diverse

“Ser at Snøhetta villreinområde i jegerkontrakten har forbud mot å benytte droner i forbindelse med jakt. Det er greit at dette presiseres i jegerkontrakter, men det er ikke nødvendig for droner i denne sammenhengen defineres som luftfartøy, og følgelig er de forbudt, jfr. viltlovens § 21”. Dette presiserer Ingebrigt Stensaas i Miljødirektoratet overfor redaksjonen i villrein.no.

 

I et notat fra Miljødirektoratet datert 18. desember 2014 presiseres følgende:

“Miljødirektoratet viser til henvendelser med spørsmål om droner er tillatt benyttet i forbindelse med utøvelse av jakt.  

Lov om jakt og fangst (viltloven) av 29. mai 1981 nr. 38, regulerer bruk av luftfartøy i forbindelse med jakt. I § 21 heter det:

Det er forbudt under jakt:

[..]
b) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til forfølging av vilt eller til avledning av viltets oppmerksomhet fra jegere
c) å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy utenfor vei til lokalisering av vilt
d) å løse skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy.

Viltloven med forskrifter regulerer hva som er tillatt i forbindelse med jakt, felling og fangst, og luftfartøy er forbudt å benytte i forbindelse med jakt. Viltloven benytter begrepet luftfartøy i § 21. Formålet ved å forby bruk av luftfartøy og motorkjøretøy er å hindre at det benyttes til å avlede viltets oppmerksomhet og hjelp til å lokalisere vilt ved å foreta en sveip over jaktterrenget før og under jakt.

Regelverket som regulerer flyving med droner administreres av Luftfartstilsynet. En forskrift som vil regulere bruken av droner er på høring med høringsfrist 21. april 2015, men inntil den er ferdig er det forskriften:“AIC-N 14/13 20 JUN Bruk av ubemannede fartøyer“ som gjelder. Der heter det:

Fjernstyrte innretninger som er ment å bevege seg i luften og som ikke brukes utelukkende for rekreasjon, sport eller konkurranse, vil være luftfartøy som er omfattet av RPAS-begrepet.

Droner som brukes i forbindelse med jakt defineres av Luftfartstilsynet som et luftfartøy. Jakt har et selvstendig formål som ligger utenfor begrepet; brukes utelukkende for rekreasjon, sport eller konkurranse. Formålet med jakt, felling og fangst er å høste av viltproduksjonen til gode for landbruksnæring og friluftsliv, jf viltlovens § 1. (Lovens formål). 

Ut ifra det kjennskap Miljødirektoratet har til dronenes bruk og funksjon vil det stride mot viltlovens intensjon og bestemmelser. Droner kan benyttes til både å lokalisere, forfølge og å avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren. Derfor er droner forbudt å benytte i forbindelse med jakt, felling og fangst”.

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Årets telling ble gjennomført onsdag 15. april. Det ble funnet i alt 240 dyr i Dovre og Oppdal kommuner. Ingen i Lesja kommune. Statens Naturoppsyn var ansvarlig for tellingen. Tellingen ansees som vellykket.

Årets telling viser at 2012-årgangen er svak, noe tellingen i 2013 også viste. I 2012 var det et stort utbrudd av lungebetennelse som medførte dårlig overlevelse på kalv dette året. 

Vinteren 2015 var forholdet kalv per voksen ku 0,31, dvs at per 100 voksne kyr vil man ha 31 kalver. Tilsvarende tall under kalvetellingen sommeren 2014 var 0,59. Resultatene viser at det har vært en betydelig avgang av kalv i perioden fra sommeren 2014 til våren 2015. Dette er ikke overraskende, da det i løpet av sensommeren/ høsten 2014 ble funnet 6 døde kalver der dødsårsak var antatt å være lungebetennelse. Man vet av erfaring at avgangen på kalv er vanskelig å fange opp, da disse er små i forhold til de voksne dyrene, og følgelig vanskeligere å oppdage. Totalbestanden av moskus anses i lys av tellingen å være sterk, på tross av at en del dyr de senere årene har dødd av sykdom. 

Tord Bretten, seniorrådgiver Statens Naturoppsyn

Bjørn Rangbru, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Miljødirektoratet har nylig sendt ut forslag til revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt på høring. Det nye forslaget inneholder ikke de store endringene, men fokuserer på økt brukervennlighet og presisering av visse bestemmelser.

Den største endringen som foreslås er selve oppbyggingen av forskriften. Forslaget om strukturell endring er basert på et ønske om økt brukervennlighet. I Norge har vi fire hjorteviltarter som aktivt forvaltes gjennom jakt og bestandsplanlegging. Det offentlige ansvaret for forvaltning av elg, hjort og rådyr ligger hos kommunen, mens villrein forvaltes av oppnevnte villreinnemnder. Tilsvarende er ulike deler av regelverket relevant for ulike rettighetshavere, avhengig av hvilken art det skal jaktes på. Det foreslåes derfor en struktur hvor forvaltning av villrein omtales i et eget kapittel. Den strukturelle endringen vil gjøre det lettere for forvaltere, rettighetshavere og jegere å finne fram til bestemmelser som er relevante for den jakten og bestandsplanleggingen de skal drive. I forslaget forsøker man også å harmonisere alle tidsfrister i forhold til forvaltningspraksis.

En helt spesifikk endring er navn på et av våre 23 villreinområder. Ottadalen forelås endret til Reinheimen-Breheimen, etter søknad fra villreinnemnda for området.

Høringsfristen er satt til 31. mai 2015. Les mer her. 

Høringsdokumenter
– Forslag til revisjon av hjorteviltforskriften
– Oversikt over frister

villrein.no   Anders Mossing

Norsk Villreinsenter har akkurat igangsatt to nye prosjekter for å kartlegge villreinens arealbruk. Det er områdene Brattefjell-Vindeggen og Norefjell-Reinsjøfjell som nå står for tur.

I samband med de regionale planprosessene som ble gjennomført for våre ti nasjonale villreinområder, utarbeidet Norsk Villreinsenter de villreinfaglige kartgrunnlagene. For disse politiske prosessene, som skulle balansere bruk og vern, var det helt avgjørende med et godt faglig grunnlag. Dessverre er det slik at den kartfestede kunnskapen om hvordan reinen bruker de andre 13 områdene, ganske mangelfull. For forvaltningsmessige og/eller politiske avgjørelser har man behov for kunnskap om hvordan reinen faktisk bruker området og til hvilke årstider.

De fleste av disse områdene ble oppdatert midt på 1990-tallet og det var de ulike kommunene som selv hadde ansvaret for oppdateringen. Dataene bærer preg av at noen kommuner har gjort en ganske god jobb, mens andre i liten grad har bidratt til oppdateringen. I flere områder er det liten sammenheng over kommunegrenser, samt at viktige funksjonsområder (så som kalvingsområder og beiteområder) mangler.

Norsk Villreinsenter starter nå med områdene Brattefjell-Vindeggen og Norefjell-Reinsjøfjell, og prosjektene skal ferdigstilles våren 2016. Målsetningen er at man ved prosjektets avslutning skal ha en tydelig definert leveområdegrense, altså hvor vi finner reinen i et årstidsperspektiv og med en langsiktig tilnærming. Innenfor denne avgrensningen skal det angis beiteområder for ulike årstider, yngleområder (brunst og kalving), samt trekkområder som viser hvilke områder brukes av reinen til forflytning innen leveområdet.

Prosjektene vil søke bred deltakelse hos både lokale, regionale og nasjonale ressurspersoner. Hvis noen er spesielt kjent i disse to områdene og mener de har kunnskap som kan komme til nytte, bes de om å ta kontakt med Anders Mossing eller Lena Romtveit ved Norsk Villreinsenter Sør. Forøvrig vil det bli avholdt lokale møter etter behov i perioden fremover.

Håpet er at vi i årene som kommer sammen kan løfte det kartfestede kunnskapsnivået for mange av de små villreinområdene til nye høyder.

villrein.no   Anders Mossing

Av kvoten på 9000 dyr ble 2575 felt på Hardangervidda i fjor høst. Det ga en fellingsprosent på 28,6. Jakttida ble utvidet med 12 dager, fra og med 1. oktober til og med 12. oktober. Totalt 210 dyr ble felt i den utvidede jaktperioden, de fleste i Vinje kommune. For årets jakt foreslår rettighetshaverne en kvote på 7000 dyr; 1200 frie dyr og 5800 simle-/ungdyrkort med kalven inkludert.

 Rettighetshaverne behandlet kvoteforslaget i vårmøtet på Geilo sist helg. Der kom det fram at Hardangervidda Villreinutval har en «plan B» dersom nemnd og/eller direktorat setter foten ned for å inkludere uttak av kalv på simle-/ungdyrkortene. Da kommer villreinutvalget til å foreslå en kvote på 8000 dyr, fordelt på frie dyr, simle/ungdyr og kalv.

 I kortanalysen for 2014 (felling og kontrollkort) viser sekretær Svein Erik Lund til følgende kommunevise fordeling av fjorårets fellinger: Vinje 628, Nore og Uvdal 511, Ullensvang 270, Eidfjord 160, Tinn 597, Ulvik 39, Odda 297, Hol 65, Aurland 2 og Rollag 6, totalt 2575 fellinger.

 

 Felling av bukk i brunst

«I etterkant av jakta i 2008 var det avisoppslag og innslag på radio om jegere som i slutten av jakta felte voksne bukker i brunst. Villreinutvalet har derfor etter dette oppfordret jegerne til ikke å felle voksen bukk etter 20. september. I årene 2008 – 2012 ble det felt mellom 8 og 15 voksne bukker etter denne datoen. Ut fra dette syntes det ikke å være noe problem med felling av voksen bukk i brunst. Dette ble imidlertid dramatisk endret høsten 2013 hvor hele 69 stk. voksen bukk ble felt etter 20/9. 36 stk. av disse ble felt etter 25/9. Det var hovedsakelig i kommunene Vinje (31 stk.), Odda (16 stk.) og Ullensvang (11 stk.) denne seine bukkefellingen foregikk. Høsten 2014 ble det felt 74 bukker etter 20/9. Av disse ble 35 stk. felt i perioden 25.-30. september og 11 stk. etter 1. oktober. 33 av bukkene ble felt i Odda og 22 i Vinje. En slik jakt på det som i mange tilfeller trolig er bukk i brunst, samsvarer lite med jakttradisjonene på Hardangervidda som har hatt et sterkt fokus på reinen som matressurs», skriver sekretær Svein Erik Lund i kortanalysen for 2014.

 

Sterkt kritisk til det nye kontrollkortet

«Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 nye kontrollkort for alle villreinområdene i Norge. Villreinutvalet ga skriftlig og muntlige innspill på innhold og utforming av kontrollkortet og ønsket en ytterligere dialog rundt dette. Miljødirektoratet ønsket imidlertid ingen dialog og var i svært liten grad villig til å ta hensyn til gitte innspill. En for Hardangervidda viktig del av kontrollkortet var egne rubrikker der rettighetshaverne kunne signere kortet og gi tillatelse til ut- og innførsel av kontrollkort. Dette for å få en enkel og lett forståelig overføring / kortflyt. Miljødirektoratet fjernet disse rubrikkene på det nye kontrollkortet noe som trolig har medført at mange kort er overført uten nødvendige skriftlige tillatelser. Av innleverte kontrollkort med felling der en med sikkerhet vet at kortet er benyttet på annet vald, manglet 46 % av korta utførselstillatelse og 36 % innførselstillatelse. Dette kan selvsagt foreligge på egne skriv, men det er grunn til å anta et dette ikke er tilfellet for flertallet av overføringene som mangler påføring. Villreinutvalet har også tidligere jobbet aktivt med direktoratet for å få inn disse rubrikkene, men direktoratet viser nå at de ikke har noen forståelse for hvordan kortflyten fungerer på Hardangervidda eller ønsker å bidra til en praktisk og enkel ordning til beste for rettighetshavere, jegere og oppsyn. Direktoratet bør som følge av dette vurdere å fjerne kravet til skriftlig inn- og utførselstillatelse for å flytte kontrollkort mellom vald. Hvorfor skal det offentlige bry seg med hvor reinen felles så lenge den felles og det skjer innenfor villreinområdet?» spør Lund i sin gjennomgang av fjorårets villreinjakt på Hardangervidda.

 

 

 

Villrein.no – Arne Nyaas

 

«Bruk av drone er forbudt!» Dette presiseres i kontrakten mellom rettighetshavere og jegere i Snøhetta villreinområde. To tilfeller ble registrert og rapportert til jaktoppsynet i fjor høst. Men oppsynet var for langt unna, og «dronejegerne» slapp unna.

 

Det var andre villreinjegere som varslet oppsynet om flygende droner i Dovre kommunes del av nasjonalparken og i ett av verneområdene i Nesset kommune – begge i villreinterrenget. Det tas for gitt at hensikten med dronebruken var å lokalisere villrein.

Avisa Tidens Krav omtalte saken for ei uke siden i et intervju med Per Skotvedt i forkant av årsmøtet på Dombås i går. Skotvedt er sekretær i Snøhetta villreinutvalg og oppsynsmann/sekretær i Sunndal fjellstyre.

–    Det var jegere som rapporterte disse tilfellene til oss. Det var ingen i jaktoppsynet til stede som observerte eller kunne dokumentere dette. Derfor har ikke disse sakene fått noe etterspill. Men i framtida vil det bli reagert, understreket Skotvedt i avisintervjuet.

 

Tilføyelse i jegerkontrakten

Villreinutvalget og rettighetshaverne i Snøhetta er skjønt enige: Det er ikke lov å bruke motoriserte hjelpemidler under jaktutøvelse. Her vises det til bestemmelsene i Viltloven. I tillegg vises det til  forskriften for Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark og til forskriftene for de ulike verneområdene. Bestemmelsene kan ikke mistolkes. Det er forbudt med motorisert ferdsel i sin alminnelighet i verneområdene.

Etter årsmøtet i går har punkt 8 i årets jegerkontrakt følgende ordlyd: «All jakt skal foregå humant og i h.t. bestemmelsene om Lov om viltet, med forskrifter, Lov om skytevåpen og ammunisjon, Lov om dyrevern m.v. Jegere plikter å ta med seg sitt eget avfall ned fra fjellet. BRUK AV DRONE ER FORBUDT!»

 

Høy fellingskvote

Under minimumstellinga den 14. mars i år ble det påvist 2231 dyr på Snøhetta Øst og 463 dyr på Snøhetta Vest, totalt 2694 dyr. Et enstemmig årsmøte fastsatte fellingskvoten på Snøhetta Øst til 1500 dyr, en økning på 100 dyr fra i fjor. På Snøhetta Vest blir kvoten i år som i fjor, 180 dyr.

 

Avgjørende jaktsamarbeid

Jakta de senere årene i Snøhetta-området har vist at jaktsamarbeid med åpne grenser og forlenget jakt (20. august t.o.m. 22. september) er helt avgjørende for jaktresultatet. Erland Løkken, leder i villreinutvalget, sier seg ekstra godt fornøyd med jaktresultatet i fjor. Av kvoten samlet på 1580 dyr ble 852 felt. Det ga en fellingsprosent på 53,9. Løkken karakteriserer fjorårsjakta som «en kraftig opptur».

Før årsmøtet i år hadde villreinutvalget mottatt forslag fra Eikesdal sameie, med ønske om å trekke seg fra «åpne grenser» (jakt med åpne grenser skjer innad på Vestområdet og innad på Østområdet, ikke områdene i mellom). Forslaget fra Eikesdal ble nedstemt. Det samme ble forslagene fra Sunndal som ønsket at indre fellesområde skulle åpnes fra første dag, samt tidligere åpning av fellesjaktområdet. Årsmøtet i Snøhetta har vedtatt følgende:

 VEST: Fellesjakt med åpne grenser (innad) f.o.m. 14. september og ut jakta.

 ØST: Indre felles jaktområde blir grensemessig som i 2015. Jakttid for indre fellesjaktområde f.o.m. 27. august og ut jakta. Åpne jaktgrenser (hele østområdet) f.o.m. 14. september og ut jakta.

 

villrein.no – Arne Nyaas

Mange av våre villreinområder er populære fjellområder med turisthytter og et godt utbygd sti- og løypenett. Det er også i disse områdene vi finner de største sammenhengende verneområdene i Norge. Kjente og kjære navn som Hardangervidda, Rondane og Dovrefjell/Sunndalsfjella er både villreinområder, nasjonalparker og flotte turområder.

Flere av de store verneområdene er opprettet for å ta vare på villreinen og villreinens leveområder, samtidig skal vi også ha anledning til flotte naturopplevelser gjennom et tradisjonelt friluftsliv.

Vernebestemmelsene sier at vi kan ferdes fritt til fots og på ski i nasjonalparkene, men dette krever at vi tar spesielle hensyn.  Villreinsimlene begynner nå å bli «kalvdigre» (det nærmer seg kalving), og de er ekstra sårbare for forstyrrelser i tiden rett før og etter kalving.

Her er noen gode tips som du bør følge – året rundt:

• Vær varsom med plante- og dyrelivet. Husk at villreinen er spesielt sårbar om vinteren og våren
• Følg merkede stier og løyper
• Ta med hunden på tur, men husk at en del områder også har utvidet båndtvang
• Bruk kikkert og betrakt villreinen på avstand
• Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret
• Kjøp postkort med villrein i stedet for å forsøke å ta egne bilder

 

 

Ha ei riktig fin påske – og ta gjerne turen til fjells!

 

Tirsdag 24. mars sender NRK dokumentaren om villreinen på vestlandet, som har vært spilt inn over en periode på tre og et halvt år. Vi følger dyra i de vestligste villreinområdene gjennom alle fire årstider.

Områdene som vil vises på NRK gjennom programmet “Ut i naturen”, er kanskje ikke de områdene som i det daglige får mest oppmerksomhet i villrein-Norge. Men i likhet med villrein i andre områder møter er det også utfordringer her. Fersk forskning viser at de små villreinområdene i Sogn og Fjordane går en usikker fremtid i møte.

Les mer og se programmet her.

 

villrein.no Anders Mossing

Hvordan reinen må forholde seg til Rv7 over Hardangervidda har vært en sentral del av GPS-merkeprosjektet i området. Nå kommer Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med en ny og oppsummerende rapport.

Rv7 krysser over Hardangervidda fra øst til vest, og har en negativ effekt på villrein ved at betydelig arealer rundt og nord for veien ikke lenger brukes av dyrene. Veien er også en betydelig barriere for utveksling mellom Hardangervidda og Nordfjella.

Effektene har vært gjenstand for mye oppmerksomhet over lengre tid. Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) fremmet i 2002 et forslag om vinterstenging av veien. Gjennom Stortingsbehandling i 2003 ble det vedtatt videre brøyting av veien, men med mulighet for stenging “dersom veiens barriereeffekt blir alvorlig for villreinen”. Siden den tid har det vært etablert et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet om drift vinterstid. Den nye NINA-rapporten oppsummerer data og erfaringer fra overvåkningen og evaluerer ordningen med midlertidig stenging. Den gir også klare anbefalinger mht. fremtidige forbedringer av overvåking og gjennomføring av driftsregimet.
Siden driftsregimet med midlertidig stenging kom på plass har veien vært stengt to ganger av hensyn til villrein. På tross av det har ingen GPS-merkede simler krysset veien under disse stengningene. Det emipiriske grunnlaget for å konkludere med hva dette skyldes er ikke sterkt nok, men det har vært sterke indikasjoner på at stengningen i det minste har medført at de aktuelle flokkene har oppholdt seg tett på Rv7 i flere dager.

Allikevel anses ikke midlertidig stenging som en god og fremtidsrettet løsning hverken for villrein eller samferdsel. Forskerne i NINA er imidlertid klare i sine anbefalinger når det gjelder en løsning som kan gagne både villrein og trafikken øst-vest. Etter deres vurdering vil løsninger som omfatter flere korte tuneller, eller helst én lang tunell, gi robuste vinn-vinn situasjoner for både villrein og bilister. Det vil åpne beiteområder og vandringsruter for villreinen og gi en mer stabil og forutsigbar trafikkavvikling. 

Les mer i NINA-rapport 1121 “Veger og villrein – oppsummering – overvåking av Rv7 over Hardangervidda”.

 

villrein.no – Anders Mossing

Mandag 13. april blir det åpen fagkveld om villrein og Rendalsren. Tema for kvelden er reinens arealbruk og adferd sett opp mot arealforvaltning og annen menneskelig påvirkning/aktivitet. Blant annet vil forsker Olav Strand fortelle om forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel. Sølnkletten villreinutvalg og Rendal Renselskap vil si litt om status for de to reinstammene. Program kan lastes ned her. Det blir servering av kaffe og kaker.

 

Tid: Mandag 13. april kl. 19.00

Sted: Kommunestyresalen i Rendalen kommunehus

Arrangør: Rendalen kommune, Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten og Rendal renselskap

Påmelding til ofr@rendalen.kommune.no eller tlf: 62468465 innen 3. april.

 

Program:

19:00 Velkommen v/Rendalen kommune

19:05 Status Rendalsren v/Rendal Renselskap

19:15 Status villrein i Sølnkletten v/Sølnkletten villreinutvalg

19:25 Reinens arealbruk og menneskelig påvirkning v/Olav Strand, NINA

20:15 Servering av kake og kaffe

20:30 Diskusjon og spørsmål

Program kan lastes ned HER.