Karina Gjerde
Ny nettside
Vi har fått ny nettside
Men hvorfor det? Og hvordan finner jeg frem?
Publisert: 1.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde
Hvorfor ny nettside?
Hvordan finne frem på villrein.no
Hva med alle nyhetssakene fra gamle villrein.no?
Ris eller ros?
Søk midler fra “Villreinfjellet som verdiskaper”
Søk midler fra "Villreinfjellet som verdiskaper"
Har du et spennende prosjekt eller ide som som kan bidra til å utvikle eller spre kunnskap om villrein og villreinfjellet til ulike målgrupper? Miljødirektoratet lyser ut midler som skal bidra til å stimulere til bred verdiskapning knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særling innrettet mot ulike deler av reiselivet. Potten er på ca 8 millioner kroner og søknadsfrist er 15. januar 2023.
Foto: Karina Gjerde
Vi søker daglig leder til Norsk villreinsenter Nord
Vi søker daglig leder til Norsk villreinsenter Nord!
Er du en engasjert, utviklingsorientert og naturglad villreinentusiast med gode lederegenskaper? Da er det kanskje deg vi leter etter!
Foto: Anders Mossing
Publisert: 19.12.2022 // Tekst: Karina Gjerde
Norsk villreinsenter har to driftsenheter: NVS Sør på Skinnarbu i Tinn kommune i Telemark og NVS Nord på Hjerkinn i Dovre kommune i Innlandet. Driftsenhetene fungerer som tverrfaglige knutepunkt.
Mattilsynet og Miljødirektoratets anbefaling om kampen mot skrantesjuke
Mattilsynet og Miljødirektoratets anbefaling om kampen mot skrantesjuke
Mattilsynet og Miljødirektoratet vil fortsatt bruke ordinær jakt som det primære virkemiddelet i kampen mot skrantesjuke. Samtidig anbefaler de å redusere antall voksne bukker i vinter dersom det er praktisk mulig og dyrevelferdsmessig forsvarlig. Det er opp til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å vurdere om uttaket skal gjennomføres.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 15.11.2023 // Tekst: Karina Gjerde
at skrantesjuke på Hardangervidda så langt som mulig håndteres gjennom ordinær jakt, med tiltak for å effektivisere jakta
ekstraordinære uttak av bukk 2,5 år og eldre i vinter, når forholdene ligger til rette for dette
minst mulig forstyrrelser av fostringsflokker med simler, ungdyr og kalv under et eventuelt ekstraordinært uttak
Last ned anbefalingene i sin helhet her
Direktoratene skriver på sine sider at grunnen til at de anbefaler å ta ut villreinbukker, er at andelen voksne bukker på Hardangervidda bør tas ned for å redusere risikoen for smitte. Bakgrunnen for dette tiltaket er kunnskap fra forskning. Voksne bukker antas å ha dobbelt så stor sannsynlighet for å bli smittet som voksne hunndyr.
– I tråd med den kunnskapen vi har om sykdommen, situasjonen på Hardangervidda og innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe så har Mattilsynet og Miljødirektoratet kommet frem til en felles anbefaling. Vi mener at ordinær jakt fremdeles skal være det primære virkemiddelet, men dersom det er praktisk mulig og dyrevelferdsmessig forsvarlig, er det viktig å redusere antall voksne bukker i vinter. Vi har en adaptiv tilnærming til håndteringen av skrantesjuke. Det betyr at anbefalinger og tiltak justeres når ny kunnskap blir tilgjengelig. Vi vil derfor bestille en oppdatert rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som vil gi grunnlag for fremtidige anbefalinger fra direktoratene i årene som kommer. Anbefalingen som nå er gitt er gjeldende for 2023, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
Jakt er avgjørende
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet sier at jakta er avgjørende i kampen mot skrantesjuke og at det ikke vil være mulig å bekjempe sykdommen uten den viktige innsatsen fra jegere og lokal villreinforvaltning. Hun peker likevel på at det er en utfordring å klare å ta ut nok bukk med ordinær jakt alene, og derfor kommer anbefalingen om et ekstraordinært uttak av bukk i vinter.
Det er Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet som skal vurdere om uttaket skal gjennomføres. Mattilsynet og Miljødirektoratet avventer den politiske beslutningen.
Innspill fra dialogprosess ledet av Norsk villreinsenter
Innspill fra arbeidsgruppa for videre forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda har veid tungt, skriver Miljødirektoratet og Mattilsynet. Arbeidsgruppa har bestått av folk fra lokal villreinforvaltning, tamreinnæring og forskere med bakgrunn fra både økologi og veterinærmedisin. Vi på Norsk villreinsenter ledet denne dialogprosessen.
Invitasjon til høstmøte om forvaltning av villreinen på Hardangervidda
Invitasjon til høstmøte om forvaltning av villreinen på Hardangervidda
Hardangervidda villreinutval og Villreinnemnda for Hardangervidda inviterer til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Geilo resort lørdag 26. november.
Foto: Anders Mossing
Publisert: 10.11.2022
Høstmøtet er åpent for alle interesserte og blir et dagsmøte uten overnatting. Formålet er informasjon og dialog mellom rettighetshavere, fjellstyrer, forvaltning og forskning, samt andre med interesse for villrein.
Tema på årets møte blir oppsummering av årets villreinjakt og skrantesyke med mer.
Last ned invitasjon og fullt program her!
Påmeldingsfrist er 14. november og påmelding sendes til:
Tlf. 906 51 504 / e-post: sel@noreuvdal.no
Vel møtt!
Gondol inn i Hardangervidda villreinområde
Gondol inn i Hardangervidda villreinområde
På tross av Vestland fylkeskommunens vedtak om å verne leveområder for villrein og stor uenighet lokalt har fylkesutvalget vedtatt bygging av gondol fra Odda sentrum opp til fjellet Rossnos og villreinens leveområder på Hardangervidda. Villreinens siste håp er en innsigelse fra Statsforvalteren.
Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter
Publisert: 3.11.2022 // Tekst: Karina Gjerde
19. oktober stemte et knapt flertall (ni mot åtte) i fylkesutvalget i Vestland fylkeskommune for å bygge en gondolbane fra Odda Sentrum opp til fjellet Rossnos på Hardangervidda. Hardanger Lift er tiltakshaver. Dette vedtaket kommer på tross av at det i villreinutredningen som er en del av planprogrammet for prosjektet kommer frem at utbyggingen vil ha svært alvorlige konsekvenser for villrein.
Uenighet lokalt
Saken har skapt stor debatt og uenighet lokalt. Redaktør av lokalavisa Hardanger Folkeblad sier til NRK at det knapt går en dag uten at prosjektet blir diskutert av befolkningen. Frontene står mellom de som mener prosjektet kan bidra til både økt antall arbeidsplasser og bosatte, i tillegg til økt turisme. På den andre siden er det hensyn til natur og villrein som brukes som argumenter. Fylkesvaraordfører Natalia Golis i Vestland fylkeskommune uttaler til NRK at hun mener at partiene nå har brutt eget vedtak, da fylket har et overordnet mål om å verne villreinens leveområder på Hardangervidda. «Villreinen blir allerede jaget av veibygging, boliger og hytter. Dette er bare enda et svik mot vårt internasjonale ansvar for utrydningstruet villrein.»
Rødt lys for seks nasjonale villreinområder
Statforvalteren er villreinens siste håp
Nå gjenstår det bare å vente til fristen 18. november for å se om Statsforvalteren leverer innsigelse på saken. Da kan den løftes opp til departementsnivå for en ny vurdering.
Denne måneden kom også Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartmentet med en bestilling om tiltaksplaner for villrein på Hardangervidda og de resterende nasjonale villreinområdene som endte med rødt lys i kvalitetsnormen i vår. Om villreinen på Hardangervidda som allerede sliter med dårlig kondisjon, skrantesjuke, arealtap og klimaendringer også skal få nye utfordringer med gondol og ytterligere økt ferdsel gjenstår å se.
Les NRKs artikkel om saken her
Iverksetter arbeid med tiltaksplaner for villrein
Iverksetter arbeid med tiltaksplaner for villrein
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet iverksetter Miljødirektoratet arbeidet med utvikling av tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein, hvor seks av ti nasjonale områder kom ut med dårlig kvalitet.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 3.11.2022. Oppdatert: 9.2.2023 // Tekst: Karina Gjerde
Arbeidet skal ta utgangspunkt i resultatene fra klassifiseringen og påvirkningsanalysene derifra. Det er viktig at de prioriterte tiltakene uformes slik at det er mulig å måle effektene og lære av dem i ettertid.
I arbeidet vil det være sentralt med god medvirkning fra ulike sektorer, forvaltningsnivåer og organisasjoner. Viktige aktører i de fleste områder er imidlertid fylkeskommuner og kommuner, villreinnemnder og villreinutvalg, kraftregulanter, vegmyndigheter, landbruksnæring, DNTs medlemsforeninger og øvrig reiselivsnæring.
Utkast til tiltaksplan med forslag til finansiering skal leveres Miljødirektoratet innen 1.desember 2023.
Regjeringen kommer med stortingsmelding om villrein
Regjeringen kommer med stortingsmelding om villrein
Med bakgrunn i kvalitetsnormen for villrein melder regjeringen at en felles politisk plattform i form av en egen stortingsmelding for villrein må til. Regjeringen varsler også at de vil komme med tiltaksplaner for de nasjonale villreinområdene.
Foto: Olav Strand
Publisert: 10.10.2022 // Tekst: Karina Gjerde
I vår kom kvalitetsnormen for villrein og rapporten fortalte en trist historie om tilstanden for villrein i våre ti nasjonale villreinområder. Seks av ti nasjonale villreinområder hadde dårlig status og fikk rødt lys mens de resterende fire fikk gult lys.
– Det er et stort behov for å forbedre forholdene for villreinen i Norge. Det er nødvendig for å sikre at arten overlever. Det er gjort mye for villreinen de siste årene, men det har ikke vært tilstrekkelig. Med stortingsmeldinga ønsker vi å involvere bredt, og løfte debatten om hvordan vi skal ta vare på villrein i fremtiden, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en artikkel på Klima- og miljødepartementets nettsider.
Strengere regulering av hytteutbygging
Tap av leveområder grunnet utbygging av veier, hytter, kraftutbygging og ferdsel er en av de viktigste truslene for villreinen. Stortingsmeldingen vil bli et tydelig signal fra staten på hvor viktig villreinen er, og hvilke prioriteringer som må til mellom de mange interessene i fjellet.
– Blant annet må vi ha strengere regulering av hytteutbygging, og vi må trolig også inn å regulere ferdsel i noen områder, sier statssekretær Aleksander Øren Heen i et intervju til NRK.
Nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda
Nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda
En reinsdyrsimle felt under jakt på Hardangervidda har testet positivt for den alvorlige dyresykdommen klassisk skrantesjuke. Dette er det andre tilfellet av sykdommen som er funnet på Hardangervidda.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 9.10.2022
Det første tilfellet på Hardangervidda ble funnet i september i 2020. Nå har det andre tilfellet blitt bekreftet av prøver som er analysert ved Veterinærinstituttet.
– Dette prøveresultatet bekrefter dessverre at villreinbestanden på Hardangervidda er smittet av skrantesjuke. Det er for tidlig å si noe om hvor mange dyr som kan være smittet totalt. Nå skal det gjøres nye beregninger og Mattilsynet avventer disse, sier Inge Erlend Næsset, avdelingsdirektør for regelverk og kontroll i Mattilsynet.
Mattilsynet og Miljødirektoratet vurderer nå om det nye funnet endrer de anbefalingene vi allerede jobber med. Etter planen skal Mattilsynet og Miljødirektoratet levere sin anbefaling om veien videre i håndteringen av skrantesjuke på Hardangervidda til departementene den 1. november.
– Vi vil også ha tett dialog med lokale parter i prosessen videre, sier Næsset.
Jegere er en svært sentral del av bekjempelsen
– Det er utrolig viktig at jegere tar prøver for skrantesjuke av dyr de feller under jakt. Vi er imponert og svært takknemlige over den rollen som jegerne spiller i kartleggingen av denne svært alvorlige dyresykdommen, sier Næsset.
Om sykdommen
Klassisk skrantesjuke er en svært alvorlig og smittsom sykdom hos rein og andre hjortedyr. Det finnes ingen behandling for syke dyr, og utgangen er alltid dødelig for dyr som blir smittet. Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføringen kan skje gjennom direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.