Mange av våre villreinområder er populære fjellområder med turisthytter og et godt utbygd sti- og løypenett. Det er også i disse områdene vi finner de største sammenhengende verneområdene i Norge. Kjente og kjære navn som Hardangervidda, Rondane og Dovrefjell/Sunndalsfjella er både villreinområder, nasjonalparker og flotte turområder.
Flere av de store verneområdene er opprettet for å ta vare på villreinen og villreinens leveområder, samtidig skal vi også ha anledning til flotte naturopplevelser gjennom et tradisjonelt friluftsliv.
Vernebestemmelsene sier at vi kan ferdes fritt til fots og på ski i nasjonalparkene, men dette krever at vi tar spesielle hensyn. Villreinsimlene begynner nå å bli «kalvdigre» (det nærmer seg kalving), og de er ekstra sårbare for forstyrrelser i tiden rett før og etter kalving.
På skitur i vinterfjellet. Foto: Anita Nerhoel
Her er noen gode tips som du bør følge – året rundt:
Vær varsom med plante- og dyrelivet. Husk at villreinen er spesielt sårbar om vinteren og våren
Følg merkede stier og løyper
Ta med hunden på tur, men husk at en del områder også har utvidet båndtvang
Bruk kikkert og betrakt villreinen på avstand
Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret
Kjøp postkort med villrein i stedet for å forsøke å ta egne bilder
Ha ei riktig fin påske – og ta gjerne turen til fjells!
Tirsdag 24. mars sender NRK dokumentaren om villreinen på vestlandet, som har vært spilt inn over en periode på tre og et halvt år. Vi følger dyra i de vestligste villreinområdene gjennom alle fire årstider.
Områdene som vil vises på NRK gjennom programmet “Ut i naturen”, er kanskje ikke de områdene som i det daglige får mest oppmerksomhet i villrein-Norge. Men i likhet med villrein i andre områder møter er det også utfordringer her. Fersk forskning viser at de små villreinområdene i Sogn og Fjordane går en usikker fremtid i møte.
Hvordan reinen må forholde seg til Rv7 over Hardangervidda har vært en sentral del av GPS-merkeprosjektet i området. Nå kommer Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med en ny og oppsummerende rapport.
Rv7 krysser over Hardangervidda fra øst til vest, og har en negativ effekt på villrein ved at betydelig arealer rundt og nord for veien ikke lenger brukes av dyrene. Veien er også en betydelig barriere for utveksling mellom Hardangervidda og Nordfjella.
Effektene har vært gjenstand for mye oppmerksomhet over lengre tid. Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) fremmet i 2002 et forslag om vinterstenging av veien. Gjennom Stortingsbehandling i 2003 ble det vedtatt videre brøyting av veien, men med mulighet for stenging “dersom veiens barriereeffekt blir alvorlig for villreinen”. Siden den tid har det vært etablert et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet om drift vinterstid. Den nye NINA-rapporten oppsummerer data og erfaringer fra overvåkningen og evaluerer ordningen med midlertidig stenging. Den gir også klare anbefalinger mht. fremtidige forbedringer av overvåking og gjennomføring av driftsregimet. Siden driftsregimet med midlertidig stenging kom på plass har veien vært stengt to ganger av hensyn til villrein. På tross av det har ingen GPS-merkede simler krysset veien under disse stengningene. Det emipiriske grunnlaget for å konkludere med hva dette skyldes er ikke sterkt nok, men det har vært sterke indikasjoner på at stengningen i det minste har medført at de aktuelle flokkene har oppholdt seg tett på Rv7 i flere dager.
Allikevel anses ikke midlertidig stenging som en god og fremtidsrettet løsning hverken for villrein eller samferdsel. Forskerne i NINA er imidlertid klare i sine anbefalinger når det gjelder en løsning som kan gagne både villrein og trafikken øst-vest. Etter deres vurdering vil løsninger som omfatter flere korte tuneller, eller helst én lang tunell, gi robuste vinn-vinn situasjoner for både villrein og bilister. Det vil åpne beiteområder og vandringsruter for villreinen og gi en mer stabil og forutsigbar trafikkavvikling.
Les mer i NINA-rapport 1121 “Veger og villrein – oppsummering – overvåking av Rv7 over Hardangervidda”.
Mandag 13. april blir det åpen fagkveld om villrein og Rendalsren. Tema for kvelden er reinens arealbruk og adferd sett opp mot arealforvaltning og annen menneskelig påvirkning/aktivitet. Blant annet vil forsker Olav Strand fortelle om forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel. Sølnkletten villreinutvalg og Rendal Renselskap vil si litt om status for de to reinstammene. Program kan lastes ned her. Det blir servering av kaffe og kaker.
Tid: Mandag 13. april kl. 19.00
Sted: Kommunestyresalen i Rendalen kommunehus
Arrangør: Rendalen kommune, Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten og Rendal renselskap
Svalbardreinen utstyres med GPS-halsbånd for å gi forskerne svar. Foto: Anders Mossing
Forskere har nylig merket en rekke rein på Svalbard med GPS-halsbånd. Målsetningen er mer kunnskap om dyrenes kondisjon, habitatbruk og vandringsmønster. Bakgrunnen for prosjektet er at man har sett store variasjoner og endringer i bestandstallene de siste tiårene.
Prosjektet søker å finne svar på hvordan klimaendringer og samspillet mellom is på land og is på hav påvirker svalbardreinens utbredelse og antall. Brøggerhalvøya er et av områdene som har vekket forskernes bekymring. Siden 1990-tallet har bestanden blitt redusert med en tredjedel. Man tror nedgangen skyldes en kombinasjon av overbeite og mildere klima med mer regnvær og ising vinterstid. Data fra de 21 simlene som nå er merket med GPS-halsbånd vil forhåpentlig gi svar.
BKK Produksjon AS, som eies av Statkraft og 17 kommuner på Vestlandet, tar hensyn til villreinen i forbindelse med rehabiliteringen av damanlegget ved Grøndalsvatnet i Fjellheimen villreinområde. Eksempelvis skal arbeidet stoppes dersom villreinen trekker inn i anleggsområdet. Kart: NVS
Villreinnemndene på Vestlandet merker nå en gradvis bedring i involveringen i kraftrelaterte saker, både ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) inkluderer nemndene i høringer og etter hvert også gjennom direkte dialog med kraftselskapene.
Damanlegget ved Grøndalsvatnet, som er ett av inntaksmagasinene til Evanger kraftanlegg i Voss og Vaksdal kommuner, er under rehabilitering. Grøndalsvatnet ligger i høgfjellet, helt innerst i Eksingedalen. Tiltaksområdet ligger i Fjellheimen villreinområde. Det går trekkveger på sør- og nordsida av anleggsområdet, og det er ikke langt til kalvingsområder som er benyttet i senere tid.
“Damrehabilitering er ei pålagt oppgåve for regulanten. Ein lyt difor akseptere at det vert gjennomført naudsynt anleggsarbeid i området. Det er viktig at dette vert utført så skånsomt som mogleg for landskaps- og miljøverdiar. Villreinstamma er ein vesentleg del av miljøverdiane i dette fjellområdet, og vi saknar ein omtale av dette tema i miljøplanen. Me vil nytte høve til å gje merknadar til planlagte tiltak, og gje nokre tilrådingar slik at ein undervegs i arbeidet kan ta eit størst mogleg omsyn til villreinen”, påpekte Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd i februar 2014.
NVE godkjente detaljplanen for rehabiliteringen den 3. februar i år. I godkjenningsbrevet påpekes det blant annet at det ikke skal foregå sprenging i anleggsområdet før 17. mai. I tidsrommet 15. april til 15. mai skal det være daglig oppsyn i området, og anleggsarbeidet skal stoppes dersom villrein trekker inn i anleggsområdet. Villreinnemnda ser det også som positivt at brakkeriggen etableres utenfor anleggsområdet – av hensyn til villrein som eventuelt trekker forbi.
Arbeidet med rehabiliteringen av damanlegget ved Grøndalsvatnet startet i 2014 og skal etter planen avsluttes i 2016.
Trugeturen passer for alle aldre og gir mye lærdom om villreinen. Foto: Guro Lien.
Lån truger gratis på Hardangervidda nasjonalparksenter! Prøv den merkede trugeløypa, der du kan følge villreinen Bella gjennom den hardeste prøvelsen du kan tenke deg – en vinter på Hardangervidda.
Nasjonalparksenteret har gratis utlån av truger og staver i vintersesongen, i senterets åpningstider. Her finnes truger både til barn og voksne, samt dame- og herremodeller. Å gå på truger passer for hele familien, både barn, foreldre og besteforeldre. Det er både enkelt og gøy, og du lærer det fort! På truger kommer du enda tettere innpå naturen enn på ski, og på det rette føret kommer du fram overalt. Tilbudet om gratis utlån av truger og den merkede trugeløypa er utarbeidet av Norsk villreinsenter i samarbeid med Hardangervidda nasjonalparksenter.
Det er merket en rundløype for truger på 2,2 km. Løypa er merket med brøytestikker og starter ved parkeringsplassen ved nasjonalparksenteret. Her er det stikker med refleks hele veien, så løypa kan brukes både på dagtid og kveldstid. Last ned kart over merka trugeløype her.
Langs trugeløypa er det satt opp poster med QR-koder, der du kan følge villreinen Bella gjennom den hardeste prøvelsen du kan tenke deg, en vinter på Hardangervidda. Alle bildene du får se underveis, er tatt av Bella selv. Alt du trenger for å følge Bella, er en smarttelefon med en QR-leser.
Har du ikke QR-leser? Slik laster du ned en gratis: 1. Åpne Play Butikk eller App Store på din smarttelefon. 2. Søk etter QR-reader i App Store / Play Butikk og installer en gratis app som leser QR-koder 3. Start QR-leseren, skann QR-koden, og vips – så er du i Bellas verden
I statsråd fredag 13. februar 2015 ble det gitt konsesjon til bygging av Gravdalen kraftverk i Lærdalsfjella. Kartgrunnlag: Finn.no
I statsråd fredag 13. februar ble det gitt konsesjon for bygging av Gravdalen kraftverk i Lærdalsfjella. Utbygger er Østfold Energi som som har et omfattende regulerings- og tunnelsystem i området med energiproduksjon i Borgund og Stuvane kraftverk. Gravdalen kraftverk (årlig produksjon etter utbygging på 57 GWh) skal bygge videre på det eksisterende reguleringssystemet ved å utnytte fallet mellom Kvevotnimagasinet og bekkeinntaket.
Men, både villreinnemnd, villreinutvalg og direktorat (tidligere DN) har frarådd dette utbyggingsprosjektet. I høringsrunden i 2009 påpekte DN blant annet følgende: “Vi konkluderer på bakgrunn av hensyn til villreinen med at konsesjonssøknaden bør avslås. Vår vurdering er at både anleggsarbeid og samlet inngrepsmengde i dette området både vil kunne fortrenge villreinen fra en viktig del av leveområdet, samt øke graden av fragmentering av et nasjonalt villreinområde. Et inngrep her vil ramme det siste området som fortsatt kan fylle en trekk- og bruksfunksjon som sikrer villreinen jevnlig bruk av fjelltangen mellom Aurlandsdalen og Lærdalen”.
Nasjonalt villreinområde
Nordfjella har status som nasjonalt villreinområde. Dette understrekes også i konsesjonen som er gitt. Regjeringen skriver følgende på sin nettside (www.regjeringen.no): ” Lærdalsfjellene med det aktuelle tiltaksområdet inngår i villreinens leveområde. Ivaretakelse av villreinen har vært det viktigste temaet i denne saken. Det meste av anleggsarbeidet skal finne sted inne i fjell eller under bakken, og kraftstasjonen vil få fjernstyrt overvåkningsutstyr. Det vil begrense reinens direkte kontakt med mennesker og menneskelig aktivitet.
En viktig faktor i vurderingen har vært at det uansett skal foregå anleggsarbeid på Kvevotni dam i samme område i den samme anleggsperioden som følge av pålegg om opprusting av Kvevotnidammen etter damsikkerhetsforskriften”.
Olje- og energiminister Tord Lien påpeker følgende ifølge regjeringen.no: ” Samfunnsnytten av dette tiltaket er betydelig, med høy andel regulerbar kraft og vinterkraft. De negative konsekvensene for natur, miljø, landskap og villrein er samlet sett mindre enn fordelene av den nye fornybare kraften. Vi har også vektlagt at utbyggingen er sterkt ønsket av lokale myndigheter. Med de avbøtende tiltak som er fastsatt, mener vi at hensynet til villreinen er godt ivaretatt”.
Nei til regulering av Finnebuvatn
Regjeringen presiserer følgende: “Konsesjon til byggingen er gitt selskapet Gravdalen Kraftverk AS, som blir etablert i forbindelse med utbyggingen. Østfold Energi og Statskog er aksjonærer i selskapet. Det gis samtidig tillatelse til en ny 66 kilovolt (kV) kraftledning fra Gravdalen kraftstasjon for tilknytning til eksisterende regionalnett. Utbyggingen vil ikke medføre oppdemninger og nye reguleringsmagasin.
Utbyggingen kan ferdigstilles i løpet av tre år, selv om det legges restriksjoner på anleggsperioden. Det er fastsatt en rekke avbøtende tiltak av hensyn til villreinen – både i anleggs- og driftsfasen. Anleggsarbeidet skal utføres skånsomt og i størst mulig grad på tider av året som villreinen ikke benytter området.
Østfold Energi har også søkt om regulering av Finnebuvatn i samme område. Regulering av Finnebuvatn ville kunne gitt om lag ytterligere 10 GWh fornybar kraft fra eksisterende reguleringer. Et slikt opprustings- og utvidelsesprosjekt i eksisterende anlegg ville ha en fordel sammenlignet med etablering av nye anlegg i urørte områder. Ut fra hensynet til samlet belastning finner Olje- og energidepartementet at enda et tiltak i dette villreinområdet vil kunne føre til at tålegrensen overskrides for villreinens vedkommende. Departementet har i dag derfor gitt avslag på de omsøkte oppdemmingsplanene av Finnebuvatn i tråd med NVEs innstilling.”
Illustrasjonen over viser plasseringen av Gravdalen kraftverk i forhold til GPS-dokumentert trekkrute (til venstre) og GPS-plott i kalvingsperioden inkl. linjer som viser trekk. Kartfigurene er hentet fra O. Strand et al. 2011
Spennende og lærerik trugetur på Skinnarbu i vinterferien! Foto: Guro Lien.
Norsk Villreinsenter Sør og Hardangervidda Nasjonalparksenter inviterer til guidede trugeturer i vinterferien. Hver dag i perioden 18.-22. februar vil det være muligheter for alle til å være med.
Villreinen er meget godt tilpasset et liv i høyfjellet. Og vinterstid opplever også de til tider dyp snø. Men klauvene er laget slik at de i best mulig grad skal kunne ta seg frem. Ikke ulikt det vi opplever når vi tar på oss et par truger og vandrer innover. Dette vil deltakerne få lære mer om!
Trugeturene starter ved Hardangervidda Nasjonalparksenter hver dag kl. 13.00. Påmelding til tlf 95746681 før kl. 10.00. Skulle været bli skikkelig ille, kan turen/turene bli avlyst. Turene har en varighet på 1-1,5 timer, og passer for alle aldre og hele familien. Både truger og staver er til gratis utlån. Husk fjellsko, gamasjer og varme klær.
Studenter ved landslinja får bl. a naturen som klasserom. Foto: Anders Mossing
Fra skolestart i august får Rjukan videregående skole en splitter ny landslinje – studiespesialisering med natur og miljø, som har plass til 30 elever. Landslinjen er et samarbeid mellom Rjukan videregående skole, Høgskolen i Telemark, Hardangervidda Nasjonalparksenter og Norsk Villreinsenter. Samarbeidet med høyskolen gir verdifull kompetanse og studiepoeng mens du tar videregående utdanning.
Utdanningsprogrammet har 35 uketimer derav fem forbeholdt høyskolefag. Samarbeidet med høyskolen gir studentene minimum 5 studiepoeng per skoleår, dvs. 15 studiepoeng etter endt løp. Undervisningen vil gis av toppkvalifisert høyskolepersonell. Elevene skal dessuten inviteres til høyskolens avdeling i Bø en dag i hvert semester. Deler av forelesningene i studieemnet vil finne sted nettopp der.
Hardangervidda vil bli mye brukt som arena for studiene. Ved Hardangervidda Nasjonalparksenter får elevene tilgang til moderne fasiliteter som naturlaboratorium, undervisningsrom, kinosal og bibliotek. Gjennom samarbeidet med Norsk Villreinsenter, som er lokalisert i samme bygg, får elevene tilgang til de beste lærekrefter, topp utstyr og praktisk feltarbeid.
Søknadsfristen er allerede 1. mars, så interesserte studenter må ikke nøle. Gå inn på www.vigo.no, les mer om tilbudet og søk deg til Rjukan.
