Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Villreinutstilling vant ny pris


Natur- og villreinutstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu stakk nylig av med nok en internasjonal pris. Blant mange gode kandidater gikk utstillingen helt til topps i German Design Award 2016.

Den internasjonale designprisen deles ut av “The German Design Council” og målsetningen er å fremheve unike designtrender. Det er en av verdens mest prestisjetunge priser innen sitt felt. Selve prisutdelingen vil finne sted i Frankfurt i februar 2016. Det islandske firmaet Gagarin som designet utstillingen var faktisk nominert med tre andre prosjekter, men det var utstillingen ved Hardangervidda Nasjonalparksenter som gikk helt til topps.

Juryen skrev følgende om utstillingen:
“This fascinating exhibition in Norway’s Hardangervidda National Park included 13 interactive stations at which visitors can learn everything about reindeer, including their origin, biology and social behaviour. The worthwhile information comes from scientific data, and is presented in an exciting and entertaining manner. An attractive exhibition, both visually and in terms of content, which takes visitors on an unforgettable journey through the world of reindeer, thereby increasing awareness of this endangered species.”

Les mer om prisen her.

 

villrein.no – Anders Mossing

Sluttrapport fra forskningsprosjektet i Knutshø villreinområde

Villreinens arealbruk i Knutshø villreinområde – Resultater fra GPS-undersøkelsene

I perioden 2010 til 2014 pågikk det et forskningsprosjekt i Knutshø villreinområde, som kartla villreinens arealbruk. Sluttrapporten er nå klar, og kan lastes ned her.

Prosjektet i korte trekk

Prosjekt ble initiert i 2009/2010 av en bredt sammensatt brukergruppe. Ved prosjektstart ble det pekt på 11 geografiske områder (såkalte fokusområder) hvor det var særlige kunnskapsbehov eller forvaltningsmessige utfordringer med interessekonflikter mellom hensyn til villrein og bruks- og utviklingsinteresser. Et av hovedmålene i prosjektet var å framskaffe mer kunnskap om reinens arealbruk.

For å besvare prosjektets problemstillinger har en rekke ulike data blitt inkludert: kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra ferdselstellere, data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radiomerka reinsdyra samt ulike geografiske datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg.

 

 


Fokusområder. Figur 61, side 95 i rapporten.

I løpet av prosjektperioden ble i alt 11 simler radiomerka i Knutshø. Kartet under viser GPS-posisjoner på 3-timers intervall i hele prosjektperioden (mars 2010 – april 2014).


Figur 29a side 55 i rapporten.

Utdrag fra rapporten, kapittel 4.3:

Bevaringen av villreinens leveområder berører et vidt spekter av samfunnsinteresser. Den moderne villreinforvaltningen er derfor en kompleks prosess som involverer mange og også økonomisk viktige brukerinteresser. Resultatene fra prosjektet illustrerer i stor grad denne kompleksiteten. For å nå de overordna måla mht. bevaring og bruk av villreinstammene og villreinens leveområder kreves det godt samarbeid aktørene i mellom, og at en har felles kunnskapsgrunnlag og målforståelse. (…)

Vi mener å ha påvist noen viktige forhold i Knutshøområdet som krever kontinuitet i forvaltningsmål og langsiktig strategisk planlegging. De viktigste målene i Knutshø handler om å styrke levevilkårene til reinen gjennom å redusere forstyrrelsene i viktige funksjonsområder og å gjøre det lettere å trekke mellom ulike deler av området. Dette handler dels om å gjenopprette eller beholde mulighetene for å gjenopprette trekkforbindelser til Snøhetta og eventuelt også Forollhogna, men fremfor alt å bedre situasjonen i kritiske trekkområder inne i villreinområdet.

GPS-prosjektet og andre kunnskapsoversikter har dokumentert betydningen av viktige områder for reinen, og det er spesielt viktig at de områdene som er mest skjermet for menneskelig aktivitet forblir skjermet også i fremtiden. Dette er en form for «hands off»-strategi, der det ikke er ønskelig med etablering eller utvidelse av eksisterende infrastruktur (veger, merka stier, buer, naust etc.) i de sentrale områdene rundt Kakelldalen, Knutshøene, tangen ut mot Risberget og områdene rundt Brattfonnhøa. Vi mener også det bør følges nøye med på utviklingen i de historisk viktige trekk-korridorene mot Snøhetta og dels Forollhogna, med tanke på at dette trekket kan bli tatt i bruk igjen en gang i fremtiden.

Vi har også identifisert et spesielt behov for å forbedre trekkmulighetene innad i villreinområdet. I denne forbindelse foreslår vi at det legges langsiktige strategier for å bedre forholdene for reinen i det smale trekkområdet rett sør for Fundin dam, ved Døllisetra. I dette området foreslår vi en form for proaktiv tilrettelegging, ved å kanalisere folk bort fra området ved å bygge opp gode attraksjoner (rasteplasser, rundturer, informasjon osv.) på nærliggende steder, samtidig som det innføres restriksjoner på stopp/parkering/opphold i selve trekk-korridoren. I andre viktige trekk-korridorer, for eksempel de to fokusområdene langs Orkelsjøvegen, vil det være viktig å bedre trekkmulighetene i perioden oktober–mars, da det er generelt lite folk i fjellet. I andre områder, ved Einunndalsvegen inn fra Dalholen og i trekkområdet til tangen ut mot Risberget kan situasjonen raskt forverres for reinen, og vi foreslår at disse områdene overvåkes spesielt fremover. I områder med arealunnvikelse, Kakelldalen, kan det være aktuelt å se nærmere på overlappende arealbruk mellom hundekjørere og rein vinterstid. Det er lagd egne utredninger av effektene av utbygging av Markbulia på villreinens arealbruk og trekk (Jordhøy 2007), og med ny kunnskap og GPS-data, ser vi at en utbygging der vil hindre reinens bruk av de sørøstlige delene av Knutshøområdet.

 

Foreslåtte tiltak i det enkelte fokusområde er angitt i kapittel 4.3.2 «Tiltak i de enkelte fokusområdene», side 120.

 

 

villrein.no –  Ingrid Nerhoel

Felling og struktur i Nordfjella


"Familiegruppe" i Liahovddalføret den 10. oktober, fotografert gjennom "langkikkert". Foto: Harald Skjerdal

“Familiegruppe” i Liahovddalføret den 10. oktober, fotografert gjennom “langkikkert”. Foto: Harald Skjerdal

Det jobbes godt og målrettet i Nordfjella. Villreinområdet er klar både med årets fellingsresultat og med resultatet av årets strukturtelling. Av kvoten på 1100 dyr ble 410 felt. Det gir en fellingsprosent på 37,3. I strukturtellinga som ble gjennomført etter endt jakt, ble det funnet og telt flokker på til sammen 1550 dyr. Dette utgjør tre fjerdedeler av totalbestanden.

 – Det mest slåande ved tala som kjem fram (les: strukturtellinga), er det låge kalvetalet. 18,3 prosent kalv er det lågaste ein har hatt i noko strukturteljing i området sidan midt på 1990-talet, opplyser Harald Skjerdal, sekretær i villreinutvalet. Han understreker for øvrig at fordelinga mellom storbukk, ungbukk og simle er helt i tråd med målsettingene i driftsplanen.

 

“Det er ein tøff skapning med forvaltar!”

I en kommentar til årets struktelling skriver veterinær Kåre Rudningen følgende:

“Då mange reinsdyr vart tekne av snøras i Stardalsberga her i Lærdal  ein gong på slutten av 80-tala, var eg som veterinær med på å undersøke kadavera som me fann. Eg kan ikkje heilt minnast kor mange dyr det var. Men det eg hugsar heilt klart var at alle simlene me undersøkte var drektige. Det får meg til å reflektere over kor sårbar reinen er. Gitt at alle simler  i fjor haust ( ca 1100) vart drektige  er det no berre 350 kalvar att. Me veit at 79 kalvar vart skotne under jakta. Likevel – av rundt 1100 potensielle foster for eit år sidan har 6-700 enten blitt abortert, dauda under fødsel eller stroke med i perioden mai til august. Det er ein tøff skapning me forvaltar!”

 

Årets jaktresultat

Årets jakt ga følgende resultat i antall felte dyr i Nordfjella-kommunene (fellingskvote i parantes): Hemsedal 28 (46), Ål 84 (191), Hol 79 (300), Aurland 125 (289), Lærdal 84 (220) og Ulvik 10 (52).

 

Last ned:

 

 

villrein.no – Arne  Nyaas

 

 

Ny hjorteviltforskrift kommer snart


I løpet av høsten kommer Miljødirektoratet (bildet) til å fastsette ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Foto: A. Nyaas

I løpet av høsten kommer Miljødirektoratet (bildet) til å fastsette ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Foto: A. Nyaas

Gjeldende forskrift om forvaltning av hjortevilt har vært i bruk i tre år (siden 2012). Erfaringene har vært gode. Miljødirektoratet har likevel sett behov for å gjøre noen justeringer for «å gjøre forskriften mer presis og brukervennlig». Et nytt forslag har vært på høring med 31. mai 2015 som høringsfrist. I det nye forslaget omtales forvaltningen av villrein i et eget kapittel.

«Den strukturelle endringen vil gjøre det lettere for forvaltere, rettighetshavere og jegere å finne fram til bestemmelser som er relevante for den jakten og bestandsplanleggingen de skal drive. I forslaget forsøker vi også å harmonisere alle tidsfrister i forhold til forvaltningspraksis», presiserer Miljødirektoratet.

Reinheimen-Breheimen villreinområde
Når den nye «hjorteviltforskriften» er fastsatt (skjer i løpet høsten), kan Ottadalsområdet offisielt ta i bruk sitt nye navn: Reinheimen-Breheimen villreinområde. Det samme kan nemnda gjøre: Reinheimen-Breheimen villreinnemnd. I jubileumsboka «Reinheimen og Breheimen. Frå pil og boge til lasso og gevær» (2014) skriver Stig Aaboen, daværende utvalgsleder følgende: «I 1966, og utan rådslag med Villreinutvalet, døypte Direktoratet for jakt-viltstell og ferskvannsfiske det nye villreinområdet, det tredje største i landet, til Ottadalsområdet. Utanom ottadalskommunane var namnet utan identitet. I tilknytning til rundinga av 50 år med villreinsamarbeid, ynskjer Villreinutvalet difor å døype om att villreinområdet. Våren 2014 gjekk det såleis søknad til Miljødirektoratet om namneendring til Reinheimen-Breheimen villreinområde. Dette vil harmonere godt med dei nyoppretta nasjonalparkane Reinheimen (2006) og Breheimen (2010) med tilhøyrande landskapsvernområde».

I en epost til undertegnede bekrefter Miljødirektoratet ved Kari Bjørneraas, rådgiver i Viltseksjonen, at navneendringen er en realitet når den nye forskriften trer i kraft.

 

Ett av innspillene
Innen høringsfristen 31. mai mottok Miljødirektoratet en rekke høringsuttalelser. Kvikne Utmarksråd (har villrein i Knutshø og Forollhogna) foreslår at her bør ordet kan byttes ut med skal: «Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig på virkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein, kan trekkes ut av tellende areal» (paragraf 23 Tellende areal for villrein). Videre foreslår utmarksrådet følgende tilføyelse til den samme paragrafen: «Områder som i kommuneplanens arealdel legges ut for fritidsbebyggelse etter plan – og bygningsloven, skal trekkes ut av tellende areal».

 

 

Les mer om revisjonen og se høringsuttalelsene (Miljødirektoratets nettside)

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

Spektakulært på nattehimmelen


Onsdag kveld flommet nordlyset over nattehimmelen. Forholdene var optimale i Midt-Norge, som her i Dalsbygda (Forollhogna). Foto: A. Nyaas

Onsdag kveld flommet nordlyset over nattehimmelen. Forholdene var optimale i Midt-Norge, som her i Dalsbygda (Forollhogna). Foto: A. Nyaas

Et fargesprakende skue av sjeldent merke preget nattehimmelen onsdag kveld/natt til torsdag. Forholdene var optimale i Midt-Norge og lengst nord på Østlandet. Se flere nordlysbilder på nettsiden til Forollhogna villreinområde.

Benyttet du anledningen til å ta nordlysbilder onsdag kveld/natt til  torsdag? Send bilder til undertegnede, så legger vi ut en bildekavalkade på villrein.no (send til epost-adressen under). Ikke glem å opplyse hvor bildet/bildene er tatt og navn/adresse. Som takk vil du motta Villreinrådets pin (simle og kalv) i posten.

 

villrein.no – Arne Nyaas

Feltarbeid i norske villreinområder


Roy Andersen  har lang fartstid i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har inngående kjennskap til villreinbestandene både på fastlandet og på Svalbard. Foto: Anders Mossing, Norsk Villreinsenter

Roy Andersen  har lang fartstid i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har inngående kjennskap til villreinbestandene både på fastlandet og på Svalbard. Foto: Anders Mossing, Norsk Villreinsenter

Norsk Villreinsenter Sør inviterer alle interesserte til en spennende og lærerik kveld på Skinnarbu tirsdag 13. oktober. Første del av ettermiddagen/kvelden er viet natur- og villreinutstillinga på Hardangervidda Nasjonalparksenter. Deretter tar feltingeniør Roy Andersen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) over. Andersen har inngående kjennskap til villreinbestandene på fastlandet og Svalbard. Gjennom foredraget tar han publikum med på en praktisk og spennende reise. Last ned invitasjonen (pdf)

 

villrein.no – Arne Nyaas

Fotråte avdekket på rein i Snøhetta


Fotråte medfører blant annet sørdannelse og infeksjoner rundt klauvene hos villrein. Illustrasjonsfoto: Eivind Lurås.

Fotråte medfører blant annet sørdannelse og infeksjoner rundt klauvene hos villrein. Illustrasjonsfoto: Eivind Lurås.

Under årets reinsjakt i Snøhetta ble det avlivet en voksen reinsbukk med sårdannelse og verk rundt klauven på den ene bakfoten. Veterinærinstituttet har undersøkt prøvene, og svaret er entydig – fotråte.

Dette er det første dokumenterte tilfellet av fotråte på villrein i Snøhetta. Tidligere har fotråte bl. a vært funnet i Rondane og i Nordfjella. I Knutshø har man hatt indikasjoner på fotråte, men det har ikke vært dokumentert.

Fotråte (necrobacillose) er betegnelse på en sykdom forårsaket av bakterien Fusobacterium necrophorum. Infeksjonen kan ytre seg på ulike måter, hvorav betennelse i beina (fotråte) er vanligst. Bakterien er vanlig i vomma hos drøvtyggere og finnes i forskjellige varianter. Enkelte varianter har sykdomsfremkallende egenskaper. Når disse variantene skilles ut gjennom avføring kan de gi opphav til infeksjoner, f. eks på klauver hvis disse har sår eller avskrapninger. Flokkdyr som villrein er spesielt utsatt for smitteoverføring.

Dyr med fotråte blir som regel halt, pga. sår, betennelser og hevelser. Ofte vil betennelsen også omfatte ledd og beinvev. Det kan lege seg selv, men også gå over i en kronisk tilstand. Dyr som er angrepet på mer enn et bein vil som regel bukke under. Enkelte vil også kunne dø av blodforgiftning. Fotråte hos rein må ikke forveksles med fotråte hos sau som forårsakes av en annen bakterie.

Les mer om fotråte på Veterinærinstituttets nettsider.

Vi oppfordrer jegerstanden, oppsyn og andre til å følge med i tiden som kommer. Kontakt gjerne Veterinærinstituttet hvis du har spørsmål eller har observert noe du mener kan være til hjelp. Har du skutt eller avlivet dyr under årets jakt, som har sårdannelser i tilknytning til klauvene vil Veterinærinstituttet gjerne vite om dette.
Slik går du frem for å sende inn eventuelle prøver.

Norsk Villreinsenter har nylig mottatt bilder fra en jeger på Hardangervidda. Bildene tyder på fotråte, men det er for tidlig å konkludere. Prøver er sendt inn og svar vil komme i løpet av relativt kort tid.

villrein.no – Anders Mossing

Brunstkamper i villreinfjellet


Når brunsten "river og sliter i kroppen", kan det gå hardt for seg i villreinfjellet. Foto: A. Nyaas

Når brunsten “river og sliter i kroppen”, kan det gå hardt for seg i villreinfjellet. Foto: A. Nyaas

Nå er det brunsttid i villreinfjellet. Kjønnshormonene er på topp hos bukkene, som er klare til å forsvare “sine simler” mot andre bukker. Paringen skjer fra midten av september til midten av oktober. For to dager siden var vi i nærkontakt med en villreinhop på 300 dyr i Forollhogna. Det ble et fargesprakende skue. Opplev villreinfjellet du også, trykk på ett av bildene under og bruk piltastene…

 

Foto/Copyright: Arne Nyaas

 

 

 

 

 

 

 

Stor viltkonferanse i Stjørdal


Årets viltkonferanse i regi av Naturdata er den åttende. Konferansen er åpen for alle interesserte og arrangeres i Stjørdal i dagene 5. og 6. november. Foto: A. Nyaas

Årets viltkonferanse i regi av Naturdata er den åttende. Konferansen er åpen for alle interesserte og arrangeres i Stjørdal i dagene 5. og 6. november. Foto: A. Nyaas

Revisjon av jakttider, praktiske konsekvenser av ny hjorteviltforskrift,  elgforvaltning og  framtidig forvaltning av ryper er noen av temaene som står på programmet når Naturdata ønsker velkommen til sin åttende viltkonferanse. Konferansen er åpen for alle interesserte og arrangeres  i Stjørdal i dagene 5. og 6. november.

“Dette er 8. året konferansen arrangeres, og vi er stolte over å kunne tilby en ny konferanse. Vi har satt sammen et bredt spekter av tema etter innspill fra konferansen i 2014 og etter vårt ønske om å hele tiden utvikle konferansen til det beste for deltakerne. Vi håper programmet vil falle i smak og være til videre inspirasjon for deltakerne”, skriver Naturdata i invitasjonen.

Last ned konferanseprogrammet (pdf)

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Blir veien over Imingfjell vinteråpen?


Lufsjåtangen har kvaliteter villreinen trenger vinterstid. Relativt lite snø, og mye lav. Foto: Anders Mossing

Lufsjåtangen har kvaliteter villreinen trenger vinterstid. Relativt lite snø, og mye lav. Foto: Anders Mossing

På nytt kommer fylkesvei 124 over Imingfjell i fokus. Et lokalt initiativ fra Nore og Uvdal kommune om vinterbrøyting og stengningsregime hvis reinen kommer, medfører fylkespolitisk behandling av saken.

Fylkesvei 124 over Imingfjell krysser over inngangspartiet til Lufsjåtangen, en snøfattig og lavholdig tange øst på Hardangervidda. Forskerne er klare i sine anbefalinger – vinterbrøyting av denne veien kan få store negative konsekvenser for villreinen.

Sist denne saken var oppe til diskusjon, var i forbindelse med regional planprosess for Hardangervidda. Denne planprosessen skulle avklare forholdet mellom bruk og vern, og avklare lokale ønsker og behov for utvikling av områder i og tilknyttet fjellområdene rundt Hardangervidda. Tre fylkeskommuner og ni kommuner var involvert, sammen med villreinnemnda og endel interesseorganisasjoner. Gjennom prosessen kom man frem til et omforent forslag. Forslaget innebar en fortsatt vinterstengt fv 124.

Denne regionale planen er ikke juridisk bindende, men inneholder planavgrensninger og endel retningslinjer. Fylkeskommunene er planeier, og ansvarlig for at den blir fulgt opp. Initiativet som nå kommer fra Nore og Uvdal kommune, gjennom en søknad til Buskerud fylkeskommune er i strid med den regionale planen. Buskerud fylkeskommune har behandlet saken som en dispensasjon fra retningslinjene, og forutsatt fylkespolitisk behandling i alle tre berørte fylker. Og forutsetning om likelydende vedtak.

Så langt har fylkestinget i Buskerud behandlet saken og vedtatt et prøveprosjekt med vinterbrøyting og et stengningsregime når reinen kommer. Nå gjenstår behandling i Telemark og Hordaland i løpet av oktober måned. I går, 30.09, behandlet fylkesutvalget i Telemark saken. Fylkesutvalget har en forberedende rolle før behandling i selve fylkestinget. Fylkesutvalget i Telemark stemte i går imot et slikt prøveprosjekt.


Vinterbrøyting kan få store konsekvenser for villreinen. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Vinterbrøyting kan få store konsekvenser for villreinen. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Fra villreinfaglig hold advares det mot en vinteråpning av denne veistrekningen. Lufsjåtangen har kvaliteter som reinen er ute etter vinterstid. Selv om veien i dag er vinterstengt er det annen infrastruktur og menneskelig aktivitet som begrenser dyrenes bruk av selve tangen. En vinterbrøyting vil kunne være det som bikker dette over til å bli en fullstendig barriere. En løsning der man stenger veien når reinen kommer høres ut som en “vinn vinn”-situasjon. Erfaringer fra andre områder tilsier det motsatte. Det er ingen bærekraftig løsning, verken for villreinen eller menneskene som lever i fjellbygdene omkring Hardangervidda.

Les mer om de villreinfaglig vurderingene:
NINA Rapport 412 “Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda”
Villreinfaglig vurdering i forbindelse med saksbehandlingen (Norsk Villreinsenter)

Les mer om erfaringer med stengningsregimet på Rv7:
– NINA Rapport 1121 “Veger og villrein”

 

villrein.no – Anders Mossing