diverse

Nesteleiar i NRL Inge Even Danielsen frå Røros, meiner at politisk leiing, dvs ansvarlege ministrar i regjeringa, til no har vore for tafatte i høve til å handtere skrantesjuke-problemet. Han etterlyser handling frå styresmaktene og fortel i eit intervju at NRL tek problemet med skrantesjuke veldig på alvor. Dette er ei sak dei vil køyre knallhardt på, og NRL skal ta opp skrantesjukeproblemet i samband med Reindriftsforhandlingane no i februar.

Inge Even Danielsen gjev Mattilsynet gode skussmål og seier at reindriftsnæringa har blitt godt informert på eit tidleg stadium, og at Mattilsynet gong etter gong har prøvd å innføre eit strengt regime for å kunne takle denne utfordringa. Men som han seier det: “Dessverre har ikkje politikarane, korkje i Landbruks- og matdepartementet eller Klima- og miljødepartementet fylgt opp dette, og det er ukjent for meg kva som er årsakene. NRL har prøvd å presse på, for utifrå den kunnskapen me har pr. i dag, meiner NRL at ein må gå drastisk til verks i høve til området smitten er påvist, altså i Nordfjella”.

Erfaringane frå USA og Canada
Danielsen viser til kunnskapen om skrantesjuke som ein har henta inn frå Nord-Amerika, der det ser ut som at det einaste som duger er å ta ut heile stamma i det aktuelle området. “Sjukdomen spreier seg i fyrste omgang ved at dyr går tett, og for å forhindre dét, må ein berre fjerne dyra eller isolere dei. Viss ein går til det steget å slakte ned stamma, noko som forhåpentlegvis skjer, må området liggje brakk ei stund, kor lenge veit eg ikkje. All kunnskap, alle erfaring seier at dette er måten å gjera det på”, seier Danielsen.

NRL-nestleiaren viser vidare til at i dei statane/områda i USA og Canada der ein har innført eit veldig strengt regime, ved å slakte ned heile stammer, har ein greidd å avgrense eller stoppe sjukdommen. Medan dei som ikkje har gjort dette, der har stadig fleire dyr blitt smitta. “I høve til den kunnskapen me har, meiner me at ein må handle raskt og ein må handle hardt”.

Filefjell Reinlag
NRL har engasjert i stoda for Filefjell Reinlag, som grensar til Nordfjella villreinområde, her er ingen naturleg grense, difor har Filefjell tamreinlag ynskt seg eit sperregjerde mellom villrein og tamrein. “Dette har vore eit konflikttema i mange område, og har skapt turbulens og konfliktar også i dette aktuelle området. Men dette ser eg på meir som eit ekstra tiltak”, seier Danielsen.

Villrein og tamrein
På spørsmål om dette vil kunne ramme både villrein og tamrein, svarar Danielsen: “Eg vil seie så sterkt at om me vil ha matproduksjon i utmarka i Noreg, så vedkjem dette alle som vil ha det. For sjølv om ein til no har trudd at sjukdommen har sterke artsbarrierer, er det ting som tyder på at artsbarrierene kanskje ikkje er så sterke likevel. Men alt det me veit per i dag tilseier at me bør handle, me kan ikkje vente på ny kunnskap”, avsluttar NRL-nestleiaren.

Norsk Villreinsenter støtter ikke nødvendigvis alle meninger og kritikker som fremkommer gjennom dette intervjuet. Skrantesjuke er potensielt en meget stor utfordring for norsk miljøforvaltning i årene som kommer, og den involverer veldig mange ulike aktører, både direkte og indirekte. Norsk Villreinsenter vil gjennom en “føljetong” i tiden fremover forsøke å belyse debatten fra ulike vinkler.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skriver på sine nettsider at skiløpere i Vest-Jotunheimen nå bør ta spesielt hensyn til villreinen. En spesiell vinter har gitt mye isdannelse på lavrabbene, både her og i andre villreinområder.

Hurrungane i Sørvest-Jotunheimen er et populært toppturområde, men også der villreinstammen i området har mesteparten av sine vinterbeiter. Vinterstid finner reinen stort sett føde, i form av lav, på avblåste rabber. Er snøen løs, kan reinen også grave ganske dypt. I år er situasjonen spesiell. Vekslende mildvær og frost har gjort at det har dannet seg et hardt isdekke på rabbene, og vanskelige snøforhold generelt.

Det er Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre som har laget pressemeldingen, der de bl. a. ber skifolket om å finne alternative ruter og utsette turen til Hurrungane. Les mer her.

View fullsize

Tilsvarende situasjoner er beskrevet også i andre villreinområder, deriblant Lærdal-Årdal og Nordfjella. Rein-Arne Golf er oppsyn i Statens Naturoppsyn og har sett det med egne øyer. Mildværet som kom i januar har gjort vinterbeitene i store deler av Lærdal-Årdal utilgjengelige for reinen. Det samme kan nok sies om nordlige og vestlige deler av Nordfjella.

“Eg har aldri i min periode i fjellet sett så mykje nedising av reinsbeita. Det ligg eit tjukt lag over nærast alle lavmatter”, sier Golf.

Rådene fremover må være at turfolket unngår de viktigste vinterbeiteområde, og viser spesielt hensyn hvis de skulle treffe på rein. Skal man på tur bør man snakke med lokalkjente, for å kunne ta disse hensynene. Forholdene vil nok være litt ulike fra delområde til delområde. Samtidig er det håp om at isen kan brytes endel ned ettersom solas innvirkning øker utover vinteren.

villrein.no – Anders Mossing

I ein artikkel i avisa Klassekampen 12. januar skriv Bjørn Vassnes om eit forskingsprosjekt på rein og beite gjort av forskarar frå Umeå universitet i Sverige. Temaet er korleis reinbeiting påverkar vegetasjonen. Ein konklusjon er at reinen held krattskogen nede, noko som fører at stråling frå sola blir reflektert tilbake.

Undersøkinga er gjort i Reisadalen i Troms der eit reingjerde over fleire kilometer har gjort det mogleg å samanlikne systematisk korleis beiting påverkar vegetasjonen. Landskapet på eine sida av gjerdet er nesten urørt, medan det på andre sida av gjerdethar vore beita av tamreinflokkar. Området strekker seg gjennom ulike typar tundralandskap. Forskarane har i fylgje Vassnes funne ut at området som har blitt beita på har hatt ein positiv klimaeffekt.

Albedoeffekten
Albedoeffekt er eit uttrykk for kva for evne flater har til å reflektere lys. For medan is og snø, lyse overflater, reflekterer mykje sollys, så absorberer havvatn og skog strålane. Di meir is og snø som smeltar, di raskare vil oppvarminga av kloden skje. Attgroing av landskap er med på å senke albedoeffekten. Reinen held nede krattskogen både sommar og vinterstid og held landskapet ope for vegetasjon av typen reinlav og gras. Vassnes viser til at målingar av forskjellane i nettostråling, det vil seie balansen mellom kva som kjem inn og kva som blir reflektert, var stor mellom det hardt beita området og referanseområdet, altså på andre sida av gjerdet. Reinbeitinga har ein positiv effekt på balansen i CO2-innhaldet i atmosfæren.
Når me veit at tundraen dekkjer svært store areal, ikkje minst i Sibir og Canada, kan den totale effekten bli merkbar. Men overbeiting kan gå ut over den lyse reinlaven, som har aller best albedoeffekt. Då kan ein oppleve at berre naken jord står att, noko som fører til ein negativ klimagevinst.

Vassnes viser til ein annan studie frå Grønland, der det synte seg at der det voks gras, heldt jordsmonnet meir på CO2, medan der det er kratt og skog, er jordas evne til å lagre karbon mindre. Det som skjer no med temperaturauke som fører til at skog og krattskog kryp stadig lenger nordover, kan altså motverkast av beitedyr som rein, som kan hjelpe til med å halde landskapet ope. Vassnes nemner òg andre beitedyr, både tamme og ville, som på denne måten kan bidra til å halde tundraen open, og med det ein positiv klimagevinst.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Stiftelsen Norsk Villreinsenter er på jakt etter ny daglig leder til driftsenheten på Hjerkinn. De tilbyr en utfordrende og spennende jobb knyttet til fjellet.

Daglig leder ved Norsk Villreinsenter Nord slutter i 2017. Nå ønsker stiftelsen en ny person som kan lede og videreutvikle Norsk villreinsenter som kompetansemiljø innen villrein- og fjelløkologi. Andre sentrale arbeidsoppgaver vil være å skaffe til veie kunnskap om status og utviklingstendenser i villreinens leveområder, drifte og videreutvikle attraksjoner og bidra til bærekraftig verdiskaping knyttet til villrein og fjell, samt å sørge for rådgiving og opplæring til ulike aktører i villreinfjella.

Last ned full utlysningstekst.

View fullsize

villrein.no – Anders Mossing

Landslinja for natur- og miljøfag på Rjukan har Hardangervidda som laboratorium, høyskoleundervisning og spennende fritidsmuligheter. Er du opptatt av natur- og miljøvern og interessert i matematikk og naturfag bør du søke!

Landslinja er et samarbeid mellom Rjukan Videregående skole, Norsk Villreinsenter Sør, Hardangervidda Nasjonalparksenter og Høgskolen i Sørøst-Norge. Her får elevene studiepoeng som teller ved innsøkning til høyskoler og universiteter. To dager i uka reiser klassen til Norsk Villreinsenter/Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu for undervisning, spesielt rettet mot høyfjellsøkologi, naturveiledning og villrein.

Les mer om landslinja.

villrein.no – Anders Mossing

Onsdag og torsdag i forrige uke ble det avholdt lokale informasjonsmøter om skrantesjuke i henholdsvis Lærdal og Ål. Begge kommunene har store arealer i Nordfjella, der sykdommen er påvist. En rekke sentrale fagpersoner formidlet et budskap nok de fleste ville vært foruten.

På begge møtene var det stort sett de samme fagfolkene som sto på podiet. Interessen var stor, og godt over 200 personer deltok. Undertegnede deltok kun på torsdagens møte i Ål.
Her kan du lese to artikler som oppsummerer hva som skjedde i Lærdal på onsdag:
“Meiner hele villreinstamma i Nordfjella bør sanerast” (porten.no)
“Dette var “monsteret” sitt første offer” (porten.no)

Her kommer en kort oppsummering av torsdagens møte i Ål, med link til foredragene.

I mars 2015 fikk villrein-Norge usedvanlig stor internasjonal oppmerksomhet, men dessverre ikke i positiv forstand. Ei simle som ble oppdaget under merking døde og fikk seinere påvist Chronic wasting disease, eller skrantesjuke på godt norsk. Dette er det første tilfellet av skrantesjuke i Europa, og det første tilfellet på rein/caribou.

Fagfolkene fra Norsk Institutt for Naturforskning, Veterninærinstituttet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Miljødirektoratet var relativt enstemmige i sine anbefalinger. Sykdommen er påvist. Den vil ikke forsvinne av seg selv. Den vil etter alle solemerker øke i omfang, og det er stor fare for spredning til andre områder og til annet hjortevilt. Erfaringen fra andre land tilsier at man må komme på banen raskt med effektive tiltak.

View fullsize

Nordfjella villreinområde er mer eller mindre adskilt i to soner, nord og sør for fylkesvei 50. Sålangt er skrantesjuke kun påvist i den nordlige sonen (sone 1). Det mest drastiske tiltaket som ble presentert innebærer å sanere hele denne sonen. Det betyr å fjerne all rein innenfor sonen, la den ligge brakk i noen år, før reetablering av stammen med friske dyr fra sone 2 eller andre områder. Parallelt bør det også vurderes gjerding og reduksjon av annet hjortevilt.

View fullsize

Møtene var kommet i stand etter initiativ fra villreinnemnda og villreinutvalget. Disse ble bl.a representert av Lars Nesse (leder av nemnda) og Sigmund Tveitehagen (leder av utvalget). Begge får en sentral posisjon i det videre arbeidet, og tar utfordringen med det største alvor. De anser det som viktig at avgjørelsene fremover må forankres i den lokale forvaltningen. I første rekke ser Tveitehagen for seg en intensiv jakt førstkommende høst, med fokus på videre prøvetaking. Han påpekte at dette ikke var forankret i resten av utvalget, og derfor representerte hans egne vurderinger i nåværende fase.

Sylvie Benestad, som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, fortaltebl.a om hvordan man gjennom ulike tester påviser og kvalitetssikrer resultatene. Last ned foredrag.

Bjørnar Ytrehus er veterinær med doktorgrad i patologi og er ekspert på dyrehelse i ville populasjoner. Han er ansatt i Norsk Institutt for Naturforskning. Ytrehus oppsummerte kunnskap om sykdommen, status i Norge og i verden forøvrig og kom med klare tilrådninger for fremtiden. Last ned foredrag.

View fullsize

Som sagt er skrantesjuke foreløpig kun påvist på rein i Norge. Det er en reell fare for spredning til bl. a hjort. Atle Mysterud fra Universitet i Oslo har i en årrekke jobbet med hjort, deriblant arealbruk i områder rundt Nordfjella. Han oppsummerte kunnskap og utfordringer. Last ned foredrag.

Miljødirektoratet har et stort ansvar i oppfølgingen av denne sykdommen. Erik Lund er seniorrådgiver og snakket bl. a om iverksatte og aktuelle tiltak. I likhet med de andre takket han jegerstanden for meget god hjelp til prøvetaking under fjorårets jakt.

Skrantesjuken har krevd et synkronisert samarbeid mellom et utall aktører. Mange flere enn Mattilsynet vanligvis var i befatning med, kunne seniorrådgiver Julie Grimstad fortelle. Hun snakket bl. a om dyrevelferd, matsikkerhet og europeiske forpliktelser. Last ned foredrag.

View fullsize

Dagen etter møtet i Ål la Mattilsynet ut en pressemelding om vurdering av tiltak for å bekjempe skrantesjuken. Last ned pressemeldingen her.

Engasjementet blant de fremmøtte var stort, og det ble åpnet for spørsmål både underveis og i etterkant av alle foredragene. Mye hadde fagfolkene kunnskap om, og kunne besvare tydelig. Andre ting vet man mindre om. Usikkerhetene var man ærlige om. Det er lett å forstå det vell av følelser noe slikt kan frembringe. Alle vi som er glade i villreinen kjenner nok det.

villrein.no – Anders Mossing

18. og 19. januar er det duket for lokale informasjonsmøter i to kommuner med areal i Nordfjella. Onsdag 18. januar i Lærdal og 19. januar i Ål.

Målet med møtene er å oppsummere dagens kunnskap og peke på veien videre i kampen mot sjukdomen. Man vil få presentert en situasjonsstatus fra forskingsinstitutt og nasjonale forvaltingsorgan, samt deres syn på nødvendige tiltak og hva slags arbeid som står framfor lokal forvalting framover. Mattilsynet, Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet, Norsk Institutt for Naturforskning og Universitetet i Oslo (bare i Ål) og villreinutvalg og -nemnd vil orientere ut fra sine roller og ansvarsområde.

Last ned pressemelding med mer informasjon om dagsorden og tidspunkter/sted.

villrein.no – Anders Mossing

Skrantesjuke (CWD) har et stort fokus både innen miljøforvaltningen og hos myndigheter som jobber med dyrehelse og matsikkerhet. Nye tiltak iverksettes stadig. Siste nytt er nye instrukser til Statens Naturoppsyn (SNO) i deres oppfølging av sentrale veistrekninger.

Sålangt er skrantesjuke påvist på tre individer av rein, alle i Nordfjella villreinområde. Bestanden i Nordfjella er mer eller mindre delt i to soner, nord og sør for fylkesvei 50. Det er kun i sone 1, dvs. nord for fylkesvei 50 at skrantesjuke er påvist. Områdene øst for riksvei 52 er til orientering område for Filefjell tamreinlag. KLIKK PÅ KARTET FOR STØRRE VERSJON.

View fullsize

SNO skal nå følge med på villreinflokker som oppholder seg i nærheten av riksvei 7. Det er ikke ønskelig at dyr krysser veien, og dersom det er praktisk mulig kan oppsynet styre villreinens bevegelser slik at de holder seg på sørsiden av veien, evt. nordsiden om dyr kommer nordfra.

Hvis rein fra sone 1 i Nordfjella nærmer seg fylkesvei 50 kan jaging være nødvendig for å sikre at villrein ikke vandrer ut av sonen hvor det er kjent at skrantesjuke forekommer. Tilsvarende kan jaging av villrein fra sone 2 som trekker nordover mot sone 1 være nødvendig for å hindre at disse går inn i et område hvor det er kjent smitte.

www.villrein.no har tidligere omtalt at det er gitt tillatelse til Filefjell Tamreinlag for nødvendig jaging og avliving av villrein ved Rv52. Dette anses som et midlertidig tiltak for å hindre at tam- og vill rein kommer i kontakt med hverandre, eller hverandres miljø.

villrein.no – Anders Mossing