diverse

Lager digitale fortellinger


Digitale historier er i vinden som aldri før. Dette er et skjermbilde fra en kommende historie om Hardangervidda.

Digitale historier er i vinden som aldri før. Dette er et skjermbilde fra en kommende historie om Hardangervidda.

Formidling av kunnskap om villrein er en av Norsk Villreinsenters primæroppgaver. Vi skal bl. a være et bindeledd mellom de som produserer kunnskap og de som trenger å bruke den. Nå utarbeides nye historier – i digital form.

Digital formidling er i vinden som aldri før, og det finnes et utall måter å gjøre det på. Storymap, eller kartfortellingshistorie på godt norsk, er en av disse. De gjør det mulig å bruke en kombinasjon av bilder, tekst, film, animasjoner osv. til å fortelle historier. De kan gjøres interaktive og meget brukervennlige, og kan enkelt endres om visse forutseninger tilsier det.

I 2016 publiserte villreinsenteret, i samarbeid med Villreinrådet i Norge og Bøthun Naturforvaltning, en Storymap knyttet til revisjon av vannkraftkonsesjoner. Den er publisert her og er åpen for alle: se Storymap. Den forteller om utfordringene, prosessene og oppsummerer kunnskap om det enkelte vassdrag. Et hjelpemiddel for de som etterhvert skal jobbe for å fremme villreinhensyn i revisjonsprosesser.


Kartløsningen/databasen i historien om revisjon av vannkraftkonsesjoner.

Kartløsningen/databasen i historien om revisjon av vannkraftkonsesjoner.

I disse dager jobber Norsk Villreinsenter sammen med Norsk Institutt for Naturforskning om en ny Storymap. Denne gangen er det fragmentering og arealbruk på Hardangervidda som er tema. Det begynte som en oppfølging av et prosjekt i handlingsprogrammet for regional plan på vidda, men utartet seg til å bli noe større. Denne vil være tilgjengelig i løpet av første halvdel av 2017.

Videre jobbes det på et planleggingsstadie med flere historier. 2017 blir et spennende år når det gjelder digital formidling om villrein.

For de spesielt interesserte kan denne linken vise mulighetene som ligger i slike verktøy. http://storymaps.arcgis.com/en/

villrein.no – Anders Mossing

2016 ble et vanskelig år for fjellreven


I 2016 ble det observert 16 fjellrevkull med 60 valper. Det opplyser Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arkivfoto: Arild Landa

I 2016 ble det observert 16 fjellrevkull med 60 valper. Det opplyser Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arkivfoto: Arild Landa

Lite smågnagere medførte at få nye fjellrever så dagens lys i 2016. Nedturen var forventet, men kanskje mindre enn man hadde fryktet. Endel kull kom til på tross av lite smågnagere. Støtteforingen har nok vært viktig.

2015 var et rekordår, med 204 valper fordelt på 40 kull. I NINA Rapport 1301 “Fjellrev i Norge 2016. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev” kan vi lese at det i 2016 ble registrert 60 valper på 16 kull. I alle områdene hvor det er registrert kull i 2016 har fjellreven fått støttefôring i form av pellets fra fôrautomater. Med unntak av Snøhetta i Dovrefjell ble det registrert få eller ingen gnagere i de områdene hvor fjellreven lever.

I 2017 skal det settes ut 18 valper fra avlsstasjonen på Oppdal. Alle skal få Hardangervidda som sitt nye hjem.

Last ned NINA Rapport 1301 her.

Les nyhetssak hos NINA.
Les nyhetssak hos Miljødirektoratet.

villrein.no – Anders Mossing

Villrein på global mediekanal

Midt i julestria ble Villreinsenteret kontaktet av Al Jazeera som ville sette søkelyset på villrein og klimaendringer – helt supert! tenkte vi, og kasta oss rundt. Innslaget ble først sendt i en direkte nyhetssending, før det ble lagt ut på Al Jazeera English sin Facebook side.

 Se innslaget på Facebook-sida til Norsk villreinsenter (du trenger ikke ha Facebook-konto for å se innslaget).


Foto: Villreinsimla Bella - Norsk institutt for naturforskning

Foto: Villreinsimla Bella – Norsk institutt for naturforskning

 

villrein.no – Ingrid Nerhoel

RenRein – et viktig prosjekt


Bildene fra villrein med GPS-kamera er også viktige data som forskerne vil benytte i prosjektet Renewable Reindeer. Foto © Autokamera/Norsk institutt for naturforskning.

Bildene fra villrein med GPS-kamera er også viktige data som forskerne vil benytte i prosjektet Renewable Reindeer. Foto © Autokamera/Norsk institutt for naturforskning.

Forskningsprosjektet RenRein er kanskje ikke så godt kjent for de fleste. Men innholdet er viktig. Målsetningen er bl. a å utvikle simuleringsverktøy for å kunne balansere hensynet til villrein, vannkraftproduksjon, bærekraftig arealplanlegging og arealbruk.

Befolkningsvekst og velstandsutvikling har økt behovet for energi verden over. Klimautfordringene gjør at blikket i stadig større grad rettes mot fornybare energikilder. Det kan potensielt oppstå store konflikter mellom behovet for produksjon av energi og miljøet. Et sentralt spørsmål blir derfor hvordan vi kan balansere ulike hensyn og krav. Dette er spesielt viktig i årene som kommer. Fram mot 2020 åpnes det for revisjon av vilkår for mange eksisterende vannkraftkonsesjoner.

I mange av våre villreinområder har det vært samlet inn GPS-data i en årrekke. “Databanken” er enorm. Med slike data, i kombinasjon med andre data så som klimatiske data, ferdsels- og inngrepsdata, vil man kunne utvikle simuleringsverktøy som bedre forklarer hva som skjer om man gjør “ditt eller datt”. I arbeid med f. eks planprosesser kan man koble ulike løsningsforslag opp mot simuleringsverktøyet og få beregninger på reinens respons.


Noe av styrken i prosjektet er brukermedvirkning og det tette samarbeidet mellom internasjonale forskningsmiljø og lokale aktører. Prosjektet samler en rekke fagdisipliner, lokalsamfunn og interessegrupper, og legger til rette for dialog og reduserer konfliktpotensialer.

Allerede i 2017 ser forskningsgruppen for seg at verktøyene er klare til bruk i Setesdal Ryfylke, Nordfjella og Snøhetta. Det blir et spennende år!

Les mer på NVS’ forskningssider eller NINA’s nettsider.

villrein.no – Anders Mossing

God jul til alle brukere


 

Norsk Villreinsenter, Villreinrådet i Norge og redaksjonen for villrein.no ønsker alle brukere av nettsida ei riktig god jul!

Igangsetter tiltak mot skrantesjuke


Stadig nye tiltak settes i verk mot skrantesjuken. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Stadig nye tiltak settes i verk mot skrantesjuken. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

I mars 2016 ble det første tilfellet av skrantesjuke (CWD) påvist i Europa, nærmere bestemt på en rein i Nordfjella. En rekke tiltak er igangsatt for å hindre spredning.

Allerede 11. juli 2016 fastsatte Landbruks- og matdepartementet en ny forskrift for å begrense spredning av skrantesjuke. Den inneholder bl. a forbud mot foring av hjortedyr, utsetting av saltstein til hjortevilt og import, salg og kjøp av luktestoff fra land med sykdommen.

Les mer på Lovdata.

Miljødirektoratet og Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å gjøre en risikovurdering av skrantesjuke på hjortedyr i Norge. Oppdraget er todelt. Første del ble publisert 30. juni 2016 og kan lastes ned her. Den omhandler spørsmål knyttet til mattrygghet og smitte mellom dyr. Den andre delen er under arbeid, og skal vurdere ulike tiltak for strategier som kan begrense videre smitte. Herunder høste erfaringer fra Nord-Amerika og hvorvidt tiltak der, vil kunne egne seg for norske forhold. Denne delen skal etter planen være ferdig i mars 2017.

Det jobbes også iherdig med “enkeltsaker” knyttet til skrantesjuke. Miljødirektoratet og Statens vegvesen har nylig lagt avtalen om midlertidig stenging av Rv7 på is (tidligere omtalt på villrein.no).

Nylig ble det også gitt tillatelse til Filefjell Tamreinlag for nødvendig jaging og avliving av villrein ved Rv52. Dette anses som et midlertidig tiltak for å hindre at tam- og vill rein kommer i kontakt med hverandre, eller hverandres miljø.

17. november ble det avholdt et fagseminar om skrantesjuke, som tidligere beskrevet her på villrein.no. Her er link til videoopptak fra denne seansen. Meget matnyttig for alle som er “interessert” i skrantesjuke.

 

villrein.no – Anders Mossing

Søker ny redaktør for “Villreinen”


Stillingen som redaktør for årboka "Villreinen" lyses ut nå, med tiltredelse fra juni 2017. Foto: Arne Nyaas

Stillingen som redaktør for årboka “Villreinen” lyses ut nå, med tiltredelse fra juni 2017. Foto: Arne Nyaas

Stillingen som redaktør for årboka “Villreinen” er ledig fra og med juni 2017. Arbeidsgiver er Villreinrådet i Norge. “Villreinen” har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Årboka som trykkes i et opplag på 6000,  har høy anseelse og formidler ny kunnskap om villreinen i Norge. Arbeidsmengden tilsvarer rundt 30 prosent stilling.

 

Søknad sendes sekretær Christian Hillmann på epost: christian.hillmann76@gmail.com innen 15. februar 2017.

 

Last ned utlysningen (pdf)

 

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

6121 villrein felt i 2016


Av totalkvoten på 18.595 dyr ble 6121 felt under jakta i høst.  Foto 2016: Arne Nyaas

Av totalkvoten på 18.595 dyr ble 6121 felt under jakta i høst.  Foto 2016: Arne Nyaas

Tallene fra årets villreinjakt er klar: Av kvoten på totalt 18595 dyr ble 6121 felt under årets jakt. Det ga en fellingsprosent på 33. I tillegg ble 323 dyr slått i bakken av lynet på Hardangervidda.

Hardangervidda topper jaktstatistikken med 1838 fellinger. De fem neste på lista er, målt i antall fellinger: Reinheimen-Breheimen 668, Snøhetta 647, Forollhogna 598, Setesdal-Ryfylke 466 og Rondane 361.

Sammenstillingen under viser resultatet av årets jakt, jamført med jakta i fjor:


Tabellen viser resultatet av årets jakt, sammenlignet med fjorårets jakt. Tabell:  SSB/Arne Nyaas

Tabellen viser resultatet av årets jakt, sammenlignet med fjorårets jakt. Tabell:  SSB/Arne Nyaas

Les mer om årets villreinjakt på nettsida til Statistisk sentralbyrå (SSB)

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

Stenger ikke Rv 7 i vinter


Riksveg 7 over Hardangervidda blir ikke stengt i vinter når villrein kommer nær vegen. Det har Miljødirektoratet bestemt. Arkivfoto: Arne Nyaas

Riksveg 7 over Hardangervidda blir ikke stengt i vinter når villrein kommer nær vegen. Det har Miljødirektoratet bestemt. Arkivfoto: Arne Nyaas

Siden 2003 har Miljødirektoratet og Statens vegvesen hatt en avtale om å stenge Riksveg 7 over Hardangervidda, med villrein nær vegen. Hensikten med stengingene har vært å legge forholdene til rette slik at villreinen uhindret kunne krysse vegen. Nå er taktikken den stikk motsatte: Vegen blir ikke stengt. Håpet er at trafikken skal skremme dyrene fra å krysse over vegen.

Forklaringen er enkel: I løpet av 2016 er det påvist tre tilfeller av skrantesjuke (CWD) i Nordfjella. I tillegg er det påvist to tilfeller av skrantesjuke på elg i Selbu. Skrantesjuke kan smitte direkte mellom dyr og gjennom miljøet.

– Vi fryser situasjonen slik den er nå inntil vi har fått kartlagt sykdommen bedre. Vanligvis ønsker vi å tilgjengeligjøre beiteområder på tvers av infrastrukturen, og derfor har vi også tidligere valgt å stenge veien i perioder. Men i vinter ønsker vi ikke å legge til rette for dette, sier Erik Lund, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, til NRK Buskerud, som ellers opplyser at Statens naturoppsyn (SNO) i den siste tiden har observert flere store villreinflokker rett sør for Riksveg 7. I vinter vil bare været føre til at vegen over Hardangervidda blir stengt.

Radiomerking av dyr

Dyr med GPS-sendere om halsen er et uvurderlig hjelpemiddel både for forskere og forvaltere. Påvisningen av skrantesjuke i Nordfjella har aktualisert ny merking i vinter av dyr både i Nordfjella og på Hardangervidda. Det opplyste Olav Strand, seinorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i forrige uke, i forbindelse med høstmøtet på Skinnarbu i regi av Hardangervidda villreinutval.

– På Hardangervidda ønsker vi å ha 20 dyr med radiosendere. I vinter kommer vi til å merke 15 nye dyr her. I Nordfjella tar vi høyde for 15 dyr med sendere, inklusive bukker som merkes med satelittsendere. Vi kommer i tillegg til å dele data med tamreinlagene, opplyste Olav Strand.


Erik Lund (t.v.), seniorrådgiver i Miljødirektoratet, her sammen med Olav Strand, seinorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arkivfoto: Arne Nyaas

Erik Lund (t.v.), seniorrådgiver i Miljødirektoratet, her sammen med Olav Strand, seinorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Arkivfoto: Arne Nyaas

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

 

Jakt som vanleg i Brattefjell-Vindeggen villreinområde


Dyra i Brattefjell-Vindeggen har i no for tida gode dagar i vinterbeitet nord i området, det er sparsamt med snø og lett tilgang til lavbeita. Foto: Kjell Bitustøyl

Dyra i Brattefjell-Vindeggen har i no for tida gode dagar i vinterbeitet nord i området, det er sparsamt med snø og lett tilgang til lavbeita. Foto: Kjell Bitustøyl

Brattefjell-Vindeggen er eit relativt lite villreinområde sud-aust for Møsvatn i Telemark. Utanom Hardangervidda, er dette det viktigaste villreinområdet i fylket. Fjellområdet ligg grovt rekna mellom Rjukan i nord, Tuddal i aust, Hjartdal og Seljord i sør og Rauland i vest. Eit landskapsvernområde blei oppretta i 2000, dette er delt mellom fire kommunar: Vinje, Tinn, Hjartdal og Seljord. Villreinområdet er på 357 km2 og fyrste gong det blei opna for jakt her var i 1980. Området har ein områdeforvaltar, Peter C. A. Køller, som er underlagt Fylkesmannen i Telemark og har kontor ved Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu.

Målet for vinterstamma i Brattefjell-Vindeggen er 500-550 dyr. Kvotene for årets jakt var 240 dyr, resultatet blei 83 dyr, ein fellingsprosent på 34,5%, eit resultat  som er i nærleiken av ”det vanlege”. Av dei 83 dyra var det 14 ”frie” bukkar, 46 simler/ungdyr og 23 kalvar. Med dette resultatet ligg ein etter årets jakt tett opptil ei vinterstamme på ca 500 dyr.

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl / Anders Mossing