust@villrein.no

Naturveiledning er en av kjerneoppgavene til Norsk villreinsenter. Vi har til sammen tre naturveiledere i stiftelsen, en på Skinnarbu og to på Hjerkinn. I tillegg ansetter vi sommervikarer som jobber som naturveiledere på Besøkssenter villrein på Hjerkinn om sommeren.

Les mer om naturveiledning ved Norsk villreinsenter her

Roy Andersen blir ny daglig leder på Norsk villreinsenter Nord

diverse

Roy Andersen blir ny daglig leder på Norsk villreinsenter Nord

Foto: Anders Mossing

Publisert: 1.3.2023 // Tekst: Karina Gjerde

– Vi er svært glade for at Roy har takket ja til å bli Norsk villreinsenter Nord sin nye leder, sier styreleder Stein Lier Hansen. Med Roy Andersen får organisasjonen en engasjert leder med god kompetanse og erfaring om villrein og fjelløkologi. Han kommer fra stilling som overingeniør i Norsk institutt for naturforsking, hvor han har vært feltleder og ansvarlig for prosjekter knyttet til blant annet forskning og overvåking av villrein, fjellrev, tamrein, jerv og gaupe. Han er utdannet innenfor utmarksforvaltning og skogbruk samt har befalsutdanning.

-Vi har hatt en grundig og god prosess med bistand fra ekstern rådgiver, og vi er trygge på at Roy har den kompetanse og de egenskapene som skal til for å lede og videreutvikle virksomheten, sier Stein Lier Hansen.

– Jeg ser frem til å starte som daglig leder i Norsk villreinsenter Nord. Jeg vet det er mange dyktige ansatte i organisasjonen, så jeg gleder meg til å bidra og ta fatt på jobben sier Roy Andersen, som tiltrer stilingen 1. juni 2023.

Kontaktperson: Styreleder Stein Lier Hansen, tlf. 995 41 938

Villrein blir infisert med skadelig saueparasitt på salteplassene

diverse

Villrein blir infisert med skadelig saueparasitt på salteplassene

Infeksjon med rundormen Nematodirus battus kan være en mulig årsak til redusert kalveproduksjon og slaktevekter i Knutshø villreinområde.

Publisert 1.3.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: NINA

Villrein blir infisert med skadelig saueparasitt på salteplassene

Infeksjon med rundormen Nematodirus battus kan være en mulig årsak til redusert kalveproduksjon og slaktevekter i Knutshø villreinområde.

Publisert: 1.3.2023

Foto: NINA

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Nord universitet, Sveriges lantbruksuniversitet, Veterinærinstituttet og Høgskolen i Innlandet har funnet ut at salteplasser for sau er viktige smittekilder for spredning av parasitter til villrein. Salt gis i dag som mineraltilskudd og brukes for å lette tilsyn og gjeting av sau på utmarksbeite. Bruken av saltstein har økt svært mye de siste tiårene. I de undersøkte villreinområdene Forollhogna, Knutshø og Nordfjella anslår forskerne at det nå er er minst én salteplass for sau per 10 km².

Rundorm med ringvirkninger

Forskerne har satt søkelys på en rundorm (Nematodirus battus) som er kjent for å kunne gi sterk diare, redusert tilvekst og i alvorlige tilfeller økt dødelighet hos lam. Denne parasitten ble importert til Norge med sau på 1950-tallet og har i dag spredt seg til sauebesetninger over hele landet. Den regnes som en fremmed art i Norge. Forskerne har samlet inn prøver fra både sau og reinsdyr og jordprøver fra salteplasser. Undersøkelsene viser at både jordprøver fra salteplasser og avføringsprøver fra sau og rein inneholder egg fra parasitten, mens ikke i jordprøver tatt utenfor salteplassene. Genetiske undersøkelser bekrefter at det er samme isolat av N. battus som påvises både på salteplassene og i prøver fra sau og reinsdyr. I undersøkelser gjennomført i de samme områdene på åttitallet, hadde ikke villreinen N. battus. Eggene fra denne parasitten er motstandsdyktige mot miljøbelastninger og tåler norsk vinter. I forsøk viste det seg at parasittegg fra rein klekket som normalt, og det er sannsynlig at de nyklekte larvene har evne til å infisere nye dyr.

Årsak til redusert kalveproduksjon og slaktevekter

Forskerne konkluderer med at salteplasser for sau er viktige kilder til spredning av parasitter og andre smittestoff fra sau til villrein. De foreslår at infeksjon med N. battus kan være en mulig årsak til redusert kalveproduksjon og slaktevekter i Knutshø villreinområde. Arbeidet inngår i NINAs forskningsprosjekt «Saltslikkestein som smittested for skrantesjuke».

Se publikasjonen her

Rødt lys for villrein – hva så?

diverse

Rødt lys for villrein – hva så?

I de fleste av våre største villreinområder står det så dårlig til at reinen i fjor fikk rødt lys. I disse dager er det satt i gang arbeid med å gjøre noe med den dårlige tilstanden.

Publisert: 24.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Dårlig tilstand

Klimaendringer, tap av areal, økende ferdsel, sykdommer og parasitter. Villreinen er under press fra mange hold, og det var med bakgrunn i dette at regjeringen etablerte en kvalitetsnorm for villrein. Kvalitetsnormen er et trafikklys-system som tar utgangspunkt i bestanden, lavbeite og leveområder og menneskelig påvirkning. Tilstanden for hver av disse delene utgjør til sammen en total på hvordan status er i hvert villreinområde: god (grønt), middels (gult) og dårlig (rødt). I 2022 fikk seks av våre nasjonale villreinområder rødt lys, mens de resterende fire fikk middels.

Du kan lese mer om hva som inngår i kvalitetsnormen her

Tiltak for å bedre forholdene for villrein

På grunn av de blinkende varsellampene for villreinen har nå arbeidet med å komme frem til tiltak for å bedre tilstanden for reinen startet. Dette skal foregå gjennom utarbeidelse av såkalte tiltaksplaner. Det skal lages utkast til slike planer gjennom seks ulike prosesser for følgende områder: Snøhetta, Knutshø, Rondane, Hardangervidda, Nordfjella og Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei. Statsforvalteren har fått oppdraget i å lede dette arbeidet og vi på Norsk villreinsenter er sekretariat.

Dette arbeidet foregår på forskjellige måter i de ulike områdene, noe du kan lese mer om her

Invitasjon til oppstartsmøter

I noen av områdene er dato satt for oppstartsmøter for arbeidet. Under finner du en oversikt:

Hardangervidda:

For arbeidet på Hardangervidda er det invitert til oppstartsmøte på Geilo den 13. mars.

Møtet starter klokka 13 og kan strømmes her

Du finner invitasjonen til oppstartsmøtet her og mer informasjon om hvem som har fått tilsendt invitasjon til det fysiske oppstartsmøtet.

Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei:

For arbeidet i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei er det invitert til oppstartsmøte på Bykle den 17. mars.

Følg oppstartsmøte digitalt her fra kl. 12:00 fredag 17. mars

Du finner program og mer informasjon her

Knutshø:

Den 1. mars kl. 17:00–18:30 er det invitert til åpent digitalt informasjonsmøte om arbeidet i Knutshø for alle interesserte.

Du finner opptak av det første digitale informasjonsmøtet 2. mars her

Det blir også tatt opptak som blir lagt ut på Statsforvalteren i Trøndelags nettside om du ikke får til å delta på selve møtet.

Snøhetta:

Den 2. mars kl. 17:00–18:30 er det invitert til åpent digitalt informasjonsmøte om arbeidet i Snøhetta for alle interesserte.

Du finner opptak av det første digitale informasjonsmøtet 2. mars her

Det blir også tatt opptak som blir lagt ut på Statsforvalteren i Trøndelags nettside om du ikke får til å delta på selve møtet.

Les mer om arbeidet med tiltaksplaner her

Mellom istidene – Europas siste villrein

diverse

Mellom istidene - et seminar om Europas siste villrein

Litteraturhuset i Oslo, Wergeland

Tirsdag 21. februar 2023 kl. 10.30–15.30

Foto: Anders Mossing

Publisert: 7.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Foreininga Bevar Dovrefjell Mellom Istidene inviterer inn til seminar om Europas siste villrein. I 2021 kom villreinen på Artsdatabankens raudliste. Kva skal til for at arten overlever? Målet med seminaret er kunnskapsutveksling om villreinen i den norske fjellheimen.

Litteraturhuset i Oslo, Wergeland Tysdag 21. februar 2023 kl. 10.30–15.30

Strøyming: klikk her

Påmelding seinast 15. februar:

Betal inn kr 50 (deltaking) eller kr 250 (inkl. lunsj og kaffe) til konto 9365.19.94142 eller Vipps #551769. Merk betaling «Villrein 2023».

Europas siste villrein

Nesten all den gjenlevande europeiske villreinen held til i sørnorske fjellområde. Noreg har difor eit internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Regjeringa har vedteke at det skal lagast ei stortingsmelding om villreinen. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide meiner at det er «eit stort behov for å betre tilhøva for villreinen i Noreg. Det er naudsynt for å sikre at arten overlever.» Det har vore bygd mykje kunnskap om villreinen sidan årtusenskiftet. Leveområda blir likevel stadig forringa gjennom nedbygging og forstyrrande aktivitetar. Målet er å snu denne urovekkjande trenden.

Om arrangøren

Føremålet med foreininga Bevar Dovrefjell Mellom Istidene (BDMI) er å arbeide for å bevara og å reetablere eit intakt økosystem på Dovrefjell. Foreininga legg til rette for samarbeid, bidreg med informasjonsarbeid og deltek i prosessar knytt til utnyttinga og forvaltinga av Dovrefjell. Foreininga vart etablert i 2008.

Program

Kl. 10.45 | Opning ved Hans Erik Wold, leiar i Bevar Dovrefjell Mellom Istidene.

Kl. 11.00 | Guri Sørumgård Botheim les frå diktsamlinga Heime mellom istidene.

Kl. 11.05 | Svein Sæter: 12 000 års samliv med villreinen. Innleiing ved forfattaren av boka Kampen om Dovrefjell. Europas siste intakte høgfjellsøkosystem.

Kl. 11.45 | Forskar Hans Olav Bråtå: om forvaltinga av villreinen og villreinens ressurssystem i Rondane – sett i eit arealperspektiv med makt og kunnskap som innfallsvinklar.

Kl. 12.30–13.30 | Lunsj

Kl. 13.30 | Guri Sørumgård Botheim les frå den komande romanen Høgfjellsmeldinga.

Kl. 13.35 | Sverre Løvaas: om Snøheimsaka. Utbygginga av Snøheim, ei turisthotell-liknande hytte, var eit stort inngrep i nasjonalparken og til skade for villreinens trekkmønster og leveområde. Etableringa skjedde på reint politisk grunnlag og under utøving av «vald» på eksisterande vernereglar.

Kl. 14.10 | Per Jordhøy presenterer forsking om villreinen og viser filmen «Villrein & samfunn», ein film som prøver å lyfte kunnskapen «frå menigheit til samfunn». Fragmentering av leveområda er i dag ein stor trussel for villreinen. Kva er dei lange linene og kva kan vi lære av fortida? Fangstkulturen gjev oss nyttig kunnskap om korleis villreinen og menneska har brukt areala i tidlegare tider.

Kl. 15.30 | Slutt

Last ned invitasjon, program og les mer om foredragsholderne her

Jegeres innsats er helt avgjørende i kartleggingen av skrantesjuke

diverse

Jegeres innsats er helt avgjørende i kartleggingen av skrantesjuke

En ny studie har evaluert kartleggingsprogrammet for skrantesjuke. Kartleggingen har sørget for at vi oppdaget skrantesjuke på Hardangervidda, og i tillegg har forskerne beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre andre villreinområder.

Foto: Olav Strand

Publisert: 2.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Hjerne- og lymfeprøver fra mer enn 15.000 villrein er levert inn siden skrantesjuke først ble påvist på rein i Nordfjella i 2016. Jegernes innsats har vært helt avgjørende i dette arbeidet. Det har vært stor oppslutning om innsamlingen, men det er likevel mulig å forbedre overvåkningen. I flere av de store villreinområdene mangler det prøver fra 20-30 % av felte dyr, og mange prøver leveres uten lymfeknuter. Grunnen til at også lymfeknuter er viktig er at det er mulig å påvise skrantesjuke i en tidligere fase enn hjerneprøvene.

Figuren under viser hvordan kartleggingsprogrammet for skrantesjuke fungerer:

Mulig å estimere sannsynlighet for fravær av skrantesjuke i et villreinrområde

Forskerne har utviklet et statistisk verktøy som gjør det mulig å estimere sannsynligheten for fravær av skrantesjuke i et villreinområde.

– Selv med dagens omfattende jegerinnsamling vil det for de fleste villreinområdene gå mange år før vi kan si med høy sikkerhet at området er fritt for skrantesjuke, sier Hildegunn Viljugrein på NINAs nettsider. Viljugrein jobber med biostatistikk og epidemiologi på Veterinærinstituttet

Det ble ikke påvist skrantesjuke på Hardangervidda før det var tatt 3500 prøver. Skrantesjuke er en sykdom som bruker lang tid på å utvikle seg. Det er vanskelig å oppdage sykdommen i en tidlig fase fordi det tar lang tid før mange dyr i en bestand blir smittet.

Les: Challenges and opportunities using hunters to monitor chronic wasting disease among wild reindeer in the digital era

Innholdet i denne nyhetssaken er hentet fra NINA. Gå til NINAs nettsider her.