Karina Gjerde

Invitasjon til høstmøte om forvaltning av villreinen på Hardangervidda

Invitasjon til høstmøte om forvaltning av villreinen på Hardangervidda

Hardangervidda villreinutval og Villreinnemnda for Hardangervidda inviterer til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Geilo resort lørdag 26. november.

Foto: Anders Mossing

Publisert: 10.11.2022

Høstmøtet er åpent for alle interesserte og blir et dagsmøte uten overnatting. Formålet er informasjon og dialog mellom rettighetshavere, fjellstyrer, forvaltning og forskning, samt andre med interesse for villrein.

Tema på årets møte blir oppsummering av årets villreinjakt og skrantesyke med mer.

Last ned invitasjon og fullt program her!

Påmeldingsfrist er 14. november og påmelding sendes til:

Tlf. 906 51 504 / e-post: sel@noreuvdal.no

Vel møtt!

Gondol inn i Hardangervidda villreinområde

Gondol inn i Hardangervidda villreinområde

På tross av Vestland fylkeskommunens vedtak om å verne leveområder for villrein og stor uenighet lokalt har fylkesutvalget vedtatt bygging av gondol fra Odda sentrum opp til fjellet Rossnos og villreinens leveområder på Hardangervidda. Villreinens siste håp er en innsigelse fra Statsforvalteren.

Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter

Publisert: 3.11.2022 // Tekst: Karina Gjerde

Fylkesutvalget går inn for bygging av gondol

19. oktober stemte et knapt flertall (ni mot åtte) i fylkesutvalget i Vestland fylkeskommune for å bygge en gondolbane fra Odda Sentrum opp til fjellet Rossnos på Hardangervidda. Hardanger Lift er tiltakshaver. Dette vedtaket kommer på tross av at det i villreinutredningen som er en del av planprogrammet for prosjektet kommer frem at utbyggingen vil ha svært alvorlige konsekvenser for villrein.

Uenighet lokalt

Saken har skapt stor debatt og uenighet lokalt. Redaktør av lokalavisa Hardanger Folkeblad sier til NRK at det knapt går en dag uten at prosjektet blir diskutert av befolkningen. Frontene står mellom de som mener prosjektet kan bidra til både økt antall arbeidsplasser og bosatte, i tillegg til økt turisme. På den andre siden er det hensyn til natur og villrein som brukes som argumenter. Fylkesvaraordfører Natalia Golis i Vestland fylkeskommune uttaler til NRK at hun mener at partiene nå har brutt eget vedtak, da fylket har et overordnet mål om å verne villreinens leveområder på Hardangervidda. «Villreinen blir allerede jaget av veibygging, boliger og hytter. Dette er bare enda et svik mot vårt internasjonale ansvar for utrydningstruet villrein.»

Rødt lys for seks nasjonale villreinområder

Statforvalteren er villreinens siste håp

Nå gjenstår det bare å vente til fristen 18. november for å se om Statsforvalteren leverer innsigelse på saken. Da kan den løftes opp til departementsnivå for en ny vurdering.

Denne måneden kom også Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartmentet med en bestilling om tiltaksplaner for villrein på Hardangervidda og de resterende nasjonale villreinområdene som endte med rødt lys i kvalitetsnormen i vår. Om villreinen på Hardangervidda som allerede sliter med dårlig kondisjon, skrantesjuke, arealtap og klimaendringer også skal få nye utfordringer med gondol og ytterligere økt ferdsel gjenstår å se.

 Les NRKs artikkel om saken her

Videre forvaltning av villrein på Hardangervidda

Nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda

Iverksetter arbeid med tiltaksplaner for villrein

Iverksetter arbeid med tiltaksplaner for villrein

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet iverksetter Miljødirektoratet arbeidet med utvikling av tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein, hvor seks av ti nasjonale områder kom ut med dårlig kvalitet.

 

Foto: Kjell Bitustøyl

Publisert: 3.11.2022. Oppdatert: 9.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde

Arbeidet med tiltaksplan skal ledes av den hovedansvarlige statsforvalteren for hvert villreinområde, med Norsk villreinsenter som sekretariat. I første omgang er det Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella,  Rondane,  Snøhetta og  Knutshø det skal utarbeides tiltaksplaner for.

Arbeidet skal ta utgangspunkt i resultatene fra klassifiseringen og påvirkningsanalysene derifra. Det er viktig at de prioriterte tiltakene uformes slik at det er mulig å måle effektene og lære av dem i ettertid.

I arbeidet vil det være sentralt med god medvirkning fra ulike sektorer, forvaltningsnivåer og organisasjoner. Viktige aktører i de fleste områder er imidlertid fylkeskommuner og kommuner, villreinnemnder og villreinutvalg, kraftregulanter, vegmyndigheter, landbruksnæring, DNTs medlemsforeninger og øvrig reiselivsnæring.

Utkast til tiltaksplan med forslag til finansiering skal leveres Miljødirektoratet innen 1.desember 2023.

Seks av ti nasjonale villreinområder fikk dårlig kvalitet. De resterende fire ble klassifisert til middels. Figur: NINA Rapport 2126

Regjeringen kommer med stortingsmelding om villrein

Regjeringen kommer med stortingsmelding om villrein

Med bakgrunn i kvalitetsnormen for villrein melder regjeringen at en felles politisk plattform i form av en egen stortingsmelding for villrein må til. Regjeringen varsler også at de vil komme med tiltaksplaner for de nasjonale villreinområdene.

Foto: Olav Strand

Publisert: 10.10.2022 // Tekst: Karina Gjerde

I vår kom kvalitetsnormen for villrein og rapporten fortalte en trist historie om tilstanden for villrein i våre ti nasjonale villreinområder. Seks av ti nasjonale villreinområder hadde dårlig status og fikk rødt lys mens de resterende fire fikk gult lys.

Kvalitetsnorm for villrein for de ti nasjonale villreinområdene.

– Det er et stort behov for å forbedre forholdene for villreinen i Norge. Det er nødvendig for å sikre at arten overlever. Det er gjort mye for villreinen de siste årene, men det har ikke vært tilstrekkelig. Med stortingsmeldinga ønsker vi å involvere bredt, og løfte debatten om hvordan vi skal ta vare på villrein i fremtiden, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en artikkel på Klima- og miljødepartementets nettsider.

Strengere regulering av hytteutbygging

Tap av leveområder grunnet utbygging av veier, hytter, kraftutbygging og ferdsel er en av de viktigste truslene for villreinen. Stortingsmeldingen vil bli et tydelig signal fra staten på hvor viktig villreinen er, og hvilke prioriteringer som må til mellom de mange interessene i fjellet.

– Blant annet må vi ha strengere regulering av hytteutbygging, og vi må trolig også inn å regulere ferdsel i noen områder, sier statssekretær Aleksander Øren Heen i et intervju til NRK.

Se NRK-innslaget på Dagsrevyen med statssekretær Aleksander Øren Heen og Endre Lægreid, leder i Villreinrådet her

Les mer hos regjeringen

Les mer hos NRK

Nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda

Nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda

En reinsdyrsimle felt under jakt på Hardangervidda har testet positivt for den alvorlige dyresykdommen klassisk skrantesjuke. Dette er det andre tilfellet av sykdommen som er funnet på Hardangervidda.

 

Foto: Kjell Bitustøyl

Publisert: 9.10.2022

Det første tilfellet på Hardangervidda ble funnet i september i 2020. Nå har det andre tilfellet blitt bekreftet av prøver som er analysert ved Veterinærinstituttet.

– Dette prøveresultatet bekrefter dessverre at villreinbestanden på Hardangervidda er smittet av skrantesjuke. Det er for tidlig å si noe om hvor mange dyr som kan være smittet totalt. Nå skal det gjøres nye beregninger og Mattilsynet avventer disse, sier Inge Erlend Næsset, avdelingsdirektør for regelverk og kontroll i Mattilsynet.

Mattilsynet og Miljødirektoratet vurderer nå om det nye funnet endrer de anbefalingene vi allerede jobber med. Etter planen skal Mattilsynet og Miljødirektoratet levere sin anbefaling om veien videre i håndteringen av skrantesjuke på Hardangervidda til departementene den 1. november.

– Vi vil også ha tett dialog med lokale parter i prosessen videre, sier Næsset.

Jegere er en svært sentral del av bekjempelsen

– Det er utrolig viktig at jegere tar prøver for skrantesjuke av dyr de feller under jakt. Vi er imponert og svært takknemlige over den rollen som jegerne spiller i kartleggingen av denne svært alvorlige dyresykdommen, sier Næsset.

Om sykdommen

Klassisk skrantesjuke er en svært alvorlig og smittsom sykdom hos rein og andre hjortedyr. Det finnes ingen behandling for syke dyr, og utgangen er alltid dødelig for dyr som blir smittet. Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføringen kan skje gjennom direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.

Teksten er hentet fra pressemelding fra Mattilsynet

Reetablering av villreinstammen i Nordfjella

Reetablering av villreinstammen i Nordfjella

Arbeidsgruppa for reetablering av villreinstammen i Nordfjella sone 1 har nå levert sin anbefaling til Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Foto: Anders  Mossing

Publisert: 4.10.2022 // Tekst: Karina Gjerde

Arbeidsgruppa har bestått av personer fra lokal villreinforvaltning, tamreinnæring samt forskere med bakgrunn fra både økologi og veterinærmedisin. Norsk villreinsenter sør har vært sekretariat for gruppa.

I rapporten kan du lese om arbeidsgruppas vurderinger rundt når det er riktig å starte reetableringen av villreinstammen i Nordfjella sone 1, hvordan reetableringen rent praktisk kan gjennomføres og hvor reinen bør hentes fra.

Last ned rapporten her

Miljødirektoratet og Mattilsynet skal levere sin faglige anbefaling om hvordan villreinstammen i Nordfjella sone 1 kan reetableres til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet 1. november. Rapporten fra arbeidsgruppa blir en del av grunnlaget for direktoratenes anbefaling.

 

 

Videre forvaltning av villrein på Hardangervidda

Videre forvaltning av villrein på Hardangervidda

De siste månedene har representanter fra fagmiljøer og lokal forvaltning diskutert råd om videre forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda. Dette har vært en bestilling fra Mattilsynet og Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter har ledet dialogprosessen og skrevet en oppsummerende rapport. Rapporten kan du lese her.

Foto: Anders Mossing

Publisert: 29.09.2022

Rapporten sammenfatter bakgrunnen for, og anbefalinger til, forvaltningen av villrein på Hardangervidda de neste årene. Anbefalingene er utarbeidet i en dialogprosess med deltagere fra ulike fagmiljøer og lokal villreinforvaltning. Deltagerne i arbeidsgruppa er oppnevnt av Mattilsynet og Miljødirektoratet og representerer i denne sammenheng ikke sine arbeidsgivere. Norsk villreinsenter har ledet dialogprosessen og har skrevet en oppsummerende rapport. Arbeidsgruppas mandat har vært å levere en felles rapport med råd om forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda. Rådene skal være i henhold til den nasjonale målsetningen om å bekjempe og om mulig utrydde skrantesjuke.

Til gruppas mandat tilligger det:

1) å gi konkretiserte råd for bestandsstørrelse og – sammensetning i minimum tre år framover.

2) Foreslå tiltak for å sikre at målene for bestandsstørrelse og –sammensetning nås hvert år,

3) Foreslå overvåkning av bestanden, herunder GPS-merking og tellinger, gjerne for kommende treårs periode,

4) Konkretisere hvordan en kan få en lokal forankring, herunder kommunikasjon.

Oppsummert mener flertallet i gruppa at bestanden på Hardangervidda er i fase 1, hva gjelder skrantesjuke. Dette innebærer at man antar det er en 25% sannsynlighet for at det ikke er flere smittede dyr i området, men at det mest sannsynlig finnes 1-4 smittede dyr. Disse tallene gjelder før jakta 2022. Flertallet i gruppa foreslår derfor en moderat strategi (Strategi 1) i forvaltningen videre. Dette vil si en moderat reduksjon av bestandsstørrelse, som innebærer en årlig kalveproduksjon på omtrent 1500 kalv, og at andelen bukk 2,5 år og eldre reduseres ned mot null. Denne løsningen tillater at bestanden fortsatt kan forvaltes med jakt som viktigste forvaltningstiltak. Det er likevel nødvendig med ekstraordinære tiltak for å nå målet om en såpass redusert bukkeandel. Dette innebærer tiltak som allerede er tatt i bruk, som tidligere jaktstart, forlenget jaktperiode, sammensetning på jaktkvote som gir høyt bukkeuttak, utvidede kalve- og strukturtellinger, refusjonsordninger for transport av kjøtt og tilgang på GPS-posisjoner i sanntid. Disse tiltakene bør videreføres men må også evalueres med hensyn på eventuelle utilsiktede negative effekter. Flertallet i gruppa anbefaler også ekstraordinært uttak av bukk for å nå målet om en bukkeandel 2,5 år og eldre ned mot null.

Du kan lese alle rådene og laste ned rapporten her

Bærekraftig hytteutbygging og arealutvikling?

Bærekraftig hytteutbygging og arealutvikling?

Siden Brundtlandkommisjonen innførte begrepet bærekraftig utvikling på 80-tallet har bærekraftig blitt plassert foran ord som for mange i utgangspunktet står i kontrast til betydningen av ordet. Hytteutbygging er et av de, og på tross av gode intensjoner og bedre prosesser må man med villreinbrillene på konkludere med at tålegrensene er nådd for en god stund siden.

Foto: Kjell Bitustøyl

Publisert: 21.9.2022

Heiplansamlinga er en årlig møteplass for regional- og lokalpolitikere og fagfolk, som jobber med Heiplanen. Rogaland fylkeskommune var i år vertskap og inviterte alle til Høiland gard, Årdal i Hjelmeland kommune fra 14. – 15. september. Årets tema var «levande bygder og villreinfjell». Tema for flere innlegg var derfor bærekraft og hytteutbygging.

Naturkrise og endring i norske hytter

Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo gikk igjennom en status for klima- og naturkrisa som verden står ovenfor, med konkrete eksempel fra utviklinga her i Norge. Spesielt de siste 100 årene, siden den industrielle revolusjon, har vi hatt mange inngrep i naturen vår, gjennom veibygging, vannkraft, hytter og annen infrastruktur. Han pekte også på de vanskelige utfordringene forvaltningen står i, for eksempel hvordan lokal forvaltning må veie opp dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur. Det er vanskelig å sette en verdi på naturen, sammenlignet med andre samfunnsøkonomiske interesser. Carlo Aall fra Vestlandsforskning dro oss igjennom den norske hyttekulturen og hvordan denne har utviklet seg fra enklere hytter uten strøm og vann til sekundære hjem med lignende krav til fasiliteter som hjemme. FN har bestemt at vi nå er inne i verdens restaureringstiår, og derfor skal 15% av naturen i Norge restaureres. Likevel er å la naturen være i fred noe av det beste vi kan gjøre, noe også Dagmar Hansen fra NINA påpeker.

Bærekraftig arealutvikling i Norefjell-Reinsjøfjell

Menon Economics fikk i oppdrag av Viken fylkeskommune å vurdere virkninger av fritidsboligbygging i Norefjell-Reinsjøfjell og avveie de positive lokaløkonomiske virkningene opp mot de negative virkningene av nedbygging av natur. De konkluderer med at utviklingen ikke er bærekraftig på sikt, og at naturen og lokalbefolkningen betaler en for høy pris i tap av natur. De viser også til at folket, både lokalbefolkning, fritidsbeboere og befolkningen i Viken og Oslo ellers, ønsker at utbyggingstakten er lavere frem mot 2040. Rapporten viser også på at mye av verdiskapningen i forbindelse med utbygging og vedlikehold forsvinner ut av kommunen og distriktet. Det er derfor mye å hente for kommunene på de arealene som allerede er utbygd.

Rapporten kan leses i sin helhet her.

Ny veileder for planlegging av fritidsboliger.

Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) ved Lise Solbakken kunne fortelle til at en ny veileder for planlegging av fritidsboliger er like rundt hjørnet. Den forrige veilederen T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse har ikke vært oppdatert siden 2005 så det blir spennende å se hva den nye veilederen inneholder.

Vellykket prosessarbeid og kommende generasjoner.

Mange er nå inne i en periode hvor de regionale planene (se faktaboks nederst) skal rulleres og i den forbindelse var Anna Irene Myhr fra Distriktssenteret inne med et spennende foredrag om viktigheten av gode prosesser i planarbeid. Mye av innholdet kan man lese her i deres Guide til vellykket prosessarbeid.

Lise-Berith Lian fra Viken fylkeskommune presenterte funnene fra rapporten fra Menon Economics. Foto: Karina Gjerde
Anna Irene Myhr fra Distriktssenteret pratet om viktigheten av gode prosesser i planarbeid. Foto: Karina Gjerde

Myhr viste i sin presentasjon til at kommende generasjoner er opptatt av natur og miljø. I ungdommens distriktpanels 10 råd kan vi lese om at de ønsker at vår forpliktelse til FNs bærekraftsmål må stå sterkere i utbyggingssaker. De foreslår konsekvensvurdering for alle utbyggingssaker, hvor en bærekraftsanalyse skal inngå. De ønsker også at det skal ansettes kommunale bærekraftskoordinatorer som sørger for å koordinere klima- og bærekraftsarbeid i og mellom kommunene.

Figuren er hentet fra NINA Rapport 2126

Er hytteutbygging bærekraftig?

Nasjonalparken næringshage på Oppdal holdt et innlegg om ulike prosjekter de har rundt tema bærekraftig hytteutbygging. Margrete Vognild Blokus fra næringshagen kunne fortelle i detalj om et pilotprosjekt med Saltdalshytta, som ønsket en mer bærekraftig fritidsboligutvikling, og andre prosjekter om bærekraftige fjellhytter. Her var det mange spennende nye måter å tenke og jobbe på i utviklingen av nye prosjekter, hvor man i større grad tar hensyn til verdiene i landskapet og legger opp til mindre hytter og infrastruktur. Men mot slutten av foredraget konkluderte også Blokhus selv med at hytteutbygging ikke er bærekraftig.

Tålegrensen nådd for villrein

Lena Romtveit fra Norsk villreinsenter Sør avsluttet programmet på dag 1 av heiplansamlingen. Hun dro igjennom kvalitetsnormen for villrein med eksempler fra Setesdal-Ryfylke og Austhei. Uavhengig av gode intensjoner er villreinens tålegrenser nådd. Dette viser kvalitetsnormen for villrein tydelig med sine blinkende røde lys i seks av våre store nasjonale villreinområder. Nedbygging og menneskelig ferdsel er en av årsakene ekspertene peker på i denne rapporten for å forklare hvorfor villreinen sliter.

Heiplansamlinga gikk videre også dagen etter og dette er et klart viktig og nyttig samlingspunkt for alle som jobber med planarbeid i tilknytning til villreinområdene våre. Her var det samlet mye engasjement og interesse både for villreinfjella for oss mennesker som bor ved, og bruker de, i tillegg til for villreinen selv.


Hva er Heiplanen?

Heiplanen er en regional plan som skal sørge for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vedn for de aktuelle fjellområdene med randområder. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringen samlede politikkk for fjellområdene og de omfatter store dele av Sør-Norges fjellområder.

Du kan lese mer om regionale planer her

Avkrefter skrantesjuke på tamrein i Børgefjell

Avkrefter skrantesjuke på tamrein i Børgefjell

Endelige prøveresultater fra Veterinærinstituttet er negative, og Mattilsynet avkrefter derfor skrantesjuke hos tamreinbukken fra Børgefjell. Innledende prøvesvar fra Veterinærinstituttet ga indikasjon på smitte tidligere i uken.

Foto: Kjell Bitustøyl

Publisert: 9.9.2022

– Vi er svært lettet over at det ikke er påvist skrantesjuke. Det betyr at det ikke blir noen restriksjoner eller tiltak, og slaktingen kan gå som normalt, sier Inge Næsset, direktør i avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

To varianter av skrantesjuke

Det finnes ulike varianter av skrantesjuke, en smittsom variant (klassisk) og en annen variant som trolig kan oppstå spontant i eldre dyr (atypisk). Den klassiske varianten har blitt funnet hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda, mens den atypiske varianten er funnet hos elg og hjort ulike steder i landet.

Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men det er aldri påvist smitte til mennesker, verken fra levende dyr eller kjøtt. Det er forventet å finne noen tilfeller av atypisk skrantesjuke i løpet av et år. Denne varianten av skrantesjuke anses som ikke-smittsom.

Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr

Siden starten i 2016 er over 150.000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet eller kommunen. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.

Du kan lese mer om skrantesjuke og prøvetaking på hjorteviltportalen.

Teksten er hentet fra pressemelding fra Mattilsynet

Mistanke om skrantesjuke på tamrein i Børgefjell

Mistanke om skrantesjuke på tamrein i Børgefjell

En tamreinbukk har testet positivt på skrantesjuke på innledende prøver. De foreløpige prøvesvarene gir en indikasjon på smitte, og flere analyser må til.

Foto: Olav Strand

Publisert: 16.09.2022

Veterinærinstituttet har varslet Mattilsynet om at innsendte prøver fra en tamrein som ble slaktet 9. september i Børgefjell, ga utslag på de innledende testene.

– Jeg må understreke at dette foreløpig bare er en mistanke, men for å være føre var, vil slakteskrotten og biprodukter være under kontroll inntil vi har endelig prøvesvar. Vi jobber også med å spore bevegelser på slaktebiler og dyreskrotter som kan ha vært i kontakt med dyret, sier Inge Næsset, avdelingsdirektør i Mattilsynet.

Et endelig prøvesvar er ventet i helgen.

-Det er for tidlig å si noe om konsekvenser dersom prøvene blir bekreftet positive. Mattilsynet vil da involvere alle berørte parter så raskt som mulig for å diskutere veien videre, sier Næsset.

Sykdommen er dødelig for hjortedyr, men vi har aldri påvist smitte til mennesker, verken fra dyr eller kjøtt.

Prøver i Mattilsynets overvåkningsprogram for skrantesjuke analyseres ved Veterinærinstituttet.

To varianter av skrantesjuke

Klassisk skrantesjuke er den smittsomme varianten som vi tidligere har påvist hos villrein på Nordfjella og Hardangervidda. Atypisk skrantesjuke er påvist ulike steder i landet på elg og hjort, og vi antar at denne varianten oppstår sporadisk og ikke er smittsom mellom dyr.

Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr

Siden starten i 2016 er nesten 140.000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.

Du kan lese mer om skrantesjuke og prøvetaking på hjorteviltportalen.no

Teksten er hentet fra pressemelding fra Mattilsynet