Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Nytt helleristningsfunn med reinmotiv


Båtfigur med to reinsdyr, båe utført i same teknikk og svært naturalistiske. Foto: Heidrun Stenbergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet

Båtfigur med to reinsdyr, båe utført i same teknikk og svært naturalistiske. Foto: Heidrun Stenbergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet

I mai 2018 oppdaga frilansarkeolog Kjell André Brevik ein heller med eldgamle bergbilde like ved Gaulfossen ved Hovin i Melhus. Av figurane som er avdekka er to reinsdyr. I dette området har ein elles funne bergkunst før ved Foss, samt ein heil del andre gamle kulturminne.

Prikkhoggingsteknikk

Det er tidskriftet SPOR som fortel om dette nye spennande funnet. Feltet som no er oppdaga, er i eit område med mange jettegryter. Fleire av desse ligg like ved helleren som består av fleire halve jettegryter. Det er tydleg å sjå korleis bergflata er påverka av den naturlege erosjonen i vatnet. Det er elles båtfigurar som dominerer motivet for bergkunsten her, og i SPOR står det å lesa at ”..det er antagelig meningsbærende at alle båtene ’følger strømmen’ nordover. Denne framstillingen gjelder for så vidt også for alle dyrefigurene, så nær som to hestefigurer.” Vidare kjem det fram at alle figurane er fullstendig uthogne med prikkhoggingsteknikk, noko som er uvanleg for materiale frå Midt-Noreg.

Dei to reinsdyra med gevir er avbilda saman med ein båt, og både dyr og båt er svært naturalistiske. Feltet er enno ikkje ferdig dokumentert, men av motiva som så langt er ”presentert” i tillegg til reinsdyra, er ti båtar, både med og utan mannskapsstrekar, ei skålgrop, eit klauvspor, tre-fire hestefigurar og to menneske. I tillegg kjem ein figur som er vanskeleg å identifisere, men denne kan tolkast som ein hest i rørsle.

Veideristningar

Når det gjeld reinsdyra er dette motivet til vanleg noko ein plasserer i den eldste helleristningstradisjonen frå steinalder og eldre bronsealder, helleristningar som ein plar kalle veideristningar. Men desse reinsfigurane står fram som særeigne av di ein i Trøndelag ikkje har gode parallellar til denne type figurar. Det er elles interessant at både veideristningar og såkalla jordbruksristningar kan opptre på same felt, dette er kjent frå andre felt i Midt-Noreg, men òg frå eit helleristningsfelt ved Sporanes i Rauland i Telemark.


Ein audiovisuell lokalitet. Den uvanlege helleren med ristningar gjev gjenlyd til den larmende fosseduren. Foto: Kjell André Brevik, Borger & Vandringer

Arkeolog Heidrun Stebergløkken frå NTNU Vitenskapsmuseet og Kjell André Brevik har skrive artikkelen om desse funna, dei skriv: ”Tidligere har disse ulike tradisjonene blitt satt i sammenheng med forskjellige grupper som hadde et visuelt uttrykk: En nordlig tradisjon som hovedsakelig forbindes med fangstkulturer (veidekulturer) i steinalderen, og en sørlig tradisjon som forbindes med jordbrukskulturene som etableres i overgangen mot bronsealder. Denne todelinga er imidlertid noe mer kompleks enn som så, og i Midt-Norge kan det, som sagt, se ut til å være en sameksistens av begge. Er det snakk om to tradisjoner eller er det i realiteten flere? Kanskje er det snakk om flere undergrupper innen begge uttrykksformer som overlapper hverandre i tid”.

Forfattarane konkluderer når det gjeld reinsfigurane at dette kan vitne om ein lokal tradisjon, eller ein kontakt med andre område eller impulsar frå område lenger nord.

Sjå video på Facebook her.

Sjaman?

I ein video om dette funnet produsert av NTNU Vitenskapsmuseet kjem det fram at ein menneskefigur i feltet kan vera ein sjaman, dette bl.a. av di figuren ser ut til å ha eit slagvåpen i eine handa og noko til å slå på i den andre. Det blir elles understreka at dette med prikkhogging er uvanleg i dette området, båten som er avbilda saman med reinsdyra er òg slik. Dette skil seg ut frå andre helleristningar av båtar i dette området, desse er konturhogne. Stebergløkken fortel elles at dette er dei fyrste veideristningane i eit område som er dominert av jordbruksristningar. Ho snakkar òg om at staden har eit sterkt audiovisuelt uttrykk med lyden frå fossen tett ved, som gjer at heile plassen får noko magisk over seg.

Saman med at der er sjansar for at det finst fleire figurar i området, står det no ifylgje Stebergløkken att å tolke desse som no er funne og sjå dei i samanheng med andre kjente helleristningar i området, men òg utover i landet.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

To forprosjekt søker felles hovedprosjekt for verdiskaping


Forprosjektene "Velkommen til villreinfjellet" og "Tettere på villreinfjellet" satser mot et felles hovedprosjekt under tittelen "Mennesket og reinen". Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Forprosjektene “Velkommen til villreinfjellet” og “Tettere på villreinfjellet” satser mot et felles hovedprosjekt under tittelen “Mennesket og reinen”. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

I 2017 ble verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” utlyst av Miljødirektoratet. Formålet var å stimulere til bred verdiskaping knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. To av prosjektene som fikk støtte har nå avsluttet sine forprosjekt og søker om midler til videreføring i et felles hovedprosjekt.

En hovedmålsetting i programmet er at de nasjonale villreinområdene skal kunne fremme verdiskaping i en utvidet sammenheng, ikke bare i form av kroner og øre. Med bred verdiskaping menes her både miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping som gjensidig er avhengig av hverandre. Den verdimessige økningen skjer ikke alltid i pengemessig forstand. For eksempel vil en miljømessig verdiskaping for villreinen kunne være at menneskeskapte barrierer slik som veier og stier reduseres eller fjernes slik at villreinen kan gjenoppta gamle trekkruter og få økte beitemuligheter.

Les også “Villreinfjellet som verdiskaper” (villrein.no)

Buskerud fylkeskommune fikk på vegne av Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet innvilget midler til et forprosjekt med navnet «Velkommen til villreinfjellet». Hovedmålet med forprosjektet var å identifisere og bistå aktører som ønsker å utvikle tilbud knyttet til villrein. Nore og Uvdal kommune søkte parallelt om finansiering til et prosjekt kalt “Tettere på villreinfjellet”. Miljødirektoratet valgte å se søknadene fra Buskerud fylkeskommune og Nore og Uvdal kommune i sammenheng, og forutsatte en samordning mellom prosjektene.

“Velkommen til villreinfjellet” og “Tettere på villreinfjellet» har gjennomført hvert sitt forprosjekt, men med god dialog underveis. Forprosjektfasen er nå avsluttet og det foreligger en sluttrapport fra hvert av forprosjektene (se linker mot slutten av saken).

Les mer om prosjektene på villrein.no.

For årene 2019 – 2021 søker de ett hovedprosjekt sammen. Prosjektplanen for det nye hovedprosjektet har fått navnet “Mennesket og reinen” for også å kunne fange opp tamreinhistorien.

Det overordnede målet for hovedprosjektet som det nå søkes om midler til, er å legge til rette for bærekraftig naturbasert reiseliv- og næringsvirksomhet på Hardangervidda og i Nordfjella, gjennom å utvikle, begeistre, informere og kanalisere. Gjennom prosjektet ønsker man å kombinere destinasjons-/attraksjonsutvikling med kanalisering og avbøtende tiltak samtidig som man bygger opp en bredere forståelse for villreinens sårbarhet.

Hovedprosjektet har fire innsatsområder (les også forprosjektrapporter etter kartillustrasjonen):

  1. Utvikling av attraksjoner/destinasjoner; dvs. der en jobber direkte med aktører eller grupper med næringsaktører som ønsker å utvikle opplevelser og formidlingskonsepter knyttet til villrein. Her er det besluttet å starte med fire piloter: Finse, Halne, Vasstulan og Solheimstulen

  2. Avbøtende tiltak; der man koordinerer innsatsen med fokusområdesatsningen i regional plan og besøksstrategi. Dette handler om å kanalisere ferdsel vekk fra sårbare områder samtidig som man tenker verdiskaping. NINAs ferdselsprosjekt vil gi kunnskap om hvilke områder som er aktuelle for dette innsatsområde

  3. Innsats mot reiselivsaktører generelt for å gi økt forståelse av villreinens betydning både som attraksjon og kulturbærer, og for å gi dem som ønsker det verktøy for å utvikle opplevelser og formidlingsopplegg knyttet til villrein

  4. Informasjon og formidling mot publikum. Denne kan gå både gjennom egne kanaler, men også via andres, som sider som eies av kommersielle aktører og andre brukerinteresser, som DNT og VisitNorway. Også denne koordineres mot besøksstrategiarbeidet


Kartillustrasjon: Anders Mossing/Norsk villreinsenter

Kartillustrasjon: Anders Mossing/Norsk villreinsenter

Les sluttrapporten fra forprosjektet “Velkommen til villreinfjellet” her.

Les sluttrapporten fra forprosjektet “Tettere på villreinfjellet” her.

villrein.no – Anders Mossing

Ungdom i Vang lærer om rein og reinslakting


Ida Marie Fjeld Ødegård har eitt godt grep om årskalven. Foto: Kjell Bitustøyl

Ida Marie Fjeld Ødegård har eitt godt grep om årskalven. Foto: Kjell Bitustøyl

Vang barne- og ungdomsskule i Valdres har sidan 2000 hatt eit opplegg med elevane på niande trinn for å delta på reinslakting på Golsfjellet kvart år i desember. Avtalen er slik at Filefjell Reinlag betalar ungdomane for det arbeidet dei gjer. Ein type vinn-vinn situasjon i fylgje læraren Harald Bøe.

Harald Bøe, lærar og miljøarbeidar ved Vang barne- og ungdomsskule, fortel at ideen om å bli med på reinslakting kom i samband med at både han og leiaren i Filefjell Reinlag, Asgrim Opdal, arbeidde i lokalpolitikken, og at dei var einige om at den oppveksande slekt meir burde få meir innblikk i lokale tradisjonar. Bøe på si side var i gang med eit opplegg i regi av skulen som ein kalla frinatt, det vil seie friluftsliv og naturoppleving. Dette starta opp i 1998 og handla om kva ein kunne finne på i fellesskap utanfor skulen og klasseromet. Dette blei sett i gang som eit prøveprosjekt for 9-klasse, men blei fast frå 2001.


Vinterslakting på Golsfjellet: Kuldegradene krabba under 20 minus denne desemberdagen. Då handlar det om å kle seg godt. Foto: Kjell Bitustøyl

Vinterslakting på Golsfjellet: Kuldegradene krabba under 20 minus denne desemberdagen. Då handlar det om å kle seg godt. Foto: Kjell Bitustøyl

Reindrifta i Vang har lange tradisjonar

Filefjell Reinlag har røter langt tilbake i tid, heilt til slutten av 1700-talet, knytt til Vang kommune. Noverande lag blei starta opp i 1945 og har over tid etablert seg med ei stabil og solid drift, pr. i dag Noregs sørlegaste tamreinlag. Samarbeidet med Vang barne- og ungdomsskule starta opp i 2000. Harald Bøe har vore primus motor for samarbeidet med reinlaget og fortel at faget i utgangspunktet inneheldt aktivitetar som klatring, rafting, snøholeovernatting og skiseiling. Vidare kanopadling og etter kvart drog dei òg på ei vekes segltur med ein skonnert. Øya Koster har vore eit mål for desse turane.

Initiativet til samarbeidet med tamreinlaget kom frå Asgrim Opdal, han lurte på om ikkje det å delta litt i reindrifta kunne bidra til å få elevane ut på tur. Men han var aller mest oppteken av at elevane i Vang skulle få meir kjennskap til, og kunnskap om, at der er reinsdyr i fjella lokalt, og at dette med reindrift har lange tradisjonar i Vang. Opdal seier at det handlar om at elevane får oppleve reinsdyra på nært hald. Å oppleve dyr slik har blitt meir og meir uvanleg, for også i samband med gardsdrift har naturleg omgang med husdyr er blitt meir og meir sjeldsynt, til og med i ei fjellbygd som Vang i fylgje Opdal.

Av og til besøkjer Asgrim Opdal skulen i Vang for å fortelje litt om reinen og reinsdrifta, det hender òg at ungdomane får vera med på inndriving av rein sommarstid.


Litt spente 9-klassingar som skal ha nærkontakt med reinsdyra for fyrste gong, instruktørar er Jørn Slettom (t.v.), reinsgjetar i Vågå Tamreinlag og Asgrim Opdal, reinsgjetar og leiar i Filefjell Reinlag. Foto: Kjell Bitustøyl

Litt spente 9-klassingar som skal ha nærkontakt med reinsdyra for fyrste gong, instruktørar er Jørn Slettom (t.v.), reinsgjetar i Vågå Tamreinlag og Asgrim Opdal, reinsgjetar og leiar i Filefjell Reinlag. Foto: Kjell Bitustøyl

Betalt oppdrag

Tilbodet frå tamreinlaget går ut på at elevane får betalt for jobben, altså ein typisk vinn-vinn situasjon ifylgje lærar Harald Bøe. Han fortel òg at einskilde elevar har vore veldige dyktige og har kome tilbake og arbeidd under slaktinga som “vanleg” innleigd arbeidshjelp. Slik har Vang barne- og ungdomsskule faktisk verva folk til denne aktiviteten.

Bøe fortel òg at ein lokal reinsgjetar har vore innom og demonstert lassokasting, vidare har elevane lært å lage pølse av reinskjøt. Blant anna blandar dei i reinsdyrhjarte som dei får med seg frå slakteplassen. Så god blei denne pølsa eitt år at Filefjell Reinlag ved Asgrim Opdal kjøpte alt saman “tilbake”.


F. v.: Gard Berge Kvien, Amalie Østborg Johansen, Åsne Veflen Tveit, Jonas Sandsengen Neshagen, Isak Thune Skeie, lærar Harald Bøe, Ida Marie Fjeld Ødegård (med ryggen til). Foto: Kjell Bitustøyl

F. v.: Gard Berge Kvien, Amalie Østborg Johansen, Åsne Veflen Tveit, Jonas Sandsengen Neshagen, Isak Thune Skeie, lærar Harald Bøe, Ida Marie Fjeld Ødegård (med ryggen til). Foto: Kjell Bitustøyl

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Raudafjell – nytt villreinområde?


Interimstyret ønsker at Raudafjell skal bli et eget villreinområde. Nå er saken på høring. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Interimstyret ønsker at Raudafjell skal bli et eget villreinområde. Nå er saken på høring. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Interimstyret for Raudafjell har i brev av 10. desember 2018 søkt om opprettelse av Raudafjell villreinområde i Aurland og Voss kommuner. Nå har saken vært behandlet i Miljødirektoratet, som legger den ut til høring.

Fjellområdet Raudafjell ligger mellom kommunene Voss og Aurland i det kommende Vestland fylke. Villrein fra Nordfjella villreinområde har de siste 10-15 årene benyttet dette fjellområdet. For å trekke inn og ut av Raudafjell har dyrene benyttet arealer som i forvaltningsmessig forstand ligger til Hardangervidda villreinområde. I starten var det reine bukkeflokker som trakk inn og brukte de sørlige områdene. Etterhvert dukket det også opp fostringsflokker, og i de siste årene har det vært en flokk på rundt 50 dyr som har kalvet i de nordlige delene av området.


Grovt kart over området som viser Raudafjell, Nordfjella og Hardangervidda. Områdets avgrensning i kartet kommer fra Norsk villreinsenters leveområdekartlegging i forkant av den regionale planen for Nordfjella. Det omsøkte arealet avviker noe fra dette. Illustrasjon: Anders Mossing/Norsk villreinsenter

Interimstyret for Raudafjell var tydelige i sin søknad til direktoratet, om at de mener at man er best tjent med at området blir definert som et eget villreinområde, og ikke blir underlagt forvaltningen på Hardangervidda eller i Nordfjella. De skriver bl.a.:

“For ein slik liten delbestand vil det vera utfordrande om ein må forhalda seg til til kvotane på Hardangervidda eller Nordfjella villreinområde. Dette kan løysast gjennom eige bestandsplanområde, men det krev att alle grunneigarane er einige. Viss ikkje alle er einige, kan dei som ikkje er med forlange å få fellingsløyve etter bakgrunnsarealet på Hardangervidda eller Nordfjella villreinområde, det vil gjera det vansklegare å byggja opp ei stadeigen stamme”.

Miljødirektoratet konkluderer med at det er både naturlig og hensiktsmessig at området blir definert som et eget villreinområde, og at den statlige forvaltningen tillegges villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen. Det sistnevnte skyldes områdets nære tilknytning til Nordfjella og Fjellheimen, samt at Raudafjell er inkludert i den regionale planen for Nordfjella.

Miljødirektoratet legger saken ut til offentlig høring, med frist 1. mars 2019. Alle relevante høringsdokumenter finner du her.

villrein.no – Anders Mossing

Ny instruks skal forebygge smitte


Den nye instruksen fra SNO skal forhindre villrein-kryssing av Rv 7. Illustrasjonsfoto: Olav Strand

Den nye instruksen fra SNO skal forhindre villrein-kryssing av Rv 7. Illustrasjonsfoto: Olav Strand

En ny instruks fra Statens naturoppsyn (SNO) regulerer hvordan deres mannskap skal håndtere forhold knyttet til villrein og Rv 7. Bakgrunn er bl.a. en målsetting om at dyr fra Hardangervidda og Nordfjella sone2/Raudafjell ikke skal blande seg.

Etter sanering av villreinbestanden i Nordfjella sone 1 pga. skrantesjuke foregår det intensivert overvåking (deriblant forvaltningsmerking) og prøvetaking av villrein i sone 2. Dyr fra sone 2 bruker også arealer i Raudafjell, samt arealer som forvaltningsmessig tilhører Hardangervidda. Dette er områder rundt Hardangerjøkulen, altså mellom Rv 7 og Bergensbanen. På Hardangervidda er det igangsatt tiltak som prøvetaking i forbindelse med jakt, samt en overvåking av dyrenes bevegelser opp mot Rv 7.

Les også “GPS-merker villrein i Nordfjellaområdet” (miljodirektoratet.no).

Det er en målsetting av villrein fra Hardangervidda og fra sone 2 ikke skal krysse Rv 7 og blande seg med hverandre, før det er avklart at bestanden i sone 2 ikke er smittet med skrantesjuke.


Illustrasjon: Anders Mossing/Norsk villreinsenter

Den nye instruksen retter seg mot SNO-personell og ev. tjenesteytere på oppdrag for SNO, i soner nord og sør for Rv 7 fra Vøringsfossen i vest til Haugastøl i øst. Soneinndeling er tredelt og innbefatter grønn, gul og rød beredskap. Grønn beredskap krever ingen feltmessig innsats og betyr i utgangspunktet kun kontinuerlig overvåking. Ved gul beredskap har rein fra sone 2 krysset Bergensbanen og er på vei sørover, og/eller så har rein fra Hardangervidda beveget seg innen en 10 kilometer-sone sør for veien på vei nordover. I en slik situasjon skal mannskap rykke ut og observere i felt. Er det sannsynlig at dyrene beveger seg videre mot rød sone, skal man skånsomt forsøke å snu de, fortrinnsvis vha. snøskuter. I rød sone er dyrene såpass nær Rv 7, at situasjonen krever ytterligere feltmessig handling. Her kan, om situasjonen krever det, helikopter benyttes. Villrein skal ikke tillates å krysse Rv 7, hverken sørfra eller nordfra.

Personell skal ha nødvendig utrustning for avliving av potensielt skadde/syke dyr, samt prøvetaking.

Les hele instruksen her.

villrein.no – Anders Mossing

Småstubbar om villrein

Lokalhistorikar Knut Hermundstad frå Vang i Valdres er ein som har skrive ned mykje tradisjonsstoff om villrein og villreinjakt. Me tek her med tre små stykke som handlar om villrein, veiding og overtru. Stykka er henta frå boka “Truer om villdyr, fangst og fiske” frå 1967.

Ei “tyngd” varsla om villrein

“Ola Skjefte, godfar min, tala jamt om at han kjende på seg når villreinen var nær ved. Då kom det over han ei merkeleg tyngd, så han fekk slik hug til å sova. Då laut han ta seg saman, for då var det straks før han fekk sjå villrein.”

Maning og fjetring

Dei veidarar som var dugande i yrket sitt, fekk jamt det ordet på seg at dei kunne mana villreinen til seg og fjetre han, så dei fekk skjote så mykje dei ville. Det er òg sikkert at sume av dei gamle veidemenn trudde på denne trolldomen. Ja, dei ikkje berre trudde på han, men dei fekk tak i svartebokformlar, som dei mulla på når dei såg villrein. Hjå ein av dei fremste gamle veidemenn i Valdres fanst det mellom nokre gamle papir etter han ei “fjetrebøn.” Ho lyder ordrett slik:

At fjætre. Hør du mand stat stille paa stand, mens jeg gaar min vei frem. Guds Haand over mig, jernbaand på dig i 3 navn Gud Faders Søn og Hellig Aand, Ammen.

Her kunne ein sjølvsagt berre setja “Rein, simle eller bukk i staden for “mand”, så var bøni til bruk for veidaren.


Illustrasjon henta frå boka "Den dragende flok" med tekst og teikningar av Jens Rosing

Illustrasjon henta frå boka “Den dragende flok” med tekst og teikningar av Jens Rosing

Villreinskyttaren som jaga huldrejentene

Gamle Halten i Vang i Valdres var svær villreinskyttar. Ein gong han var på veiding, låg han i eit sel. Han hadde om kvelden tent opp eld på åren og hadde drege av seg på føtene og sat og lunka og turka seg med han spelte på munnhorpa si.

Om litt fekk Halten sjå at det dansa to jentor etter spelet hans frampå selsgolvet. Han let, og dei dansa vel og lenge. Då han endeleg laut slutte spela, kom ei av jentene bort til han og tok til å lugge han på leggene, for han var så løin på føto. men dette likte ikkje Halten, som ventande var. Til slutt spratt han opp, tok børsa si og meinte så til at no fekk jentone pakke seg på dør. Med det same dei slapp ut, såg han at båe hadde rovor.

Dagen etter var gamle Halten på villreinjakt att. Han såg mykje rein som var på fint skothald. Men den som skaut bom heile dagen, var Halten. Ikkje ein rein felte han.

Då Halten i kveldingi gjekk om ein stor haug nær stølen han låg på, ropte det til han frå haugen: “I dag fekk gamle Halten måte mykjy. O dæ fekk’n att førdi han skremde jentudn våre mæ skrellpipun sine”!

Då svara gamla Halten: “Be dei koma att i kveld, sko dei få danse mettin sin!” Jentone kom att og dansa vel og lenge etter spelet til Halten. Seinare datt villreinane for skoti åt Halten nett som før, alt han ville ha.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Vil du bli naturveileder?


Norsk villreinsenter Sør søker nå etter en ny medarbeider. Foto: NINA/autokamera

Norsk villreinsenter Sør søker nå etter en ny medarbeider. Foto: NINA/autokamera

Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu har i dag fire faste ansatte, og søker nå etter en naturveileder som femte person på laget. Sentrale oppgaver er blant annet naturformidling, veiledning og informasjonsarbeid.

Norsk villreinsenter Sør er en av to driftsenheter i Stiftelsen Norsk villreinsenter. Vi er lokalisert i et forvaltningsknutepunkt på Skinnarbu og samlokalisert med Statens naturoppsyn, verneområdeforvaltning og besøkssenter nasjonalpark Hardangervidda.

Vil du vite mer om stillingen få også med deg programmet Norge Nå på NRK i kveld kl. 20.25.

Vi søker etter personer som har interesse for og helst erfaring fra naturveiledning. Du bør ha høyere utdanning, fortrinnsvis med pedagogikk og/eller naturvitenskaplige fag i fagkretsen, men bred pedagogisk erfaring kan erstatte formelle krav. Vi håper du er fleksibel og utadvendt, og har gode evner til samarbeid, nettverksbygging og til å arbeide selvstendig og målrettet. Noe reising er påkrevd.

Les hele utlysningsteksten her.

For mer informasjon, kontakt daglig leder Marianne Singsaas, tlf. 99 46 37 64 eller marianne.singsaas@villrein.no. Søknadsfristen er 17. februar 2019.

villrein.no – Anders Mossing

Velkommen til Forollhogna-konferansen 2019


Forollhogna-konferansen 2019 er i Ålen og går av stabelen mandag 28. januar. Foto: Inger Grøtli

Forollhogna-konferansen 2019 er i Ålen og går av stabelen mandag 28. januar. Foto: Inger Grøtli

Mandag 28. januar kl. 10 – 16 arrangeres Forollhogna-konferansen 2019 i Hovet, Ålen. Programmet for konferansen er nå klart og inneholder mange spennende innlegg om både naturverdier, kulturarv og lokal verdiskaping.

Konferansen er åpen for alle interesserte og er en viktig møteplass for utveksling av kunnskap, idèer og erfaringer. Arrangør er nasjonalparkstyret for Forollhogna i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Holtålen kommune. Fylkesmann i Trøndelag, Frank Jenssen, kommer og åpner konferansen formelt. I tillegg kommer en rekke kjente innledere som Per Jordhøy og Bolette Bele.

Les invitasjon og program her.

Påmelding skjer til Holtålen kommune pr. telefon 72 41 76 00 eller epost@holtalen.kommune.no innen 23. januar, men gjerne så raskt som mulig.

villrein.no – Anders Mossing

Norsk villreinsenter på Norge Nå


NRK og Norge Nå besøker Norsk villreinsenter førstkommende tirsdag. Foto: Kjell Bitustøyl

NRK og Norge Nå besøker Norsk villreinsenter førstkommende tirsdag. Foto: Kjell Bitustøyl

Førstkommende tirsdag, 15. januar, kl. 20.25, er villrein og ferdsel på Hardangervidda tema i NRK sitt program Norge Nå.

I en 30 minutters direktesendt sending fra Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu, vil NRKs programleder intervjue hovedgjest Marianne Singsaas, daglig leder for Norsk villreinsenter, sammen med andre eksperter på villrein.

Se andre sendinger av Norge Nå her.

Her vil man diskutere villreinen og de utfordringer den møter på Hardangervidda.

Det vil også bli en rekke innslag:

  • Med Statens naturoppsyn i felt – hva gjør naturoppsynet?

  • Jon Neset, bosatt på Møsstrond – hvordan er det å bo i villreinens rike?

  • Per Hanasand, styreleder i DNT – hvordan jobber DNT for å ivareta villreinen?

  • Landslinje i natur- og miljøfag ved Rjukan Videregående skole – her utdannes fremtidens naturforvaltere

  • Villreinjakta


Foto: Norsk institutt for naturforskning/autokamera.

Foto: Norsk institutt for naturforskning/autokamera.

villrein.no – Anders Mossing

Skal kartlegge Fjellheimen


Styringsgruppa hadde sitt første møtet i starten av desember. Foto: Anders Mossing

Styringsgruppa hadde sitt første møtet i starten av desember. Foto: Anders Mossing

En styringsgruppe bestående av sentrale aktører innen villreinforvaltning og kunnskapsformidling/-innhenting møttes på Voss i starten av desember, for å starte arbeidet med kartlegging av villreinens arealbruk i Fjellheimen. Målet er at arbeidet skal gjennomføres med omfattende lokal deltakelse og sluttføres våren 2019.

Det var under “Villreinkonferansen” om Fjellheimen villreinområde i Myrkdalen 3. november 2017 at det “første frøet” ble sådd. Her kom det tydelig frem at både forvaltningen og mange viktige aktører med interesser og aktivitet i Fjellheimen villreinområde har behov for gode og oppdaterte data om villreinen sin bruk av leveområdet, herunder kartfesting av områdebruk til ulike årstider og et helhetlig bilde av viktige trekkpassasjer.

Villreinutvalget tok initiativ til å få til et slikt kartleggingsprosjekt og jobbet i 2018 med planlegging og finansiering. Miljødirektoratet kom etterhvert på banen, både med faglige råd og økonomiske ressurser. Miljødirektoratet har etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) jobbet grundig med en såkalt miljøkvalitetsnorm for villrein. Direktoratet oppnevnte en uavhengig ekspertgruppe som i 2018 kom med sin rapport med anbefalinger. En rekke av anbefalingene krever mer kunnskap om nettopp reinens arealbruk, og det er et mål at alle norske villreinområder, der kunnskapen er mangelfull, skal oppdateres i løpet av de kommende årene.

I forbindelse med “nasjonal ramme for vindkraft” jobbet Norsk villreinsenter (NVS) og lokale samarbeidspartnere i 2018 iherdig med en overordnet kartlegging av reinens arealbruk i en rekke norske villreinområder. Prosjektet omfattet åtte mindre villreinområder, men pga. lite tid ble det kun anledning til å gjennomføre en overordnet “grovkartlegging”. Et av områdene som ble satt i fokus var nettopp Fjellheimen (se kart under), som omtales nærmere i NVS Notat 4/2018 “Villrein og nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte villreinområder”. Det nystartede prosjektet har bl.a. som mål å fylle inn detaljene i fjorårets “grovkartlegging”.


Kart over villreinens arealbruk i Fjellheimen opptegnet i forbindelse med en “grovkartlegging” i 2018. Datainnsamling: Siri W. Bøthun (Sogn Naturforvaltning). Kartarbeid: Anders Mossing (Norsk villreinsenter Sør).

Styringsgruppa for prosjektet består av representanter fra villreinutvalget, Voss og Aurland kommuner, Fylkesmannen i Hordaland, BKK Viltfond, verneområdestyret for Stølsheimen og Nærøyfjordområdet og Norsk villreinsenter Sør. Prosjektleder er Siri W. Bøthun fra Sogn Naturforvaltning. Prosjektet vil ha sterkt fokus på lokal deltakelse og lokale informanter. Det vil således bli gjennomført en rekke lokale møter i løpet av første halvdel av 2019.

Viktig blir også arbeidet med å identifisere sårbare områder/fokusområder. Med det menes områder der det er konflikt mellom hensynet til villrein og hensynet til andre samfunnsinteresser, og der forvaltningen har klare utfordringer. Det vil bli oppnevnt en bredt sammensatt referansegruppe for å jobbe konkret med sistnevnte tema. Sekretariatet for referansegruppa er tillagt Norsk villreinsenter Sør.

villrein.no – Anders Mossing